Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  38 7985
Hallo igjen folkens! Er meg igjen som trenger litt hjelp igjen.

Etter min fantastiske tur på Flein og MDMA "1-2 ukers mellomrom" Har jeg slitet med sterk angst, selv diagnosert angst, "ganske sikker på det da det virker som at jeg skal dø noen ganger". Virker som at jeg har Helseangst da jeg tror faktisk at jeg begynner å bli dement..

Her er da mine symptomer, Alt rundt meg føles rett og slett ukjent, klarer og huske vært eneste rom i huset men fortsatt så er jeg kinda confused hele tiden. Driver og sier feil ord hele tiden som for eksempel, "Skulle vi ikke fylle diesel da?" isteden for Bensin. etc. har hørt at det er ganske normalt "NOEN GANGER" men når det skjer garantert 3-4-5 ganger om dagen begynner jeg å mistenke litt. Har også prøvd og slått på et lys på kjøkkenet som var allerede på.... noe som skremte vettet tå meg at jeg ikke fikk med meg at lyset var jo allerede skrudd på. Lest mye om Dement og alzheimer at disse symptomene kan være et tegn på tidlig dement. Jeg holder på å fly i veggen her. Virker også som at jeg har en forferdelig dårlig hukommelse. Jeg slipper ut bikkja, står og lager meg mat og durer opp på rommet. etter 10-20 minutter da je sitter på pcen så bare kommer det til meg. HOI din jævel hva med bikkja di? og da fyrer angsten seg skikkelig opp.

Er 20 år og håper virkelig at jeg ikke blir den første så ung å bli dement.

Vis denne tråden ikke passer inn så får Admin slette dette. Har prøvd og skrivd tråd på andre sider men får jo ikke svar. vet jo selv at jeg burde stikke opp på legen og få sjekket dette ut men hva om dette er faktisk sant? hva om jeg faktisk er tidlig dement? Da tror jeg det smeller i hodet mitt, bang borte.
Husk at jeg ikke er kvalifisert helsepersonell, og det er ingen andre på forumet heller. Du får likevel et svar fra meg, som kun er synsing, antakelse og sannsynlighetsovervektig: Dette sitter bare i hodet ditt (), du er paranoid. Bare ta det rolig og pust med magen, så kommer du tilbake her og takker meg for å ha hatt rett om et par uker Ha en fin kveld!

- RM
Hehe joda, det har jeg gjort nå i nesten 2 måneder :P
Lurte egentlig bare på om noen har sittet på samme båt som det jeg gjør nå. Altså det med helseangst og tro at man er dement.
Takk for svaret uansett!
Jeg har gjort det mange ganger, det er ikke morsomr, men går over, det er antakelig relatert til andre psykiske plager som feks angst.
Har opplevd etter en LSD tur at hele hjemstedet mitt slik som huset mitt, nærområdet og for eksempel butikken virket helt «ukjent» for meg på et vis, det var ikke slik jeg husket det, vanskelig å forklare, men definitivt merkbart og hadde en litt angst-aktig effekt på meg. Jeg fikk også annerledes vaner slik som å ha god belysning på rommet mitt istedenfor mørkt og jeg begynte å rydde veldig ofte, men dette dro heldigvis bort etter en liten stund. Jeg føltes rett å slett litt ut som en annen person. Vet ikke helt om det er helt det samme som deg men fikk iallefall meg til å tenke på det.
Sist endret av 4pekatt1; 21. desember 2017 kl. 03:56.
Er ihvertfall veldig likt med det at noen av steder er veldig ukjent og var ikke som det jeg engang har husket det. Men ikke det med å rydde og må ha god belysning på rommet nei. Men har fått veldig uvanlig vane med å reality sjekke som om å, om jeg turner helt mental sjuk i hue, er jeg fortsatt hjemme?, er jeg fortsatt meg? kjenner jeg min mor og far? herregud bare at jeg skriver dette ser helt psycho ut.
Hodet kan nok bli ganske kjørt av ulike saker, har opplevd andre ting også av andre rusmidler men alt har gått over til slutt over litt tid i min erfaring. Satser på at du føler deg bedre snart
Okei, jeg sverger til gud det er ikke jeg som har endret tittelen på tråden. Nå holder jeg på å freake her. Er det en Admin som har forandret tittelen på tråden? eller er det jeg selv som har gjort det uten å ha vist det?... fy faen nå holder jeg å fly i veggen her.

Tråden het før, Vet ikke helt om dette her er lov men.
Sist endret av HeavyCrazy; 21. desember 2017 kl. 13:43. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av HeavyCrazy Vis innlegg
Er det en Admin som har forandret tittelen på tråden?

Tråden het før, Vet ikke helt om dette her er lov men.
Vis hele sitatet...
Sannsynligvis en moderator eller admin som har forandret
tittelen slik at den er mer relevant i forhold til innholdet.

Bruker du andre rusmidler jevnlig som f.eks. cannabis?
Drikker du alkohol ofte eller i store mengder?
Går du på noen slags medikamenter?

Hvor stor dose sopp tok du? Har du slitt med angst tidligere?
Nei bruker ingen andre rusmidler, bare Nikotin da.
Sluttet med å drikke siden mdma turen 28 september.
Går ikke på noen medikamenter.

Soppen var tydeligvis veldig potent, tok ca 1g og jeg hadde da ihvertfall noe heftige visuals og ble rett og slett nesten dratt inn i en portal. Tror jeg døde i den portalen rent 500 ganger før turen var slutt. Var jeg glad så var jeg voldsomt glad, altså hele verden og alt smilte til meg. Vegger smilte til meg, mønstrer smilte til meg var rett og slett litt for mye, når jeg var lei meg da var jeg skikkelig lei meg, var veldig masse humørsvingninger på soppturen kan man si.

