Aldri skrevet i et forum før, men føler jeg må lufte noen tanker og følelser før jeg går på veggen snart! Jeg er ei jente på snart 20 år, og føler jeg har satt meg selv litt i grøfta.. Har tidligere hatt en fortid med andre rusmidler, men la nærmest dette fra meg den dagen jeg traff glasspipa til naboen.. Ganske tåpelig egentlig, ble aldri fjern da jeg røykte ved tidligere annledninger, før da.. Så her sitter jeg da, 1 år senere. Jeg må røyke hver dag for å fo ro i sjela, og jeg har vel bokstavelig talt grodd fast.. Og det værste med det hele er at jeg er fint klar over det selv.
For meg har alltid røykinga vært som et avbrekk, eller.. ”Der jeg hadde noen timer i uka jeg kunne bare forsvinne i min egen lille verden, uten å tenke på noe”. Det begynte hvertfall sånn de første månedene.. Til det utviklet seg mer og mer som et behov. Jeg har alltid vært club jente/party jente, og spes glad i musikk som trance/progressive . Fant fort ut at musikkopplevensen menst jeg var fjern, var 100 ganger bedre.. Jeg kunne skille alle undertonene, bassen og musikken generelt.. Hehe, og når det kommer til sex.. Jeg kan ikke ha sex uten å røyke nå.. For jeg vet hvor opphissa jeg kan bli når jeg er fjern, og hvor langt jeg kan strekke meg for å få en nytelse som ikke ligner grisen. Jeg har også mange nyktre venner, og mange som ikke er det.. Som oftest, på et vis, blir jeg sittende med dem som IKKE er det i helgene.. Selv om jeg er meget klar over (i mitt tilfelle) at de nyktre vennene mine er mye bedre venner enn noen av de andre noen gang kommer til å bli. Idioti, i know! Men jeg har alltid blitt tiltrukket av ting som er mer ”farlig” og spennende… Dessverre. Men når jeg tenker på langsikt, kommer jeg meg noen vei med det egentlig? Å sitte å rotne bort å være fjern 24/7?
Uans, nå den siste tiden har røykinga begynt å gå utover hverdagen min på jobb, og blant venner.. På jobb, er det ofte jeg ikke husker ting jeg burde huske. Jeg tar ting til meg mye mer enn før når det kommer til venner, ofte tror jeg at de prater bak ryggen min. Jeg føler også at taleevnene min har blitt svekket, for det hender seg at jeg stokker om på ordene jeg uttaler. Noe jeg syns er utrolig ubehagelig, aldri vært sånn før. Jeg har alltid vært den personen som prater godt for meg, i det siste har jeg rett å slett manglet ord.. Helt tomt! Så er det tankene som hopper frem, dette sæærlig menst jeg er fjern. Mye av det er så sykt, at jeg skremmer meg selv til tider. Jeg går ofte å plager meg selv, og tenker at jeg er gal i toppen, blir jo gal av det! Alt dette er vel egentlig klare indikasjoner på at jeg MÅ roe ned? Noen som har det lignende?
Jeg er så forbanna på meg selv, og jeg er usikker og jeg vingler.. Klarer aldri å bestemme meg for ting…. Og jeg skjønner heller ikke helt.. Jeg klarte å komme meg ut av et speed helvette, men røykinga skal jeg liksom ikke klare? Eller er det rett å slett fordi jeg har erstattet rusen, ved å innta et annet rusmiddel? For når jeg tenker meg om, jeg har jo egentlig aldri slutta å ruse meg..Men så må jeg også si at jeg har lært meg selv og kjenne på mange måter jeg sikkert nok ikke hadde gjort om jeg aldri hadde røyka. Så til syvende og siste, angrer IKKE på noe, for jeg sitter igjen med så mange gode opplevelser og minner, men føler nå at det er på tide å ta litt mer ansvar over livet mitt.
For mer erfarne folk som leser dette innlegget, virker dette kanskje teit, og kanskje dere ser på meg som lite sterk, men jeg håper på noen gode råd, og setter pris på alle svar jeg får!
