[COLOR="Purple"]25C-NBOMe [/COLOR]
Dette er altså et derivat av fenetylaminet 2C-C, dog mye mer potent. Jeg har lest en del på nett, og har bitt meg merke i at effektene kan være veldig uforutsigbare fra gang til gang, og at de varierer veldig fra person til person. Noen faktorer som spiller inn kan være kroppens kjemi, alder, kjønn, fysisk helse, dose og f.eks form for materiale. Intranasalt og intravenøst skal være de kraftigste metodene. Personlig brukte jeg blottere. Noen sier at effektene kan sammenlignes med LSD og 2C-C. Selv syns jeg det var langt ifra noe syre jeg har prøvd. For det første, man begynner å merke noe allerede etter femten minutter. Når det har gått en halvtime har du kommet opp, og etter rundt 4-6 timer har du hatt platået og daler sakte men sikkert ned. Det er i grunnen mye som gjør at jeg kan skille dette stoffet fra LSD.
Vel, uansett. Vi fikk åtte lapper av dette gratis, og jeg ville prøve noe nytt. For meg personlig var kun en blotter en stor, tung dose. Men jeg kan ikke si noe om hva andre skal holde seg til ettersom nevnte faktorer spiller mye inn. Jeg veier for øyeblikket 44 kg, og jeg er jente. Det har jo litt med saken å gjøre. Kjæresten min, som veier en del mer enn meg fikk på ingen måte den samme effekten som jeg gjorde. Her kommer en liten rapport.
Det var kjølig i rommet. Jeg lå på sofaen og betraktet snøen utenfor vinduet. Tunge, hvite kapper på busker og trær. Jeg hadde plassert en blotter med dette stoffet, 25C-NBOMe, under tungen. Det smakte piggtråd og batterisyre. Ekkelt. Smaken forsvant på ingen måte om man spiste eller drakk. Jeg husker hvordan kjæresten min romsterte rundt på kjøkkenet mens han lagde en kopp med te til oss hver. Effekten hadde allerede begynt å vise seg. Jeg følte meg dårlig. Trangen til å kaste opp, rense seg, var stor. Men jeg klarte det ikke. Av erfaring vet jeg med meg selv at jo hardere oppturen på et stoff er, jo kraftigere blir effekten jeg får. Derfor lot jeg bare naturen gå sin gang. Det var som å skli inn i en bisarr feberdrøm. Gløden fra alle lyskilder fløt inn i hverandre, og omgivelsene begynte å ligne mer på et glorete sirkurs gått fullstendig bananas enn den relativt normale stuen vi hadde sittet i. Jeg fikk hetetokter, hadde frysninger og kunne kjenne all energien strømme gjennom kroppen. Bevisstheten hadde allerede endret seg til det merkverdige. Jo mer hørselen min forvrengte seg, og jo mer de visuelle effektene trådde fram ble jeg stadig mer skrudd i hodet. Lyden fra akvariumet sammen med naboen som måkte snø utenfor ble til noe som for meg virket som både første og andre verdenskrig på alle kanter.
Mens kjæresten min følte at han var fem år gammel igjen, og tullet rundt med gud vet hva (det var ikke lett å holde tritt med), lå jeg i sofaen og lignet en grillet grønnsak på Haldol. Rett fra mentalsykehuset. Det føltes til tider som om hjernen min bare ønsket å si takk for seg og kortslutte på grunn av alle sansene som nå hadde full fest.
Av og til så hele rommet ut som om det var sakset fra et vannmaleri. Omgivelsene hadde et lett strøk av pastellfarger, og lysene fløt ut i hverandre. Kvalmen hadde i det minste forsvunnet helt. Nå lå fokuset et helt annet sted. Kjæresten min fant ut ved å stille seg i ulike deler av rommet, at jeg kunne se omtrent en og en halv meter bort. Alt etter det begynte å bli uklart/grumsete. Derfor satt han for det meste sammen med meg i sofaen og pratet fornøyd om ting jeg tydeligvis ikke helt forsto. Alt han sa ble høyst virkelig for meg, og det lød mer som et eventyr enn noe vanlig, hverdagslig. Det han faktisk prøvde å formidle var at han hadde fått en slags muskelkrampe i det ene beinet. Dette fortalte han på en absurd måte som gjorde at jeg ikke helt klarte å fatte hva greia var. Han fikk også sin virkelighet snudd liit på hodet når jeg liret av meg vrangforestillingene om verdenskrigene rundt oss. "Det er ikke trygt å gå ut der! Det...det er noe der". Jeg hadde egentlig ikke peiling på hva jeg trodde. Dette var en svært rotete og forvirrende tur. Var jeg tørst? Var jeg sulten? Var det egentlig varmt eller kaldt? I denne tilstanden var det vanskelig å vite noe som helst. Vi var som to psykotiske klovner i dette surrealistiske sirkuset av farger som fortonte seg rundt oss. Når kjæresten min sa at han ikke så det samme som meg kunne jeg nærmest ikke tro det. Dette var jo min nye verden. Jeg er ganske sikker på at jeg lignet mer på enhver kokt gullfisk enn min egen mor.
