Hei, jeg tenker en del på engelsk, sikkert 30% engelsk og resten norsk, og det føles helt naturlig.

Noen andre som tenker på andre språk, eller går det kun i norsk?

Det er ganske naturlig. Er ofte jeg fanger meg selv å tenke ut ord på engelsk, men når jeg prøver å oversette til norsk, så sliter jeg med å finne en riktig betegnelse. Verden har blitt globalisert og vi sitter flere timer på internett hver dag som består av mye engelsk. I tillegg er det mange unge folk som laster ned tv-serier og filmer og dropper å ha med norsk tekst da det blir forstyrrende.

Om 100 år snakker vel alle nordmenn engelsk og norsk blir et valgfag


Klipp fra "Typisk Norsk" om dette temaet:

http://www.youtube.com/watch?v=eU9Lqcw2SNs

Jeg tenker vel i all hovedsak på engelsk, faktisk.

Jeg har aldri helt forstått når folk sier at de tenker på engelsk. Jeg er selv langt over gjennomsnittet god i engelsk, men leter kun etter fraser eller ord når jeg føler at det norske språket ikke strekker til.

Er irriterende når du har et engelsk ord som du både vet hva er og betyr men du klarer ikke finne ordet på norsk

Jeg også gjør dette, tror det har en sammenheng med at jeg leser og hører så mye engelsk på nettet. Har faktisk hjulpet engelsken min en del, for jeg husker at tideligere tenkte jeg gjerne ting om igjen til jeg fikk en bra formulering på det på engelsk.

Sikkert vanlig å tenke både på norsk og engelsk. Noen ganger høres det forresten ut som at folk tror tenkning alltid må foregå i form av språk og ord, og en indre monolog. For eksempel er det noen som spør; hvilket språk tenker døve på? Men i tilfelle dere ikke har sett etter skikkelig, så kan jeg fortelle dere at det er veldig mye som ramler rundt i hodet på dere uten at det er formulert via noe språk

foretrekker å tenke på engelsk når jeg sysler med filosofi o.l siden engelsk er et mye mer nyansert språk.

Ofte. Noen ganger tenker jeg en setning på engelsk, men sier den på norsk. Med engelsk rekkefølge på ordene så det høres litt baklengs\gebrokkent ut.

Kommer an på situasjonen egentlig. Hvis jeg er stressa tenker jeg mye på engelsk. Vet ikke helt hvorfor. Når jeg er mer avslappet tenker jeg mer på norsk.

Iom at jeg er ganske flerspråklig (norsk, svensk, engelsk, spansk) har jeg etterhvert utviklet en greie der jeg "tenker på det språket" jeg skal snakke. Veit jeg f eks at jeg skal snakke med en nordmann tenker jeg på norsk, og ditto med svensk, spansk eller engelsk.

Når jeg sitter og filosoferer for meg selv går det som oftest på engelsk.
Dette er derimot ikke en statisk greie. Jeg har merket at språket jeg "tenker på" oftest følger det språket jeg bruker mest. Ergo: Den tiden jeg gikk på engelsk skole tenkte jeg mest på engelsk, så etter at jeg flyttet til sverige tenkte jeg mest på svensk, og deretter på norsk.
Nå bor jeg i utlandet igjen der jeg bruker engelsk jevnlig, og det føles da også naturlig å tenke på engelsk.

Var på speiderleir i Canada i sommer. Bodde 10 dager i telt med speidere fra hele verden, praten gikk i engelsk. Etter noen dager begynte jeg å tenke engelsk. Etter da tenker jeg 60/40 norsk og engelsk :P egentllig litt irriterende.

Jeg snakker trøndersk og har bodd så si hele livet i trøndelag, men når jeg tenker går det kun på bokmål. Tror dette har med at både min mor og far er fra oslo. Jeg har evnen til å legge om til osloenser når jeg prater med noen som er derifra. men snakker jo trøndersk stort sett hele tiden. Rart at ikke hjernen min tenker på den dialekten da...

Tenker ofte på engelsk. Enda oftere visst jeg for eksempel driver og spiller eller noe annet på engelsk.

Tenker mer på engelsk enn på norsk, men når sant skal sies så tenkes vel ikke alt med ord?

Jeg legger ofte merke til at folk bruker ord som "å cringe" eller "å være støk" (Istedenfor å sitte fast)

hvil i fred norsk ;_;7

Tenker som regel på norsk men når jeg er hos kona så blir det til at engelsken popper inn i tankeverden også. Men det rare er at når jeg skal snakke med svigermor så blir det oversettelse i huet mitt fra Engelsk til Tagalog. Aldri norsk-tagalog.

Har "tenkt" over dette før, og har vel funnet ut at jeg tenker stort sett kun på dialekten jeg opprinnelig har.

Hva mener dere med å tenke på norsk/engelsk?

Er det når dere prøver å formulere setninger eller lignende?

Tenker nesten alltid engelsk. Morsomt når du begynner å snakke engelsk midt i samtalen, fordi du ikke kan det norske ordet...

Sånn er det til meg og, bortsett fra når jeg leser på bokmål og skal svare på bokmål. Man leser jo vanligvis bokmål i en Oslosk dialekt fordi den ligner aller mest.

Does a bear shit in the woods?

Haha, er jeg den eneste som ikke tenker på engelsk?
Sliter faktisk med og tenke på engelsk med vilje!

Når jeg gamer så begynner jeg helt tilfeldig å lage commentary på engelsk xD

Jeg tenker vel ca. 80%/20% med norsk/engelsk, men hver eneste gang jeg leser engelsk eller snakker det tenker jeg på engelsk i minst en halvtime etterpå.

90% av tankegangen min foregår på engelsk.
men det har noe med at nesten 90% av det jeg ser på tv, eller hører på ipoden (musikk/radioprogram) foregår på engelsk, uten undertekst, samt alle forum bortsett fra dette, og nesten alle jeg snakker med via nettet er fra USA.

Da jeg var liten pleide jeg "å tenke på engelsk" hver gang jeg ble sint, av en eller annen merksnodig grunn. Da jeg var rundt 20 bodde jeg en lengre periode i et engelskspråklig land, og etter ca. seks måneder startet jeg å drømme på engelsk. Veldig sært.