Ta deg et skikkelig hit. For nå skal du få høre. Verden har vært gjennom mye den. Til nå så har vi faen i meg opplevd det meste. Livet oppsto for ca 3 milliarder år siden. Illustrert vitenskap slapp ut tre teorier om hvordan livets opprinnelse oppsto. Var det et lynnedslag, varmegang i vannet eller noe annet. Jeg har en finger på varmegang. At det var varme kilder dypt nedi havet med en kjemisk konsentrasjon og varme blandet med vann for å danne en prosess som så blir til aminosyrer, som vi vet finnes i alt liv. Det ble så til svært enkle amøber så plankton. Så fikk vi nok bakterier. Som ga utspring i forskjellige artsgrener. Som tilslutt ble til et rikeligere og rikelogere mangfold. Det ble så planter og dyr som ble mer eller mindre avhengig av hverandre. Tilslutt står vi der med klubba i hånda. Tidens løp må ha vært beintøft. Man skal ha mat og væske hele tiden. For at alt dette skal skje må svært mange ting klaffe. Og det er ikke så mye som er bestemt her i verden. Alt beror på tilfeldigheter. Hvertfall inntil en art er så godt utviklet at den ikke dør ut. Dette har så ørliten sannsynlighet at det faktisk må være nærmest lik null sjanse for liv noe annet sted i universet. Men så er universet usannsynlig stort det også. Så hva kan man si. Intelligent liv er også enda mer krevende enn simple amøber. Så neimen vet jeg. Men uansett så er vi svært heldige også, som har fått dette. Det er rikdom i seg selv bare å leve.
Mennesket er det høyeste nivået man kan få av evner. Vi er generelt like oppbygd og har mye av den samme intelligensen. Men vi har avvik som har ekstra begaveser noen ganger i rå kraft eller spesielle evner som er forsterket eller forbedret. En av mine favoritter er William Shakespeare, han oppdaget 6000 nyord. Og grunnla moderne romantikk, lyrikk og poesi. Så har vi f.eks visdom, dyphet, forståelse. De få vise menn er det noe som heter. Det er ofte en som man burde lytte til fordi de har en lære og innsikt som kan stimulere deg til noe bedre. Men man har omvendt av dette, de som ikke klarer å oppfatte noe også. Men de fleste har heldigvis en form for visdom. Generel visdom. Vi har så mye evner at det er helt utrolig fascinerende og spennende. Alt som er i bevegelse i universet er komplekst. Men å gjøre en bevisst handling er da kompleks. Opp mot et nivå som blir superkompleks og supersofistikert. Bevisstheten er unik, den er et resultat av hva vi er laget av som utgjør sansene våre som blir bevisste tanker, som er kraften vår. Buddha sa
Tanken går forut for alle ting,
tanken styrer dem, tanken skaper dem.
Som hjulet følger oksens fot
vil smerten alltid følge den
som taler og handler med onde tanker.
Tanken går forut for alle ting,
tanken styrer dem, tanken skaper dem.
Så trofast som hans egen skygge
vil lykken alltid følge den
som taler og handler med gode tanker.
Det der er good shit anbefaler å lese Dhammapada. En god favoritt.
Men det jeg helst vil si er at, verden er ikke bare god og rund. Den er firkantet, stiv, utrygg, ustabil, igjengrodd i mennesker, konflikter, bråk, mangelfull, i stor nød ikke bare kuler og krutt, våpen og børser. Men et stort mangfold av utfordringer. Men vi har tid til rådighet før det smeller skikkelig, og vi er tilbake i steinalderen igjen. Det heller vel imot en litt mer fredelig verden. Men alt kan skje, det må man ta med.
Jeg husker jeg så Løvenes Konge sikkert minst ti ganger da jeg var liten om løven Simba som var født prins og var en gjennomboret god skapning. Han har det fint inntil den hevngjerrige, grådige og misunnelige Skar fordriver ham vekk og tar makten over kongeriket. Da blir det rot, katastrofer, missnøye og tilslutt sulter de. Mens Simba farer inn i jungelen der møter han en mårkatt og et villsvin. De følger filosofien hakuna matata. Vi glemmer sorgen som vi møter på jord det er en problemfri filosofi. Dette lærer han. Han får det bra, men savner likevel røttene sine i kongerike. Sin tapperhet, verdighet, bragd, stolthet og ære. Han vokser seg stor og sterk og skaper tapperhet og mot. Og vender tilbake og fordriver det onde og tar tilbake makten, med sin ære. Og skaper balanse igjen. Det blir trivsel. Og kongeriket blir mangfoldig og bra. Alle har vel egentlig sett Løvenes Konge det var vel ikke det jeg skulle si helt. Men tok det med fordet. Disney gjorde det virkelig bra med Løvenes Konge. Den ble legendarisk.