For meg har alltid røykinga vært som et avbrekk, eller.. ”Der jeg hadde noen timer i uka jeg kunne bare forsvinne i min egen lille verden, uten å tenke på noe”. Det begynte hvertfall sånn de første månedene.. Til det utviklet seg mer og mer som et behov. Jeg har alltid vært club jente/party jente, og spes glad i musikk som trance/progressive . Fant fort ut at musikkopplevensen menst jeg var fjern, var 100 ganger bedre.. Jeg kunne skille alle undertonene, bassen og musikken generelt.. Hehe, og når det kommer til sex.. Jeg kan ikke ha sex uten å røyke nå.. For jeg vet hvor opphissa jeg kan bli når jeg er fjern, og hvor langt jeg kan strekke meg for å få en nytelse som ikke ligner grisen. Jeg har også mange nyktre venner, og mange som ikke er det.. Som oftest, på et vis, blir jeg sittende med dem som IKKE er det i helgene.. Selv om jeg er meget klar over (i mitt tilfelle) at de nyktre vennene mine er mye bedre venner enn noen av de andre noen gang kommer til å bli. Idioti, i know! Men jeg har alltid blitt tiltrukket av ting som er mer ”farlig” og spennende… Dessverre. Men når jeg tenker på langsikt, kommer jeg meg noen vei med det egentlig? Å sitte å rotne bort å være fjern 24/7?
Uans, nå den siste tiden har røykinga begynt å gå utover hverdagen min på jobb, og blant venner.. På jobb, er det ofte jeg ikke husker ting jeg burde huske. Jeg tar ting til meg mye mer enn før når det kommer til venner, ofte tror jeg at de prater bak ryggen min. Jeg føler også at taleevnene min har blitt svekket, for det hender seg at jeg stokker om på ordene jeg uttaler. Noe jeg syns er utrolig ubehagelig, aldri vært sånn før. Jeg har alltid vært den personen som prater godt for meg, i det siste har jeg rett å slett manglet ord.. Helt tomt! Så er det tankene som hopper frem, dette sæærlig menst jeg er fjern. Mye av det er så sykt, at jeg skremmer meg selv til tider. Jeg går ofte å plager meg selv, og tenker at jeg er gal i toppen, blir jo gal av det! Alt dette er vel egentlig klare indikasjoner på at jeg MÅ roe ned? Noen som har det lignende?
Jeg er så forbanna på meg selv, og jeg er usikker og jeg vingler.. Klarer aldri å bestemme meg for ting…. Og jeg skjønner heller ikke helt.. Jeg klarte å komme meg ut av et speed helvette, men røykinga skal jeg liksom ikke klare? Eller er det rett å slett fordi jeg har erstattet rusen, ved å innta et annet rusmiddel? For når jeg tenker meg om, jeg har jo egentlig aldri slutta å ruse meg..Men så må jeg også si at jeg har lært meg selv og kjenne på mange måter jeg sikkert nok ikke hadde gjort om jeg aldri hadde røyka. Så til syvende og siste, angrer IKKE på noe, for jeg sitter igjen med så mange gode opplevelser og minner, men føler nå at det er på tide å ta litt mer ansvar over livet mitt.
For mer erfarne folk som leser dette innlegget, virker dette kanskje teit, og kanskje dere ser på meg som lite sterk, men jeg håper på noen gode råd, og setter pris på alle svar jeg får!
Er ved noen enkle tilfeller jeg har gått uten å røyke nå den siste mnd, da 2 dager, men alltid sprukke å røyke på som regel den dagen fordi jeg har mareritt,kvalm og problemer med og sove... Så tenker jeg som regel alt for mye. Tenker kanskje det å begynne på igjen å trene vil fungere, så jeg får slite meg ut så jeg sovner til normale tider. Har vel egentlig bare gått å utsatt det, men sliteeer sånn med den nattingsen.. Og et trekk, blir uans alltid til 3-4.. Spørst hvor sliten jeg er.. Røyker bare etter jobb, sjeldent ellers.. Jobber senvakter, og natt... Ikke helt gunstig egentlig, men blir penger av det.. Men har derfor blitt litt vanskelig å drive på med en "hobby" ,for jeg opplever ofte at jeg faktisk IKKE får sove når jeg er fjern også.. Og da er jeg våken, ofte til formiddagen, og sover til jeg skal på jobb igjen. Har første friåret mitt fra skolen nå, vet ikke hva jeg vil videre... Men finner det ikke ut med å sitte å være såpass fjern som jeg er til tider, såå ja.. 
Kanskje finne meg en ny jobb, og en ny hobby ... Hehe... Takk for svar :P
