Hei, jeg har et lite problem. Det har seg sånn at jeg har kjørt noen kompiser av meg til en liten tettsted, der vi vanligvis ikke oppholder oss. Men en av de få gangene vi har vært innom den plassen, så har det skjedd et innbrudd på samme tid. Og det politiet vil vite, er hvem som satt på med meg de gangene jeg ar vært på det stedet. Og problemet er at de kompisene som satt på ikke vil bli navngitt til politiet, til tross at vi ikke har noe med innbrudet å gjøre og det kan jeg garantere. Så kan jeg nekte å navngi de som var i bilen min uten at det får konsekvenser? Jeg er ikke innblandet i noe innbrudd og heller ikke de som satt på.

Ser ikke problemet ditt. Om du kan bevise at dere ikke hadde noe med innbruddet å gjøre, hvorfor ikke navngi kompisene dine?

De vil ikke ha noe med politiet å gjøre. Tror de er lei av dem rett og slett. Men spørsmålet var; kan jeg nekte å navngi de som var i bilen min eller i det hele tatt bare si at jeg var alene? Eller ikke si noe som helst? Det er bare vitneavhør og jeg er ikke mistenkt selv.

Du nekter dem å gjøre jobben sin. Dum ide.

Du kan jo såklart nekte avhør, men det vil bare vekke mistanke selv om du ikke har noe med dette å gjøre. Hvis du avlikevel bestemmer deg for å gå i avhør tror jeg det lureste er å navngi kompisene dine nettopp fordi de ikke har noe med dette å gjøre.

Hvis du ikke navngir noen som er uskyldige gir du politiet mer grunn til å tro at de var det, og at du sitter på informasjon om innbruddet. Du lurer deg selv mer enn noen andre.

Du har retten til å holde kjeft i avhør. Bruk den, og mistanken blir sterkere.

Jeg tror egentlig at det å nekte avhør kan være smart. Hvis dere er uskyldige har får de ikke bygd opp en sak på dere.

La oss si du kjenner en som, med kompisene sine, var på besøk hos dama di imens du satt i fengsel/var på ferie/av en eller annen grunn var borte. Når du kom hjem, sa dama di at hun ble overfalt av flere menn med maske og seksuelt misbrukt.

Om kompisen din da først nektet all skyld, for så å nekte og navngi kompisene sine, hva hadde du tenkt da?

Jeg kan ikke tro hvor mange elendige svar du har fått i denne tråden. Skam dere!!

Du trenger ikke si noe til politiet uten advokat. Ikke fortell dem er dritt. Og du trenger ikke tyste på noen! Selv med advokat trenger du ikke fortelle noenting!

Hva slags venn er du som tyster? Ikke gjør det.

Og all den driten om at du blir mistenkt hvis du ikke sier noe er utkledd hesteskit. Hva så hvis du er mistenkt av politiet? ALLE er mistenkt av politiet.

Skjerping rundt her! Jeg trodde jeg var bannet her fordi jeg sier mye rart, men ikke faen om jeg gir sånne elendige råd som jeg har sett i denne tråden. Ikke faen!

Det å tyste på noen er ikke det samme som å si at du kjørte kompisene dine til den adressen, der politiet (forsåvidt) ikke har bevis på at kompisene dine brøt seg inn. Skjerp deg selv, alt er ikke fuck the system.

Det at noen nekter å la seg avhøre trenger ikke nødvendigvis å bety at man er skyldig. Politiet kan derfor ikke "mistenke deg mer" dersom du nekter. De trenger bevis.

Anyways, dersom de ikke ønsker å la seg identifisere pga. annen ulovlig aktivitet, så forstår jeg det. Men, dersom de er sånne "fuck-the-system, acap" mennesker, og ikke har noen vesentlig grunn til å ikke ville identifisere seg, så lager de bare mer arbeid for politiet, og muligens rot for deg. Dersom det er sistnevnte så er de iallefall bare idioter!