Og nei har ikke slitt med angst tidligere før.
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
DonorCrew
Det var jeg som endret tittelen i tråden din: Trådtitler skal beskrive det tråden handler om.
Jeg beklager at jeg ikke ga deg direkte beskjed, det skulle jeg så absolutt ha gjort.

Ellers har jeg ikke mye å bidra med i tråden enn det som er nevnt: Ta en brukbar pause fra rusmidler, spis god heftig husmannskost og klisjeen om å gå turer i skog og mark er faktisk et hold i: Det er en grunn til at det ligger noe i utsagnet "Jeg trenger ikke terapi, jeg trenger å dra på hytta!"
Den er god, Skulle egentlig ha vist selv at tråd tittelen må handle om det jeg skriver om. Tusen takk for at du endret på det og sa ifra!
Sist endret av HeavyCrazy; 21. desember 2017 kl. 14:38.
Anonym bruker
"Reflektert Mare"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hvis du har opplevd angst og uvirkelighetsfølelser, eventuelt følelser av at ting plutselig er ukjent, kan det godt være dette som fører til at du blir glemsk, eller gjør og sier ting litt i svima. Har selv erfraring med panikkanfall og depersonalisering etter mye bruk av diverse research chemicals. I denne perioden var "stemmen" i hodet veldig i fokus, så jeg brukte ekstremt mye tid på å tenke på hva det var som skjedde med meg og om jeg hadde tørna helt osv, og derfor gjorde jeg ting i den virkelige verden veldig i svima. Kan se for meg at det er noe av det samme som skjer med deg. Når den indre dialogen tar for mye fokus er det vanskelig å holde ordentlig fokus på det som skjer rundt deg. Alt ble som normalt igjen til slutt for min del, men det tok ganske lang tid. Så ikke mist håpet. Du er nok ikke blitt dement!
Jeg skjønner ikke helt hvorfor du laget ny tråd om dette. Du hadde jo en tråd oppe som var så og si helt lik. Men for å ta det igjen. Dette har mest sannsynlig ingenting med soppen å gjøre, da du tok en ekstremt liten dose og sopp har basically blitt debunked for å gjøre sånne ting med helsen.

MDMA er det dog er det flere som rundt om i verden som har opplevd lignende tilstander som deg angående angst og depresjoner. De fleste sier at å bare vente det ut og leve sunt en stund er det som funker best, så vil det gå over etter en stund. Noe du også fikk vite i forrige tråd du opprettet. For at du kanskje skal føle deg litt bedre, her er en tråd fra bluelight der flere andre snakker om samme tilstander som du snakker om.

http://www.bluelight.org/vb/threads/...after-MDMA-use
Jeg tror og gjøre ting som du vet er bra for deg kan hjelpe deg masse. Som trening, spise sundt og gå deg en tur i naturen hvis du har mulighet til det. Og kanskje gå tur uten tlf og noe på ørene, og prøve og være i nuet. Vær nysgjerrig på ting rundt deg, ser du et fint tre så kanskje studere det og sett pris på hvor fint ting er. Det er kanskje vanskelig med en gang. Men etter noen dager med sunne og gode vaner så får du kanskje et glimt der du føler deg bra, og føler at dette kan gå over. Da har du enda mer motivasjon til og fortsette de gode vanene du har startet. Prøv og være sterk og bare gjøre det du vet er bra, så blir det lettere og lettere og du kjenner deg mer og mer som deg selv? Jeg vet veldig godt hvor vanskelig det er å være «flink» og gjøre det man burde, men man må gjerne kjempe litt for og komme seg ut av ting. Det er min erfaring ihvertfall.
Dette er noe jeg har tro på, og ikke noen fasit. Et annet tips hvis du mistenker at du har helse angst er og IKKE søke på diagnoser osv på nettet.. Uansett hva du søker på finner man symptomer som støtter opp om frykten din! Klarer ikke se noe positivt med og søke etter slik. Da er det bedre og bare dra til legen og sjekke, er du fremdeles redd gå til en til men bestem deg for at hvis lege nr 2 sier det ikke er noe så er det ikke noe.
Lykke til og ønsker deg alt godt! <3
Tusen Takk for gode svar! Dette hjelper enormt igjen.
Sitat av HeavyCrazy Vis innlegg
Tusen Takk for gode svar! Dette hjelper enormt igjen.
Vis hele sitatet...


Jeg har aldri prøvd noe sterkere enn øll og jagermaister, men jeg begynte å synes litt synd på deg for det virker som du sliter veldig.



Det jeg kan si er at:

Når man er stresset er det lettere å glemme ting. Antagelig derfor du glemmer ting og "roter fælt". Så blir du mer stresset fordi du roter og da stresser du mer osv osv.
Sitat av FlotteHester Vis innlegg
Jeg har aldri prøvd noe sterkere enn øll og jagermaister, men jeg begynte å synes litt synd på deg for det virker som du sliter veldig.



Det jeg kan si er at:

Når man er stresset er det lettere å glemme ting. Antagelig derfor du glemmer ting og "roter fælt". Så blir du mer stresset fordi du roter og da stresser du mer osv osv.
Vis hele sitatet...
Stresser veldig fælt ja og har sett det som en mulighet på hvorfor jeg glemmer ting, En annen ting jeg har merket fælt også er at jeg tenker hele tiden da jeg gjør noe. For eksempel hva jeg skal si etter en samtale, når jeg ser på en film så tenker jeg hele tiden på angsten og om jeg er dement og da er det jo en selvfølge at jeg ikke får med meg filmen og hva dem sier, men er de momentsa da jeg er helt rolig men føler fortsatt at jeg glemmer noe hele tiden..