Noe annet som var en smule irriterende var at man kun klarte å konsentrere seg om noe i rundt fem minutter eller kanskje til og med mindre før tankene bare fløt et annet sted. Det tok oss to timer å finne ut at vi skulle spise frukten vi hadde satt frem. Å f.eks stikke ut for å røyke var en oppgave for seg selv. Man måtte tross alt fiske frem en pakke man instinktivt tenkte måtte være røykpakken, man trengte ligter. Og ikke minst, man trengte i alle fall de greiene man har på føttene så de ikke blir våte og kalde. Ehh, jeg mener... sko. Når jeg pratet føltes det også ut som om jeg hakket. Som om det var hakk i platen, eller noe. Det rotet seg til et eller annet sted inni hodet mitt. Alt jeg sa ble egentlig alltid litt feil. Når jeg tenker tilbake husker jeg at alt faktisk aldri var heeelt riktig heller. Kjæresten min gikk fra å danse litt til musikken, til å romstere rundt på kjøkkenet, til å sette seg ned med meg. Så måtte vi ut. Men det var ikke noe særlig stas å være der ute. Vi måtte inn. Gjøre noe. Hadde vi egentlig landet? Kjæresten min advarte meg mange ganger. Han hadde også lurt på det, og fått den forvrengte virkeligheten slengt tilbake i trynet. Jeg satt meg ned i sofaen og skottet forsiktig bort på pc-skjermen. Skriften krympet, økte i størrelse og vrengte seg til forskjellige kanter. Greit, jeg var visst ikke helt edru enda. Det var bare å glemme å gjøre noe fornuftig helt enda. Lekene jeg hadde tatt med til turen ble bortkastet. Kaleidoskop, poier og så videre. Hadde ikke bruk for noe av det. Men hvordan skulle jeg vite at jeg ville skli rett inn i et maleri av Salvador Dali? Ikke alltid så lett å forutse.
For øvrig kan jeg anbefale sex når man har begynt å lande nok til å tenke på slikt. Gidder ikke utdype dette, akkurat, da rapporten er ment til å være psykedelisk erotikk. Skal slenge på litt ekstra informasjon om stoffet til de der ute som er nysgjerrig.
http://en.wikipedia.org/wiki/2C-C-NBOMe - Wiki
http://www.erowid.org/chemicals/2cc_..._effects.shtml - Effekter. Sakser ut litt fra drugsforums også.
Extreme patterning
Masses of vibrant colouring
Strong sound distortion - sounds leaking in and out of rooms and into the user
Very strong electric spasmodic body high
Complete ego loss
Loss of self
Loss of location, being, time, space etc
Inability to function at all normally
Slight nausea but passes quickly
Personlig fikk jeg seks av ti virkninger listet opp ovenfor. Om det er verdt å prøve? Ja, det vil jeg tørre å påstå. Om det er verdt å gjøre flere ganger? Ikke for meg. Den ene gangen holdt i bøtter og spann da jeg fikk den optimale effekten, og vel så det. Fyr løs om dere har noen spørsmål. Jeg skal gjøre mitt beste for å kunne svare på dem. Håper på at kjæresten min legger ut et innlegg om hvordan han opplevde rusen. For det er noe jeg ikke kan svare på, så klart.
http://i47.tinypic.com/165tti.jpg
Skulle selvfølgelig stå "ikke psykedelisk erotikk". Men det tror jeg de fleste forsto. Selv om det kunne vært nokså interessant i seg selv, ha ha.