Trådstarter kjørte bilen, og politiet kobler de nå mot ett innbrudd. Trådstarter sier selv at de ikke har noe med dette å gjøre, men nekter likevel å oppgi hvem andre som satt i bilen fordi at de ikke ønsker å snakke med politiet av en eller annen ukjent årsak.

Politiet er på jakt etter innbruddstyver, mens de bare var på en kjøretur. Hadde jeg kjørt bilen og kommet i en slik situasjon, så hadde jeg selvsagt fortalt dette til politiet. Hvorfor? Jo, fordi vi var uskyldige!

Jeg skjønner ikke problemet.

Du tyster ikke til noen, noensinne! Hva er det med å ikke skjønne det?

Er tysting en ting for oss gamle men idag totalt akseptert?

Frå ordboka:
tyster m2 person fra kriminelt miljø som gir opplysninger om forbrytelser til politiet

Altså, det er ikkje å tyste.

Kven i hulaste er du som kan avgjere kva som er rett og galt i absoulutte termer? Bør ikkje folk få vurere sjølv om dei vil fortelje det dei veit til politiet eller ikkje?

Fleirtalet av befolkinga har jo sagt at vi skal ha eit politi som skal utføre ein jobb, og at dei skal ha rett til å avhøyre personer - og at domstoler skal kunne straffe folk som nekter å forklare seg for retten.

Kanskje du burde vokse opp og la folk vurdere litt sjølv?

Blitt lei dem? Hehe, høres ut som vennene dine er lei dem, fordi de ikke vil innrømme hva de har gjort. Ingen problem å snakke med Politiet om du er uskyldig!

Eneste grunn jeg kan tenke meg til at de ikke vil i avhør etter er fordi de må ha med foreldre om de evt er under 18, ellers ser jeg ingen grunn. Selvsagt er det noe drit å være i avhør når du vet at du er uskyldig, menmen.

F.eks jeg har flere voldssaker på meg der jeg har vert skyldig, men nektet i avhør. Alle sakene har blitt henlagt, men så ble jeg innkalt for noe jeg ikke hadde gjort, eller vært i nærheten av egentlig. Da er det jævlig kjipt å sitte å forklare seg om det med akkuratt det bildet politiet har av deg fra før..

Skjønner godt at de ikke vil bli navngitt til politiet. Det beste er å "ligge under radaren" og la det forbli sånn. Om de er uskyldig eller ikke i akkurat denne saken har da ingenting å si. Jeg ville heller ikke hatt navnet mitt opplyst til de under hvilke som helst omstendigheter, uskyldig eller ikke. Det er da helt logisk hvis du har hatt noe med de å gjøre før, hvis du beveger deg litt i grenseland mellom diverse lover eller er i et visst miljø. Eller bare fordi du vet hvordan politiet i bygden din arbeider og naturlig nok ikke vil ha noe oppmerksomhet fra de på din person.

Hva er det å ikke skjønne? Hva er vitsen med å poste når alt du har å komme med er "What, hvorfor? Jeg skjønner ingenting. Har rett og slett ikke peiling." Nei ok, takk for ditt bidrag.

Til TS: Si du ikke husker.

For det første er ikke domstoler det samme som politi, derav politiadvokater.


Vil du leve i ett land hvor du må fortelle alt til politiet? Vil du det?

Hvis du vil tyste på dine venner er det ikke politi eller domstol du bør være redd for.

headso, jeg blir helt varm av å lese det du skriver. hvor kom tyste inn i bildet i det hele tatt?

jeg skal vedde på at du er av typen som blir drit forbanna om du blir tatt for noe du har gjort, fordi noen har sagt at det var deg fordi de selv ikke ville bli tatt for noe de ikke hadde gjort. En tung setning der,enklere sagt; ingen gidder å ta skylda for deg

