Hvem: Meg + et par kompiser, Bananeter (på forumet), M (også på forumet, usikker på brukernavn) og K, hvorav en på LSA-ekstrakt (M) og alle med inntak av Hasj.
Hva: 1 Lapp LSD (Butterfly) + 2-3 gram sopp (mexicana) + et par jointer (Hasj)
Hvor: Litt overalt
Fredag.
17:00
Jeg spiser lappen med en gang jeg parkerer bilen etter en god middag hjemme hos mor. Sola skinner og helga har såvidt begynt. Jeg tusler opp til leiligheten, rydder rommet mitt, støvsuger og hopper i dusjen. Etter godt over en time har jeg fremdeles ikke fått noen merkbar virkning av frimerket. Jeg tar med meg musikk og tusler ut en tur.
18:40
Går langs elvebredden like i nærheten. Sinnsstemningen begynner å bli litt mer følsom. Ting har fått litt mer liv, men trippen har likevel ikke tatt av helt. Sola er begynt å gå ned og omgivelsene er veldig idylliske. Finner en gravstein i vannkanten. Kommer opp på en kirkegård. Jeg stopper og og ser at omgivelsene har begynt å puste. Litt. Jeg ringer en kompis og prøve å beskrive opplevelsen. Avtaler at vi skal møtes om et par timer for å handle litt hasj. Jeg tusler videre bort til jernbanebrua som krysser elva. Oppturen blir litt mer tydelig. Elva, skyene og bebyggelsen ser fantastisk ut. Men så er dette også en særdeles idyllisk dag. Bananeter dukker opp. Vi prater litt, finner ut at lappen ikke har særlig stor virkning på meg, og at vi bør hente litt sopp. Jeg smiler og vi tusler tilbake til leiligheten. På veien har sola gått ned og stemningen er en god del kaldere. Jeg merker dette godt. Følelsen i kroppen har forandret seg og er blitt litt mer dramatisk. Ikke nødvendigvis på en dårlig måte. Enda.
Vi kommer tilbake til leiligheten. Den ene romkammeraten min er hjemme. Dette er litt uventet. Jeg kommer inn på rommet hans med store pupiller og et litt merkelig smil om munnen. Han merker at noe er anderledes, og lurer på om jeg har røykt pot. Jeg bekrefter, siden hans forhold til narkotiske stoffer er litt begrenset. Tviler på at han skjønner forskjellen mellom LSD, MDMA eller PCP for den del. Bananeter kommer også inn og setter seg. Stillheten i rommet blir litt ubehagelig. Bananeter snakker litt rundt trippen og romkammeraten min blir mer mistenksom. Sinnsstemningen min er blitt enda mer urolig. Jeg hinter om at jeg har fått i meg LSA, noe han har fått vite litt om. Jeg foreslår til Bananeter at vi trekker oss tilbake og inn på rommet mitt. Jeg setter på litt musikk og får roet meg ned litt, men den lille konfrontasjonen har satt et lite preg på trippen. Jeg tar med LSA-ekstraktet, og vi hopper i bilen for å plukke opp to andre kammerater.
Kjøreturen på vei dit går veldig fint. Bananeter er sjåfør (selvfølgelig), men jeg kjenner at jeg er fint istand til å kjøre selv. Jeg ringer på og får de til å komme ned. M hiver innpå LSA-ekstraktet. Vi stikker innom Egon og rapper noen heliumballonger, før vi kjører en lengre tur for å få tak i tjall. Jeg ender opp med å få et telefonnummer og en destinasjon som er like ved der vi startet. Det ble ihvertfall en fin kjøretur. Vi stikker innom Bananeter på vei ned til byen for å hente sopp.
Vi slipper av M og K hjemme hos meg, og kjører inn til sentrum for å plukke opp en 5'er med tjall. Telefonavtalen med de vi skal kjøpe av, er litt vanskelig. Personen i andre enden snakker litt gebrokken norsk og jeg har vanskeligheter med å forstå hva han sier. Jeg bekymrer meg for at han skal bli lei av at jeg ikke hører hva han sier, og at han skal legge på. Men tilslutt får jeg ordene til å stemme, og Bananeter slipper meg av på destinasjonen. Jeg står på bussholdeplassen og venter. Stemningen i byen er litt filmatisk. Behagelig. Jeg er rolig i kroppen. Gleder meg til å fylle på med litt sopp, i håp om mer visuals. To stereotypiske hip-hoper dukker opp, og overlevering av penger og hasj foregår også veldig "filmatisk". Jeg får beskjed om å Keep on callin', og tusler tilbake til bilen.