Dette er altså et derivat av fenetylaminet 2C-C, dog mye mer potent. Jeg har lest en del på nett, og har bitt meg merke i at effektene kan være veldig uforutsigbare fra gang til gang, og at de varierer veldig fra person til person. Noen faktorer som spiller inn kan være kroppens kjemi, alder, kjønn, fysisk helse, dose og f.eks form for materiale. Intranasalt og intravenøst skal være de kraftigste metodene. Personlig brukte jeg blottere. Noen sier at effektene kan sammenlignes med LSD og 2C-C. Selv syns jeg det var langt ifra noe syre jeg har prøvd. For det første, man begynner å merke noe allerede etter femten minutter. Når det har gått en halvtime har du kommet opp, og etter rundt 4-6 timer har du hatt platået og daler sakte men sikkert ned. Det er i grunnen mye som gjør at jeg kan skille dette stoffet fra LSD.
Vel, uansett. Vi fikk åtte lapper av dette gratis, og jeg ville prøve noe nytt. For meg personlig var kun en blotter en stor, tung dose. Men jeg kan ikke si noe om hva andre skal holde seg til ettersom nevnte faktorer spiller mye inn. Jeg veier for øyeblikket 44 kg, og jeg er jente. Det har jo litt med saken å gjøre. Kjæresten min, som veier en del mer enn meg fikk på ingen måte den samme effekten som jeg gjorde. Her kommer en liten rapport.
Det var kjølig i rommet. Jeg lå på sofaen og betraktet snøen utenfor vinduet. Tunge, hvite kapper på busker og trær. Jeg hadde plassert en blotter med dette stoffet, 25C-NBOMe, under tungen. Det smakte piggtråd og batterisyre. Ekkelt. Smaken forsvant på ingen måte om man spiste eller drakk. Jeg husker hvordan kjæresten min romsterte rundt på kjøkkenet mens han lagde en kopp med te til oss hver. Effekten hadde allerede begynt å vise seg. Jeg følte meg dårlig. Trangen til å kaste opp, rense seg, var stor. Men jeg klarte det ikke. Av erfaring vet jeg med meg selv at jo hardere oppturen på et stoff er, jo kraftigere blir effekten jeg får. Derfor lot jeg bare naturen gå sin gang. Det var som å skli inn i en bisarr feberdrøm. Gløden fra alle lyskilder fløt inn i hverandre, og omgivelsene begynte å ligne mer på et glorete sirkurs gått fullstendig bananas enn den relativt normale stuen vi hadde sittet i. Jeg fikk hetetokter, hadde frysninger og kunne kjenne all energien strømme gjennom kroppen. Bevisstheten hadde allerede endret seg til det merkverdige. Jo mer hørselen min forvrengte seg, og jo mer de visuelle effektene trådde fram ble jeg stadig mer skrudd i hodet. Lyden fra akvariumet sammen med naboen som måkte snø utenfor ble til noe som for meg virket som både første og andre verdenskrig på alle kanter.
Mens kjæresten min følte at han var fem år gammel igjen, og tullet rundt med gud vet hva (det var ikke lett å holde tritt med), lå jeg i sofaen og lignet en grillet grønnsak på Haldol. Rett fra mentalsykehuset. Det føltes til tider som om hjernen min bare ønsket å si takk for seg og kortslutte på grunn av alle sansene som nå hadde full fest.
Av og til så hele rommet ut som om det var sakset fra et vannmaleri. Omgivelsene hadde et lett strøk av pastellfarger, og lysene fløt ut i hverandre. Kvalmen hadde i det minste forsvunnet helt. Nå lå fokuset et helt annet sted. Kjæresten min fant ut ved å stille seg i ulike deler av rommet, at jeg kunne se omtrent en og en halv meter bort. Alt etter det begynte å bli uklart/grumsete. Derfor satt han for det meste sammen med meg i sofaen og pratet fornøyd om ting jeg tydeligvis ikke helt forsto. Alt han sa ble høyst virkelig for meg, og det lød mer som et eventyr enn noe vanlig, hverdagslig. Det han faktisk prøvde å formidle var at han hadde fått en slags muskelkrampe i det ene beinet. Dette fortalte han på en absurd måte som gjorde at jeg ikke helt klarte å fatte hva greia var. Han fikk også sin virkelighet snudd liit på hodet når jeg liret av meg vrangforestillingene om verdenskrigene rundt oss. "Det er ikke trygt å gå ut der! Det...det er noe der". Jeg hadde egentlig ikke peiling på hva jeg trodde. Dette var en svært rotete og forvirrende tur. Var jeg tørst? Var jeg sulten? Var det egentlig varmt eller kaldt? I denne tilstanden var det vanskelig å vite noe som helst. Vi var som to psykotiske klovner i dette surrealistiske sirkuset av farger som fortonte seg rundt oss. Når kjæresten min sa at han ikke så det samme som meg kunne jeg nærmest ikke tro det. Dette var jo min nye verden. Jeg er ganske sikker på at jeg lignet mer på enhver kokt gullfisk enn min egen mor.
