Liker i grunn ikke Facebook men er tvungen til å være der, sosialt tvungen på grunn av jobb.... Samme er kjæresten og mange andre, skal takke til herren som tar facebook vekk

er også tvungen til å være på facebook pga jobb, men det er ganske praktisk å kunne være oppdatert hele tiden og få svar på 2 minutter av alle jeg kjenner

Vært uten facebook i over et halvt år. Litt tungt i starten siden jeg var vandt til å logge inn 10++ ganger daglig, men etterhvert som månedene gikk var det deilig. Jeg slipper å bli snoket på, jeg driter mer og mer i andre sine liv og kan prioritere meg selv. Dessuten slipper man å legge ut skrytebilder, skrytestatuser og annen dritt bare for å imponere andre. Instagram er slettet for lenge siden.

Det har aldri hendt, da det kun er de personene jeg snakker med som jeg ønsker å ha der, om jeg ikke snakker med personene som vil stille det spørsmålet, da er det litt vanskelig å høre dem klage.

Det sies jo at fjesboka er en sykdom der det tar minst 10 år å oppnå immunitet.

under "sykdomsforløpet" er tilbakefall vanlig og abstinensen plagsom

Om Zuckenbergs ambisjoner om at facebook skal drive nettbank blir oppfylt vil sannsynligvis sykdomstilstanden bli kronisk.

Har vært uten FB i 3 døgn nå, og savner det virkelig ikke At face beholder bilder, innlegg so what? de må gjerne ha det på dems server for meg. Jeg slipper ihvertfall å se de jævla tåpelige news feedene fra venner lenger hehe.

Nå er denne tråden ca tre år gammel, og personig synes jeg det kan være interessant å ta opp igjen diskusjonen. Facebook har heldigvis fortsatt ingen nettbankfunksjoner eller lignende, men de vokser stadig, på tross av at også jeg var blant dem som trodde de ville forsvinne til fordel for noe nytt. De sluker sine "trusler" som Instagram og blir stadig mer viktige i samfunnet. Det er førsesidestoff på alle nettaviser når de har nedetid. Det har i enda større grad befestet seg som en markedsføringsplattform for politikere og bedrifter, og om mulig ENDA mer av planlegging av sosiale happenings mm foregår på nettstedet. Dog har de fått en knallhard konkurrent i snapchat der brukerne kan sende bilder og meldinger direkte til venner eller grupper av venner uten at noen eier inneholdet på samme måte, eller det er like lett å spre inneholdet for alle vinder.

Min mening om facebook? Vel, jeg har skrevet så mye rart på diverse grupper osv opp gjennom tidene (blant annet beruset) som jeg ikke står for lenger, hadde i tillegg en venneliste der nesten ingen var VENNER, generelt mye jeg ikke ønsket lenger. Jeg slettet derfor min profil i går, og kommer til å vente de 2 ukene det tar til den er slettet for godt før jeg lager meg en ny. Da vil jeg være VELDIG restriktiv på hvem jeg godkjenner venneforespørsler fra, hvilke grupper jeg er medlem i, personverninnstillinger, profilbilder mm. Har også slettet min LinkedIn og Twitter i dag, da jeg ikke hadde logget inn disse stedene på måneder og jeg bestemte meg nå for å rydde i mitt digitale liv.

Hva er deres holdninger til facebook i dag kontra 2014? Evt andre digitale profiler?

For å være totalt ærlig, så er egentlig Facebook for meg bare en portal jeg logger inn på for å lese indirekte reklame. Den eneste grunnen til at jeg ikke sletter Facebook er at jeg ikke vil bli "glemt" Jeg poster aldri noe, snakker en sjeldent gang med gamle kjente, men det har rett og slett bare blitt en rutine at jeg svipper innom hver gang jeg får en notification (som pushes iherdig).

Altså, eneste grunnen til at jeg bruker facebook er for å holde kontakt med venner istedenfor å ringe/sms.
Selv hadde jeg hatt null problemer med å slette meg ifra hele jævelskapen som kun består av reklame til dags dato, men siden det er familie og venner jeg kun har kontakt med via facebook så blir det litt værre.

Eneste jeg gjør der inne bortsett fra å snakke med folk i ny og ne er jo bare å bla oppover og nedover i feeden forså å lukke fanen og åpne den og gjøre det samme 5 minutter senere.

anon-33d24b: Da facebook var nytt var det veldig kult. Utallige timer ble brukt til både Mafia Wars, FarmVille og andre meningsløse grinding-spill. 1337 venner hadde jeg på det meste, og hur mange grupper som helst var jeg medlem i. Mye rart fant man på å skrive på veggen sin og enda mer i alskens grupperinger av tilfeldige mennesker.

Per dags dato har jeg slanket ned vennelista til omkring 150 venner, og rundt 100 av dem har jeg bare av nostalgiske og familiære hensyn. Personvernsinnstillingene er endret til det maksimale for å kunne holde seg selv litt utenfor. Jeg er i hovedsak inne på facebook i dag for å delta i en vennegruppe hvor vi planlegger ting sammen. Ellers er det lite jeg gjør på facebook i dag annet enn når jeg får et varsel eller ei melding.

Jeg merker i ettertid at distraksjonen fra jobb, sosialt eller andre aktiviteter er betraktelig redusert. Jeg er vel den eneste i en sosial sammensetning som ikke sitter og kikker på telefonen sin støtt og stadig.
Holdningene er gått fra:
*markering av varsel*
*tar opp telefonen*
*oi, noe skjedde på face - better check out*

til:
*markering av varsel*
*tar opp telefonen etter lang tid*
*åja, bare facebook - legger ned telefonen igjen*

Jeg hadde Facebook i 2007/2008, men ble helt stressa av det. Til tross for at jeg visste at folk postet glansbilder av hverdagen deres, så ble jeg underbevisst påvirket av det. "Faen, så mye bedre liv de har enn meg". Det er jo en enkel ting å tenke seg bort fra, tenker du kanskje. Tror nok de fleste klarer det fint, men jeg takla det ikke - drømte meg bort i andres virkeligheter og sammenlignet stadig med mitt eget liv, og konsekvent nedvurderte mine egne prestasjoner (eller mangel på). Jeg sletta meg fra Facebook og har ikke angra et sekund. Det er en befrielse å slippe det. Kompisene mine vet at jeg ikke er på Facebook, så de sender meg SMS'er i stedet. Det går helt fint.