Kanskje ikke i begynnelsen nei, som du sier. Men selveste utviklingen til barnet fra det blir født og videre til det blir 18, både i den fysiske og psykiske utviklingen.

Det handler ikke om hvordan man ser ut, men hva som kan bli skapt. Jeg er imot abort, for det er meningsløst og ikke ha tenkt igjennom det å få barn. Hvis man er uheldig har du ansvaret, og skulle hatt sikret deg bedre på forhånd. Det er patetisk å bruke abort som prevensjon, for det er ikke "OIDA det ble vist bare sånn". Det er en ufroskammet og lite trolig utsagn.

Hele saken er veldig søkt. Det er vanskelig å i det hele mene at landets lover skal diktere folks rett til å gjøre det de vil med kroppen sin. Men frustrasjonen over unødvendige aborter tynger mange. De som er mest opptatt av saken har dummet seg ut. De har stilt ut aborterte fostre i fullskalafotografier, skreket agressivt i media og fokusert på ekstremtilfellene. Folket selv orker ikke snakke om "hva hvis voldtekt" eller "hva hvis ung mor", de er lei av unntakene. Problemet er, slik jeg ser det, er at abort er blitt presentert som den første løsningen. Det fremstilles som enklere for en kvinne å ta abort enn å bære frem et barn til adopsjon. Mange av dere vil nok hevde at det er også den beste løsningen. Slik det er blitt i dag, er det nesten ikke behov for et apparat som håndterer uønskede svangerskap og vil ta imot disse barna - det er ikke en reell løsning. Derfor tror jeg at kvinner i praksis kun står igjen med 2 valg: Oppdra barnet eller ta abort.

Eksempelvis synes jeg det er for få jeg har hørt om som faktisk har en tragisk grunn til sin abort. Det vanlige ser ut til å være at man anser seg selv som en potensiell alenemor, da faren ikke er ens kjæreste/fremtid. Jeg forstår så absolutt hvor vanskelig det er. Jeg har ikke noe svar på hva som er riktig, men jeg synes det er tungt å høre om venninner som har tatt 3 aborter fordi det ikke har passet. Likevel er de sammen med samme fyren og sier at de gjerne kan få barn sammen en dag.

Før abortmotstandere kan kreve slutt på selvbestemt abort - må det innføres et system som tar imot disse uønskede barna. Kvinnene kan ikke tvinges til å oppdra barnet.
Den siste tingen jeg vil si er at folks syn på selve livet virkelig kommer til syne i slike diskusjoner. En klassisk darwinist ser gjerne ikke at barnet har noe liv før den er født, da troen på sjel ikke er der. Det er forståelig, og gjør at jeg mye enklere ser hvordan de kan ha standpunktet om at å ta abort ikke er drap. En kristen vil betrakte fosteret som en Guds skapning med sjel, og vil derfor anse det som et tapt liv. Denne nyansen må begge parter se for seg når de diskuterer.

Syntes abort er tull egentlig.
Men når man ser på teknologien idag, så kan man jo se veldig tidlig om barnet har en sykdom eller ikke. F.eks downs syndrom.

Du er ikke lite provoserende heller da. Først er du imot abort, men om de har downs syndrom peker du på at det kan være greit.

Dette synes jeg er provoserende. Ingen prevansjonsmetode er 100% sikker. Alle de jeg kjenner som har tatt abort har brukt noe, men kondomet har sprukket eller pilla ikke funka. Jeg tror det er ytterst få som med glede og letthet tar en abort og da er det patetisk av deg å komme med slike utsagn. De jeg kjenner hadde det tøft nok etter aborten og det siste dem trenger er en mann som deg som sier at de sku ha sikra seg bedre (jeg sier 'mann' fordi det er til slutt kvinnen som tar det meste av ansvaret, det er hun som må gå gravid, føde og amme, da synes jeg faktisk at det skal være hennes valg).

Skal du drepe noen fordi det ikke er som deg? Om han/hun har en sykdom så er det bare å akseptere det og oppfostre han/hun som ett vanlig menneske!