23:45
Hjemme i leiligheten rulles det opp en joint, og vi setter på ris til koking for å lage en bedre middag med vårruller. Romkammeraren min er borte. Jeg inspiserer posen med sopp. Vi har ingen vekt, så jeg spiser noen gram på øyemål. Vi er klar over at det er ganske stor krysstolleranse mellom LSD og sopp, så vi er litt usikre på hvordan det kommer til å virke inn på turen. Heliumballongene er god underholdning. M kjenner den behagelige virkningen av LSA'en, uten særlig mye kvalme. Lag ekstrakt folkens! Etterpå blir jointen tent, men jeg ligger unna en stund for å finne ut hvor soppen tar meg. Det går en liten halvtime, og ingenting merkbart har skjedd med turen. Jeg spiser litt til. Stemningen og dialogen er veldig god. Etterhvert begynner jeg å få litt mer visuals. Jeg føler meg enda mer åpen ovenfor impulser. Jeg tusler litt rundt i leilgheten. Setter meg på kjøkkengulvet. En by dukker opp en liggende by i linoliumet. De små svarte strekene er små mennesker som beveger seg opp og ned trapper. Jeg får en litt egyptisk feeling. Dette er vel den sterkeste hallisen jeg opplever denne kvelden. Har følelsen av at jeg kanskje ikke er så disponibel for visuals. Jeg trekker meg tilbake til rommet og røyker litt. En annen kompis, Ø, dukker opp etterhvert. Jeg er omringet av folk jeg liker godt, men kjenner nå at turen har tatt en litt ubehagelig vendig. Jeg kjenner hvordan en evighetstrip ville ha vært. Å observere livets gang fra lengst bak i hodet. Som å sitte i den ene enden av et rom, og se på en TV i den andre enden. Jeg har begynt å tenke for mye. Er blitt litt for opplyst over livets gang. Føler at jeg har forsvunnet litt over toppen. Ligger bare på senga og tenker på hvor liten del selve livsforløpet er av "alt". Føttene mine verker. Savner den litt naive transen jeg vanligvis lever i. Har denne følelsen i flere timer, men er samtidig veldig klar i toppen, og fint istand til å kommunisere normalt. En episode av Southpark er veldig dramatisk. Nok en kompis, i veldig beruset tilstand, kommer innom. Vi sitter for oss selv og hører på litt musikk. Jeg kjenner at nærværet av folk jeg er glad i er veldig godt og nødvendig på dette tidspunktet. Jeg finner ut at man må bare gjøre det beste ut av det livet man lever, og leve i nu'et. Dette er vel egentlig ikke ny informasjon for meg, men jeg blir mer klar over denne livsideologien.
06:00
Etterhvert begynner folk å dra hjem. Tilslutt er det bare jeg, M og K igjen. K legger seg til å sove på naborommet, og jeg og M setter på litt musikk, og snakker om de tankene som har gått gjennom hodet mitt de siste timene. M legger seg etterhvert, og jeg setter på Suicude Virgins. Kjenner at nedturen kommer krypende. Dette har jeg gledet meg til lenge nå. Den gode, litt euforiske følelsen, hvor man setter pris på hvor nydelig verden er. Hvor godt det er å leve. Filmen får tårene til å strømme og de gode frysningene til å komme nedover ryggen. Jeg føler meg som født på ny. Jeg har også ventet på soloppgangen gjennom hele turen. På sist sopptur, var å komme ut på morgenkvisten kanskje den mest idylliske opplevelsen jeg noen gang har hatt. Hadde vanskeligheter for å holde tilbake tårene den gangen. Men nå er jeg ikke like åpen for impulser. Jeg tusler opp til skolen like ved, og observerer sola som brer seg over byen. Verden er nydelig. Grusen puster litt fremdeles. Jeg går tilbake til leiligheten, ruller opp en joint, ser resten av filmen, og sovner.
I ettertid, så vet jeg ikke hvor mye denne turen har gitt meg. Jeg føler at jeg ble litt for opplyst, men den følelsen sitter heldigvis ikke igjen nå. Har sovet utrolig mye de siste to dagene. Har litt følelsen av å være "født på ny", men dette var langt mer tydelig etter forrige tur.