Men tusen takk for svaret !
Anonym bruker
"Sub-tropisk Sjøorm"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg har personlig vært i en situasjon du er i. Det er ikke gøy, men ganske skremmende. Spesielt når du er alene.
Jeg har lest dine tidligere tråder og er ganske oppsummert på hvordan du har det. Jeg misbrukte mange forskjellige rusmidler for noen år siden og kom i en uforklarlig verden.

Ingneting gir mening. Tanker forsvinner, hodet er tåkete, og du glemmer informasjon/detaljer sekunder du får dem. Verden føles ut som en drøm, og det føles ut som du ikke er til stedet. Dette er kjent som depersonalisering. Dette kan du få hvis du kjører hodet ditt hardt over lengre tid, eller er "svak" og bruker rusmidler av og til.

Som absolutt alle andre sier her, så må du for guds skyld ikke bruke rusmidler mens du er i denne "episoden" av livet ditt. Ta en lang pause, spis sunt, tren gjevnlig, og tenk positivt. Over tid så vil symptomene dine forsvinne og du vil snart føle deg normal. Du må tenke positivt og få tankene dine over på noe annet.

Hvis du ikke føler deg bedre og symptomene blir verre så må du ta kontakt med en lege eller psykolog. Du trenger ikke å håndtere dette problemet helt alene, det kan bli veldig vanskelig. Jeg ønsker deg lykke til videre, og helt sikker på at dette er bare noe drit du midlertidlig må gå gjennom siden du har brukt rusmidler. Side-effects er veldig subjektivt. (Beklager hvis innlegget ble rotete, er ikke ederu).
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg har personlig vært i en situasjon du er i. Det er ikke gøy, men ganske skremmende. Spesielt når du er alene.
Jeg har lest dine tidligere tråder og er ganske oppsummert på hvordan du har det. Jeg misbrukte mange forskjellige rusmidler for noen år siden og kom i en uforklarlig verden.

Ingneting gir mening. Tanker forsvinner, hodet er tåkete, og du glemmer informasjon/detaljer sekunder du får dem. Verden føles ut som en drøm, og det føles ut som du ikke er til stedet. Dette er kjent som depersonalisering. Dette kan du få hvis du kjører hodet ditt hardt over lengre tid, eller er "svak" og bruker rusmidler av og til.

Som absolutt alle andre sier her, så må du for guds skyld ikke bruke rusmidler mens du er i denne "episoden" av livet ditt. Ta en lang pause, spis sunt, tren gjevnlig, og tenk positivt. Over tid så vil symptomene dine forsvinne og du vil snart føle deg normal. Du må tenke positivt og få tankene dine over på noe annet.

Hvis du ikke føler deg bedre og symptomene blir verre så må du ta kontakt med en lege eller psykolog. Du trenger ikke å håndtere dette problemet helt alene, det kan bli veldig vanskelig. Jeg ønsker deg lykke til videre, og helt sikker på at dette er bare noe drit du midlertidlig må gå gjennom siden du har brukt rusmidler. Side-effects er veldig subjektivt. (Beklager hvis innlegget ble rotete, er ikke ederu).
Vis hele sitatet...
Innlegget er perfekt, er nesten som å se meg selv gjennom teksten din,
Tusen hjertelig takk for svaret !

Nei fy faen nå er det snart slutt her. Dreiv og laga meg mat istad, etter å ha vært i butikken med min mor og lillesøster, kom hjem og laget maten og plutselig så sier lillesøstra mi at kan du slippe ut hunda? og jeg tenker hunda? JA FAEN VI HAR HUNDER vi ja..... Jeg sverger til gud dette her går ikke lengre.
Sist endret av HeavyCrazy; 23. desember 2017 kl. 01:25. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Anonym bruker
"Sub-tropisk Sjøorm"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av HeavyCrazy Vis innlegg
Innlegget er perfekt, er nesten som å se meg selv gjennom teksten din,
Tusen hjertelig takk for svaret !

Nei fy faen nå er det snart slutt her. Dreiv og laga meg mat istad, etter å ha vært i butikken med min mor og lillesøster, kom hjem og laget maten og plutselig så sier lillesøstra mi at kan du slippe ut hunda? og jeg tenker hunda? JA FAEN VI HAR HUNDER vi ja..... Jeg sverger til gud dette her går ikke lengre.
Vis hele sitatet...
Du må holde ut tiden eller få hjelp, dette velger du selv. Kan anbefale deg å lese mer om depersonalisering slik at du kjenner til noen av symptomene.
Det kan også hende at "problemet" har forverret seg hvis du hele tiden går rundt å tenker på det? Se på en film eller bruk tid sammen med venner/familie for å få tankene over på noe annet. Gjør noe som underholder deg.

Et spørsmål jeg har til deg: Tenker du like mye over på at du har det slik du har det når du er med andre eller er opptatt med noe du har interesse for?
Hvis du kun tenker over det når du er alene, så har vi i hvertfall et sted du kan begynne å jobbe med. Underhold deg selv for å få tankene over et annet sted, det kan hjelpe mye. Tankene dine er også kanskje "andre steder" når du lager mat. Og glemme at du har hunder er litt spesielt, ja, men kan skje i slike perioder. Jeg ville ikke blitt helt sinnsyk eller mistet troen bare pga. denne episoden.

Ta det med ro, slapp av. Tid helbreder de fleste sår.
Tenker nesten hele tiden på det. Er kanskje noen ganger iløpet av dagen da jeg ikke tenker på det, det er kanskje når jeg snakker med noen en gang i blant.
Anonym bruker
"Selvforsynt Rødmus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Virker som du er veldig bekymret HeavyCrazy! du bør søke etter hjelp, eventuelt snakke me en psykolog. Det vil hjelpe deg så utrolig mye!

