Setting: Hos Fonzey
Dose: 2-c-t-2
30mg på meg og 70mg på Affa og Fonzey

Den siste syreturen ga meg mye å tenke over. Mye mer dyp og selvanalytisk enn hva jeg selv trodde rett etter turen. Derfor følte jeg ikke for en ny tur på en stund. Ikke før nå nylig. Både Affa og Fonzey skulle avgårde av forskjellige grunner så vi var nødt til å ta en god tur sammen før de dro.

Jeg og Fonzey hadde sittet en stund og tatt noen trekk, mens vi ventet på Affa. Han var ganske forsinket, men dukket opp til slutt. Man trenger så ekstremt lite av 2c-t-2'n, så for å beregne opp riktige doser var den blandet med sprit. Fonzey og Affa starter med 30mg hver. Affa fikser ikke smaken og holder på å brekke seg. Selve stoffet smakte ikke så mye, men det var blandet i heksebrygg(diverse sprit). Jeg tar min dose på 30mg, før Affa og Fonzey 20mg til hver. Siden det er min første opplevelse med stoffet starter jeg litt rolig. Heller for lite enn for mye. Ikke at 30mg er så lite for det ligger akkurat mellom hva Erowid karakteriserer som vanlig og heavy dose. Vi sitter og ser på tv, mens vi venter på at rusen skal ta tak i oss. Etter 1-2timer er vi godt inne i det det, og rusen bygger seg fortsatt oppover. Vi bestemmer oss for å gå ut en tur. Affa og Fonzey har på seg sånne utedressser som er bukse og jakke i ett. Akkurat som de parkdressene vi alle brukte som små. Jeg derimot har ikke en slik og det er litt kjølig ute så jeg får låne en frakk av Fonzey. Det er ikke en hvilken som helst frakk men en damekåpe. Følte meg ganske kul der og da Vi begynner å gå ned en liten vei for å komme til stranden. Jeg titter nedover veien og plutselig er den blitt 200m lang. Jeg ser på Fonzey og da jeg ser tilbake har veien fått tilbake sin opprinnelige lengde på 5-10meter. Jeg blir litt sjokka over hvor tura jeg faktisk var, men var godt fornøyd siden turen faktisk var igang.

Alle koser seg stort, men Affa spyr fra tid til annen. Etter en stund kommer vi til en bro. Vi blir stående og ta en del bilder som minner fra turen. Da vi kommer på andre siden av broen ser vi tilbake på stedet vi hadde stått for et par minutter siden. Plutselig føler jeg det som jeg er blitt flyttet et par minutter fram i tid, for på andre siden av broen kan jeg se hva vi drev med. Fonzey så det også. Vi står en liten stund og ser på oss selv før vi går ned til stranden. Jeg så veldig mye lys osv. på turen. Så veldig mange lys i sidesynet og bak meg, men da jeg rettet blikket mot det var det alltid borte.

Vi ankommer stranden og den er blitt VELDIG stor. Hvertfall iforhold til hva jeg er vant til. Vi tusler bortover mot vannet for å sette oss ned. Mens vi går mot vannet får jeg følelsen av å være på sjøen. Måten alt vugger på om man sitter i en båt på rolig sjø var blitt kopiert til gressplenen vi gikk over. Hadde det ikke vært fast grunn hadde det nesten vært som å gå på vannet. Vi kommer oss til slutt til selve stranden og vi setter oss ned. Lysene jeg nevnte tidligere er nå sterkere enn noengang og vi tror hele tiden det kommeR biler, etc. Det hadde kanskje noe å gjøre med at hovedveien lå 200-300meter unna(med billyder, etc.). Plutselig kommer en hund løpende over gressplenen. Eieren kom ikke, så vi trakk den konklusjonen at den var ute og luftet seg selv. Vi holdt på å le oss i hjel for den så ut som den hadde sin helt egen agenda akkurat som vi hadde vår. Fonzey sier at jeg har blitt lilla, og jeg blir litt bekymret siden jeg tror han mener det bokstavelig talt. Etter litt studering av hendene mine finner jeg ut at jeg faktisk ikke var lilla Da jeg ser på bakken er den blitt forandret. Er ikke lenger en sjø, men vanlig grunn igjen, og nå gikk det sjokkbølger på kryss og tvers. Akkurat som om bakken bølget bortover. En liten stund kunne jeg også trampe slik at jeg kunne lage mine egne sjokkbølger. Jeg hadde med meg mp3spiller og skrur på noe psytrance. Jeg opplever den samme energien i meg som på knips og begynner å danse litt for meg selv. Ganske artig ettersom jeg hadde discolys osv. Lysene jeg nevnte tidligere fungerte som spotlights som fra tid til annen lyste opp. Itillegg til dette er himmelen et sammensurium av farger. Da jeg så på himmelen lyste månen med et blågrønt skjær og selve himmelen var i konstant bevegelse med farger osv. Tilbake til dansingen. Da jeg lukket øynene mine hadde jeg ganske heftige Cev's, samtidig som jeg hadde et indre bilde av kroppen min. Jeg kunne på en måte se hender, armer, osv. bare at de nå lyste av livskraft. Så da jeg danset kunne jeg på den måten se mine egne bevegelser selv om jeg hadde øynene lukket. Ganske artig.