Noe annet som var en smule irriterende var at man kun klarte å konsentrere seg om noe i rundt fem minutter eller kanskje til og med mindre før tankene bare fløt et annet sted. Det tok oss to timer å finne ut at vi skulle spise frukten vi hadde satt frem. Å f.eks stikke ut for å røyke var en oppgave for seg selv. Man måtte tross alt fiske frem en pakke man instinktivt tenkte måtte være røykpakken, man trengte ligter. Og ikke minst, man trengte i alle fall de greiene man har på føttene så de ikke blir våte og kalde. Ehh, jeg mener... sko. Når jeg pratet føltes det også ut som om jeg hakket. Som om det var hakk i platen, eller noe. Det rotet seg til et eller annet sted inni hodet mitt. Alt jeg sa ble egentlig alltid litt feil. Når jeg tenker tilbake husker jeg at alt faktisk aldri var heeelt riktig heller. Kjæresten min gikk fra å danse litt til musikken, til å romstere rundt på kjøkkenet, til å sette seg ned med meg. Så måtte vi ut. Men det var ikke noe særlig stas å være der ute. Vi måtte inn. Gjøre noe. Hadde vi egentlig landet? Kjæresten min advarte meg mange ganger. Han hadde også lurt på det, og fått den forvrengte virkeligheten slengt tilbake i trynet. Jeg satt meg ned i sofaen og skottet forsiktig bort på pc-skjermen. Skriften krympet, økte i størrelse og vrengte seg til forskjellige kanter. Greit, jeg var visst ikke helt edru enda. Det var bare å glemme å gjøre noe fornuftig helt enda. Lekene jeg hadde tatt med til turen ble bortkastet. Kaleidoskop, poier og så videre. Hadde ikke bruk for noe av det. Men hvordan skulle jeg vite at jeg ville skli rett inn i et maleri av Salvador Dali? Ikke alltid så lett å forutse.
For øvrig kan jeg anbefale sex når man har begynt å lande nok til å tenke på slikt. Gidder ikke utdype dette, akkurat, da rapporten er ment til å være psykedelisk erotikk. Skal slenge på litt ekstra informasjon om stoffet til de der ute som er nysgjerrig.
http://en.wikipedia.org/wiki/2C-C-NBOMe - Wiki
http://www.erowid.org/chemicals/2cc_..._effects.shtml - Effekter. Sakser ut litt fra drugsforums også.
Extreme patterning
Masses of vibrant colouring
Strong sound distortion - sounds leaking in and out of rooms and into the user
Very strong electric spasmodic body high
Complete ego loss
Loss of self
Loss of location, being, time, space etc
Inability to function at all normally
Slight nausea but passes quickly
Personlig fikk jeg seks av ti virkninger listet opp ovenfor. Om det er verdt å prøve? Ja, det vil jeg tørre å påstå. Om det er verdt å gjøre flere ganger? Ikke for meg. Den ene gangen holdt i bøtter og spann da jeg fikk den optimale effekten, og vel så det. Fyr løs om dere har noen spørsmål. Jeg skal gjøre mitt beste for å kunne svare på dem. Håper på at kjæresten min legger ut et innlegg om hvordan han opplevde rusen. For det er noe jeg ikke kan svare på, så klart.
http://i47.tinypic.com/165tti.jpg
Skulle selvfølgelig stå "ikke psykedelisk erotikk". Men det tror jeg de fleste forsto. Selv om det kunne vært nokså interessant i seg selv, ha ha.