Jeg kan dele en historie me deg, da jeg vett hvordan det er å havne i slike situasjoner!

for noen år siden begynte jeg å røyke hasj, å røyket hasj daglig i lange tider/noen år! med små pauser inni mellom, testa ut sopp,lsd. Så kom jeg borti MDMA, å tok dette ilag med 2 andre personen som jeg ikke "Kjente så godt da" men kjenner mye bedre den dag idag, uansett jeg stolte ikke 100% på dem i den tiden å skulle ta MDMA ilag me de. Kvelden begynnte med røykings av hasj å vi droppa mdmaen, vi pratet om alt slags. Å jeg fikk litt noia fra disse 2 personen i og med at jeg ikke kjente dem så godt, å ble litt små paranoid. Uansett kvelden gikk fint for seg å jeg gikk hjem etter å ha landet på mdmaen, 2 dager etter på røyka jeg meg skakkfjern en kveld før jeg skulle legge meg. Jeg la meg i sengen å fikk rare tanker som "Kjenner jeg foreldrene mine?" "Hvem er jeg?" å begynte tenke at jeg var på vei til og bli galen/psykotisk. Til Slutt fikk jeg en skikkelig panikk anfall under rusen (På hasj) å tankekjør med mye negative tanker som gidde meg sterk angst. Jeg klarte tilslutt å sovne, å våknet dagen etterpå, gikk på jobb å alt virker normalt. Helt til jeg begynte å tenke over hva som skjedde kvelden før da jeg fikk panikkanfalle mitt, å da fikk jeg panikkanfall igjen (men ikke like sterkt som når jeg var rusa) men veldig ubehagelig uansett, å fikk de samme tankene som jeg fikk kvelden før, følte meg rett og slett gal. jeg var redd for å vær alene for da kom disse tankene tilbake, så jeg gikk tilbake til min psykolog å prata om hva som hadde skjedd, å til poenget! å få åpnet seg å snakket med en lege/psykolog som er spesialister på dette område fikk hjulpet meg veldig mye å angstanfallen forsvant gradvis vekk! å dette vil de mest sannsynlig gjøre for deg også! (Selv om det ikke føles slik) men de vil! bare gi de god tid. Kom deg til lege eller psykolog, eller iallefall prat me noen du stoler på så vil det lette på deg veldig mye! kan også nevne at ting virket ukjent for meg også men dette har nå forsvunnet helt!

Beklager veldig for en rotete tekst! :P men følte bare for å fortelle denne historien å håper den kan roe nervene dine iallefall litt! virker som du stresser mye! Husk det er ikke farlig å være i en slik situasjon men bare veldig veldig ubehalig å det redusere såklart livsgnisten! Ønsker deg en riktig god jul! :-)
Takk for historien, det hjalp da litt på humøret haha.
MDMA vil tømme hodet ditt for visse stoffer i opptil en måned etterpå, gjerne lengre. Mangel på slike nevrotransmittere kan gi liknende symptomer som de med demens. Noe som også kan ha skjedd er at du er var på dette. Kanskje du merket at hjernen ikke fungerte helt som den skulle rett etter MDMA turen, og du begynte å overtenke det slik at symptome blir værre og det baller på seg til en ond sirkel. Kanskje du til slutt sliter med dette selv når hjernen er helt frisk, og det egentlig bare er blitt et psykisk problem. Dessuten vil det faktum av at du tenker og bekymrer deg mye over dette påvirke konsentrasjonsevnen ganske mye. Når man tenker over ting og bekymrer seg kan det fort gå på bekostning av kognitive evner. Det er for eksempel helt vanlig å bli distre når man har angst. Slikt du forklarer er for meg helt vanlig, men jeg glemmer ratt som det er navnet på søstra mi da jeg skal introdusere henne, glemmer koden på telefonen som har vært lik i årevis, eller glemmer bankkortkoden min som også har vært lik i årevis.
Har lest litt mer opp på depersonalisering/derealisasjon, fant en en tråd som skrev om at han hadde disse som symptomene,

- constantly analysing what oneself is doing, as in if you forgot how to do it, your just doing what you would otherwise think is correct

- the feeling of older memories slipping away with each passing day

Den første føles helt likt som det jeg har, føles ut som at jeg ikke kan å skrive på tastaturet men kroppen min gjør fortsatt det på en måte... og det skremmer vettet av meg.

Og Relevant, vet at MDMA vil tømme visse stoffer opptil en måned og kanskje flere. men når det har gått nå snart 3 måneder burde det faen meg da ha kommet tilbake. Ikke for å være en drittsekk. men vil egentlig at dette skal bare ta en stopp. Har prøvd alt av dere har sagt på andre tråden også. Trene, spise sunt, ikke rør med dop. osv, men vær jævla dag så føles det ut som at det blir verre og at jeg mister noe av min humanitet vær dag.

Tusen Takk for svaret uansett!
▼ ... noen uker senere ... ▼
Hallo igjen, legger igjen en update. Er fortsatt det samme faenskapet som 4 uker siden. Livsgleden er så og si veldig liten akkuratt nå. men virker som at jeg begynner å bli vant med å gå rundt sånn her. Derfor jeg updater denne tråden er nok for at folk som har kanskje lyst til og prøve sopp/mdma kan lese om min opplevelse og kanskje gi faen i det.

Takker og bukker engang til for alle herlige svarene og hjelpen.
Hei kjære HeavyCrazy!

