Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  1 2102
Hvem: Meg og en venninne
Stoff: Vin, 25i-NBOMe, MXE
Mengde: 16x1000ug(mengden i hver lapp varier sannsynligvis en del), 0,1g MXE
Inntaksmåte: Lapper, nasalt
Start: 19.00 - Vin på en fin pub med billig vin på tirsdager
Setting: Trivelig stemning
Når: August, en tirsdag 2012.
Alder: 23 og 24.

En venninne av meg hadde akkurat kommet til bake til Norge fra backpacking i Sør-Amerika. Der nede hadde hun prøvd en del illegale substanser, og kunne nå vise seg å være litt mer åpen og mottakelig for nye og spennende stoffer.

Det var midt i fadderuken, rett før alt skulle bli så veldig seriøst. Vi satt og mimret over noen flasker vin på Cacadou, før vi tok turen hjemover.

Vel hjemme skrapet vi fram mine skavre pandalapper og det lille jeg hadde igjen av MXE. Siden jeg viste effekten av 2 og 4 lapper tenkte jeg at en 4 lappe dosering hørtes bra ut. Da 2 kunne virke veldig milde, og lappene jo kunne være ujevnt fordelt. Alt vel så langt. Vi tok oss et glass rødvin og hørte på musikk.

Plutselig kicker det inn. Det er nesten identisk med en LSD-tripp. Nesten. Bare nesten. Jeg får veldig sterke halliser. Først ser jeg larver i gulvbordene. Mange. Veldig veldig mange. Overalt. Helt horribelt. Jeg føler at de kryper på hele meg. Jeg springer fort inn på soverommet og børster de av meg. Kjæresten min ligger å sover. Jeg skjerper meg og er realistisk, tenker logisk. Det er bare jeg som er fucka tenker jeg og går ut i stua igjen. Jeg sier til venninnen min "jeg vet at det bare er innbilling, men jeg klarer ikke å la være å se de". Vi bygger oss bro fra gangen til sofaen, og hopper over "havet" av larver og ekle småkryp. Vi tar en røyk. Legger oss ned, forsvinner litt, nyter musikken, musikken forsvinner, vi er tilbake. Wtf? Har strømmen gått?
Vi ser utover Oslo by. "Er strømmen gått i hele byen eller, er det bare her?" Vi er helt forvirret, skjønner ingenting. "ÅNEI, NETTET ER BORTE OGSÅ!" roper venninnen min. Vi setter oss på huk, fomler med trådløse, skrur av og på. Ingen lys, funker ikke. Strøm borte? Vi går inn på rommet til venninna mi. Hører musikk på CD fra laptoppen, tenner stearinlys. Gammel musikk. Digg. Vi ligger på senga, filosoferer, snakker, ler, ler, ler. Alt er så perfekt. Atmosfæren er som tatt ut fra 80-tallet. Disco.
Vi blir liggende å le og le og le av de samme vitsene om igjen og igjen og igjen og igjen. Venninnen min sier, "å, jeg vet hvordan sang vi må høre", så reiser hun seg, bøyer seg litt fram og skrur på akkurat den sangen. Så legger hun seg ned på senga igjen og vi blir liggende å se i det veldig vakre taket, vi er fascinerte. Akkurat denne frekvensen gjentar vi flere ganger. Til slutt innser vi at vi gjentar oss selv. Vi går i sirkel, og tiden har gått veldig veldig sakte. Vi ser på hverandre. Ler. Ler. Ler.
Jeg ser på hånden min. Det er som om jeg kan zoome inn på hver lille organisme og hudcelle. Jeg kan se alt som lever på kroppen min, jeg får til og med en følelse av at jeg kan se igjennom huden min, inn i blodårene, se alt som beveger seg. Hele kroppen min sitt økosystem. Microbiologi. Superzoomsyn. Fantastisk. Jeg forteller min fantastiske oppdagelse til venninnen min. "Wooow", sier hun. Hun ser det hun også.

