Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  14 6158
Sitter på et hotellrom langt hjemmefra og kjeder meg i dag, så jeg tenkte jeg skulle prøve å gi et slags referat av min session med ayahuasca tidligere i år.

Jeg har en ganske smal erfaring med rus fra tidligere. Det har vært mye alkohol opp gjennom årene, litt cannabis for en del år siden, men ikke noe annet.

Jeg visste på forhånd at det var viktig å ha en intensjon med reisen, og min intensjon var å finne ut av hvorfor jeg har et veldig overfladisk og anstrengt forhold til resten av familien min.

So...rent praktisk foregikk retreaten i utlandet, i landlige omgivelser (men ikke noe jungel). Første dag gikk med til mest å bare sitte i ring og fortelle de andre om hva som var intensjonen med retreaten, andre dag hadde vi en session med diverse øvelser ment til å knytte sammen hode og kropp, etterfulgt av selve aya-seremionien (den startet i 15-tida).

Jeg husker ikke hvor mange vi var totalt, men tror vi var ca 20 deltagere, ca 10 guider og 1 sjaman. Guidene var der for å hjelpe oss med papir, følge oss på toalettet, eller bare holde oss i hånda om vi følte for det. Alle hadde på seg helt hvite klær, og så hadde vi fått utdelt hver vår «søvnmaske». Noe lignende det man får kjøpt på apotek o.l til å ha på øynene for å sove i lyse omgivelser. Og så fikk vi ark og tegnestifter, så vi kunne tegne litt hvis vi ville det etterpå. Så begynte sjamanen å helle opp i små glass, som vi gikk opp og hentet en etter en. Så satt vi og holdt glasset inntil magen helt til alle hadde fått hvert sitt glass. Akkurat da satt jeg og lurte litt på hva i helvete jeg hadde begitt meg ut på, og lurte på om jeg skulle bare droppe hele greia. Men heldigvis var det en annen stemme inni meg som sa: «Bring it on! Dette trenger du!» Så så jeg bort på sidemannen min, ønska hverandre lykke til på reisen, og tømte glasset.

Jeg hadde grua meg på forhånd til å drikke det, siden jeg hadde lest at det skulle smake helt jævlig, men så ille var det faktisk ikke. Det smaker bark og kvist. Men ikke vondt på samme måte som gammel melk eller hjembrent. Etter inntak satt vi og mediterte oppover på chakraene, helt til vi selv følte for at det var på tide og legge seg ned på madrassen. Det som gjorde at jeg følte behov for å legge meg ned var at jeg kjente meg kvalm/uvel.

Jeg vet ikke hvor lang tid det tok før jeg begynte å kjenne virkningen, men det jeg merket først var at jeg fikk en god og varm følelse av å være omgitt av snille, hjelpsomme aliens (guidene), og at jeg var inne i et romskip. Men romskipet var her nede på jorden, for jeg følte samtidig en sterk tilknytning til jorda, og følte meg virkelig ”groundet”. Så begynte jeg å føle meg skikkelig sint(!) Jeg skjønte ikke hva eller hvem jeg var sint på, men jeg fikk plutselig for meg at sjamanen som gikk rundt og trommet var faren min og at han sto og lo av meg. Prøvde å spørre meg selv hvorfor jeg var så sint, og begynte å se masse episoder/hendelser fra da jeg var liten og foreldrene mine skilte seg. Fikk også se at jeg faktisk var veldig mye sint da jeg var liten. Og hvordan det kun var faren min som klarte å roe meg ned. Så forsvant faren min ut av livet mitt da foreldrene mine blei skilt, og så får jeg se masse minner av moren min som bare gråter og gråter, og at jeg bare slutter å være sint fordi jeg vil unngå at moren min skal gråte.
Jeg følte det blei hamra inn i meg igjen og igjen «du kommer deg ikke videre før du klarer å konfrontere foreldrene dine». Mye av det som skjer og det jeg «ser» er vanskelig å sette ord på, på en måte som gir mening for andre. Det er jo også veldig personlig. Men det handler om at jeg la veldig bånd på meg selv etter at foreldrene mine skilte seg. Jeg mista faren min og var redd for at moren min skulle forsvinne også. Det gjorde at det ble veldig viktig for meg å ikke bli sint, for det kunne gjøre at moren min blei trist. Og det ble veldig viktig å være snill.

Reisen varte ca 8 timer! Jeg drakk hvert fall 2 glass, men tror det var 3.