Nå har jeg bare skumlest tråden, så beklager om jeg gjentar noe av det de andre har skrevet. Jeg ser du sliter litt for tiden og er i en vanskelig situasjon du prøver å komme i bukt med. Ser du har nevnt depersonalisering og derealisering, og det var noe av det første jeg tenkte selv. Dette har jeg slitt med flere ganger opp igjennom livet etter jeg startet å eksperimentere med alternative rusmidler. Det føles som om du er i en helt annen virkelighet enn før, der ting virker ukjent og utenfor rekkevidde. Dette bildet - beskriver veldig godt hvordan det føles; Man er tilstede, men samtidig ikke helt, man er seg selv men føler at man har langt mindre kontroll og kontakt med sin egen kropp. Å føre samtaler går ikke lenger like mye på automatgir og man er ofte klam i hendene ut over hele dagen pga. nervøsitet.
Jeg husker å sitte og se på film, så føles det som om jeg ikke får med meg så mye av det som foregår, lell om jeg sitter og nistirrer i skjermen. Du kan sitte med et teppe foran ovnen og være glovarm, men fremdeles sitter du og skjelver. For min egen del mistet jeg veldig mye "følelser" under disse "tilstandene", som lykke, glede, empati o.l. ble sånn og si helt borte, og jeg tenkte ikke så mye konsekvenser. Kunne ha slått noen helt plutselig uten å gi så mye som en tanke på det.

Det som hjalp meg personlig var å bli kjent med noen som selv slet med mye av det samme som meg, som jeg kunne åpne meg til og snakke med det jeg oppfattet med. Jeg snakket også en stund med psykolog, men dette følt jeg ikke hjalp så mye. Jeg bestemte meg til slutt for å ordne opp i dette på egen hånd, så jeg sluttet med psykologtimene (Dette er noe man må føle på selv, jeg anbefaler alle som sliter til å snakke med psykolog).
Jeg begynte så med å gå turer på 15min+ hver kveld, noen kvelder med musikk på ørene og noen kvelder lyttet jeg bare til musikken fra naturen. Trente så tre dager i uken og hadde litt fokus på kosthold og døgnrytme. Ordnet meg mange faste rutiner, møtte opp på jobb og ga sånn og si alt for å bli mest mulig utslitt til kvelden kom. En times tid før jeg fant sengen kastet jeg i meg en varm kopp med te for å roe litt kroppen, og for å få en fast rutine rett før jeg finner sengen for å stille inn sove-klokken i kroppen.

Jeg har alltid slitt med innsovning, men nå mer enn noen gang. I det sekundet jeg lukket øyene så føltes det ut som om hjernen min ble kastet veggimellom og at jeg holdt på å dø, fikk skikkelig panikkangst som førte til en evig lang kamp mellom meg selv og hjernen hver natt. Kroppen var glovarm på utsiden og iskald inni, som første til at jeg både skalv og kaldsvettet - Det var ikke uvanlig at jeg måtte skifte trekket på sengen ila. natten. Jeg hadde også mye mareritt på denne tiden, men som oftest våknet jeg uten å huske noe av drømmene, det eneste jeg tenkte var at nå kom nok en dag jeg måtte holde ut.
Etterhvert som tiden gikk godtok jeg mer og mer hvordan sinnstilstanden min har blitt og at jeg nå heller skulle gå inn for å se det positive i hver en situasjon. Noe må jeg få sagt, og det er at å tenke positivt, det er undervurdert! Tiden gikk og jeg klarte mer og mer å se de positive øyeblikkene i hverdagen og prøve å tenke at det kunen vært verre - Jeg kunne ha vært ute i stand til å ta vare på meg selv, og oppføre meg noenlunde normalt sosialt. Jeg har senere fått høre at jeg kunne virke litt "care" i samtaler, men for det meste gikk det greit å komme mer humoristiske innspill og fnise litt av andre sine morsomheter.

Til slutt gikk det omlag to år og jeg kunne se tilbake på meg selv og tenke over hvordan jeg følte meg da kontra tidligere, og kunne gudskjelov godte meg med at ting har blitt lysere og ser ut til å bli enda bedre. Etterhvert sluttet jeg nesten helt å tenke over hvordan jeg følte meg, noe jeg tror er nøkkelen når man sitter oppi en slik situasjon. !SLUTT. Å. OVERTENK! Det gjør bare vondt mye verre, og vil gjøre at veien tilbake til "deg selv" blir lengre. Tenk positivt! Tenk at "Shit, jeg har tuklet til hodet mitt og må nå bare leve med dette". Ja, selvsagt enkelt å si, men det var dette som hjalp meg. Trening, kosthold, ha noe som holder deg opptatt - Få tankene over på noe annet, gjør noe som sliter ut kroppen slik at du er klar til å sove når du finner senga, og ikke minst, tenk positivt! Går ikke an å få sagt det nok.

IKKE TENK "Er jeg normal nå, føler jeg meg som meg selv? Glemte jeg noe nå? Oi shit lyset var på allerede!". Når du opplever det du nå gjør tar jo over alt fokuset samt oppmerksomheten din, selvsagt vil du slite med å få med deg alt i tiden fremover, men ikke fordi du begynner å bli gal. Om du begynner å bli dement eller ikke kan ikke jeg svare på, men jeg vil tørre å påstå at jeg tviler. Så fort du får fokuset over på noe annet vil hukommelsen begynne å komme seg litt etter litt samtidig som du roer nervene.
Jeg brukte alltid å ligge med en film på TV'en for å ha noe stimuli til hjernen når jeg skulle sove, dette hjalp meg noe veldig med å få sove. Slo av bildet på TV'en og lå og fulgte med lyden istedet. Forestilte meg filmen i hodet mitt, med lavt volum i bakgrunnen.