Jeg tror du ikke riktig forstår hva prosent betyr. Du kan bruke p-piller fullstendig etter bruksområdene og fremdeles få eggløsning som setter seg. Det skjer svært sjeldent, men det skjer.

Man har selv ansvaret for feilaktig bruk av preparatet.

Ja, skyld egentlig ikke på pillen. Den er sikker, og brukerfeil fører til graviditet. Men altså. Vi legger den død. Debatten handler om hva som skjer når vi faktisk har tabbet oss ut.

Nå er det ikke snakk om å abortere barn etter fødselen, heller.

Ingen prevansjonsmetode er 100,0 % sikker. Er man "uheldig" hvis man blir voldtatt eller kondomet sprekker?

Så istedenfor at jenta skal ha et flott liv skal hun få et verre liv med et uplanlagt barn som dessuten lider stort av en forferdelig medfødt sykdom?
Det er bare forkastelig at du kan mene noe slikt.

Jeg synes det er viktig å oppklare dette. Det er direkte feil at du ikke kan bli gravid selv med riktig bruk av prevensjon.
"The effectiveness of COCPs, as of most forms of contraception, can be assessed two ways. Perfect use or method effectiveness rates only include people who take the pills consistently and correctly. Actual use, or typical use effectiveness rates are of all COCP users, including those who take the pills incorrectly, inconsistently, or both. Rates are generally presented for the first year of use.[1] Most commonly the Pearl Index is used to calculate effectiveness rates, but some studies use decrement tables.[58]
The typical use pregnancy rate among COCP users varies depending on the population being studied, ranging from 2-8% per year. The perfect use pregnancy rate of COCPs is 0.3% per year.[1]"
http://en.wikipedia.org/wiki/Birth_c...#Effectiveness

Ja, det er klart at man ikke bør bruke abort som eneste prevensjon, men jeg tror i utgangspunktet ikke så ansvarsløse folk burde ha unger uansett. Kommer de til å gi ungen de føler seg tvunget til å bære frem et godt hjem? Hele holdningen lukter vagt av "unger som straff"...

For å være helt ærlig så skjønner jeg ikke en dritt av den setningen eller hvordan den på noen måte er et svar på slashdots utsagn. Den er for dårlig skrevet.

En viktig årsak til psykiske problemer etter en abort er skyldfølelse, påført av ANDRE. Selvfølgelig er det mange som sliter etter en abort, men det er nok mange som sliter etter en fødsel også.

Hva er det du ikke skjønner?

Jess, jeg er med på den holdningen. Tar man ting i betraktning og er uheldig og blir voldtatt eller kondomet sprekker, da blir veiene vanskelig utenom abort. Det er jo helt naturlig, men jeg syns _NOEN_ tar litt lett på det og tar abort. Det er jo diverse skrekkhistorier om at folk hat tatt abort 6 ganger og slikt, dette syns jeg er uetisk og umoralsk. Jeg var noe i tåka i går, så jeg er lei meg for noe krass vinkling.

Ikke la en hver abortdebatt handle om "når kondomen sprekker". Vi har alle hatt om dette på grunnskolen, vi har alle sett sider for og imot. Hvorfor tar vi opp debatten om vi ikke er opptatt av noe annet enn å gjenta oss selv opp og ned. La meg komme med noen eksempler på "krydder" til debatten:

- Hva hvis det kommer et apparat der ALLE som vil kan adoptere barna sine bort med en gang fødselen er ferdig. Barnet da i teorien bli oppfostret i en egnet familie og få et flott liv. Dette gjelder også barn med psykisk eller fysisk utviklingshemming.

- Hva hvis det kommer en lov som sier at senabort er direkte ulovlig, og fosteret har fått rettigheter til å leve. Moren får derfor et ansvar om å bære frem barnet og selv velge mellom adopsjon eller å beholde. Lovpålagt. (senabort er da definert som en endelig frist).

- Hva hvis alle som skal ta abort må gjennom 5 lovpålagte møter med psykolog i forkant og etterkant av aborten. Hva er fordelen med dette? Hva kan gå galt her? Vil dette føre til reduksjon i antall aborter, og vil vi det?

