Du kan vel prøve: Bruce Springsteen: Nebraska.
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang.
Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
|
65
6012
|
Jeg tror du trygt kan prøve New World- av Devotchka
http://www.youtube.com/watch?v=1Aso0_gnMoA
Noe dyster, men svevende vakker. Syns jeg
http://www.youtube.com/watch?v=1Aso0_gnMoA
Noe dyster, men svevende vakker. Syns jeg
Sitat av Pogo_Viking1
Noen som vet om noe bra dyster/mørk musikk? Litt avslappa deppresiv musikk, gjerne litt psykadelisk 
Jeg er villig til å gå innenfor flere sjangre men jeg ser ikke akkurat på screamo som deppresiv musikk.
Tenker litt mer i retning Nick Cave & the Bad Seeds eller Tom Waits.
Jeg er villig til å gå innenfor flere sjangre men jeg ser ikke akkurat på screamo som deppresiv musikk.Tenker litt mer i retning Nick Cave & the Bad Seeds eller Tom Waits.
Vis hele sitatet...
Enig med tRNAcloverleaf. En trenger vitterlig ikke mer en Tom Waits når det kommer til depresiv musikk (ikke at alt han er gjort er depresivt og trist faenskap, han har jo også mye festlig og mer optimistiske låter på ryggen) 
Ta f.eks albumet Small Change fra 1976. Herlig alkoholdynket og jazzy album hvor tragiske alkishistorier blir omgjort til fantastisk musikk. Bone Machine fra 1992 er vel kanskje det desidert beste og mest dekkende albumet noen sinne som omhandler død og fordervelse. I en helt gate har du jo albumene Alice og Blood Money - begge fra 2002, og begge temmelig depresive på helt vidt forskjellige måter. På Alice går det noe forsiktig for seg med historier om uoppnåelig kjærlighet, og et ønske om å få noen en ikke kan få. Blood Money er jo noe røffere og dreier seg stort sett om hvor jævlig verden er med ufattelig pessimistiske og frustrerte låter.
Ellers går du jo heller ikke feil med Nick Cave & The Bad Seeds album som The First Born is Dead, Your Funeral... My Trial, The Boatman's Call og No More Shall We Part. Sistnevnte er vel kanskje et av de tristeste albumene jeg vet om. Totalt hjerteskjærende til tider.
Vet ikke helt hvorfor jeg skriver om Cave og Waits her, siden du åpenbart har hørt på disse fra før av. Jeg mener dog at de er de beste innen det de gjør.
Kan også anbefale deg å ta en titt på Bob Dylan sitt album fra 1997 - Time Out of Mind. Dette blir ofte sett på som et comeback for Dylan etter en noe treg periode de siste 20 årene. Musikken er fantastisk, men det som virkelig setter kronen på verket er tekstene som stort sett tar for seg Dylan sitt daværende syn på kjærligheten (husk at dette er fra en gammel mann). Tekstene er oppgitte og desillusjonerte (og i sann Dylan-form; ufattelig velskrevne og treffende). Her går det i en manglende, men ønsket, evne til å elske og håpløsheten rundt det å finne kjærlighet etter et langt, hardt liv. Bob Dylan er en utrolig vis og velreflektert mann, og jeg mener Time Out of Mind er noe av det mer depresive han har å by på.
Ta f.eks albumet Small Change fra 1976. Herlig alkoholdynket og jazzy album hvor tragiske alkishistorier blir omgjort til fantastisk musikk. Bone Machine fra 1992 er vel kanskje det desidert beste og mest dekkende albumet noen sinne som omhandler død og fordervelse. I en helt gate har du jo albumene Alice og Blood Money - begge fra 2002, og begge temmelig depresive på helt vidt forskjellige måter. På Alice går det noe forsiktig for seg med historier om uoppnåelig kjærlighet, og et ønske om å få noen en ikke kan få. Blood Money er jo noe røffere og dreier seg stort sett om hvor jævlig verden er med ufattelig pessimistiske og frustrerte låter.
Ellers går du jo heller ikke feil med Nick Cave & The Bad Seeds album som The First Born is Dead, Your Funeral... My Trial, The Boatman's Call og No More Shall We Part. Sistnevnte er vel kanskje et av de tristeste albumene jeg vet om. Totalt hjerteskjærende til tider.
Vet ikke helt hvorfor jeg skriver om Cave og Waits her, siden du åpenbart har hørt på disse fra før av. Jeg mener dog at de er de beste innen det de gjør.
