Det er jo dette jeg skriver jo! Det du beskriver i forrige post er nettopp det som blir kalt for "paradoksal effekt" i ADHD-terminologi. Les videre i uthevet tekst!
Opprinnelig skrevet av deg:
Folk med adhd har ikke paradoksalreaksjon på ritalin. De blir heva opp på normalnivå, mens normale fok blir heva enda høyere, hvis du skjønner hva jeg mener. Det er ikke motsatte mekanismer.
Kilde
Hyperaktivitet har trolig arvelige komponenter som gjør at mengden dopamin i hjernen blir for lav. Dette gjør at hjernecellene i enkelte områder av hjernen ikke greier å holde seg tilstrekkelig aktive, og dermed svekkes hjernes normale signalbehandling. Forklaringen til at personer med ADHD blir så urolige, er at dette er en måte for hjernen å holde seg «våken» på. Noen forsøk har vist at slike personer blir roligere av medikamenter som gjør normale mer aktive. Det ble derfor framsatt en teori om at sentralstimulerende medikamenter virket annerledes på personer med ADHD enn på andre. Dette har man kalt en «paradoksal effekt». Det finnes imidlertid ingen objektive kriterier eller vitenskapelige bevis på at kjemisk ubalanse er ansvarlig for symptomene som tilskrives ADHD, eller på at ADHD er en «hjernesykdom».
Kilde, rubrikken "ADHD og Ritalin".
Metylfendiat virker mao - inntil videre - likt på gruppen med ADHD og uten ADHD. De med ADHD blir ikke "hevet" opp på normal nivå mens de andre blir "hevet" høyere - responsen er lik! Hvis ikke er det dette som kalles for "paradoksal effekt", det vil si den beskrivelsen du gav. Det har ingenting med motsatt effekt å gjøre, det er en teoretisk effekt det frem til - såvidt meg bekjent - nå ikke har latt seg påvise vitenskapelig.
Skulle for øvrig studien du lenker til vise seg å være relevant for denne diskusjonen, vil det ironisk nok motbevise din siste påstand (og opprinnelige påstand, selvom du beskrev til nettopp det som kalles for "paradoksal effekt" som begrunnelse) - dvs at det viser seg å være en paradoksal effekt allikevel. Med ironisk mener jeg at du først refererer til at det ikke er heldig å benytte seg av uttrykket "paradoksal effekt" i fagspråket fordi den er villedende, mens du i neste avsnitt refererer til en lenke som kan påvise nettopp denne "paradoksale effekten" i stimulansrespons.
Men som sitert over så er ikke dette den første studien der hjerneaktivitet er blitt målt hos personer med ADHD og en mener å kunne påvise avvik fra normalen, uten at det senere har latt seg verifisere. For øyeblikket er det litt tidlig å si hvis jeg forstod studien korrekt. Men skulle den vise seg å være korrekt er det nødvendig å anta at stimulansresponsen hos de med ADHD er ulik de uten ADHD, og dermed påvise "paradoksal effekt", som nettopp beskriver dette:
At stimulansresponsen (hvordan en responderer på farmakologisk stimulans) er forskjellig fra de med ADHD og de uten (slik du benevner i din forrige post, mens du egentlig mente at det ikke er noen forskjell på stimulansresponsen for de med ADHD og de uten ADHD - altså ikke det derre "andre blir hevet til et høyere nivå" mens "de med ADHD blir hevet til et normalt nivå" utsagnet).
Når det gjelder
paradoksal effekt referert til ved medikamenter, eller
disinhibitorisk reaksjon, refererer jeg til en lenke om benzodiazepiner, der dette sitatet er tatt:
Ett og samme medikament kan ha potensiale til både å dempe og forsterke aggressiv adferd, avhengig av underliggende egenskaper hos individet som konsumerer det (1). Eksempler er amfetaminer, metylfenidat, benzodiazepiner og alkohol. Ved samtidig bruk av flere ulike rusgivende stoffer blir resultatvirkningen enda mer uforutsigbar.
Kilde
I min forrige post skriver jeg:
For øvrig kan paradoksale reaksjoner også tilknyttes et medikament, og dette gjelder ADHD-individer like mye som de som ikke har ADHD. I slik referanse sikter man gjerne til enten for høye doser eller økt toleranse. Økt toleranse eller tilvenning skjer som oftes ved daglig inntak av et medikament, uansett om det er benzodiazepin eller sentralstimulerende, eller andre typer medisin. Den paradoksale reaksjonen er da tilskrevet å være en uventet reaksjon av medikamentet, som for eksempel at en blir søvnig eller beroliget av et sentralstimulerende middel i stedet for å bli oppkvikket. Dette er ofte reaksjoner som kan forventes ved et daglig inntak av et medikament uansett type diagnose du skulle ha underliggende - også for Ritalin.
Bare bytt ut aggressiv atferd på et beroligende medikament (benzodiazepin) med søvnig eller beroliget (forsåvidt også aggressiv atferd som henvist i lenken for metylfendiat) så har du en
disinhibitorisk reaksjon på metylfendiat, eller "paradoksal effekt". Der det foreligger visse vilkår der slik reaksjon oftes opptrer på benzodiazepiner, er det samme gjeldende for metylfendiat, der for eksempel daglig inntak medfører økt risiko for slike reaksjoner enn ved enkeltinntak (jmf. som økt dosering i henhold til toleranseøkning, osv). Denne form for "paradoksal effekt" vil kunne inntreffe hvem som helst - uavhengig av om vedkommende har ADHD eller ikke, eller annen underliggende sykdom (selvom det blir hevdet for benzodiazepiner at det kan eksistere noen risikogrupper). Denne paradoksale effekten er knyttet til medikamentets virkning og ikke sykdom eller lidelse vedkommende innehar.
