Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  13 2530
Dette blir et ganske så generalisert skriv, siden det er mulig politiet leser dette, og jeg ikke ønsker de skal kjenne igjen historien.

Jeg er altså uskyldig blitt anklaget av politiet for ulovligheter. I retten ble jeg frikjent. De visste hele tiden at jeg var uskyldig, men lot likevel saken gå helt til retten. Kan dere hjelpe meg å finne noen paragragfer som sier det er ulovlig for politiet (eller hvem som helst) å gå til retten med noe de vet er feil.
I saken min unlot de også å komme med beviser som er til min fordel, mens dommeren sa at både han og aktor skulle passe på at mine rettigheter ble oprettholdt.

Jeg trenger altså noen konkrete paragrafer som jeg kan gå videre med. (Politiet sier de er samfunnets velgjørere og skal beskytte gode borgere mot urett, mens det i realiteten ofte er de selv som er overgriperne. Slikt kan ikke godtas, og av hensyn til mulige fremtidige ofre for politiets maktmisbruk, mener jeg at jeg ikke kan la være å gå videre med saken.)

Er det noen paragrafer om unødvendig maktmisbruk (psykisk eller fysisk) av politet, å unnlate å ta med beviser i retten (den hele og fulle sannhet osv), usanne anklager, grov forsømmelse av tjenesten (eller noe slikt)

Litt rotete kanskje, men tror dere skjønner tegninga.

PS: Hvis dere skulle bli tatt for noe, så IKKE tro at politet er "snill" med deg viss du innrømmer allslags. De (hvertfall noen!) er ute etter å ta flest mulig med minst mulig innsats, og da er en innrømmelse kjærkommen. Du har rett til å la være å forklare deg, eller å få forklart deg senere. De er trente i å bygge opp tillit til "oss kriminelle" for å lokke mest mulig info ut av oss. Og det BLIR brukt i mot deg. Skyldig til det motsatte er bevist.

Ha en god dag, og takk for hjelp!
Ville rett og slett pratet med en advokat hvis du trenger advokathjelp Kanskje du finner noen med her nok kjennskap til jusen for å kunne uttale seg, men da sjansen er liten for å få fullstendig, korrekt info, anbefaler jeg Gratisadvokat.no. De kan trolig hjelpe deg, selv om det kommer litt an på hva saken din gjelder. De forteller deg ihvertfall sikkert hvor du burde søke om advokatstøtte.

Ha en god dag
Jeg vet ikke hvordan det er for politiet men vet at det er ulovelig å holde tilbake informasjon som er relevant for en sak hvis man sitter i avhør eller vitneforklaring. Tipper det samme gjelder i retten og for politiet. Så hvis de har bevis men velger å ikke legge det fram eller de vet du er uskyldig så er det ulovelig å si.

Jeg vet ikke helt om jeg har bæsja på leggen her? men don't shoot me if I'm wrong!
Hvem som tar ut siktelse avhenger av saken, men dette gjør påtalemyndighetene (for annet enn forelegg) - ikke politiet. (Måtte si det siden det nok en gang ble ytret misnøye over politiet, selv om det etter hva du sier har skjedd noe jævlig dumt)

Det er riktig at aktors rolle er å få frem alle sider av saken, men uten mer informasjon enn det du gir er det helt umulig å si om det er skjedd noe galt. Har du forsvarer f.eks. svekkes kravene til aktor, da saken får større karakter av å være mellom to parter (selv om aktor egentlig er nøytral).

Påtalemydighetene skal ikke gå til sak uten at de er sikre på domfellelse (i teorien). Allikevel kan det være stor usikkerhet rundt mange forhold som gjør at de vil prøve saken (rettsanvendelsen, ikke fått alle bevisene når tiltale tas ut, du nekter å forklare deg for politiet og de anlegger sak fremfor å begjære rettslig avhør etc.)

Hvordan vet du at de hele tiden visste du var uskyldig? Jeg har vanskelig for å tro at de ville giddet å bruke sin egen tid på å plage deg..

Du har som utgangspunkt ikke rett på noe dersom du blir tiltalt og frifunnet i en sak. Som ellers må du som den store hovedregel ha lidt et tap for å få erstatning, og du sier ikke noe om dette.
Trådstarter
7 3
Sitat av Graps Vis innlegg
Har du forsvarer f.eks. svekkes kravene til aktor, da saken får større karakter av å være mellom to parter (selv om aktor egentlig er nøytral).