Har også fremdeles litt smerter beina. Noen som har noen erfaringer med nettopp det?
<3
Hva: 1 Lapp LSD (Butterfly) + 2-3 gram sopp (mexicana) + et par jointer (Hasj)
Hvor: Litt overalt
Fredag.
17:00
Jeg spiser lappen med en gang jeg parkerer bilen etter en god middag hjemme hos mor. Sola skinner og helga har såvidt begynt. Jeg tusler opp til leiligheten, rydder rommet mitt, støvsuger og hopper i dusjen. Etter godt over en time har jeg fremdeles ikke fått noen merkbar virkning av frimerket. Jeg tar med meg musikk og tusler ut en tur.
18:40
Går langs elvebredden like i nærheten. Sinnsstemningen begynner å bli litt mer følsom. Ting har fått litt mer liv, men trippen har likevel ikke tatt av helt. Sola er begynt å gå ned og omgivelsene er veldig idylliske. Finner en gravstein i vannkanten. Kommer opp på en kirkegård. Jeg stopper og og ser at omgivelsene har begynt å puste. Litt. Jeg ringer en kompis og prøve å beskrive opplevelsen. Avtaler at vi skal møtes om et par timer for å handle litt hasj. Jeg tusler videre bort til jernbanebrua som krysser elva. Oppturen blir litt mer tydelig. Elva, skyene og bebyggelsen ser fantastisk ut. Men så er dette også en særdeles idyllisk dag. Bananeter dukker opp. Vi prater litt, finner ut at lappen ikke har særlig stor virkning på meg, og at vi bør hente litt sopp. Jeg smiler og vi tusler tilbake til leiligheten. På veien har sola gått ned og stemningen er en god del kaldere. Jeg merker dette godt. Følelsen i kroppen har forandret seg og er blitt litt mer dramatisk. Ikke nødvendigvis på en dårlig måte. Enda.
Vi kommer tilbake til leiligheten. Den ene romkammeraten min er hjemme. Dette er litt uventet. Jeg kommer inn på rommet hans med store pupiller og et litt merkelig smil om munnen. Han merker at noe er anderledes, og lurer på om jeg har røykt pot. Jeg bekrefter, siden hans forhold til narkotiske stoffer er litt begrenset. Tviler på at han skjønner forskjellen mellom LSD, MDMA eller PCP for den del. Bananeter kommer også inn og setter seg. Stillheten i rommet blir litt ubehagelig. Bananeter snakker litt rundt trippen og romkammeraten min blir mer mistenksom. Sinnsstemningen min er blitt enda mer urolig. Jeg hinter om at jeg har fått i meg LSA, noe han har fått vite litt om. Jeg foreslår til Bananeter at vi trekker oss tilbake og inn på rommet mitt. Jeg setter på litt musikk og får roet meg ned litt, men den lille konfrontasjonen har satt et lite preg på trippen. Jeg tar med LSA-ekstraktet, og vi hopper i bilen for å plukke opp to andre kammerater.
Kjøreturen på vei dit går veldig fint. Bananeter er sjåfør (selvfølgelig), men jeg kjenner at jeg er fint istand til å kjøre selv. Jeg ringer på og får de til å komme ned. M hiver innpå LSA-ekstraktet. Vi stikker innom Egon og rapper noen heliumballonger, før vi kjører en lengre tur for å få tak i tjall. Jeg ender opp med å få et telefonnummer og en destinasjon som er like ved der vi startet. Det ble ihvertfall en fin kjøretur. Vi stikker innom Bananeter på vei ned til byen for å hente sopp.
Vi slipper av M og K hjemme hos meg, og kjører inn til sentrum for å plukke opp en 5'er med tjall. Telefonavtalen med de vi skal kjøpe av, er litt vanskelig. Personen i andre enden snakker litt gebrokken norsk og jeg har vanskeligheter med å forstå hva han sier. Jeg bekymrer meg for at han skal bli lei av at jeg ikke hører hva han sier, og at han skal legge på. Men tilslutt får jeg ordene til å stemme, og Bananeter slipper meg av på destinasjonen. Jeg står på bussholdeplassen og venter. Stemningen i byen er litt filmatisk. Behagelig. Jeg er rolig i kroppen. Gleder meg til å fylle på med litt sopp, i håp om mer visuals. To stereotypiske hip-hoper dukker opp, og overlevering av penger og hasj foregår også veldig "filmatisk". Jeg får beskjed om å Keep on callin', og tusler tilbake til bilen.