Dagen etter hadde vi en session med Holotropic Breathwork. Det var også en bra opplevelse. Her opplevde jeg å bryte ut i gråt to ganger i løpet av den timen det holdt på. Men det var gråt av glede, i sammenheng med det jeg opplevde dagen før. En slags glede over å se at jeg ikke trenger å skamme meg over å være sint. At sinne på mange måter bare er energi. Og at jeg heller bare må lære meg å uttrykke sinne på en annen måte enn da jeg var liten. Merker at det er vanskelig å beskrive det her uten å høres ut som en floskelmaskin som spyr ut klisjeer, men da jeg begynte å gråte var det som om det var en demning som brast. Jeg var så utrolig glad etterpå.

Da jeg kjørte hjem par dager etter kjørte jeg uten musikk. Og har aldri vært så mindful før. Det var så digg å bare kjøre. Følte meg bare glad fordi jeg hadde fått svar på det jeg lurte på, og gleda meg faktisk til å konfrontere fattern. Jeg fikk vite før jeg dro hjem at det kan være greit å prøve å ta tak i ting så fort som mulig, mens man fortsatt har ting friskt i minne, og før man detter tilbake til gamle vaner.

Det var ubehagelig å ligge der å brekke seg, men ellers følte jeg meg aldri redd på noen måte. Heller veldig trygg. Og en veldig sikkerhet på meg selv som jeg har tatt med meg. Er overhodet ikke redd for å dø, og med den vissheten så er jeg egentlig ikke redd noe lenger. På den annen side er jeg ikke helt klar for å dø ennå heller. Livet er mye mer spennende nå enn for et halvt år siden.



Et par dager etter at jeg kom hjem bestilte jeg flybillett for å besøke faren min. Så det gjorde jeg også. Jeg grua meg til det der, men visste at jeg bare måtte få det gjort. Jeg var faktisk redd for at jeg kom til å eksplodere av sinne og gjøre noe dumt, men det gikk overraskende bra. Han skal til og med komme og besøke meg. Og det har han aldri gjort før. Det gikk faktisk verre da jeg snakket med moren min. Da jeg vokste opp fikk jeg høre flere ganger at hun angret på at jeg ble født, at jeg minner henne om faren min (ikke akkurat noe kompliment siden hun hater han) osv, men jeg har alltid bare overhørt det og ikke sagt noe på det. Av den helt idiotiske grunnen at jeg vet hun ville blitt veldig lei seg hvis jeg hadde sagt at det er det noe av det verste en mor kan si til barna sine. Men det der er vel en sånn ting barn ofte gjør ovenfor foreldre.
Så det der gikk jo over all forventning. Men husker jeg skulle ønske jeg hadde noen å snakke med rett etterpå. Det var så mye jeg lurte på. Som om de tinga jeg «så» da jeg var påvirket av ayahuasca var reelle, eller om det bare var innbilning? Hva er det beste å gjøre nå?

Jeg ser jo nå i ettertid hvor mye det her egentlig har preget meg, på den måten at jeg er veldig konfliktsky. Og det er jævlig kjipt å innrømme for meg selv. «Jeg er konfliktsky». En ting er jo at det er feigt, men det verste er hvor uærlig det er. Både ovenfor andre og meg selv. Og jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal komme meg ut av det. Hvordan slutter man liksom å være konfliktsky? Begynne å krangle med gudoghvermann om bagateller? Det heter seg at øvelse gjør mester, og at man må eksponere seg selv for det man syns er vanskelig. Så jeg kjenner jeg har noe å jobbe med her fremover. Jeg merker at jeg har litt «kortere lunte» nå. Jeg snakka til en fyr som kjefta på bikkja si på gata i Gdansk, og jeg kjefta på en full fyr som snakka til meg på en flyplass. Merker jeg er mer frittalende nå.

Har tenkt mye i ettertid, og ser at spesielt i forbindelse med en hendelse for noen år siden forverret jeg meg og blei enda mer opptatt av å bare prøve å være snill. Jeg er helt oppgitt over alle de rare tingene jeg gjort, spesielt de siste ti årene. Hvor hardt jeg prøver å være snill og grei hver gang livet har gått i mot meg. Så har min strategi vært å prøve å bli enda snillere og hyggeligere. Kjørt lass med leker og klær til østeuropa, ga 1000 kr hver mnd i noen år til en fattig østeuropeisk familie så de skulle ha råd til utdannelse til unga, enda jeg hadde dritdårlig råd sjøl på den tida. Jeg fadet ut kontakt med alle gamle kompiser av helt teite moralistiske grunner. Jeg har innbilt meg sjøl at jeg må holde meg unna folk med «dårlig moral» så de ikke kan ha noe dårlig innflytelse på meg. Verste er jo at de ikke har vært dårlige folk heller, men bare fordi de drikker, bruker dop, ikke jobber etc.