Etter mange lange lange timer med veldig mye latter ser vi plutselig på klokken, vi føler at vi har vært våken i flere dager. Klokken er 7 på morningen. "Shit, han skal jo på jobb. Faen. Stua!!!" Jeg og venninnen min springer ut i stua. Det ser ut som et bomba helvete. Vi vet ikke hva vi har tenkt helt eller opplevd når vi har trippet på det verste. Det ligger stoler snudd på hodet, lampeskjermer på skrå, border ligger vridd, puter strødd rundt. MAIS overalt. Det er ikke mulig å beskrive heeeelt hvordan stua så ut når vi entret, men de som har sett Fear and Loathing kan sikkert forestille seg det.

Litt sånn:
http://politicalfilm.files.wordpress.com/2009/09/niceroom.jpg?w=448&h=250^

Vi vasker og rydder opp i hu og hast, plukker opp det vi kan se av mais. Vi tror vi bruker laang tid, men det tok 5-10 minutter. Så springer vi inn på soverommet igjen. Kjæresten drar på jobb. Vi tripper fortsatt. Vi ler. Faen, verden går bare videre og her sitter vi og ler og ler og ler. Hva faaaen?
Vi går uti stua for å ta oss en røyk. Pakken er snart tom og jeg innser at jeg snart må møte samfunnet igjen. Faen.
Vi blir sittende å se på dette på stor print:
http://i152.photobucket.com/albums/s182/agnethamortensen/Abused/60x60_nr1.jpg

Fascinerende. Veldig fascinerende. Utrolig spacet bilde å se på når man småtripper. Vi er på vei ned. Vi har kommet til et punkt hvor vi ikke er helt ute å kjøre lengre. Vi er tilstede, og vi ser verden. Alle koblingene. Lysene. Energiene. Det flyger en flue i sirkler under taklampen. Jeg kan se hele mønsteret dennes. Jeg ser at han "sitter fast", han flyver i de samme "vindstrømmene/tunnelene", han kommer seg ikke ut. Jeg prøver å "kontrollere" han med mitt sinn. Jeg får det nesten til, men han havner bare i en annen tunnel og kjører seg fast igjen. Sirkel sirkel sirkel.
Jeg blir ikke lei, han er veldig fascinerende. Fingrene mine skyter lysstråler.
Alt er vakkert. Vi får ikke sove. Vi er veldig veldig våkne. Men trøtte.

Vi legger oss på sengen min denne gangen. Vi duller oss under dyna, prøver å sove. Går ikke. Er alt for våken. Jeg prøver å lese en bok. Vi skriver dikt. Vi er ikke i "latterhumør" lengre. Det tordner ute, og plutselig begynner det å regne. Hølje. Jeg springer ut og danser i regnet. Bare i en t-skjorte. Hvit. Naboene må tro jeg har rømt fra mentalsykehus. Jeg springer rundt. Jeg føler meg så fri. Vakkert. Regnet i så mange forskjellige farger.

Jeg går inn igjen.
Tiden er stille. Til slutt må jeg ha sovnet.
Når jeg våknet igjen var jeg helt i ørska. Sliten. Lei. Det var så mange inntrykk å hente, ta inn over seg, tenke over. Se.

Vi fant etter hvert ut at strømmen ikke hadde gått, bare sikringen. (Brains be thinking?)
Vi fant også ut at vi hadde tatt 8-panda lapper hver ikke 4, slik vi hadde trodd. Derfor ble nok hele greia veldig sterk.
Vi hadde heller ikke drukket opp vinen vår. Vi hadde knapt tatt en sipp.

Vi var veldig glade for å dele opplevelsen med hverandre.
Burde nok ha skrevet denne tidligere, men mye som skjedde er nok enten fortrengt, eller bare glemt.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Veldig fin rapport! Slikt man blir i godt humør av å lese!

Men jeg undrer om det i fremtiden vil kunne bli en del svindel med folk som tror de kjøper LSD-blottere, men får 25i-NBOMe i stedet, som det står om her: http://www.nydailynews.com/news/nati...icle-1.1336327