Eg er klar over skilnaden ja, men det er ikkje eit argument for at ein ikkje bør fortelje ting til politiet. For grunnen til at domstolane har fått den myndigheita er jo at det skal vere ei etterprøving om ein person nekter å forklare seg i avhør.
Kutt ut stråmenna dine. Eg sa ikkje det, eg sa at du uttalte deg ekstremt bastant, og at det kanskje var fornuftigare å opplyse om retter og plikter, og la folk vurdere sjølv. Å sei bastant at en aldri skal snakke med politiet virker i beste fall barnslig.
Igjen får du kutte ut stråmenna dine. Kan ikkje folk få vurdere det på eiga hand, istaden for at du tek vurderingane for dei? Eg meiner bekjemping av kriminalitet er eit netto gode for samfunnet, og at det er viktig å gi politiet ein del virkemiddel - men ikkje alle - for å få til kriminalitetsbekjempelse på fornuftig vis. Og i så måte er avhør viktig for å få klarlagt mest mogeleg rundt noko. Folk som ikkje vil forklare seg fører til at politiet må bruke unødig med tid på å finne ut om hendelser. Men for all del - ein har retten til å nekte å forklare seg til politiet. Men la folk vurdere det sjølv.

Hold kjeft, ikke si en dritt til purken. La de mistenke deg til de blir grønn. De kan ikke gjøre en dritt med det. Du er uskyldig til det motsatte er bevist. Og siden de ikke har en dritt av beviser, så kan du holde kjeft med god samvittighet og le av purken som surrer rundt og ikke har snøring på hvordan de skal ta gjerningsmennene.

Du framstår i enda større grad som barsnlig. Kvifor meiner du at ein bør prøve å hindre politiet i å gjere jobben sin? Og kva i helvete har tysting med å oppgi kven som befant seg i eit område å gjere?

Kan du argumentere for synet ditt istaden for å gjenta samme mølet omigjen og omigjen?

1. Du MÅ stille opp i avhøret.
2. Etter at du har sagt navn,bosted osv sier du "jeg nekter å forklare meg til politiet"
3. Du signerer et dokument som bekrefter at du var der etc og at du nekter å forklare deg til politiet.
4. Du drar hjem.

Men du kan bli innkalt som vitne i enn rettsak. DER må du si hvem som var med, hvis ikke risikerer du dom for å juge under ed.

Tror det han mener er at det ikke kommer noe godt ut av og prate med politiet! Bare han formulerer det på en helt annen måte.

For å sei det sånn, du kan nekte avhør så mykje du vil, og nekte å snakke så mykje du vil. Ingen ting politiet kan gjere med det. Problemet med det er, som enkelte her seier, at politiet då kan bli endå meir nyskjerrige på kva dykk har dreve med. Om du/dykk ikkje er sugne på å ligge i søkelyset ei god stund, kan det vere dumt å totalnekte å snakke. Det du kan gjere er å godta avhør (evt med advokat til stede. Politiet har ein tendens til å like å vri på alt man seier til du virker skyldig. Dermed av og til kjekt med advokat), men holde det kort. Sei kort og groft kva dykk gjorde og kor dykk skulle (evt om du har nokon/noko som kan bekrefte dette), og sei det som det er: kompisene dine føler seg ikkje komfortable med å bli dratt inn i ei sak dei ikkje har noko med, om vil difor ikkje bli namngitt. Noko du respekterer, og vil ikkje gjere dette. Sei dei har dårleg erfaring med dette, eller noko i den duren. Valet der får du ta.
Så lenge dykk er uskyldige er det lite dei kan gjere, men å spille litt med kan forenkle alt.

Se for deg at du sitter som passasjer i den bilen. Sjåføren, som er helt uskyldig blir etter turen kontaktet av politiet som oppgir at de tar kontakt i forbindelse med ett innbrudd. Han får spørsmål om hvem andre som satt i bilen. Sjåføren nekter å svare på dette selv om han vet at dere var uskyldige.

Hvorfor skape slike problemer for sjåføren? Er ikke han din venn? Hva hvis han bir tiltalt for noe som han er uskyldig i, og bare fordi at dere nektet å identifisere dere?

Hvor kommer all denne solidariteten din fra egentlig? Du virker jo ikke som rette personen for slikt, og jeg kan aldri tro at du hadde tatt på deg skylden for noen andre!? Det hadde ikke jeg heller gjort, med mindre jeg fikk en god kompensasjon for det.