Føler meg ellers veldig «frigjort» nå. Jeg har alltid likt store tatoveringer. Og jeg er nesten ferdig med en på ryggen, og skal ta en full sleeve på nyåret. En skikkelig sinna drage som spyr ild, for det var snn jeg følte meg da jeg lå og pustet og hveset under Breathworken, og for å alltid kunne minne meg på at jeg også har rett til å være sint. Det som har holdt meg tilbake før er hvordan det blir tatt i mot på jobben. Men jeg merker at sånt bryr jeg meg ikke om lenger.

Jeg burde ha snakket med noen før jeg dro om hva jeg skulle. Det var litt dumt at jeg ikke hadde noen å prate med dette om da jeg kom hjem igjen. For jobben gjøres på mange måter nå i ettertid. Ayahuascaen stikker høl på byllen, viser hva som er grunnen til at ting er som de er, og hva du må gjøre med det. Og det som har vært et problem for meg er at jeg ikke kjenner noen andre (som jeg veit om som har gjort det her). Og jeg savna virkelig noen å prate med det her om da jeg kom hjem. Ok, jeg er konfliktsky. Hva gjør jeg med det? Dette er liksom ikke noe man slenger ut over lunsjbordet på jobb når man snakker om hva man har gjort i ferien.

All ære til de som virkelig har mye i bagasjen, og tør å se seg sjøl ved å drikke ayahuasca. Mine «problemer» er vel det som må kunne kalles i-landsproblemer, og jeg har heldigvis ikke noen forhistorie med omsorgssvikt, mobbing, seksuelt misbruk eller andre traumer.

Har hørt noen si at en reise med ayahuasca er som 10 år med terapi. Det veit jeg ikke, men jeg oppnådde hvert fall mer enn jeg har gjort med 5 år yoga og meditasjon. Samtidig så tror jeg ikke ayahuasca er noen quick fix for alle. Man må ha ressursene til å kunne «jobbe» med de tingene ayahuascaen viser deg i etterkant. Hadde jeg vært i et avhengighetsforhold til foreldrene mine på noen måte ville det kanskje vært vanskeligere å konfrontere dem. Og jeg har ellers alle de ressursene som må til for å ta tak i det som må tas tak i.

Jeg var først helt sikker på at jeg kom til å reise igjen, men er mer usikker nå. Litt fordi jeg fortsatt integrerer det jeg har med meg fra den reisen jeg var på, og fordi jeg ikke vet hva som evt skulle være intensjonen min med å ta en ny reise nå. Jeg vurderer derimot å prøve å delta på Holotropic Breathwork igjen snart. Utrolig kult å se hvor langt man kan komme bare ved å puste. Og ikke minst fordi det er litt mer sosialt akseptert å si at man har gjort pusteøvelser en helg, enn å si at man har drukket et heksebrygg fra Amazonas som står på narkotikalista. Det er noe av det beste som har hendt meg. Den frihetsfølelsen jeg har hatt etterpå er ubeskrivelig. Fri fra alle de bånda jeg har lagt på meg selv. Og jeg har fått et mye bedre forhold til foreldra mine enn jeg hadde før. Faren min skal til og med komme og besøke meg snart. Det blir i så fall første gang han kommer og besøker meg siden jeg flytta hjemmefra for over 20 år siden.

Litt fortvilende å ikke ha noen å fortelle det til. Jeg hadde mest lyst til å rope det ut i en facebookstatus, fordi det snudde opp ned på alt, men det er jo nærmest ensbetydende med sosialt selvmord å legge ut sånt. Kanskje litt feigt, og kanskje et tegn på at jeg fortsatt er konfliktsky. Men... Utrolig dumt hvert fall at det skal være sånn.