Si det til den 1% som ikke fikk effekt. P-sprøyte settes i rævva hver 3. måned av en sykepleier, det regnes som en av de sikreste metodene (ingen feil fra brukerens side) nest etter sterilisering, men det er fortsatt folk som blir gravide på den.

1. Adopsjon bør absolutt gjøres enklere. MEN kanskje heller for de barn som allerede er født. Er for eksempel opp til 3 års ventetid på barn fra Kina, hvorfor ikke gjøre mer for å få framgang i dette? However, skulle det være noen som ønsket å gå gravid og føde barnet for så å adoptere det bort så bør det jo tilrettelegges bedre her i Norge også (det er jo ganske vanlig i USA for eksempel). Tviler litt på at mange hadde benyttet seg av det, men for all del.

2. Senabort er jeg med på å begrense, men mest fordi jo senere abort, jo større risiko for moren. I noen tilfeller er det dessverre motsatt, at dersom det ikke blir utført senabort er det fare for morens liv, derfor er jeg i mot totalforbud.

3. Psykolog? Jepp, synes det er rart at det ikke er mer obligatorisk. 5 sessions høres litt mye ut FØR, men absolutt etter, uansett om barnet skal beholdes eller ei synes jeg (tro meg, har sett venninner slite psykisk både før og etter fødsel...).

Jeg er for selvbestemt abort...

Dette sagt så mener jeg det i de aller aller fleste tilfeller er moralsk uforsvarlig å ta abort. Grunner som at det ikke passer med barn akkurat nå, at man er midt i en utdannelse, at barnefaren er en idiot osv.. er i mine øyne ikke gode moralske grunner for å avslutte et spirende menneskeliv i mors mage. Man skal i det hele tatt lete svært lenge før jeg kan se at det er moralsk forsvarlig å drepe et spirende menneskeliv.

Dette henger sammen at jeg mener et spirende menneskeliv nettopp er det - et spirende menneskeliv. Og at å avslutte et spirende menneskeliv er å avslutte et spirende menneskeliv. Om dette menneskelivet spirer inne i ens egen mage så kan jeg ikke se at dette gir moralsk rett til å drepe det.

Hvor kommer ideen med på ha fem lovpålagte psykologtimer FØR aborten fra? Hvordan skal man rekke det? Og hvor skal man finne kapasitet til det? Tullete.
Det er etter min mening ikke smart å gjøre sånt obligatorisk, for noen kan det faktisk virke som en ekstra belastning å måtte snakke med en fremmed om det de skal i gjennom/har vært i gjennom. Å snakke med psykolog bør alltid være valgfritt. Det er et kjempetilbud for de som trenger det, men ser ikke nytten i å tvinge folk.

Dette er jo utrolig inkonsekvent, du mener at det bare er ok i enkelte tilfeller. Vil det si at det er "mindre" snakk om et menneskeliv når mora f.eks er blitt voldtatt, enn når hun bare var litt "uheldig" med pillen? Selv er jeg for selvbestemt abort. Punktum. Så overlater jeg moraliseringa til jenta selv.

Jeg mener viss man ikke vil ha unge så bruk prevensjonsmidler.Klarer dere ikke dere ta på dere det ansvaret så får du vokse opp fort og bli mor/pappa.Noe så lamt som one night stands uten prevensjon så bli gravid pga dumhet og så drepe babyen er teit.

Et foster er ingen person. Om man ikke selv føler man kan være forelder og ikke tror man klarer og gi ifra seg et barn bør man absolutt få lov til å benytte seg av abort.

Vel, nå har jeg sett på det faktum at vi har latt det meste bli opp til individet selv. Mange føker de gjør gale valg i etterkant, og mange mener at flere burde bære frem barnet til adopsjon enn abort. En psykolog kan snakke med den gravide om disse valgene hun står ovenfor.