Hvis man tukler for mye med ilden kan dette gå galt. Det lærer de fleste tidlig. Vi har også lært noe av oss selv oppigjennom tidene. Sånne som Hitler kommer nok ikke til makten igjen og går total haywire igjen heller. Se India det har i praksis kastesystemet men de har færrest fengsel per innbygger i verden. Folk er fornøyde med bare primærbehov som mat og drikke. Så har du vesten med 80 prosent av alle pengene i verden om det ikke var mer. Og vi utgjør 5 prosent av verdens befolkning. Hva vil det si, jo det er et makthierarki som pågår. Resten skulle bare visst hvor godt vi har det iforhold. Vi har det vesentlig bedren resten. Vi har så mye at det blir nesten for mye. Mye vil ha mer, men noen vil bare ha fred. Europa før andre verdenskrig, vakker. Europa etter andre verdenskrig, herjet men fortsatt vakker. Vi måtte bøte litt med livet før vi tok til fornuften. Idag er verden mye bedre. Så demokrati er en dårlig styreform men det beste vi har, var det en som sa. Og kommunismens høyeste nivå er demokrati. Men det var litt usikkerhet fordi det er for lett for å bli diktatorisk. Ca disse tre varianter vi i praksis har å velge mellom. De kan vel på hver sin måte fungere. Samtidig ikke. Med litt usikkerhet så vil jeg si at kommunisme ville fungert best. Men da måtte hele verden vært det. Vet det er teorier på fornyede stryreformer. Som skal være langt bedren det vi har idag. Vet det var noen ingeniører som lagde noe sånt der de kom frem til at bare 5 prosent trengte å jobbe. Men jeg vet ikke helt. Mye rart man hører som bare er helt høl i hue å. Verden er ikke perfekt og ting er ikke helt bra. Vi lager jo bare fler og fler barn. Men de får jo ikke nok næring eller sunne forhold inn i sinnet sitt til at det blir sunt for noe. Da blir jo verden enda mer lidende og det koster. Det er faen ikke alt vi lærer som er bra heller. Det skader ikke å filosofere heller. Jeg husker jeg hadde jævli dårlige lærere på skolen. De de ødela hele begrepet. Men har i ettertid funnet ut en del selv. Stanford University Encyklopedia er bra saker om du vil få inn skikkelig god lærdom ang. Filosofi. Du har nøkkelen jeg har svaret. En professor i psykologi sa til meg at det finnes ikke noe fasit på livet. Men det kan ikke stemme. Da kan man jo bare dø da. Filosofene kom frem til noe så enkelt å ha det godt. Finner man svaret på det så vil jo hvert eneste skritt man tar ha mening og er viktig for noe. Da får det jo en betydning og en hensikt. Ellers så kunne man bare vært nihilist og ikke brydd seg. Men jeg tror ikke man har skjønt nihilisme heller da. Fasit på livet ja. Han sier noe. Han var ikke helt dum heller. Han kunne jo heller sagt tenk grundig gjennom hva medlidenhet er istedet. For der ligger det nemlig en fasit som betyr noe. En tyngde, en dyphet og en kraft. Ikke minst hva som er rettferdig. Men man lærer å tilgi alt om du vil. På en måte gjør man det. You got one shot one oppertunity people. Don't fuck it up. Blaze
Mennesket er det høyeste nivået man kan få av evner. Vi er generelt like oppbygd og har mye av den samme intelligensen. Men vi har avvik som har ekstra begaveser noen ganger i rå kraft eller spesielle evner som er forsterket eller forbedret. En av mine favoritter er William Shakespeare, han oppdaget 6000 nyord. Og grunnla moderne romantikk, lyrikk og poesi. Så har vi f.eks visdom, dyphet, forståelse. De få vise menn er det noe som heter. Det er ofte en som man burde lytte til fordi de har en lære og innsikt som kan stimulere deg til noe bedre. Men man har omvendt av dette, de som ikke klarer å oppfatte noe også. Men de fleste har heldigvis en form for visdom. Generel visdom. Vi har så mye evner at det er helt utrolig fascinerende og spennende. Alt som er i bevegelse i universet er komplekst. Men å gjøre en bevisst handling er da kompleks. Opp mot et nivå som blir superkompleks og supersofistikert. Bevisstheten er unik, den er et resultat av hva vi er laget av som utgjør sansene våre som blir bevisste tanker, som er kraften vår. Buddha sa
Tanken går forut for alle ting,
tanken styrer dem, tanken skaper dem.
Som hjulet følger oksens fot
vil smerten alltid følge den
som taler og handler med onde tanker.
Tanken går forut for alle ting,
tanken styrer dem, tanken skaper dem.
Så trofast som hans egen skygge
vil lykken alltid følge den
som taler og handler med gode tanker.
Det der er good shit anbefaler å lese Dhammapada. En god favoritt.