Håper det her ga mening for noen. Det er hvert fall sånn jeg opplevde det. Andre som har levd andre liv vil så klart få helt andre opplevelser.
Hei Holotropiker!
Takk for at du tar deg tid til å dele med oss i et lengre innlegg! Dette hørtes jo veldig bra ut. Gratulerer med å ha fått tatt tak i de tingene som var vanskelig.
Hvor lenge siden er det at du drakk aya, og har du gjort noen andre endringer siden den gang?
Anonym bruker
"Klein Isbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Spennende lesning, takk for at du delte.
Var det dyrt ?
Dro du med noen du kjente eller alene?
De andre som var der, oppnådde de ønsket effekt?
Anonym bruker
"Selvforsynt Rødmus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Takk for at du delte denne historien! :-) Spennende lesning!
Sitat av Marlboro666 Vis innlegg
Hei Holotropiker!
Takk for at du tar deg tid til å dele med oss i et lengre innlegg! Dette hørtes jo veldig bra ut. Gratulerer med å ha fått tatt tak i de tingene som var vanskelig.
Hvor lenge siden er det at du drakk aya, og har du gjort noen andre endringer siden den gang?
Vis hele sitatet...
Takk for tilbakemeldinger fra alle.
Jeg var der tidlig i juli, så det er litt over 3 mnd siden nå.
Tja, jeg har egentlig gjort mye endringer siden i sommer, men veit ikke helt hva som er pga aya. Jeg har jo fått litt annet syn på samfunn og religion. Har alltid mislikt islam, og har begynt p mislike kristendommen sterkt også. Veit ikke om det har en sammenheng men jeg har hørt masse på gammel Black Metal siden i sommer Skjønner ikke det der helt. Jeg har alltid likt metal, men Black Metal har vært litt for sært for meg, men jeg har bare fått en dragning mot det.

Og så trener jeg mye nå. Det gjorde jeg mye for noen år siden og, og det er jo en bra måte å få ut litt sinne, men jeg er bevisst på at jeg kan ikke stikke vekk og trene hver gang jeg er i en konflikt eller krangel, så jeg må bare lære meg det.

Jeg vurderte å kontakte psykolog for å prøve å lære noen triks for hva jeg kan gjøre, men i verste fall vil jeg ende opp med å snakke med en som bare vil problematisere at jeg har drukket ayahuasca, og som vil fortelle meg at jeg bare har hallusinert.
Så jeg droppa hele greia.

Men jeg er mer frittalende nå.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Spennende lesning, takk for at du delte.
Var det dyrt ?
Dro du med noen du kjente eller alene?
De andre som var der, oppnådde de ønsket effekt?
Vis hele sitatet...
Jeg betalte ca 4000 for en helg pluss reise. De 4000 var inkludert mat og overnatting. Når jeg sier mat, så var det jo ikke mye mat det var snakk om, pga at det er en fordel å spise minst mulig før ayahuascaen.

Jeg dro aleine, og jeg ser at det kan være både fordeler og ulemper med det. Jeg hadde aldri dratt aleine til Amazonas, men siden det var her i Europa var det trygt nok syns jeg. Fordelen med å dra aleine er at jeg tror det er lettere å «gi fra seg kontrollen helt» når man reiser aleine, det kan være vanskelig å ligge å grine i timesvis ved siden av en kompis, men det kommer jo litt an på hvor gode venner man er. Jeg tror hvert fall det er skikkelig dumt å ta det som en «guttetur» med intensjon om å gjøre det bare for å huke av på en bucket list. På den annen side kunne det vært bra å hatt noen å dele opplevelsen med etterpå.

Jeg tror de fleste andre som var der hadde bra reiser de også. Men de fleste andre der hadde drukket før, så de hadde mer erfaring enn meg.

Vi hadde en liten «sharing»-runde før vi skulle reise hjem, men da var det litt for «ferskt» for de fleste tror jeg. Tror mange trengte å la det synke litt inn.
Sist endret av Holotropiker; 14. oktober 2019 kl. 19:58. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Flott opplevelse å dele, å gledelig å høre at den blei av så god verdi for deg <3

Takk for delingen
▼ ... over en uke senere ... ▼
Har tenkt litt på det der om jeg har gjort noen forandringer, og nei, jeg har ikke gjort noen bevisste forandringer. Det har bare skjedd.

Bare den siste uka har jeg sagt et par ting i jobbsammenheng som jeg aldri ville gjort for et halvt års tid siden.Jeg har slutta å strebe etter å ha det bra, og være i balanse og alt det hippiegreiene der. Jeg trur det er viktigere å være sann, ekte og ærlig i alle sammenhenger. Og så får de andre greiene heller bare komme av seg selv, eller ikke.