Tullete sier du. Vel, faktisk, så er det mange som mener at det er verd alle pengene så lenge noen velger å bære frem barna til adopsjon/oppdra selv enn at fostre aborteres. Ressursbruken argumenterer jeg for ved å peke på viktigheten det er å redde de fostre man kan ved å ikke la abort være det enkle valget.

Det er den definisjonen din der som gjør at du enkelt kan svare at abort er en god løsning. Men du må forstå at når andre mener at fostre er mennesker så blir hele abortsaken vanskeligere.

Joda det er klart, men det kan kriges i det evige om et foster skal regnes som et menneske eller ikke. Jeg mener selv at det ikke skal er det.

Du fremstiller uheldige personer som idioter og ber dem beholde barnet som straff. Utrolig unyansert av deg, og du viser liten forståelse og sympati med andre. Samtidig så peker du på et sammfunsproblem, som vi tydeligvis er enige om at eksisterer. Folk er ikke grundige nok med prevansjon, og lar abort være en enkel løsning på deres glemskhet.

Det er mye bedre med sex uten kondom, det er vi alle enige i. Jeg vet at det er ganske drøyt å si, og få tør å snakke om det i abortdebatten. Men det er ikke til å stikke under en stol at folk helst ligger uten kondomer, og satser på at jenten har p-pillene i orden. Det er derfor egentlig ganske mye ansvar som ligger på jenten som gutten ikke kan styre. Jeg vet om flere gutter som har gjort jenten gravid uten å mistenke det engang, og et par av dem sliter etter aborten - tro det eller ei de som er så sikker på at fostre er celleklumper. Jo, pillene er jentens ansvar. Skal vi gutter bare fraskrive oss hele prevansjonsgreien og tvinge alle jenter til å være den som avgjør alt? Jeg mener at alle gutter faktisk bør lære seg det som er å lære om p-piller, og direkte spørre jenten i etterkant (innen dagen) om hun har husket alle p-pillene som skal til for å være sikker. Om svaret er nei så må du faen meg ta og betale de 150kr det koster for nødprevansjon og gi de til henne innen 72 timer etter the shit. Jeg tror det kunne løst mange mange personers problemer. Vi gutter bare kjører på og vil ikke at p-pillemas skal være en demper på stemningen. Sikkert mange som også tenker at om det da var problemer med de (glemt for to dager siden f.eks) så risikerer man å ikke få seg noe. Kondom hadde man ikke med heller. Vel, det er latterlig umodent av folk å holde på sånn. Hvis det er så stor fare for at du ikke får deg noe om samtalen kommer opp før greiene, så tar praten etterpå da vel. Nødprevansjon er ikke noe annet enn en 4dobbel dose p-piller som sørger for at egget ikke fester seg i livmoren. Ingen påvist risiko for den som tar den, og den burde blitt brukt mye mer.

Dette er jo utrolig inkonsekvent, du mener at det bare er ok i enkelte tilfeller. Vil det si at det er "mindre" snakk om et menneskeliv når mora f.eks er blitt voldtatt, enn når hun bare var litt "uheldig" med pillen? Selv er jeg for selvbestemt abort. Punktum. Så overlater jeg moraliseringa til jenta selv.[/quote]

Svartsol.

I.o.m at innlegget starter med at jeg er for selvbestemt abort så mener jeg at det moralske ansvaret er mors ansvar. Jeg er for selvbestemt abort - men under sterk sterk tvil. Grunnen til at jeg er for - er at om det ikke er noe tilbud for selvbestemt abort - så risikerer man diverse lumskne privatabort-klinikker osv.

Jeg ser på et spirende menneskeliv som nettop det - et spirende menneskeliv. Og jeg mener det ikke kan forsvares å kaste det i søpla. I enkelte tilfeller om det f.eks står om mors liv så mener jeg det kan forsvares. Ellers så kan jeg ikke se at man kan forsvare moralen i å avslutte et spirende menneskeliv.

Om du mener det moralsk sett kan forsvares å avslutte et spirende menneskeliv så vær vennlig å påpek det moralsk forsvarlige i dette. Eneste måten man moralsk sett kan forsvare det er at man fornekter at man avslutter en spire til et menneskeliv - at man tenker at det bare er en celleklump e.l. som dermed ikke har livets rett. Man er nødt til å devaluere det faktum at et menneskeliv har startet for å kunne forsvare å avslutte dette livet.