Det ordentlige å gjøre her for passasjerene er å innrømme at de satt på i bilen for ikke å ødelegge for deres venn. Gjør de ikke dette, så er de dårlige venner, og da er det vel heller de som fortjener dette "helvetet"?

Dersom det er gjort noe svært kriminelt i bygda, og dette er årsaken til at de ikke ønsker å navngi seg, så skjønner jeg situasjonen. Da hadde jeg som sjåfør også nektet for å uttale meg, så får heller politiet jobbe litt for bevisene.

Si at de har en enorm angst for autoriteter, at du ikke husker noe, at det har vært forskjellige mennesker hver gang, at dere har ett "lovenest" oppe i skogen og at dere derfor ikke ønsker at dette blir kjent osv osv. Burde ikke være så vanskelig å vri seg unna denne utifra slik TS beskriver situasjonen.

Det viktige her er at TS ikke (så langt som jeg har forstått det) hadde noe med innbruddet å gjøre, og det hadde ikke vennene hans heller.
Det er ikke så jævlig vanskelig å være ærlig heller, ettersom alle politimenn ikke er drittsekker som legger deg for hat med første blikk, som mange her av en eller annen grunn tror.

TYSTER.
Hva slags tull er det du driver med egentlig siden du hele tiden snakker om at du er så redd for at politiet skal ta deg.
Ikke alvorlig, ulovlig nedlastning, ta seg en joint i blant, ulovlig graffiti.

Du må jo drive med noe alvorlige greier siden du virker som en Billy BadAss wannabe`?

Kanskje du skulle fått deg en ny hobby?

Headso: Kor gamal du er eigentleg? Håper for din del du mildt sagt har runda myndigheitsalder.

Headso tør jo ikke engang å svare.
Lett å være Billy Badass på nett.

Endelig en som klarte å sammenfatte dette på en korrekt måte. KP.

Valgmulighetene er temmelig klare. Men trådstarter må selv velge ut fra sin situasjon og moral.

Men, som andre har påpekt så pleier det å nekte forklaring vekke en viss nysgjerrighet hos Politiet. Hvis de mener det er vesentlig for etterforskningen, går de til en dommer og begjærer et rettslig avhør. Du har da samme vitneplikt som en rettsak.

På toppen av det hele kan det tenkes at du trekkes inn som medskyldig hvis noen av de mistenkte skulle tiltales for disse innbruddene. Bare som en "takk for sist/hjelpen" fra Politiet.

Hvordan kan man tyste på noen som ikke har gjort noe galt ? Det er jo ingen ting å tyste om...

Hvis dine venner ikke øsker at du navngir dem så respekter det , bare å si til politiet at dem ikke ønsker at du forteller navn til dem, er ikke ditt problem uansett.

Den absolutt mest konstruktive tilbakemeldingen til trådstarter og presentert fra et synspunkt som indikerer at det er selvopplevd. Ønsker likevel å supplere fra et rent juridisk perspektiv.

Du trenger ikke forklare deg for politiet, straffeprosesslovens (strpl) §230, første ledd første punktum.

Dette følger av strpl §230, tredje ledd første punktum. Selv om du ikke har forklaringsplikt må du møte på innkalling for å tilkjennegi dette ovenfor politiet. En slik innkalling kan kun skje til en politistasjon eller lensmannskontor i det politidistrikt hvor du bor eller oppholder deg.

Etter strpl §333 må du oppgi navn, fødselsdato, fødselsår, bopel og stilling ved forespørsel. Stilling innebærer ikke navn på arbeidsgiver, og fødselsdato/fødselsår innebærer ikke personnummer.

Strpl §230, femte ledd første punktum. Du signerer forklaringen selv om forklaringen kun er at du ikke ønsker å avgi forklaring.


Her kan det skje to ting. Du kan bli som nevnt likevel innkalt som et vitne i rettsaken og bli bedt om å forklare deg. Men før dette kan det være snakk om rettslig avhør, hvis du nekter å la deg avhøre av politiet, strpl §237 første ledd, første punktum. Dette er mer vanlig da politiadvokaten sjeldent ønsker å kalle inn et vitne hun ikke vet hvordan vil forklare seg.