23:45
Hjemme i leiligheten rulles det opp en joint, og vi setter på ris til koking for å lage en bedre middag med vårruller. Romkammeraren min er borte. Jeg inspiserer posen med sopp. Vi har ingen vekt, så jeg spiser noen gram på øyemål. Vi er klar over at det er ganske stor krysstolleranse mellom LSD og sopp, så vi er litt usikre på hvordan det kommer til å virke inn på turen. Heliumballongene er god underholdning. M kjenner den behagelige virkningen av LSA'en, uten særlig mye kvalme. Lag ekstrakt folkens! Etterpå blir jointen tent, men jeg ligger unna en stund for å finne ut hvor soppen tar meg. Det går en liten halvtime, og ingenting merkbart har skjedd med turen. Jeg spiser litt til. Stemningen og dialogen er veldig god. Etterhvert begynner jeg å få litt mer visuals. Jeg føler meg enda mer åpen ovenfor impulser. Jeg tusler litt rundt i leilgheten. Setter meg på kjøkkengulvet. En by dukker opp en liggende by i linoliumet. De små svarte strekene er små mennesker som beveger seg opp og ned trapper. Jeg får en litt egyptisk feeling. Dette er vel den sterkeste hallisen jeg opplever denne kvelden. Har følelsen av at jeg kanskje ikke er så disponibel for visuals. Jeg trekker meg tilbake til rommet og røyker litt. En annen kompis, Ø, dukker opp etterhvert. Jeg er omringet av folk jeg liker godt, men kjenner nå at turen har tatt en litt ubehagelig vendig. Jeg kjenner hvordan en evighetstrip ville ha vært. Å observere livets gang fra lengst bak i hodet. Som å sitte i den ene enden av et rom, og se på en TV i den andre enden. Jeg har begynt å tenke for mye. Er blitt litt for opplyst over livets gang. Føler at jeg har forsvunnet litt over toppen. Ligger bare på senga og tenker på hvor liten del selve livsforløpet er av "alt". Føttene mine verker. Savner den litt naive transen jeg vanligvis lever i. Har denne følelsen i flere timer, men er samtidig veldig klar i toppen, og fint istand til å kommunisere normalt. En episode av Southpark er veldig dramatisk. Nok en kompis, i veldig beruset tilstand, kommer innom. Vi sitter for oss selv og hører på litt musikk. Jeg kjenner at nærværet av folk jeg er glad i er veldig godt og nødvendig på dette tidspunktet. Jeg finner ut at man må bare gjøre det beste ut av det livet man lever, og leve i nu'et. Dette er vel egentlig ikke ny informasjon for meg, men jeg blir mer klar over denne livsideologien.
06:00
Etterhvert begynner folk å dra hjem. Tilslutt er det bare jeg, M og K igjen. K legger seg til å sove på naborommet, og jeg og M setter på litt musikk, og snakker om de tankene som har gått gjennom hodet mitt de siste timene. M legger seg etterhvert, og jeg setter på Suicude Virgins. Kjenner at nedturen kommer krypende. Dette har jeg gledet meg til lenge nå. Den gode, litt euforiske følelsen, hvor man setter pris på hvor nydelig verden er. Hvor godt det er å leve. Filmen får tårene til å strømme og de gode frysningene til å komme nedover ryggen. Jeg føler meg som født på ny. Jeg har også ventet på soloppgangen gjennom hele turen. På sist sopptur, var å komme ut på morgenkvisten kanskje den mest idylliske opplevelsen jeg noen gang har hatt. Hadde vanskeligheter for å holde tilbake tårene den gangen. Men nå er jeg ikke like åpen for impulser. Jeg tusler opp til skolen like ved, og observerer sola som brer seg over byen. Verden er nydelig. Grusen puster litt fremdeles. Jeg går tilbake til leiligheten, ruller opp en joint, ser resten av filmen, og sovner.
I ettertid, så vet jeg ikke hvor mye denne turen har gitt meg. Jeg føler at jeg ble litt for opplyst, men den følelsen sitter heldigvis ikke igjen nå. Har sovet utrolig mye de siste to dagene. Har litt følelsen av å være "født på ny", men dette var langt mer tydelig etter forrige tur.
Har også fremdeles litt smerter beina. Noen som har noen erfaringer med nettopp det?
<3