Men det jeg helst vil si er at, verden er ikke bare god og rund. Den er firkantet, stiv, utrygg, ustabil, igjengrodd i mennesker, konflikter, bråk, mangelfull, i stor nød ikke bare kuler og krutt, våpen og børser. Men et stort mangfold av utfordringer. Men vi har tid til rådighet før det smeller skikkelig, og vi er tilbake i steinalderen igjen. Det heller vel imot en litt mer fredelig verden. Men alt kan skje, det må man ta med.
Jeg husker jeg så Løvenes Konge sikkert minst ti ganger da jeg var liten om løven Simba som var født prins og var en gjennomboret god skapning. Han har det fint inntil den hevngjerrige, grådige og misunnelige Skar fordriver ham vekk og tar makten over kongeriket. Da blir det rot, katastrofer, missnøye og tilslutt sulter de. Mens Simba farer inn i jungelen der møter han en mårkatt og et villsvin. De følger filosofien hakuna matata. Vi glemmer sorgen som vi møter på jord det er en problemfri filosofi. Dette lærer han. Han får det bra, men savner likevel røttene sine i kongerike. Sin tapperhet, verdighet, bragd, stolthet og ære. Han vokser seg stor og sterk og skaper tapperhet og mot. Og vender tilbake og fordriver det onde og tar tilbake makten, med sin ære. Og skaper balanse igjen. Det blir trivsel. Og kongeriket blir mangfoldig og bra. Alle har vel egentlig sett Løvenes Konge det var vel ikke det jeg skulle si helt. Men tok det med fordet. Disney gjorde det virkelig bra med Løvenes Konge. Den ble legendarisk.
Hvis man tukler for mye med ilden kan dette gå galt. Det lærer de fleste tidlig. Vi har også lært noe av oss selv oppigjennom tidene. Sånne som Hitler kommer nok ikke til makten igjen og går total haywire igjen heller. Se India det har i praksis kastesystemet men de har færrest fengsel per innbygger i verden. Folk er fornøyde med bare primærbehov som mat og drikke. Så har du vesten med 80 prosent av alle pengene i verden om det ikke var mer. Og vi utgjør 5 prosent av verdens befolkning. Hva vil det si, jo det er et makthierarki som pågår. Resten skulle bare visst hvor godt vi har det iforhold. Vi har det vesentlig bedren resten. Vi har så mye at det blir nesten for mye. Mye vil ha mer, men noen vil bare ha fred. Europa før andre verdenskrig, vakker. Europa etter andre verdenskrig, herjet men fortsatt vakker. Vi måtte bøte litt med livet før vi tok til fornuften. Idag er verden mye bedre. Så demokrati er en dårlig styreform men det beste vi har, var det en som sa. Og kommunismens høyeste nivå er demokrati. Men det var litt usikkerhet fordi det er for lett for å bli diktatorisk. Ca disse tre varianter vi i praksis har å velge mellom. De kan vel på hver sin måte fungere. Samtidig ikke. Med litt usikkerhet så vil jeg si at kommunisme ville fungert best. Men da måtte hele verden vært det. Vet det er teorier på fornyede stryreformer. Som skal være langt bedren det vi har idag. Vet det var noen ingeniører som lagde noe sånt der de kom frem til at bare 5 prosent trengte å jobbe. Men jeg vet ikke helt. Mye rart man hører som bare er helt høl i hue å. Verden er ikke perfekt og ting er ikke helt bra. Vi lager jo bare fler og fler barn. Men de får jo ikke nok næring eller sunne forhold inn i sinnet sitt til at det blir sunt for noe. Da blir jo verden enda mer lidende og det koster. Det er faen ikke alt vi lærer som er bra heller. Det skader ikke å filosofere heller. Jeg husker jeg hadde jævli dårlige lærere på skolen. De de ødela hele begrepet. Men har i ettertid funnet ut en del selv. Stanford University Encyklopedia er bra saker om du vil få inn skikkelig god lærdom ang. Filosofi. Du har nøkkelen jeg har svaret. En professor i psykologi sa til meg at det finnes ikke noe fasit på livet. Men det kan ikke stemme. Da kan man jo bare dø da. Filosofene kom frem til noe så enkelt å ha det godt. Finner man svaret på det så vil jo hvert eneste skritt man tar ha mening og er viktig for noe. Da får det jo en betydning og en hensikt. Ellers så kunne man bare vært nihilist og ikke brydd seg. Men jeg tror ikke man har skjønt nihilisme heller da. Fasit på livet ja. Han sier noe. Han var ikke helt dum heller. Han kunne jo heller sagt tenk grundig gjennom hva medlidenhet er istedet. For der ligger det nemlig en fasit som betyr noe. En tyngde, en dyphet og en kraft. Ikke minst hva som er rettferdig. Men man lærer å tilgi alt om du vil. På en måte gjør man det. You got one shot one oppertunity people. Don't fuck it up. Blaze