Felles for de to siste er at du er pliktig å møte og forklare deg (hvis du er der som vitne), strpl §108. Noe annet kan utsette deg for bøter og/eller erstatningsansvar, domstolsloven §206 første ledd. Hva nøyaktig du har plikt å forklare deg om et er litt for stort emne her. Men generelt kan man si at et vitne plikter å forklare seg om hva det har sett og hørt eller på annen måte iakttatt vedrørende det forholdet straffesaken gjelder, og om sine egne reaksjoner på disse iakttakelsene. Et vitne har plikt til å forklare seg også om hva det har hørt av andre.

Under etterforskningen vil slikt kunne ha en viss innvirkning på sakens utvikling og gang, og en beslutning om utvidet spaning vil kunne forekomme. Når det gjelder avlytting vil en domstol gi en slik situasjon lite vekt i vurderingen om en slik tillatelse skal gis. Så under etteforskningen vil det kunne ha en negativ konsekvens, men vil sjeldent avgjøre behandlingen i domstolen. Politiet har en generell rett til å ta de etterforskningsskritt de finner nødvendig.

Selv om du har begynt å avgi forklaring, kan du under avhøret nekte å forklare deg om spesifikke forhold. Her er det ekstremt viktig at du ikke uforvarende avgir falsk forklaring, og at du uttaler deg kort når man kommer inn på forhold du ikke ønsker å uttale deg om.

Hvis avhøret så langt har omhandlet deg selv og dine gjøren, for så og skifte over til en av dine kamerater eller venner, sier du kort og enkelt at "dette er et forhold jeg ikke ønsker å forklare meg om." Ikke si noe alla "hva han gjør på privaten er ikke mitt bord" og andre slike avslørende uttalelser. Når du blir spurt om hvorfor du ikke ønsker å forklare deg om forholdet, repeterer du første setning. Ikke gå inn i en diskusjon med politiet.

Nå er det ikke spesielt kostnadseffektivt, men hvis noen ringer meg og forteller at de sitter i avhør hos politiet, og om de bør avgi forklaring, da de ikke har gjort noe galt, og politiet sier de bare er der som vitner sier jeg nei, nei, nei. Det strider kanskje mot folks rettsfølelse og moral, men man bør aldri forklare seg for politiet, uansett sitasjon og forhold, uten advokat.

Hvis du i forkant av et avhør vet du vil komme til å nekte å forklare deg om visse forhold, bør du ikke avgi forklaring i det hele tatt.

Helt enig. Man burde aldri avgi forklaring til politiet, hvertfall ikke uten advokat. Jeg har selv gjort den tabben, og ble dømt på min egen forklaring. Men ikke sitt med arma i kors å vær arrogant i et evt avhør. Si det på en korrekt måte, at du ønsker å benytte deg av retten til å ikke avgi forklaring.

Hva er det du ikke forstår med forskjellen på å tyste og å samarbeide med politiet? Vi bor i et sivilisert land og en rettsstat. Den jamne mann i gata har i de nesten alle tilfeller mer å vinne på å samarbeide med politiet enn å være kverulant. Det heter rettigheter og ikke plikter fordi de har et begrenset virkeområde. De skal beskytte oss mot overtramp fra staten, ikke hindre legitimt politiarbeid.

Dette er en farlig antagelse.

Se feks

http://www.rogalandsavis.no/nyheter/...cle3898135.ece

Uzma Mubeen Hussain ble spurt om noe så enkelt som hvor hun var natten før et drap hun var mistenkt for. Av forskjellige grunner løy hun for å komme i et bedre lys, selv om hun ikke hadde begått drapet.

Hun ble da følgelig ikke tiltalt for drap, men ble dømt til 36 dagers betinget fengsel for falsk forklaring. Hvis hun hadde nektet å forklare seg hadde hun kommet ut av det hele uten en straffereaksjon overhodet. Denne personen vil nå har problemer med å komme inn i USA, få jobber, sikkerhetsklarering ol.

