Ræma kampanjen er noe vi alle kan huske fra det siste året. Det såkalte bestevenn utspillet fra Rema. Dårlig likt blant kundene og utslaget har vært fallende omsetning i følge Reitan gjengen. Men er forklaringen så enkel?
Er det virkelig det som årsaken til vi unngår Rema? Det enkle osv?
Rema forsøkte til å få oss til å tro det. I kjølvannet av tallene så sparket de til og med folk i organisasjonen for feilslått strategi. Ett skikkelig Reitan-trekk har jeg hørt folk kalle akkurat det.
Sålenge jeg kan huske så har Reitan fokusert på millionærer blant sine kjøpmenn. De som gjør det veldig bra. De blir dratt frem i festtaler. De får navn og bilde på internmateriell også kalt "sannheten". Ikke ulikt hvordan toppselgere frontes i andre salgsorganisasjoner.
Etter at Reitan slapp til yngre krefter så har det blitt tydlig for folket hvem som tjener penger i Rema konsernet. At det først og fremst er Reitan. Det har vært kostbare boligkjøp, manglende vilje til å betale for oppussing, og en pengebruk som virkelig viser avstand mellom liv og lære.
Forstå meg rett, personlig så er hele franchise konseptet i mine øyne borderline slavehandel. For noen kjeder mer enn andre selvsagt.
Så hvorfor reagerer jeg og kanskje andre på franchise konseptet til Rema? Vel det blir så veldig tydlig hvem som er konge, hoff og stallgutt. Det er null-risiko franchisekontrakter. Ja altså. Null risiko for Reitan. Det er franchise avgift, bankgaranti for varelager, og ett indirekte krav om egeninnsats lik 2 årsverk eller mer fra franchisetaker.
Er ikke alle franchiseavtaler fra alle franchisekonsern slik sier du kanskje? Jo i større eller mindre grad er de nok det. Men det er ikke alle franchisekjeder som har eiere som til grader fronter livets ûberspitzenklasse. Som snakker høyt om verdiskapning, hardt arbeid og viktigheten av å ha vinnerønske på den ene siden, for så å velte seg i boligluksus, privatfly (JET) betalt av penger fra de samme kjøpmenn. Penger som er tjent nærmest risikofritt fra handelsmenn som har solgt sin sjel til Reitan.
I romjulen var jeg for første gang på lang tid innom en Rema butikk. I den forbindelse ble jeg blant annet spurt hvor lenge siden jeg sist hadde handlet på Rema. Og hva som var årsaken til det. På stående fot hadde jeg ikke er godt svar som var dekkende uten å ta for lang tid. Svaret ble kort, bestevenn strategien. Når jeg kom hjem og fikk tenkt litt over det så er det for min del direkte feil. Jeg blåser i hvordan Rema klarer å sikre oss lave priser. For det er jo det de selger. Det enkle er ofte det beste.
For min del er det avstand mellom liv og lære. Eller kanskje skulle Rema bare hatt en bedre forståelse av PR og markedskommunikasjon?
Det er langt mellom kjøpmannen på hjørnet som er nedsyltet i gjeld etter å signert sin franchisekontrakt med Reitan og det å ha 3 privatfly og det å bygge om boligen for 100 millioner.
Er det virkelig det som årsaken til vi unngår Rema? Det enkle osv?
Rema forsøkte til å få oss til å tro det. I kjølvannet av tallene så sparket de til og med folk i organisasjonen for feilslått strategi. Ett skikkelig Reitan-trekk har jeg hørt folk kalle akkurat det.
Sålenge jeg kan huske så har Reitan fokusert på millionærer blant sine kjøpmenn. De som gjør det veldig bra. De blir dratt frem i festtaler. De får navn og bilde på internmateriell også kalt "sannheten". Ikke ulikt hvordan toppselgere frontes i andre salgsorganisasjoner.
Etter at Reitan slapp til yngre krefter så har det blitt tydlig for folket hvem som tjener penger i Rema konsernet. At det først og fremst er Reitan. Det har vært kostbare boligkjøp, manglende vilje til å betale for oppussing, og en pengebruk som virkelig viser avstand mellom liv og lære.
Forstå meg rett, personlig så er hele franchise konseptet i mine øyne borderline slavehandel. For noen kjeder mer enn andre selvsagt.
Så hvorfor reagerer jeg og kanskje andre på franchise konseptet til Rema? Vel det blir så veldig tydlig hvem som er konge, hoff og stallgutt. Det er null-risiko franchisekontrakter. Ja altså. Null risiko for Reitan. Det er franchise avgift, bankgaranti for varelager, og ett indirekte krav om egeninnsats lik 2 årsverk eller mer fra franchisetaker.
Er ikke alle franchiseavtaler fra alle franchisekonsern slik sier du kanskje? Jo i større eller mindre grad er de nok det. Men det er ikke alle franchisekjeder som har eiere som til grader fronter livets ûberspitzenklasse. Som snakker høyt om verdiskapning, hardt arbeid og viktigheten av å ha vinnerønske på den ene siden, for så å velte seg i boligluksus, privatfly (JET) betalt av penger fra de samme kjøpmenn. Penger som er tjent nærmest risikofritt fra handelsmenn som har solgt sin sjel til Reitan.
I romjulen var jeg for første gang på lang tid innom en Rema butikk. I den forbindelse ble jeg blant annet spurt hvor lenge siden jeg sist hadde handlet på Rema. Og hva som var årsaken til det. På stående fot hadde jeg ikke er godt svar som var dekkende uten å ta for lang tid. Svaret ble kort, bestevenn strategien. Når jeg kom hjem og fikk tenkt litt over det så er det for min del direkte feil. Jeg blåser i hvordan Rema klarer å sikre oss lave priser. For det er jo det de selger. Det enkle er ofte det beste.
For min del er det avstand mellom liv og lære. Eller kanskje skulle Rema bare hatt en bedre forståelse av PR og markedskommunikasjon?
Det er langt mellom kjøpmannen på hjørnet som er nedsyltet i gjeld etter å signert sin franchisekontrakt med Reitan og det å ha 3 privatfly og det å bygge om boligen for 100 millioner.