Vi begynte til slutt å bli kalde, så vi vender nesen hjemover. På veien tilbake går vi forbi et sted hvor det er fest. Alle de fulle folkene virket som usivilserte tullinger som bare ravet rundt. Der var de i sin "lille" verden, mens vi vandret fornøyd forbi i vår "store". Vi annkommer til slutt Fonzeys residens og stikker inn på rommet hans. Vi skrur på litt Infected og står og danser littgrann. Vi orket ikke danse så lenge, så vi henter noen madrasser, skrur på Hellborg og legger oss ned for å slappe av. Da jeg så på forsterkeren til Fonzey var det som om alle knottene og bryterne skled 5cm til venstre, og så 10cm til høyre. Frem og tilbake. Jeg lå og så på dette en stund, før vi henter noen gulrøtter. Det er lenge siden gulrøtter har smakt så godt og vi prater om sist vi spiste gulrøtter med like stor glede. Det var i barndommen og vi blir liggende en stund og prate om den. Alt det morsomme vi hadde glede av før, og hvordan en tur er med på å gjenopplive disse gamle gledene. Vi begynte å prate om Thomas toget og hvor morsomt det i sin tid var. Vi husket ikke hva alle vennene hans het og hvordan de så ut, så vi stuker verre på google for å finne fram. Vi fant svaret tilslutt, men det var bare navn så vi ga opp. Fonzey skrur på noe klassisk musikk. Første gang jeg har hørt på det på tur. Kanke si jeg angrer. Vi prata om hvor sinnsykt geniale de gamle komponistene var, og hvor virkelig fantastisk musikken deres var. Første gang jeg har hørt klassisk med så stor innlevelse. Sangen handlet egentlig om en elv, men jeg så for meg natur istedet. Elver som rant og trær som vokste. Da jeg var liten synes jeg slik musikk var kjip, men nå skjønte jeg virkelig hvorfor de store komponistene var sin tids superstjerner. Vi pratet også mye om hvordan det må ha vært for pioneerene innen psykedeliske. De må jo ha trodd at de kom til å revolusjonere verden med disse "nye" stoffene. Det gjorde de jo forsåvidt på en måte og, men ikke på det viset det hadde sett for seg.

Etter en stund stikker vi opp i stua. Vi har nå tura i 5timer og har fortsatt 50mg igjen. Det er for lite å spare på og for mye for å kaste, så Affa og Fonzey tar 20mg til hver. Jeg er ikke keen på mer. Var veldig fornøyd med den rusen jeg hadde der og da. Vi mekker opp en joint og blir sittende å se på VH1 og VH1 Classics en god god stund, før vi stikker ned igjen. Musikkvideoer og filmtrailere er det mest geniale man kan se på tur. De er på en måte som små filmer, og såpass korte at man ikke mister fokusen. Vi sitter mang en gang og lurer på om det vi ser er halliser eller den faktiske musikkvideoen. Vi kommer fram til at det er ganske 50-50. Noe som var litt kult var at tv'n ble "større". Fargene "gled" på en måte ut av skjermen. Etter å ha sett musikkvideoer en stund stikker vi ned igjen på rommet til Fonzey hvor vi legger oss på hver vår madrass. Klokken er nå 4-5 og vi begynner småslitne i hue. Vi skrur av det meste av lys og Fonzey lager en spilleliste med en del Motown-classics og annen chill musikk.
Slik ligger vi til vi sovner i 7-8tiden.