Hvordan vet du at de hele tiden visste du var uskyldig? Jeg har vanskelig for å tro at de ville giddet å bruke sin egen tid på å plage deg..
Vis hele sitatet...
Jeg hadde ikke forsvarer.

Jeg benyttet meg av innsynsretten i dokumentene; Der stod det at de dagen etter var tilbake på åstedet og fant ut at de hadde feilvurdert, men valgte å opprettholde anmeldelsen på tross av dette. Fritt oversatt; de så at de hadde vurdert feil da de anmeldte meg, men valgte å holde fast på feilvurderingen likevel.

Skal sjekke Gratisadvokat.no, takk for den (alle sammen). Men viss noen finner noen paragrafer, så takker jeg veldig for det også.
Feilvurdert betyr ikke nødvendigvis uskyldig, bare litt endrede forhold.. (antar ikke noe om deg)

Som sagt er det også påtalemynd som tar ut siktelse ikke politiet - se strpl §§ 55 jf c.a 62 flg (særlig 67) - avhenger av hva du tiltales for.

Påtale er offentlig underlagt som det heter, med mindre noe annet fremgår av loven jf strl § 70 (eller 77?). Det betyr i utgangspunktet at de kan velge fritt.. Skal svært til for for å vinne frem med søksmål om usaklig forskjellsbehandling e.l.

Sorry for dårlige henvisninger. Ikke tilgang til innlogging på lovdata nå, offentlig versjon kronglete..
Trådstarter
7 3
Har funnet noe; straffeloven kap. 22

§ 222. Uriktig anklage
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som ved å gi uriktig opplysning til retten, politiet eller annen offentlig myndighet, ved å fabrikere bevis eller ved annen atferd skaper et uriktig grunnlag for straffansvar, og derved pådrar noen en siktelse eller domfellelse.

ALLE tilføyelser og argumenter mottas med takk.
God jul.
Sitat av Go4it Vis innlegg
Har funnet noe; straffeloven kap. 22

§ 222. Uriktig anklage
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som ved å gi uriktig opplysning til retten, politiet eller annen offentlig myndighet, ved å fabrikere bevis eller ved annen atferd skaper et uriktig grunnlag for straffansvar, og derved pådrar noen en siktelse eller domfellelse.

ALLE tilføyelser og argumenter mottas med takk.
God jul.
Vis hele sitatet...
Må legge vekt på " og derved pådrar noen en siktelse eller domfellelse."
Vart ikkje du frifunnet?
Sist endret av FuzzT; 26. desember 2009 kl. 04:25. Grunn: Skrivefeil
Gjerningsinnholdet er oppfylt selv om han frifinnes jf "siktelse".

Bestemmelsen er ment brukt på privatpersoner, ikke påtalemyndigheten.

Jeg sier det for ordens skyld igjen, det er svært vanskelig å få noe ut av den situasjonen du er i. Dersom du virkelig vil prøve må du kontakte advokat slik at han kan se på det med alle fakta på bordet.
Hva gjør du hvis dette er en 'oppdiktet' påstand som fremsettes av motparts advokat (på vegne av motpart)? En påstand de ikke kan dokumentere? Går dette under begrepet mened?
Sitat av woff Vis innlegg
Hva gjør du hvis dette er en 'oppdiktet' påstand som fremsettes av motparts advokat (på vegne av motpart)? En påstand de ikke kan dokumentere? Går dette under begrepet mened?
Vis hele sitatet...
Tenker du sivil straffesak eller en sivilrettslig sak?

Et individ kan i utgangspunktet ikke straffes for å saksøke noen, uansett hvor borti natten søksmålet er. Saken blir i stedet avgjort ved forenklet behandling. Dette inkluderer å fremsette påstand (krav) som de ikke kan dokumentere.

Den bestemmelsen det ble vist til ovenfor rammer den som rettstridig forårsaker at noen blir forfulgt av det offentlige. Slik jeg leser bestemmelsen ligger det altså et krav om ond vilje (~)
Ble nok 'revet med' av en sak mot meg ja... Naboen 'påstår' at forrige eier hadde lovet dem 'muntlig' at de fikk satt opp en støttemur som kompensasjon for endring av tomta deres... (Som bare er tull & tøys og som ikke er registrert..) Beklager at det ble litt på siden, mente bare å få belyst begrepet mened!
Den beskjedne informasjonen du deler med oss er alt for lite til at noen kan komme med noen konkrete paragrafer fra Lovdata. Det mest logiske er å lete deg igjennom bestemmelser foretatt av et utvalg i tidligere eller lignende saker, og påklage politi eller påtalemyndighet ut i fra disse bestemmelsene, vil jeg tro. Siden jeg satt og kjeda meg litt 2. juledag, tenkte jeg å hjelpe deg litt i letingen. Jeg minner deg om at jeg har ingen formell utdannelse i rettsvitenskap eller jus, og er derfor ikke kvalifisert til å gi råd som vedrører norsk rettspleie. Du benytter deg av informasjonen i denne posten her på eget ansvar. Så er det sagt! Her er det jeg fant av relevans til din påstand:

Kravet til objektivitet tilsier også at de tolkningsresultater som politiet kommer frem til, nedtegnes og inngår i sakens dokumenter uavhengig av om de støtter politiets teorier, eller om de tilsier at den mistenkte ikke har begått handlingen. Bevis med relevans for skyld- eller straffespørsmålet skal tydelig fremgå av de dokumenter som danner grunnlag for påtalebeslutningen. Det må også forventes at bevis av en viss betydning fremgår så tydelig at forsvareren innenfor rimelig ressursbruk oppdager beviset. I den grad forsvarer ikke fremfører bevis som taler i tiltaltes favør, under hovedforhandlingen (obs?), har politi og påtalemyndighet også en plikt til av eget tiltak å fremlegge beviset for den dømmende rett.
Vis hele sitatet...
I fotnoten til dette sitatet nevnes Andenæs, Norsk straffeprosess I side 43 for ytterligere informasjon. Forgående fotnote opplyser om dette:

«Det er paatalemyndighetens pligt under efterforskningen at søke saken belyst fra alle sider, – at søke fremdrat likesaavel de oplysninger, som taler til gunst for den mistænkte, som de oplysninger, der styrker mistanken.» Salomonsen I side 305. Se også Andenæs, Straffeprosessen 1962 side 39.
Vis hele sitatet...
For øvrig kan du lese mer om dette her (NOU 2007: 7). På tross av mine innsigelser innledningsvis, drister jeg meg til å legge frem et par paragrafer fra Lovdata allikevel, selv om jeg tviler på dets relevans i saken slik den er fremstilt til oss forumbrukere fra deg:

§ 67. Politiet kan etterforske og reise siktelse i alle saker, herunder begjære rettens avgjørelse om bruk av tvangsmidler etter kap 14-17 og anke slike avgjørelser.

Hvis ikke annet er bestemt i loven her, avgjør politiet spørsmålet om tiltale i saker om ...
...

I saker som gjelder anmeldelse av embets- eller tjenestemenn i politiet eller påtalemyndigheten for å ha begått en straffbar handling i tjenesten, skal etterforskingen foretas og ledes av et eget sentralt organ etter nærmere fastsatte regler. Det samme gjelder når påtalemyndigheten finner at det foreligger mistanke om straffbar handling i tjenesten som tilsier at etterforsking igangsettes mot noen person som nevnt i første punktum eller når en mistenkt selv begjærer etterforsking. Lederen eller en annen i organet med juridisk embetseksamen som lederen gir fullmakt i henhold til generelle retningslinjer gitt av riksadvokaten, avgjør spørsmålet om tiltale når påtalespørsmålet ikke hører under Kongen i statsråd eller riksadvokaten. I saker der organet avgjør spørsmålet om tiltale, utføres aktoratet av lederen av organet eller av en annen i organet som lederen gir fullmakt. Riksadvokaten kan instruere organet.
Vis hele sitatet...
§ 71. Dersom siktede hevder at han ikke er skyldig i en straffbar handling som påtale er unnlatt for etter § 69, kan han kreve at påtalemyndigheten bringer saken inn for retten, om den ikke frafaller siktelsen (obs! her må du vurdere forsømmelsen som henvist i kravet til objektivitet - som det står om i mitt første sitat i denne posten - ut i fra at siktelsen din ble frafalt; formodentlig må du reise ny sak). Begjæring om dette må være fremsatt innen en måned etter at siktede fikk melding om påtaleunnlatelsen og adgangen til å kreve sak reist. Reglene i § 318 første ledd gjelder tilsvarende.

Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995)
Vis hele sitatet...
Kilde (LOVDATA kap. 7 Påtalen)

For øvrig, hvis du skulle rote deg bort i begrepsjungelen i norsk rettssystem, kan du merke deg at:

- Etterforskningen i politiet ledes normalt av en politiadvokat. (En politiadvokat er en påtalemyndighet, eller en advokat med myndighet for påtale; på lik linje som en politiinspektør eller annen polititjenestemann med juridisk embedseksamen er en påtalemyndighet, eller en politi(tjenestemann) med myndighet for påtale. Lensmenn er som regel også påtalemyndighet. Det bør være unødvendig for meg å si at politimester, statsadvokat og riksadvokat er påtalemyndigheter.)