Det er så mange situasjoner hvor man kan føle seg presset til å komme med en liten hvit løgn. Det er menneskelig.

Uten å ha kjennskap til saken, kan jeg på grunnlag av hva du presenterer si at dette er helt utenfor rammene av min innvending. Hvis du ikke mener at å aktivt lyve for å sette seg selv i bedre lys er å samarbeide med politiet, har jeg problemer med å se hvor du vil med dette?

Tror det han skal fram til er at du tjener mest på og holde kjeft. Og der er jeg helt enig. Ikke snakk med politiet og bruk retten til å nekte og forklare deg. Er du siktet eller mistenkt i en sak har du all rett til å nekte og forklare deg og som regel er det det lureste du kan gjøre

Det ble litt det. Tråden er gammel men la meg forklare meg.

Problemet er at uskyldige folk sitter i fengsel, og ikke bare her til lands men i alle vestlige land. Hvis du sier til politiet at du og eller dine venner var i området når du vet at du er uskyldig så risikerer du å bli dømt for noe du ikke gjorde. Og en annen ting er hvordan du syns det er rett å forklare politiet om dine venners befinnelse på gitte tidspungt uten deres samtykke? Som noen sa så er jeg ikke "fuck the system/poilice", men heller ikke dum nok til å forklare at jeg var eneste menneske i ett område hvor de leter kriminelle. Hvis du har informasjon som vil hjelpe politiet å finne de dem leter etter så kjør på, jeg hadde nok gjort det samme. Men aldri gjør seg selv til mistenkt hvis man er uskyldig.

Domstolen bestemmer hva som er er rett og galt.

Jeg har aldri sagt at folk ikke skal bestemme selv hva de sier til politiet. Jeg leste situasjonen som en fare for å kriminalisere seg selv og jeg ville ikke sagt en ting til politiet om noe som hadde fått meg eller mine mistenkt.

Du har rett. Man må forklare seg til domstolen, men ikke politiet. Politiet skal gjøre en jobb men de er ingen domstol. Så forklaringer skjer ovenfor en domstolen og nødvendigvis ikke politiet, de er ikke og samme organ.

Interessant. Jeg prøver å opplyse om folks rettigheter når de møter politi og domstol og hvis jeg repeterer poenget jeg prøver å få frem er jeg barnslig?

Det hele er ganske enkelt. Og jeg tror jeg har funnet ut av hvorfor jeg møtte en vegg av uenighet med mine kommentarer.

Det er en stor forskjell på tysting og ett vitneavhør. Men tysting kan skje innen ett vitneavhør. Å tyste er å fortelle politiet noe de ikke vet om en annen person uten at vedkomne er tilstede.

Jeg har selv folklart meg i vitneavhør og har vitnet i retten og det er ingenting galt med det. Det jeg sa ovenfor domstolen er offentlig informasjon og jeg står ved mine vitneavhør. Personene jeg vitnet imot satt i samme sal når jeg forklarte meg så alle er forent med hva jeg sa, hvordan det ble sagt og hvorfor jeg sa det jeg sa.

Problemet med tysting er å fortelle detaljer om en annen person når vedkommende ikke er tilstedet. Og det kan skje under ett vitneavhør. Man kan komme til å si at man ikke viste hvor den og de og den var når ting skjedde, men hvordan våger du å snakke om andre uten at de er tilstedet? Og la oss nå si at det er en sak hvor politiet er mer enn glad for å finne en skyldig uten å legge ned mye arbeid, ved å bruke utsagn fra deg i retten? Du forklarte deg i ett vitneavhør og nå er kompisen din mistenkt. Det var kanskje ikke med vilje, men man har tystet, og fordi man har snakket med politiet.

Poenget er. Man kriminaliserer ikke seg selv ved å snakke med politiet. Og man gjør ALDRI den feilen å snakke med politiet om folk som ikke er der å forsvare seg, til de som har makt til å overbevise en dommer om at fengsel er løsningen.

Tysting og sladder er samme sak med forskjellige konsekvenser.