Super tur, men ganske annerledes enn hva jeg hadde forventet. Var heftig med hallusinasjoner, men lite av den selvinnsikten og filosoferingen jeg får på sopp\syre. En grei og kos tur, men følte meg på ingen måte mettet i etterkant, som jeg føler etter en heftig sopp\syre tur. Denne rapporten er ikke akkurat som jeg opplevde det, men så nærme det lar seg gjøre. En psykedelisk opplevelse er ikke det letteste å sette ord på.

"Jeg titter nedover veien og plutselig er den blitt 200m lang."

Hvor er det hjernen tar slik info fra?
Ja hallusinasjoner er en vittig sak vi har blant våre minerale kilder

Haha kult lesestoff, en av de bedre tripprapportene jeg har lest på en god stund ass.. Hvordan er å ture på 2c-t-2 i forhold til andre psychedelics med tanke på badtripping osv, er det relativt "trygt"?

Fet rapport, noe av det bedre på en stund ^^

Veit ikke om det er en så god anbefalning, men sier det likevel; Keep up the good work :P

Finfin rapport, håper vi får se flere av disse i fremtiden :P
Skal selv snart spise sopp for første gang(eller: cubensis pulver), kommer tilbake med rapport etter trippen!

ett par kompisa badtrippa i 6 tima på 2ct2 etter å ha tatt en temmelig liten dose oralt. Dem sa også at det va som å knækk nesa å snorte det. Fikk dem på vinduet kl 4 om natta for å mase om bønne.

Hehe kaptein snus;P Najs:P Men bra triprapport, det skal dere ha

Det er kanskje ikke så rart. 2C-T-2 SKAL IKKE SNORTES. Det skal ca. ingenting til før man får alvorlige skader eller dør.

fet rapport må æ si!
hva ligger enkli en "vanlig" bruker dose på på dette rusmiddelet??

Kjempebra rapport, fint at det dukker opp flere RC rapporter

amhx: 16-32mg er en 'vanlig' dose: http://www.erowid.org/chemicals/2ct2/2ct2_dose.shtml

marihuana: Jeg synes det var mye lettere å styre tankene mine på 2c-t-2, enn på sopp eller LSD. I mine øyne et lettere stoff å håndtere, enn da sopp og LSD, men til gjegjeld jeg får ikke så mye ut av det. Det går mest i hallusinasjoner.

amhx: Erowid har doser på 2c-t-2 her.

2C-T-2 er et ganske dypt stoff om man leter litt. Som empatogen har det mange av kvalitetene ecstasy har, men man får ikke en overdrevet positiv holdning til ting. Man blir åpen, ærlig og dynger ikke ned noe av det man sier med følelser. Rett på sak. Det gjør at man kan være ærlig mot seg selv på en helt annen måte, og man setter seg heller ikke helt idiotiske mål (slik man ofte gjør på ecstasy) og får dermed ikke tomheten i ettertid. Jeg kan stå fast ved dette etter egen erfaring, men da hadde jeg altså lett etter denne (dokumenterte) egenskapen og kom i et situasjon der det gikk an å ta den ut. Dette bør definitivt forskes mer på til terapibruk, for det kan fylle noen av de feltene MDMA (virkestoffet i ecstasy) bare gjør mer skade enne nytt på.

2C-T-2 må ikke lekes med. Ta høyde for at du kommer til å trippe i mange timer (gjerne ti), og at du aldeles ikke kommer til å få sove ordentlig etterpå. Ironisk nok er dette et stoff jeg vil advare folk mot å underdosere på. Det høres dumt ut, men etter egen erfaring med 15-20mg endte vi bare med en seks timer lang ergrelse over at vi ikke klarte å bestemme oss for om vi trippet eller ei. Det høres egentlig ganske harmløst ut, men det var psykisk tortur. For all del, ikke overdoser heller! Hold dere til 30-40mg første gangen.

De mest flippa og dissosiative opplevelsene tror jeg kommer hvis man i tillegg kombinerer dette med sopp. Jeg fikk hvertfall en ganske heftig mental loop og total adskillelse fra eget ego (søk, har en triprapport liggende her).