- Etterforskningens mål er å etablere tilstrekkelig grunnlag for å bedømme om en eller flere personer har opptrådt i strid med lovbestemmelser som medfører straff.
Dette innebærer en klarlegging av om vedkommende har forbrutt seg mot bestemmelsen både i objektiv og subjektiv henseende (ref: objektivitetsprinsippet og utredningsprinsippet i NOU 2007: 7).

- Et forelegg utferdiges av en politiadvokat eller statsadvokaten. Dette sendes vedkommende pr. post (les dog igjennom § 67 annet ledd som blant annet sier at: Alle tjenestemenn innen påtalemyndigheten i politiet kan likevel utferdige forelegg i saker som nevnt i annet ledd bokstav b.).

- I tilståelsessakene tar politiet ut en siktelse og ikke tiltale (veit ikke om dette er relevant for din sak, politi jmf. tjenestemenn med juridisk embedseksamen, eller de gitt fullmakt til tross for manglende påtalekompetanse).

- For å bringe saken inn for tingretten til hovedforhandling må politiet eller statsadvokaten ta ut en tiltale (veit ikke om dette er relevant for din sak, politi jmf. tjenestemenn med juridisk embedseksamen, må vel ha påtalekompetanse tror jeg).

- Normalt møter kun siktede til rettsmøte evt. sammen med sin forsvarer. Der hvor det kan være tale om høy straff møter som regel også politiet (aktor). [Jeg er som sagt ingen ekspert, men jeg tviler på at anklageren skal være nøytral på noen måte. Objektiv derimot - men ikke nøytral..] ... (Møte for tingretten. Siden du møtte alene til retten, regnet jeg denne som relevant til saken din. Hvis jeg har rett om at aktor ikke er en nøytral part i norsk rettspraksis, men heller objektiv, ser jeg ut i fra de beskjedne opplysningene du har gitt ikke at vedkommende har forsømt sine plikter. Hadde han vært nøytral derimot, vil jeg tippe på at det skulle la seg gjøre å bevise at han fremstod som partisk, til tross for frifinnelse. Utenom det, må du vurdere dette ut i fra utredningsprinsippet og objektivitetsprinsippet som nevnt i NOU 2007: 7.)

Kilde (Advokatfirma Storø, unntatt bermerkningene mine i parantes).

Søren, snart halv ti. Der røyk kinamaten også. Jeg må dra for å rekke kebabsjappa, håper det er noe relevans i dette jeg har lagt frem her, selv om jeg ut i fra opprinnelig post tviler på om alvorsgraden i dette tilfellet berører noen av de oppførte forslagene i denne posten. Vinner du saken på dette, skylder du meg en kinamiddag. Billigste advokathjelpa du kan få i mitt distrikt ihvertfall..

NB!
Jeg minner på at jeg ikke har formell utdannelse i rettsvitenskap (jus) eller politivitenskap, og at informasjonen i denne posten velger du å benytte deg av på eget ansvar! Siden jeg er en evig optimist - Biffkjøtt i Zeschuan-saus med ekstra ris. På forhånd takk!
Vis hele sitatet...
Litt ift ovenfor post.

Det du sier rundt tilståelsessakene, dette gjelder når saken fremmes for tilståelsesdom. Dette var ikke tilfellet for trådstarter da han ble frifunnet.

Ellers er jeg enig i at du kanskje er inne på noe ift hva som skal fremgå av saksdokumentene, men det er umulig for oss å si noe om. (Men han ble jo frifunnet..)

Ift nøytral/objektiv skriver jeg bare tankene mine (som ellers..), aktor er objektiv og skal ivareta begge siders interesser men mener som utgangspunkt at tiltalte skal domfelles, hvis ikke ville de jo ikke tatt ut tiltale. Det hender imidlertid at det fremkommer opplysninger etc underveis som gjør at aktor enten frafaller tiltalen eller tom legger ned påstand om frifinnelse (!). (dette siste kan være greit for tiltalte i en del saker for å få rettskraft og offentlig frifinnelse). Trivia; retten er ikke bundet av aktors påstand og det har forekommet at noen ble dømt til tross for aktors påstand om frifinnelse.