Vet ikke om innlegget var til noe hjelp, men jeg følte iallfall for å dele mine erfaringer med deg =) Om ikke behjelpelig, så skal du iallfall vite at du ikke er alene. Her - har du link til sist jeg slet så mye at jeg ikke viste hvor jeg skulle gjøre av meg. Den gangen trodde jeg virkelig at jeg hadde slått på stortrommet og fucket opp - Men her sitter jeg, norm... Nja, tilnærmet normal igjen iallfall

Hver "recovery" har tatt sin tid, og sin toll, minnene er her fremdeles og det har vært mange jævlige stunder, men jeg føler meg mye sterkere for hver gang jeg kommer meg ut av det, og av og til ville jeg ikke ha vært foruten. Dette klarer du å komme deg igjennom kompis, du som så mange før deg! Ro deg ned, få noe å bruke tiden og tankene på, og ta hver dag for seg =)
Soppvandreren, Tusen Takk for et herlig svar. Virker som at jeg har en ganske lik opplevelse som du har hatt. Er takknemlig hver dag. Jeg kunne ha hatt det mye værre en dette her.

Får vel si at jeg må bli ferdig med denne "turen" får å bli bedre, haha.
▼ ... over en måned senere ... ▼
Hvordan klarer du deg om dagene Mr.?
Anonym bruker
"Tolerant Grønngylt"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
-> Soppvandreren

Det bildet du postet har beskrevet hvordan mye av min sinnstilstand har vært i flere år. Har hatt timesvis hvor jeg har stirret i speilet, og følt på hvor fraværende jeg er. At selve "jeg" er distansert fra hodet mitt. Takk for at du postet dette.

I mitt tilfelle så var det en kraftig lsd tripp som fikk frem tilstanden min i en alder av 16, jeg er nå 20. Hadde panikk anfall hver natt jeg skulle sove. De 3 første månedene var værst, jeg sov på gjennomsnitt 2-4 timer hver natt. Bestemte meg på et tidspunkt å fortelle mamma at jeg trodde jeg var schizofren, men det ble ikke tatt så seriøst.

Jeg fortalte aldri noen om hvordan jeg følte det, ble en veldig lukket person som gikk fra å være veldig sosial og omgivelig, til usosial, awkward og usikker.

Men jeg har det en del bedre i dag, utrolig nok fullførte jeg videregående. Jeg har jobb, men sliter med å connecte til folk slik jeg gjorde før.

Ser da optimistisk på fremtiden, tror selv at jeg kan bli helt frisk.

Det jeg angrer mest på var at jeg ikke tok tiltak som å dra til psykolog, sluttet ikke helt med rusmidler (hasj) som var veldig dumt.
Soppvandreren du lagde det svaret jeg skulle ønske jeg kunne gjort for han, du sparte meg vel fra å litt skriving. Jeg digget det bildet, jeg føler meg akkurat sånn som høytfungerende autist. Når jeg er strassa skremmer jeg alle rundt meg, på telefon, på nett og face to face. Jeg er så glad jeg fant ut hva som feiler meg, det hjalp meg veldig. Jeg føler ofte jeg ser meg selv si og gjøre det jeg gjør uten å ha kontrollen selv. Ti tusen kilometer i timen går tankene mine døgnet rundt, det er vanskelig å sortere ut hva jeg kan si og ikke si. Jeg hører trance og hardtrance hele døgnet, også når jeg sover og det tar opp en del av plassen for tanker i hodet så jeg får nesten ikke sove uten.

Ikke les om demens og diagnoser som nevnt, da får du plutselig alle symptomer du leser om vist du er som du er. Det hjelper ikke.

Jeg hadde en(av mange mange gode) tripper gå galt og var ikke meg selv i flere uker, trodde han jeg trippa med ikke likte meg likevel på trippen pga noe rart han sa, så jeg skygget unna han lenge i etterkant før jeg trodde på vennskapet. Selv om han roa meg ned og vi avslutta trippen greit. Det hele gikk over med tiden, men fy det var skummelt. Bare ikke rus deg mer for å bøte på "skaden", og hør på sopvandreren og de andre her.

Hunden min har alltid vært min redning i harde tider. Det er godt å ha noen som kommer før ens egne behov å ta vare på så man ikke tenker på seg selv hele tiden. Jeg gruer meg for han må avlives nå snart pga kreft. Men fikk lovd valp i mai i går, så jeg gleder meg til å få mer å gjøre med valpen i hus. Jeg har sørget en god stund allerede og tror likevel det kan bli noe jeg ikke klarer å gå gjennom det som kommer. Jeg mister venner lett for jeg er så intens sies det ofte. Har et par igjen. De er skikkelige venner. Takk gud for det og valpen i mai. Se gjerne min kaktus for livet tråd om du vil lese om hva jeg vil gjøre med hunden min etter døden.

Jeg har ikke rørt noe stimulerende eller trippet på lenge, men føler på en slags depersonalisering selv nå, jeg får kritikk fra alle kanter for jeg er dårlig en dag og lar det gå litt ut over folk regner jeg med, ikke at jeg er slem eller frekk, men intens. Jeg føler meg fanget i kroppen min og livet her på jorden. Det var ikke sikkert at jeg burde vært født tenker jeg ofte.

En stund ville jeg dø med hunden min når tiden kommer. Jeg ser nå lyset i enden av tunellen, men bare når ting går bra. På dårlige dager er alt svart der fremme og jeg tviler på om noen som helst bryr seg om meg. Selv mine nærmeste. Jeg tviler på alt og alle. Jeg tror folk blir sint på meg fordi de ikke svarer på tlf og handler som om det er slik, og så blir det slik. Selvoppfyllende profeti nesten. Det værste er at jeg sitter som på bildet og ser ut på meg selv være en jeg ikke vet om jeg liker lenger. Jeg har ikke evne til å styre meg i sinne eller når de dårlige dagene kommer, det må jeg øve meg på. Aller mest trenger jeg en dame tror jeg. Men det virker ikke lett det heller når jeg ser forholdene til venner.