Tja...Som du selv sier så er det nok vanskelig å gjengi en trip-opplevelse i full mondur. Synes jo at triprapporten virket nokså kjedelig og noksagt da, selv om det viktigste jo er at din opplevelse av trippen er fin, og det var den jo vel? Man ser kanskje for seg når en deltaker legger ut en slik rapport at vedkommende vil oppleve det ene rare etter det andre, som f.eks ormehull til det hinsidige el.
Og kanskje heldigvis fordet at man ikke opplever slike ting, selv om man jo på en Lsd-trip kan få guddommelige opplevelser ettersom jeg har lest. Har selv aldri prøvd Lsd eller dette stoffet som dere prøvde.
Men tross dette så virker rapporten nøktern og jordnær uten at forfatteren ønsker å plusse på opplevelser til opplevelsen. Bra det, slik at vi får en sannferdig innlevelse av hva èn av mange andre har opplevd. Det hørtes ut som om du koste deg med rusen, og at du ikke fikk noen særlige negative ettervirkninger. Og det er jo bra!
Det som imidlertid er litt bekymringsfullt er at så mange andre har hatt; ikke så gode opplevelser, av samme stoffet. Og mitt anliggende i denne sammengeng er da at man må kjenne seg selv godt, og sin psyke, for å prøve ut dette stoffet.
Er man usikker og i tvil, prøv heller noe du føler deg fortrolig med, og ikke gamble på din egen psyke og helse.
Faren for ALLE er jo også at man ikke helt vet hvordan man reagerer før man har prøvd det, selv for folk som føler seg sterke og har et godt nettverk rundt seg. Selv for dem kan en opplevelse på et rus-stoff være skremmende og negativt.
En trip-rapport kan virke oppfordrende og fristende for enhver som `lever`litt i omgang med rus og eksperimentering av stoffer. Og det jeg synes i denne sammenheng er at forumet har en god moral i så måte, å ikke gi direkte oppfordringer, selv om en trip-rapport er nært opp til dette. Synes forumet klarer å beholde en god balansegang mellom opplevelser og sådan.
Så moralen oppi all umoralen, for å si det på den måten, er god synes jeg, når man først har en slik type forum. Misforstå meg rett, forumet har absolutt sin verdi og sin levelige rett. Og det skyldes ikke minst dens gode moderatorer, de sorte englene! (hehe)

Som jeg tidligere nevnte så har jeg ikke selv erfaring med Lsd eller dette stoffet som Sinister her rapporterer om. Min fartstid med rus og eksperimentering gjennom tjueseks år, sånn litt av og på , har vært på amfetamin, hasj og heroin. Jeg begynte da jeg var seksten år. Og aldri har jeg våget å ta en eneste lsd- trip!
Jeg tror på en tese om at man intuitivt vet hva man tåler, eller sagt på en annen måte; vet hva man skal holde seg langt unna. Så i ungdommen røkte jeg bare hasj, og var fortrolig med det. Amfetamin og lsd forstod jeg intuitivt ville være farlige for meg, sånn rent psykisk. Heroin ville jeg nok stått av med, selv om jeg valgte å ikke røre heller dette stoffet, da!
Nysgjerrigheten tok imidlertid over da jeg i voksen alder tenkte at jeg ville teste ut amfetamin og Heroin. Også fordi jeg følte meg sterk nok. Også her i denne fasen av livet styrte tankene unna Lsd.
Så altså; jeg prøvde ut både amfetamin og heroin. Heroinen tålte jeg både psykisk og sånn rent avhengighetsmessig. Amfetaminen derimot, vel jeg likte rusen så godt at hadde omstendighetene rundt livet mitt og ettervirkningene vært annerledes så hadde jeg vel sittet med nesa nedi speilet eller med sprøyta i armen enda tenker jeg,selv om jeg ikke da brukte sprøyte. (Heroinen røykte jeg til opplysning.) Heldigvis får en vel kanskje si så hadde dette stoffet så store ettervirkninger at jeg måtte legge stoffet på vent til psyken frisknet til igjen, før jeg igjen begynte på neste runde amfetaminkule. Jeg måtte kjempe lenge før avhengighetssuget avtok, og jeg kunne legge dette litt vekk ifra livet mitt. Og selv i dag så sitter trangen i meg, selv om jeg vet og har erfart at det psykisk og sosialt sett ikke er bra for meg.
Så altså, når jeg tenker tilbakers så "visste" jeg hva som jeg ville komme til å slite med, og hva jeg ville tåle. Nok fordi jeg hele tiden har vært så bevisst på meg selv , mine svake og sterke sider, på følelser og intellekt. Og hørt på meg selv, vel foruten amfetaminen..!
Amfetaminen for meg handlet om å bli sterkt avhengig fordi rusen i seg selv var så god, samtidig som på den annen side så fikk jeg så store psykiske ettervirkninger. Så her stod og havnet jeg midt oppi et stort paradoks! En spenningstilstand som i seg selv skapte masse angst, bitterhet, fortvilelse og gråt.