Det handler jo også om hvem man vil skåne, et ufødt skall av et barn, eller et levende menneske med opplevelser, familie, venner, planer og en fremtid?

Folk som tenker sånn må jo være mer opptatt av ordet menneskeliv enn et faktisk menneskeliv...

Når blir et menneske et menneske?

I det øyeblikket det er ute av mors mage? I det øyeblikket man kutter navlestrengen er det da et menneske blir et menneske? Var det bare en celleklump før dette?

Er et menneske et menneske først når det kan prate...? Eller når hjertet begynner å slå?

Man kan snakke så lenge og fint man vil om at ressurser kan brukes hvis de er verdt det, og er forsåvidt enig, men det betyr ikke at vi har mulighet til å bruke disse ressursene på dette. Og, hva slags oppgave mener du disse psykologene skal ha? Å overtale jenter til å gjennomgå en graviditet for så å beholde barnet selv eller adoptere det bort, eller det å hjelpe jentene til å fatte det valget som er riktig for DEM? Av erfaring så er det slik at de fleste som angrer på en abort, angrer fordi de gjorde et valg de egentlig ikke ønsket, men opplevde press fra f.eks barnefar, venner eller familie.

Det finnes faktisk en gratis rådgivningsinstans for alle som vurderer abort eller har tatt abort. Den heter amathea og er frivillig. Denne var før obligatorisk og het "alternativ til abort", men navnet ble skiftet, da det viste seg at jenter som gikk til rådgivning og likevel valgte å ta abort opplevde økt skyldfølelse i ettertid, sammenlignet med de som slapp denne formen for "rådgivning. Det er der min skepsis stammer fra. Det er ikke noe mål i seg selv at alle skal ta abort, men mitt mål at enhver kvinne skal få ta dette valget SELV, enten hun går for å beholde det eller ei. Noen kvinner er faktisk i fin stand til å treffe dette valget selv, så kan heller de som føler behov for det, ty til rådgivning. I dag er presset på mange jenter stort, uansett valg de tar, og tvungen rådgivning tror jeg ikke vil gjøre det enklere. Det virker som om mange her tror at abort er en festlig og enkel løsning på et problem, men alle som har gjennomgått det, eller kjenner noen som har gjort det vet at det nødvendigvis ikke er sånn.

Eller 5 min etter fødselen? 5 min før? er heilt med på tanken duin der rog støtter den fult ut. Eit liv er eit liv. slik er det, det er jo drap uansett, ein må ta konsekvensen for sine handlinger uansett.

Voldtekt blir ein annna sak, men det er fremdeles eit liv, damer/jenter har klart seg bra med barnet etter eit voldtekt.

Nei til abort fra meg, utan det er fare for mors liv pga fødsel eller andre faktorer, dorleg fysikk ol.

Sier du i fullt alvor at barn unnfanget ved voldtekt skal bæres frem? "Damer/jenter har klart seg bra med barnet etter eit voldtekt" sier du, men det er er en påstand jeg gjerne skulle ha sett deg underbygge. Hva slags unge er det som vil vokse opp med viten om at pappa voldtok mamma? Hva slags oppdragelse gir du en unge hvis den ble tvunget på deg gjennom en brutal og grusom handling? Alt dette fordi du "føler" noe om hva et liv er?

Det er da ikke opp til andre å bestemme hva et annet menneske ser på som god eller dårlig moral?

Jeg følger tankegangen din selv om jeg synes det blir litt søkt. Det hersker ingen tvil om at om ingen abort foretas så vil fosteret mest sannsynlg utvikles til et meneske som blir født. Slik jeg forstår deg mener du at et menneske blir et menneske i det øyeblikk hjernen starter å fungere. Man kan saktens spørre om "bevisstheten" begynner i dette øyeblikk. Bevisstheten er isåfall på utviklingstrinn under de fleste levende dyr. En levende gris har større utviklet bevisthet et nyfødt barn. Likevel oppfatter de aller fleste at å drepe et nyfødt barn er en moralsk forkastelig ting sammenlignet med det å drepe en gris. Hvorfor det?