Kan også anbefale deg å ta en titt på Bob Dylan sitt album fra 1997 - Time Out of Mind. Dette blir ofte sett på som et comeback for Dylan etter en noe treg periode de siste 20 årene. Musikken er fantastisk, men det som virkelig setter kronen på verket er tekstene som stort sett tar for seg Dylan sitt daværende syn på kjærligheten (husk at dette er fra en gammel mann). Tekstene er oppgitte og desillusjonerte (og i sann Dylan-form; ufattelig velskrevne og treffende). Her går det i en manglende, men ønsket, evne til å elske og håpløsheten rundt det å finne kjærlighet etter et langt, hardt liv. Bob Dylan er en utrolig vis og velreflektert mann, og jeg mener Time Out of Mind er noe av det mer depresive han har å by på.
Ser ingen som har nevnt City And Colour her.
Vil anbefale å høre flere sanger, blant annet "Sleeping sickness" og "coming home"
EDIT:
Så har du jo HIM da, som er favorittbandet mitt.
Med f.eks join me in death
Eller gone with the sin
Vil anbefale å høre flere sanger, blant annet "Sleeping sickness" og "coming home"
EDIT:
Så har du jo HIM da, som er favorittbandet mitt.
Med f.eks join me in death
Eller gone with the sin
Sist endret av random36598; 5. august 2011 kl. 02:59.
Jeg anbefaler at du sjekker ut noen av banda innen neofolk/dark folk-sjangeren. Perfekt musikk til å skru på under sene høstkvelder, når det går opp for deg at nok en sommer er forbi. For meg uttrykker denne musikken noe enestående vakkert og litt forstyrrende, steminger og atmosfærer jeg ikke helt klarer å sette ord på, men som jeg bare må bare gi meg hen til. Alt dette her ligger på Spotify:
Current 93: anbefaler albumene All the Pretty Little Horses og Of Ruine or some Blazing Starre, vakkert, og apokalyptisk
Tenhi
Nest
Ser en del har nevnt Ulver, jeg hiver meg også på den, særlig Perdition City og Shadows of the Sun
På Spotify vil du også finne et samlealbum som heter "Whom The Moon A Nightsong Sings", som vi kan si definerer det beste disse sjangrene har å by på.
http://www.youtube.com/watch?v=4ZlqZO4nHoE
Current 93: anbefaler albumene All the Pretty Little Horses og Of Ruine or some Blazing Starre, vakkert, og apokalyptisk
Tenhi
Nest
Ser en del har nevnt Ulver, jeg hiver meg også på den, særlig Perdition City og Shadows of the Sun
På Spotify vil du også finne et samlealbum som heter "Whom The Moon A Nightsong Sings", som vi kan si definerer det beste disse sjangrene har å by på.
http://www.youtube.com/watch?v=4ZlqZO4nHoE
▼ ... over en måned senere ... ▼
litt sånn apropos, http://www.last.fm/group/sad
Sitat av LivingDeadBeat
Jeg anbefaler at du sjekker ut noen av banda innen neofolk/dark folk-sjangeren. Perfekt musikk til å skru på under sene høstkvelder, når det går opp for deg at nok en sommer er forbi. For meg uttrykker denne musikken noe enestående vakkert og litt forstyrrende, steminger og atmosfærer jeg ikke helt klarer å sette ord på, men som jeg bare må bare gi meg hen til. Alt dette her ligger på Spotify:
Current 93: anbefaler albumene All the Pretty Little Horses og Of Ruine or some Blazing Starre, vakkert, og apokalyptisk
Tenhi
Nest
Ser en del har nevnt Ulver, jeg hiver meg også på den, særlig Perdition City og Shadows of the Sun
På Spotify vil du også finne et samlealbum som heter "Whom The Moon A Nightsong Sings", som vi kan si definerer det beste disse sjangrene har å by på.
http://www.youtube.com/watch?v=4ZlqZO4nHoE
Current 93: anbefaler albumene All the Pretty Little Horses og Of Ruine or some Blazing Starre, vakkert, og apokalyptisk
Tenhi
Nest
Ser en del har nevnt Ulver, jeg hiver meg også på den, særlig Perdition City og Shadows of the Sun
På Spotify vil du også finne et samlealbum som heter "Whom The Moon A Nightsong Sings", som vi kan si definerer det beste disse sjangrene har å by på.
http://www.youtube.com/watch?v=4ZlqZO4nHoE
Vis hele sitatet...
Kanskje ikke så veldig dystert, men en anelse depressivt og jævlig rått - Tiny Crosses. Særlig partiet fra 4:10 og utover er helt fantastisk og utrolig mektig!
Nothing ever gets better, not for anyone
It never gets easier, we burn in the sun
So don't tell me, that given some time I will cope
Cause the only thing worse than living is hope
So let the sun break through the fog
And put me down like a rapid dog
Nothing ever gets better, not for anyone
It never gets easier, we burn in the sun
So don't tell me, that given some time I will cope
Cause the only thing worse than living is hope
So let the sun break through the fog
And put me down like a rapid dog
|
|