Jeg ser jo at jeg på en måte sporer litt av her i forhold til hva denne tråden opprinnelig omhandlet, men jeg orket ikke å starte en ny tråd. Og så fikk jeg så lyst til å fortelle dette i samme slengen.
Budskapet og tesen var vel; man vet med seg selv hva man tåler og hva som er bra for en. Og hører man ikke etter seg selv, så får man ta konsekvensene. Den som er med på leken, den får tåle steken sa man på barnemunn. Og det gjelder enda.

Hadde visst noe på hjertet idag!

Hilsen Vaar! (tidligere freakyman)

Tenkte bare jeg skulle støtte Nichotin her. Jeg og noen kompiser fyra en salvia joint (ja jeg vet det høres dårlig ut med joint, men den kom ferdig pakka i lufttett boks og var behandla så det skulle gå ann å fyre den i joint)

Vi delte den, alle ble rett og slett bare udregelige og frekke, og alle satt å irriterte seg lenge over at ingen visste helt om vi tura eller ikke.

De som ikke var rusa sa vi hadde oppført oss merkelig, og fler av oss hadde sitti å gynget til en side osv.

Så, underdosering, JA det er kjipt.

Edit: Glemte å nevne at "gyngingen" ikke kom før vi hadde tatt den resterende halvparten i vannbong.

Vaar: Rørende innlegg . Jeg likte den biten der du skrøt av forumet og moderatorne! . Ellers er jeg delvis uenig med deg, i den forstand at man ikke vet hva stoffene er eller gjør før man faktisk har erfaring med de - så hvis man ikke har erfaring med hallusinogener som LSD så aner man ikke hva det er, uansett hvor mye man måtte ha lest om stoffet. Likeså så aner man ikke hvordan 2C-T-2 er for noe, før man nettop har erfaring med 2C-T-2 (eller stoffer som minner veldig - noe LSD IKKE gjør). Så joa, skjønner tankegangen, men den er mest sansynlig basert på store feil.

Dodecha: Filosofi er en gren innenfor vitenskap som i aller høyestes grad baserer seg på logikk. Hvis du i begynnelsen brukte eksemplet med den religiøse fremfor filosofen så vil det være mye mer passende i mine øyne.

Meskalin tror jeg er mer som 2C-stoffene sammenlignet med LSD. Dvs. lite mindfuck.

Hurra Tias, du sa det jeg tenkte men ikke fikk ordlagt skikkelig.

bra skrevet. bestillte dere fra nettet?

Surre: Takker Ja, det ble bestillt fra internett, men ikke av oss. Kjøpte det av en bekjent.

Fonzey: Kunne ikke sagt det bedre selv

spyinga var jo nesten litt kos den og, men kanskje ikke for dere som måtte høre på lydene som fulgte med;p Tror egentlig ikke det var meningen at jeg skulle ture den dagen. hadde følt meg ganske slapp hele formiddagen og hadde ikke spist årntli. Men likevel hadde jeg en heidundrene tur=) med den rette innstillinga og folka rundt deg går det meste fint!
Det var helt konge å ha på seg "parkdress" når man tura ute. tok meg rett tilbake til barnehagen. Jeg spiste masse snø og dansa rundt med barnlig lyst:P husker spess godt løpeturen rundt på skjæret når vi skulle gå tilbake til fonzey. det gikk så vanvittig fort og jeg greide ikke stoppe. Fikk sjuuukt lættis hahaha. good times as=)

fin rapport btw

Fonzey!