Slik jeg ser det ligger noe av det moralske dilemmaet i at man avslutter noe som er i utvikling. "Livet" begynner rett etter unnfangelse. Ingen vitenskapsmann er imot dette faktum. Spørsmålet er hvor verdifullt dette livet er. Og om det er like verdifullt som en bille om det ikke er kommet langt nok på vei i utviklingen.

Jeg er med ande ord sterkt uenig i at å definere at livet begynne ganske raskt etter unnfangelse - på samme måte som at livet til et stort tre begynner rett etter spiren har noe med merkelige religiøse eller metafysiske forestillinger.

Det moralske spørsmål er når eventuell spiren til et menneskeliv er moralsk uforsvalig å avslutte. Du konkluderer med første hjerneaktivitet (selv om man kan spørre hvorfor denne hjerneaktivitet med et vips gjør livet mer verdifullt - da hjerneaktiviteten ikke er spesiell spektakulær og på et svæt tidlig og primitivt utviklingsstadium).

Jeg vil tro veldig få her har noe grunnlag for å omtale abort som den enkle løsningen, så ut av respekt for folk som har tatt valget burde de slutte med det ordlaget imo. Flere "har hørt" om de som med den største letthet har tatt abort et tosifret antall ganger og bruker det som prevensjon og det er ikke måte på... I call bullshit eller ekstremt shady vennekrets. Jeg har aldri hørt om noen som har tatt abort fordi det virket kjipt med kondom.

Om vi først skal dra inn andre "bevisstheter" enn mennesker så er det like uforsvarlig (moralsk sett) å drepe en gris for og få mat. Vi avler dyr, vi avler bevisstheter for så å drepe de og spise de... Dette gjør vi for å få et lettere liv. Skulle likt å se deg protestere mot alt som blir drept av bevisstheter her i verden. Da hadde vi vært tilbake i middelalderen bare at vi kun hadde levd på bær og epler. Til og med sopp måtte vi spart oss for da de er levende...

Det at et menneske velger å ta er abort er deres eget valg og hvor moraliserende det er for andre burde ikke ha noe å si. For alt du vet så kan den som bærer barnet ha blitt tvunget til å bære det (voldtatt) eller ha ekstremt uflaks grunnet prevensjonssvikt. Eller så kan bæreren ha tabbet seg ut. Vi er bare mennesker og vi tabber oss alle ut. Da skal man ikke straffes ved å få et uønsket barn prakket på seg. Hva om personen ikke er i stand til å ta være på et barn?

Det blir håpløst å skulle straffe hverandre på den måten. Livet er komplisert nok fra før. Det bringer med seg nok problemstillinger fra før av.

Hva vet du egentlig om dette?

http://stomm-blog.blogspot.com/2009/12/klare-seg.html

Anbefaler deg denne posten, "om å klare seg".

Hvis man først skal mene at fostre ikke bør avsluttes fordi det har potensiale til å bli noe mer bør grensen trekkes ved danningen av sinnet (nervesystemet) heller enn kroppen (f.eks. hjertet). Opp til hjernehalvdelene begynner å kommunisere er ikke fosteret noe særskilt annerledes enn cellene som lager neglene dine eller en kreftsvulst - det er såvisst celledeling og strukturdanning, men det er ikke noe sinn som gjør at kjøttet er et menneske. En sædcelle og en eggcelle har også potensiale til å bli en kropp med sinn hvis de fysiske forutsetninger ligger til rette for det (de møter hverandre), hvordan skiller det seg fra fosteret (som trenger blod, næring og en rekke hormoner for å bli til en kropp)? Det finnes ikke engang en teoretisk mulighet for at det finnes et pre-menneskelig sinn som kjenner sin egen destruksjon. Det er denne presedensen vi jobber med i forhold til at vi definerer homo sapiens sapiens med f.eks. downs syndrom eller alvorlige mentale skader som mennesker, men unnlater å gjøre det samme med en familiefar som har blitt hjernedød i en bilulykke.