Glemte forresten å nevne at jeg har alltid hatet å tegne, men etter retreaten følte jeg sterkt behov for å tegne. Helt sykt egentlig. Og jeg har snakka med en gammel nabo som maler en del, og jeg spurte om hun kunne lære meg. Hadde noen fortalt meg for noen måneder siden at jeg kom til å begynne male, ville jeg tenkt de var sinnsyke. Men jeg har bare fått så lyst.
Sitat av Holotropiker Vis innlegg
Jeg var først helt sikker på at jeg kom til å reise igjen, men er mer usikker nå. Litt fordi jeg fortsatt integrerer det jeg har med meg fra den reisen jeg var på, og fordi jeg ikke vet hva som evt skulle være intensjonen min med å ta en ny reise nå.
Vis hele sitatet...
Man kan jo alltids ta turer med andre psykedelika også. Ja, Ayahuasca er sterke greier. Men man kan komme dypt med ting som LSD og flein også

Er jo ikke helt det samme som et tradisjonelt rituale, men det man kommer i tilsvarende tilstander.

Sitat av Holotropiker Vis innlegg
Litt fortvilende å ikke ha noen å fortelle det til. Jeg hadde mest lyst til å rope det ut i en facebookstatus, fordi det snudde opp ned på alt, men det er jo nærmest ensbetydende med sosialt selvmord å legge ut sånt. Kanskje litt feigt, og kanskje et tegn på at jeg fortsatt er konfliktsky. Men... Utrolig dumt hvert fall at det skal være sånn.
Vis hele sitatet...
Å være konfliktsky er ikke negativt i alle tilfeller. I tilfeller som dette, så kan det være utenfor dine interesser å dele slikt på facebook. Man ville jo aldri ane hva slags assosiasjoner folk har, derfor trenger man ikke si slikt til alle heller. Mtp. på nyhetsbilde hadde nok det sikkert vært en del Shaman Durek referanser der .
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Likte spesielt godt det du skrev om forhold til familie og oppvekst. Den delen av opplevelsen er det mest interessante for meg.
Skjønner utrolig godt at du er redd for å dele dine tanker med helsevesenet, men det fins psykologer som er positivt stilt.
Jeg hadde en psykolog i 2 år som var positivt innstilt til psilocybin og sopp
Sitat av Sopphuet Vis innlegg
Man kan jo alltids ta turer med andre psykedelika også. Ja, Ayahuasca er sterke greier. Men man kan komme dypt med ting som LSD og flein også
Vis hele sitatet...
Har ofte lest at folk sier at både ayahuasca og LSD har en slags intensitetsgrense (dvs at man kun kan komme så og så dypt med dem, og det hjelper ikke å øke dosen etter en viss mengde), mens sopp er annerledes, det finnes ikke en grense på hvor intens en soppopplevelse kan være.

Her er en lenke til en av de nyere videoer til Your Mate Tom der de også nevner påstanden: https://www.youtube.com/watch?v=9Wl7...?v=9Wl78tJC4Ns

Stemmer det egentlig?
Sist endret av Stray Wanderer; 26. oktober 2019 kl. 19:00.
Sitat av Stray_Wanderer Vis innlegg
Har ofte lest at folk sier at både ayahuasca og LSD har en slags intensitetsgrense (dvs at man kun kan komme så og så dypt med dem, og det hjelper ikke å øke dosen etter en viss mengde), mens sopp er annerledes, det finnes ikke en grense på hvor intens en soppopplevelse kan være.

Her er en lenke til en av de nyere videoer til Your Mate Tom der de også nevner påstanden: https://www.youtube.com/watch?v=9Wl7...?v=9Wl78tJC4Ns

Stemmer det egentlig?
Vis hele sitatet...
Har ikke gått over doser på 500ugs på LSD, og heller ikke nærme doser over 5g psilocybin.

Kan ihvertfall si at begge stoffene er enormt potente. Om det er en grense? Usikker selv. Skal nok mer turing for min del for å komme til en slik konklusjon.

Det er en interessant tanke da, men jeg har alltid vært skeptisk. Jeg føler at veldig mange som faller dypt, dypt, dypt inn i sopp kan nærmest begynne å glorifisere soppen som et slags naturlig vidundermiddel og at det er noe mer spesielt enn annet. Får også inntrykk av at litt av baktanken er at sopp har blitt brukt i stammesamfunn i flere hundre, hvis ikke tusenvis av år. Har sett folk bruke argumentet om at "siden LSD er kjemisk framstilt, så kommer man ikke like dypt", noe jeg tror er totalt svada.