Kanskje det er en bagatell, kanskje beror det på misforståelse(r), men jeg fikk litt lyst til å svare deg allikevel på ditt gjensvar til mitt innlegg.

Jeg tror ikke at hallusinogene stoffer eller psykedelika er kjedelige ifra utgangspunktet. Men her som med så mye annet er det vel variasjoner i virkning, og i vilken form man er i, eller dagsform om man vil. Objektivt sett, utifra det jeg leste, så hørtes trippen på 2ct2 kjedelig ut, men jeg la jo også til at det for vedkommende hadde vært en fin opplevelse.

Du spør om hvorfor jeg er redd for syre.., når jeg har prøvd både pepper og minus. Vel, for det første så føler jeg for å få klarlagt at teksten din legger opp til at jeg setter ett stoff opp imot et annet. Det gjør jeg ikke. Alle stoffer har sin egenart og rusform. Noen liker det ene, andre liker noe annet.
Det jeg skrev i teksten min var at jeg hadde en intuitiv forståelse av at noen stoffer, for meg, ville ha en uheldig virkning, og deriblant Lsd-liknende stoffer. Og etter å ha prøvd amfetamin så fikk jeg jo rett i min egen forståelse av dette stoffet. Det var rett og slett ikke bra for meg, psykisk og sosialt sett.
Noen vil kanskje her påstå at det blir en slags profetisk selvoppfyllelse, men det er jeg ikke enig i, selv om disse to tingene noen ganger kan være vanskelige å skille. Men i mitt tilfelle er det ikke slik, ikke i dette tilfelle!



Tias!

Jeg er delvis enig med deg, om jeg forstod deg rett...
For mange, kanskje de fleste, er det å ha en erfaring med et stoff en `vitenskap`om dette stoffet er skadelig for en, eller ikke. Om man vil satse videre på det eller ikke.
Så jeg ser at jeg nok ikke var nok nyansert i teksten min her. Jeg kunne også tatt med at selv om man liker et stoff og bruker det jevnlig uten at man synes det gjør noen skade i starten, så kan det altså etterhvert oppstå problemer av forskjellig art. Men min tekst var altså ingen sosiologisk eller psykologisk rapport, eller utredning om man vil. Det var en kortverson av mine synspunkter.
For mange andre er det altså slett ikke slik. Mange som meg `erfarer`, og opplever en intuitiv forståelse for om et stoff er bra for en eller ikke, på forhand. Og holder seg unna!
Slike `erfaringer` finnes det vel bra med eksempler på når man ser hvor mange prosent av befolkningen som bruker ingen , ett, eller flere rusmidler. Mange av disse opplever altså på forhand at gjengse stoffer ikke er bra for en, moralsk, psykologisk, og sosialt.

En annen faktor er jo selvfølgelig elementer av hva loven sier, av hva opponionen eller allmuen mener, og/eller forholder seg til forbudte stoffer. Av hva foreldre, søsken, og venner mener, og forholder seg. Man blir jo selvfølgelig påvirket av så mangt.
Men isolert sett mener jeg altså at mange opplever en, la oss kalle det en forhandserfaring. Så kan man altså være enig eller ikke enig, men dette er altså min mening!

Vel, dette for om mulig å klargjøre litt, og redegjøre for eventuelle misforståelser.

Forøvrig ønskes en god dag!

Hilsen Vaar!

Det virker for meg som om du setter amfetamin og lsd i samme bås ved at du i korte trekk sier "Siden amfetamin var så god rus at jeg ikke taklet det, så turte jeg ikke prøve psykedeliske stoffer"? Sentralstimulerende rusmidler går ikke an å sammenlignes med psykedeliske rusmidler ettersom det er to vidt forskjellige dimensjoner som tidligere nevnt av Tias. Og igjen: jeg tror du syntes rapporten var kjedelig fordi du ikke er på nett med hvordan psykedelia fungerer kontra sentralstim.

var ikke verre altså

Fonzey!

Nei nei, du misforstår teksten min, men jeg ser ikke noen vits, og føler ikke noe mer behov for mere klargjøringer. Det er allerede sagt.

Ok bare litt kommunikasjonsproblemer