I praksis har det dog lite å si. Aborter vil tas uansett lovligheten og eventuelle filosofiske debatter, men hvis det er kriminalisert blir ikke resultatet pent. Da vil kvinnen i mange tilfeller forgå, både i kropp og sinn gjennom skader og fengsling. I praksis er det selvsagt et element av gjenkjennelse i det hele, vi kan se fosteret i ulike stadier og se det utvikle seg fra en ubestemt klump, via et ekkelt reptil til noe som begynner å ligne på et barn, men det er heller vrient å trekke streken noe bestemt sted.

Jeg synes abort skal kun være lov når det har vært Voldtekt.Viss de som er gravide ikke føler seg såpass moden nok til å ta hånd om en unge så kan de vel adoptere den bort? mange som ikke kan få barn som vil ha.Forstår ikke hva som er problemet med å ha sikker sex.Gutta klager på att det er bedre uten kondom greit (det er sant), menne er det ikke bedre å være på den sikre siden? med tanke på alle skjønnsykdommene? og hvorfor er jenter så slurvete med prevensjons-pillene? det finnes bedre måter enn å abortere som feks adoptere bort.Og gutta viss dere bruker kondom kanskje dere holder ut nok lenge til begge kjønn når klimaks.

I bunn og grunn handler det om kvinnens rett til å bestemme over egen kropp. Det er ikke bare bare å bære frem et barn. Det påvirker utrolig mye av livet sosialt, psykisk og fysisk. Ikke minst så innebærer det risiko for komplikasjoner ved fødsel. En kan alltid sitte å snakke om at det er trist at abort blir brukt som prevansjon fremfor(Eneste argumentet jeg ser for det er det samfunnsøkonomiske) Men det er ikke essensen i spørsmålet i det hele tatt.

Men. Er det noen andre en meg som har tenkt over at så og si alle høylytte abortmotstandere er menn? (Da tenker jeg på folk som tar til ordet i den offentlige debatt o.l.

Hvorfor skal det spille noe rolle om hjernen har begynt å utvikle seg. Det handler vel om at man stopper et fremtidig liv? Starter livet når hjernen er utviklet?

Abortmotstandere snakker om abort som om det er en menneskerett å få barn. For noen virker det som det er en plikt. Det er ikke mer enn en glede som kommer med stort ansvar og det skal ikke tas lett på.

Det er et valg som avgjør din egen og barnets fremtid. En fremtid som avhenger av din egen mentale helse og hvor mye penger du klarer å legge på bordet. Det er jævlig viktig at tidspunktet er rett, så økonomien som skal til er sikret. Er den ikke det, legger du en unødvendig fysisk og psykisk belastning på deg selv som vil gå utover barnets velferd. Fra en som har opplevd fattigdom og forsømmelse nedenifra: den komboen der er jævlig kjip. Glem å få penger til ferier, hobbyer, leker, TV-spill, blader, filmer, CD-er, internett, klær som ikke ser ut som de er fra Fretex, ålreit mat og godis. Dette er for det meste sjeldne gleder som kommer tilfeldig (gjerne etter en runde dårlig samvittighet eller en sjelden Sverigetur). Det lille du har av materielle ting er mest arva.

Sier ikke at masse ting gjør livet meningsfylt, men det står til hinder for barnets utfoldelse når du ikke har råd til fotballsko, vinterklær og kinopenger når det trengs. Misunnelsen ovenfor alle andre er ikke bra og den misnøyen som hele tiden ulmer i hjemmet er ganske fæl.

Mitt tilfelle var nok verre enn for de aller fleste, siden mine foreldre hadde, og har, problemer med å styre rustørsten, men det er ikke til å glemme at når man først sitter i hølet, så er det farlig lett å havne i onde sirkler og problemene vokser seg større. Det er grenser for hva man tåler, selv når det gjelder ens eget barn. Følelsen av å ikke strekke til, rakker ned på selvfølelsen til foreldrene og det krever sitt for å dra seg opp av gropa. Det sier seg selv at utgangspunktet for et slikt altomfattende prosjekt, i hvert fall, må være lovende.