Lykke til og si gjerne om det går bedre med deg.

s
Anonym bruker
"Varsom Fåvne"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av SoppVandreren Vis innlegg
Hei kjære HeavyCrazy!

Nå har jeg bare skumlest tråden, så beklager om jeg gjentar noe av det de andre har skrevet. Jeg ser du sliter litt for tiden og er i en vanskelig situasjon du prøver å komme i bukt med. Ser du har nevnt depersonalisering og derealisering, og det var noe av det første jeg tenkte selv. Dette har jeg slitt med flere ganger opp igjennom livet etter jeg startet å eksperimentere med alternative rusmidler. Det føles som om du er i en helt annen virkelighet enn før, der ting virker ukjent og utenfor rekkevidde. Dette bildet - beskriver veldig godt hvordan det føles; Man er tilstede, men samtidig ikke helt, man er seg selv men føler at man har langt mindre kontroll og kontakt med sin egen kropp. Å føre samtaler går ikke lenger like mye på automatgir og man er ofte klam i hendene ut over hele dagen pga. nervøsitet.
Jeg husker å sitte og se på film, så føles det som om jeg ikke får med meg så mye av det som foregår, lell om jeg sitter og nistirrer i skjermen. Du kan sitte med et teppe foran ovnen og være glovarm, men fremdeles sitter du og skjelver. For min egen del mistet jeg veldig mye "følelser" under disse "tilstandene", som lykke, glede, empati o.l. ble sånn og si helt borte, og jeg tenkte ikke så mye konsekvenser. Kunne ha slått noen helt plutselig uten å gi så mye som en tanke på det.

Det som hjalp meg personlig var å bli kjent med noen som selv slet med mye av det samme som meg, som jeg kunne åpne meg til og snakke med det jeg oppfattet med. Jeg snakket også en stund med psykolog, men dette følt jeg ikke hjalp så mye. Jeg bestemte meg til slutt for å ordne opp i dette på egen hånd, så jeg sluttet med psykologtimene (Dette er noe man må føle på selv, jeg anbefaler alle som sliter til å snakke med psykolog).
Jeg begynte så med å gå turer på 15min+ hver kveld, noen kvelder med musikk på ørene og noen kvelder lyttet jeg bare til musikken fra naturen. Trente så tre dager i uken og hadde litt fokus på kosthold og døgnrytme. Ordnet meg mange faste rutiner, møtte opp på jobb og ga sånn og si alt for å bli mest mulig utslitt til kvelden kom. En times tid før jeg fant sengen kastet jeg i meg en varm kopp med te for å roe litt kroppen, og for å få en fast rutine rett før jeg finner sengen for å stille inn sove-klokken i kroppen.

Jeg har alltid slitt med innsovning, men nå mer enn noen gang. I det sekundet jeg lukket øyene så føltes det ut som om hjernen min ble kastet veggimellom og at jeg holdt på å dø, fikk skikkelig panikkangst som førte til en evig lang kamp mellom meg selv og hjernen hver natt. Kroppen var glovarm på utsiden og iskald inni, som første til at jeg både skalv og kaldsvettet - Det var ikke uvanlig at jeg måtte skifte trekket på sengen ila. natten. Jeg hadde også mye mareritt på denne tiden, men som oftest våknet jeg uten å huske noe av drømmene, det eneste jeg tenkte var at nå kom nok en dag jeg måtte holde ut.
Etterhvert som tiden gikk godtok jeg mer og mer hvordan sinnstilstanden min har blitt og at jeg nå heller skulle gå inn for å se det positive i hver en situasjon. Noe må jeg få sagt, og det er at å tenke positivt, det er undervurdert! Tiden gikk og jeg klarte mer og mer å se de positive øyeblikkene i hverdagen og prøve å tenke at det kunen vært verre - Jeg kunne ha vært ute i stand til å ta vare på meg selv, og oppføre meg noenlunde normalt sosialt. Jeg har senere fått høre at jeg kunne virke litt "care" i samtaler, men for det meste gikk det greit å komme mer humoristiske innspill og fnise litt av andre sine morsomheter.

Til slutt gikk det omlag to år og jeg kunne se tilbake på meg selv og tenke over hvordan jeg følte meg da kontra tidligere, og kunne gudskjelov godte meg med at ting har blitt lysere og ser ut til å bli enda bedre. Etterhvert sluttet jeg nesten helt å tenke over hvordan jeg følte meg, noe jeg tror er nøkkelen når man sitter oppi en slik situasjon. !SLUTT. Å. OVERTENK! Det gjør bare vondt mye verre, og vil gjøre at veien tilbake til "deg selv" blir lengre. Tenk positivt! Tenk at "Shit, jeg har tuklet til hodet mitt og må nå bare leve med dette". Ja, selvsagt enkelt å si, men det var dette som hjalp meg. Trening, kosthold, ha noe som holder deg opptatt - Få tankene over på noe annet, gjør noe som sliter ut kroppen slik at du er klar til å sove når du finner senga, og ikke minst, tenk positivt! Går ikke an å få sagt det nok.

IKKE TENK "Er jeg normal nå, føler jeg meg som meg selv? Glemte jeg noe nå? Oi shit lyset var på allerede!". Når du opplever det du nå gjør tar jo over alt fokuset samt oppmerksomheten din, selvsagt vil du slite med å få med deg alt i tiden fremover, men ikke fordi du begynner å bli gal. Om du begynner å bli dement eller ikke kan ikke jeg svare på, men jeg vil tørre å påstå at jeg tviler. Så fort du får fokuset over på noe annet vil hukommelsen begynne å komme seg litt etter litt samtidig som du roer nervene.
Jeg brukte alltid å ligge med en film på TV'en for å ha noe stimuli til hjernen når jeg skulle sove, dette hjalp meg noe veldig med å få sove. Slo av bildet på TV'en og lå og fulgte med lyden istedet. Forestilte meg filmen i hodet mitt, med lavt volum i bakgrunnen.