Jeg tror dette er noe man må dømme for seg selv og prøve ut selv. Folk skaper jo agendaer basert på sine egne erfaringer og assosiasjoner, selv innen det psykedeliske miljøet.
Sist endret av Sopphuet; 26. oktober 2019 kl. 21:06.
Sitat av Sopphuet Vis innlegg
Man kan jo alltids ta turer med andre psykedelika også. Ja, Ayahuasca er sterke greier. Men man kan komme dypt med ting som LSD og flein også

Er jo ikke helt det samme som et tradisjonelt rituale, men det man kommer i tilsvarende tilstander.


Å være konfliktsky er ikke negativt i alle tilfeller. I tilfeller som dette, så kan det være utenfor dine interesser å dele slikt på facebook. Man ville jo aldri ane hva slags assosiasjoner folk har, derfor trenger man ikke si slikt til alle heller. Mtp. på nyhetsbilde hadde nok det sikkert vært en del Shaman Durek referanser der .
Vis hele sitatet...
Ja, jeg er spesielt nysgjerrig på sopp. Det kommer jeg nok til å prøve i løpet av 2020. Akkurat nå er jeg mest nysgjerrig på Holotropic Breathwork, og kommer til å utforske det litt. Har akkurat lest boka til Stanislav Grof om HB, og har begynt på LSD: Doorway to the numinous nå. Finnes det forresten noen bra «faglige» bøker om fleinsopp/psilocybin?

Sitat av meaculpaUIO Vis innlegg
Likte spesielt godt det du skrev om forhold til familie og oppvekst. Den delen av opplevelsen er det mest interessante for meg.
Skjønner utrolig godt at du er redd for å dele dine tanker med helsevesenet, men det fins psykologer som er positivt stilt.
Jeg hadde en psykolog i 2 år som var positivt innstilt til psilocybin og sopp
Vis hele sitatet...

Ja det er akkurat startet en forening som heter norsk forening for psykedelisk medisin ( https://nfpv.no/ )som hadde stiftelsesmøte i forrige uke, i kombinasjon med lansering av en en norsk oversettelse av en bok av Michael Pollan som også står på leselista mi (https://www.adlibris.com/no/bok/psyk...-9788283840094). Så det skjer spennende ting!
Sist endret av Holotropiker; 27. oktober 2019 kl. 09:54. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Holotropiker Vis innlegg
Ja, jeg er spesielt nysgjerrig på sopp. Det kommer jeg nok til å prøve i løpet av 2020. Akkurat nå er jeg mest nysgjerrig på Holotropic Breathwork, og kommer til å utforske det litt. Har akkurat lest boka til Stanislav Grof om HB, og har begynt på LSD: Doorway to the numinous nå. Finnes det forresten noen bra «faglige» bøker om fleinsopp/psilocybin?
Vis hele sitatet...
Usikker. Innenfor psykedelisk litteratur har jeg bare lest "DMT: The spirit molecule" av Rick Strassman. Den handler jo da riktignok om DMT.




Sitat av Holotropiker Vis innlegg
Ja det er akkurat startet en forening som heter norsk forening for psykedelisk medisin ( https://nfpv.no/ )som hadde stiftelsesmøte i forrige uke, i kombinasjon med lansering av en en norsk oversettelse av en bok av Michael Pollan som også står på leselista mi (https://www.adlibris.com/no/bok/psyk...-9788283840094). Så det skjer spennende ting!
Vis hele sitatet...
Vurderte faktisk bestille Pollan sin bok, visste ikke at noen har oversatt den. Usikker på om jeg skal gå for originalen eller ikke, har en følelse på at språket kan bli litt vaska ut når man oversetter.
Søk dere opp på LSD Thumbprint så ser man fort at det ikke er noen «grenser» for LSD og hvor dypt man dykker. Dette er vell å merke anekdoter, er vell såvidt gjort noe vitenskapelig forsking på det ut fra jeg husker i farten.
Hvis dere ser etter bøker om psykedelika så anbefaler jeg denne tråden her hvor jeg selv har vært ganske aktiv. Tenker kanskje å få fatt i Pollans bok og skrive en omtale om ikke så lenge.