Jeg mener det må være et minstekrav at vordende foreldre tar seg i akt og går gjennom sin egen livssituasjon før de bestemmer seg for å ta det viktigste valget de gjør i livet sitt. At abort misbrukes plager meg ikke i det hele tatt, bortsett fra tapet av ressurser som kunne gått til mer nyttige ting. Tøser finner du overalt. Gjør det mer effektivt da.

For de som ikke tar abort, selv om alt tilsier at de bør, bare fordi de får dårlig samvittighet av å ta et "liv"...

Jeg har INGEN respekt for dere. Dere velger deres egen gode samvittighet eller behov for nærhet over et barns ve og vel.

------------------------------------------------------------------------------------------
Abort en gave til menneskeheten.

"Det er å tukle med skaperverket!"

Pfsst! Å føde et barn med Downs syndrom når du kunne forhindret det.. det er å leke med skjebner det.

"Men, jeg vil elske barnet mitt uansett."

Virkelig? Ja, det var nyheter...

Psyke spiller og inne her, det er eit meget samansett vurdering.

Det er og døme på folk det ikkje har klart og leve med eit barn dei ikkje kunne forhindre. samansett spøsmål,

Uforsiktig het med prevanksjon er derimot ingen unnskylding for abort.

Eg meiner alle bør få ein kjangs uansett uvente eller ei. men det kan være eit behov for abort der ein ikkje har noko valg, fare for mors liv før og etter fødsel.

Det tenker jeg ofte på og. Synes det er ekstremt irriterende faktisk. Jeg er kanskje ekstrem, men jeg synes ikke at mannen skal ha noe å si, fordi det til slutt faktisk er KVINNENS kropp, helse og psyke som står på spill. Det er altfor lett å si at 'nei, det er dumt med abort bortsett fra voldtekt' når du selv aldri virkelig må ta stilling til den situasjonen det er å være gravid, føde og i stor grad ta hovedansvaret de første leveårene.

Jeg er for abort!
Fordi kvinner eller par som ønsker abort har en grunn for det. Enten at de innser at de ikke klarer å ta vare på barnet, eller har andre planer i livet. Derfor vil en abort redde begge parter. Ungen og mora.
Dette er veldig enkel tankegang, men jeg mener man burde bruke fornuften og ikke blande inn masse.. tull ?

Du ser ikke helt ut til å ha brukt fornuften selv da, akkurat. At du mener at det er greit, er en helt annen sak, men abort er ikke det beste for ungen. Det kan det jo aldri bli.

VG-lista inneholder de mest solgte platene, det betyr ikke at det er den beste musikken som ligger der. Å dra inn popularitet her er som å skyte seg i foten mtp. at store deler av verdens befolkning er som en stor saueflokk. I tillegg selges det vel mest bibler i land som USA, hvor hjernekapasiteten til den gjennomsnittlige konservative kristne er betraktelig lavere enn det den gjerne skulle vært.

Det at religion har blitt brukt som et kontrollorgan er vel nærmere fakta enn en håpløs teori. Selv om du har blitt rundlurt og gått rett i fella betyr ikke at det ikke er reelt

Jeg vil også legge til at jeg synes det er helt latterlig å dra inn dette med at foster er "liv" og derfor ikke burde fjernes. Det skulle bare mangle at dere var veganere også.

Gress er liv. Høns er liv. Demente er liv. Handicappede er liv. Og vedkubbene som du slenger i peisen var det en gang de også. Det finnes flere forskjellige grader av liv, så kan noen forklare meg (uten en ekstrem irrasjonell følelsesmessig tilknytning til emnet, please) hvorfor mennesker er så utrolig mye mer spesielle enn annet liv, bare fordi de er mennesker? "You don't exist until you're in my phonebook", som Bill Hicks så fint sa.

Oh behave, var jeg litt kvass og arrogant nå?