Vet ikke om innlegget var til noe hjelp, men jeg følte iallfall for å dele mine erfaringer med deg =) Om ikke behjelpelig, så skal du iallfall vite at du ikke er alene. Her - har du link til sist jeg slet så mye at jeg ikke viste hvor jeg skulle gjøre av meg. Den gangen trodde jeg virkelig at jeg hadde slått på stortrommet og fucket opp - Men her sitter jeg, norm... Nja, tilnærmet normal igjen iallfall

Hver "recovery" har tatt sin tid, og sin toll, minnene er her fremdeles og det har vært mange jævlige stunder, men jeg føler meg mye sterkere for hver gang jeg kommer meg ut av det, og av og til ville jeg ikke ha vært foruten. Dette klarer du å komme deg igjennom kompis, du som så mange før deg! Ro deg ned, få noe å bruke tiden og tankene på, og ta hver dag for seg =)
Vis hele sitatet...
Hmm, kjenner meg igjen her... Gikk en helt annen retning enn deg i å løse problemet, da. Tror ikke jeg ville klart å gjøre det du gjorde, for å være helt ærlig
Selv, istedet for å pådra meg ansvar, lot jeg slipp på alt ansvaret og koblet av fra verden en periode. Kjip periode med mye introspektiv og retrospektiv tankegang som har forandret meg helt den dag i dag, men ikke gjort noe på samme tidspunkt.
Anbefaler å følge Soppvandrerens råd med mindre du er en arrogant idiot som meg

PS: Litt off-topic, men bruker en lignende teknikk som soppvandreren til å sove, bare uten bakgrunnslydene. (Det funker!!)
▼ ... over en uke senere ... ▼
Sitat av SoppVandreren Vis innlegg
Hvordan klarer du deg om dagene Mr.?
Vis hele sitatet...
Hei igjen Joda føler meg egentlig hundre ganger bedre en da jeg skrev denne tråden, alle tankene er fortsatt der og har ikke blitt mindre eller bedre men kan si at jeg har blitt "kjent" med dem, så bryr meg ikke så mye mer om de tankene jeg får, har også blitt vant med denne "nye verdenen på en måte" ting begynner å gjenkjenne seg på en måte. litt vanskelig å forklare.

Veggene og objekter rundt meg driver fortsatt og puster som bare det. Afterimages tror jeg blir værre, vet ikke helt da jeg ikke gidder å bry meg så mye om det. Men er litt ekkelt da jeg sitter og leser et inlegg på nettet og ser på en vegg da er hele teksten på veggen. Har også fått nye greier som også er veldig irriterende de skjer oftest på natta men har flashes of lights i sidesynet og svarte flekker som driver og popper rundt noen ganger i synet...

Løpet er nok kjørt for meg men jeg gir ikke opp!
Sist endret av HeavyCrazy; 7. mars 2018 kl. 08:03.
Nå har det seg sånn at jeg har vært igjennom dette i snart 2 år siden en skummel opplevelse under hasj rus. Sliter voldsomt med og tenke, føler meg helt blank i hode og har ingen tanke framgang eller "tanke bobler". Har et minimalt trykk i pannen, er konstant ut av kroppen min i tredje person og alt rundt meg virker "rart" som om jeg er i en film.

Håper jeg får tankene mine tilbake en dag. Er bare 18, trist nok. Ingen måte og leve livet dette her, hvert fall i min alder.
Sitat av CaptainCrunch Vis innlegg
Nå har det seg sånn at jeg har vært igjennom dette i snart 2 år siden en skummel opplevelse under hasj rus. Sliter voldsomt med og tenke, føler meg helt blank i hode og har ingen tanke framgang eller "tanke bobler". Har et minimalt trykk i pannen, er konstant ut av kroppen min i tredje person og alt rundt meg virker "rart" som om jeg er i en film.

Håper jeg får tankene mine tilbake en dag. Er bare 18, trist nok. Ingen måte og leve livet dette her, hvert fall i min alder.
Vis hele sitatet...
Skjønner deg helt! er ikke noe godt å leve sånt men man kan og man SKAL leve videre. Uansett hvor fælt det er så er det egentlig bare å å holde en FUCK IT attitude. og bare akseptere det shitet som skjer

Etter at jeg aksepterte mitt faenskap så ble alt så mye lettere på en måte.
Anonym bruker
"Tolerant Grønngylt"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Det blir gjort veldig lite forskning på DP/DR desverre, som gjør det veldig vanskelig å behandle. Jeg har prøvd å lese meg opp på det over lengre tid, fant litt ny informasjon som kan være til nytte. DP/DR disorder kan være relatert til NMDA reseptoren.

Les dette: https://www.brainprotips.com/depersonalization-cure/
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21742442

Setter pris på om noen som har litt mer peiling kunne lest og luftet sine tanker.
Anonym bruker
"Tolerant Grønngylt"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Prøver å ikke spamme her, men finner mye bra informasjon angående DP/DR, her er en norsk link. I psykiatrien blir det behandlet som sekundært til andre lidelser, som angst/panikk angst, da blir kognitiv terapi brukt.

http://www.senterforkognitivpraksis....-2_Itemid.html

Jeg skal hvertfall prøve meg på kognitiv terapi og evt medisiner som ble omtalt i linkene over.