Hei alle sammen,jeg tenkte jeg ville lufte noe for dere for å se om det er noen her som kanskje har erfaring med denne diagnosen og kan fortelle litt om begrensninger osv.Jeg har en fetter som har diagnosen lett psykisk utviklingshemmet,han fungerer bra på mange områder men kommer til kort i andre sammenhenger,men det er vel noe som gjelder oss alle,han sliter mye med tomhet,depresjon iom at han sitter mye for seg selv og ikke har det store nettverket rundt seg.

Han har snakket om å reise i lang tid nå,fordi han sier han vil kjenne på mestringsfølelsen å slikt,og selfølgelig få sol på kroppen.Gran Canaria er det han kunne tenke seg å prøve først og fremst,jeg utgir meg da for å være positiv og sier at han må gå for det,men inni meg er jeg fryktelig skreptisk,er det lurt å la en med denne diagnosen få reise til utlandet alene ? Til et land hvor kulturen er ganske anderledes en oss? Hva om han ikke makter det? Kanskje han får en evig sperre for å prøve noe nytt igjen,Er det noen her som har erfaring med samme "problemstilling" ? Jeg er 100 prosent for at han skal stå på egne bein,men er livredd for at han skal få en personlig knekk vis han ser at han faller igjennom,enten på flyplassen eller når han er fremme.Der vi andre kan improvisere på manglende språkunnskaper så er kanskje det vanskeligere for en med slik diagnose ?

Håper noen kan gi noen tips.

Da vil jeg anbefale å reise med Ving. Da kan man bestille buss direkte fra flyplassen til hotellet. Det er også skandinaviske guider fra ving som viser deg riktig buss og forklarer veldig nøye hvordan ting fungerer. Personalet på ving-hotellene snakker stort sett norsk/svensk, så det er jo en betryggende følelse hvis han skulle ha noen spørsmål under veis på ferien. Man får SMSer med all info som trengs angående fly, buss og eventuelle forsinkelser. Jeg bodde på Norcopia når jeg var der med Ving. Veldig billig, trygt og fint sted.

Jeg valgte Ving fordi dama har sykt sosial angst, så hvis ikke alt går på skinner så rakner det helt for ho. Alt gikk strålende.

Du bør gi han råd og tips til ting han bør tenke på, og spørre han om han faktisk vet hvordan det fungerer på flyplassen og slike ting i tilfelle han ikke er klar over at han ikke vet det. Til spørsmålet vedrørende om han bør reise eller ikke, sier jeg kjør på! Vi som har sunt utviklede hjerner er langt fra perfekte vesner vi heller. I den store verden er vi uvitende klumsete fjols som prøver og feiler. Vi synes det er gøy å utfordre oss selv, og kjenne på mestringsfølslen. Dette er jeg sikker på at er en faktor for de astronautene som dro til månen. Jeg tror at fetteren din vil se på det å reise til Gran Canaria litt på samme måte.

Når vi ''sunt utviklede'' kommer i møte med vanskelige situasjoner vil vi prøve og feile, men vi vil alltid lære av det. Det samme gjelder de som må prøve og feile litt mer.

Såklart kan man vise at man er bekymret når noen begir seg ut på oppdrag som kan være farlige eller negative for dem, men om du sammenlikner med astronauten, så er dette kanskje noe de selv føler de må gjøre. Og jeg synes man bør respektere det.

Fetteren din har nok hatt det kjipt, du sier det også selv. At han har hatt depresjoner og vært noe isolert. Han har nok en selvtilitt som er elendig, og han føler at han ikke klarer noe som helst. For han kan dette være noe han trenger, at han er villig til å risikere å feile, villig til å risikere å havne i kjipe situasjoner. Tar man et valg, så tar man et valg og jeg synes ikke andre bør stå i veien dersom han har et visst nivå dømmekraft. Jeg synes i så fall at du bør støtte han.

Oppdater gjerne på freak i denne tråden dersom han drar, slik at vi får høre hvordan det går. Lykke til.

Enig med Alge, vi kjenner ikke fettern din, og vet nærmest ingenting om problemene/diagnosen hans. Gi litt mer info om det så skal det være lettere for oss å gi gode råd.

Ironisk nok er det også steder som Argeneguin hvor det er lettest å bli svindlet/og kanskje ikke så lett å bli kjent med fremmede ettersom det enten er ferieturister eller innbyggere drittlei førstnevnte? Synes det er kjipt sted for han å dra som første gangs solopacker. Ideelt sted å dra sammen med han i trygge rammer som Mentalmelt foreslår tho

Synes heller en bør slutte å råde og tipse når det ikke ligger noe i ordene en sier. Synes heller TS skal sende denne ballen videre til de som er i stand til å bedømme om denne personen er i stand til å klare seg litt på egenhånd.

Hvor gammel er denne fetteren? Er lite kjent med denne diagnosen hans, men vil tippe det er store variasjoner i den, som alle andre diagnoser. AT han får en personlig knekk på flyplassen er det siste jeg ville bekymret meg over. Bra han bare tenker å dra til spania, tenk om destinasjonen for eksempel var bankok? Der ser de turister på 5000 meters avstand, hvis jeg var deg ville jeg heller vært bekymret over at han møter på mennesker som kommer til å utnytte han på noen måte. Dem er det nok av.

Du kan snakke med han om hva man gjør i forskjellige situasjoner på ferie og legge planer for det ene og det andre om ting skulle skje. Backup penger og planer. Med verktøy for å klare seg selv så kan det gå mye bedre. Denne fetteren bor for seg selv?

Dette er det første jeg tenker på. Har en psykisk utviklingshemmet på fb. Han godtar desverre alt av forespørsler. Oppegående fyr ellers i fast jobb i "vernet bedrift". Men når det gjelder alle utfordringer utenfor de trygge rammene i hverdagen kommer det fort til kort. Jepp, så kan dere lynsje meg for å være så kjip, kynisk over å generalisere noe sånt

Jeg anbefaler han å reise med et charter selskap, da blir han tatt vare på fra a til å.
Diagnosen er vanskelig og ganske ubrukelig, synes jeg da.
Min datter har en lik diagnose, hun kan fly innenlands, bytte fly og klarer seg greit. Jeg ville vært litt skeptisk til å anbefale henne å dra alene til, "syden" mest fordi jeg ikke vil at hun skal bli lurt, være ensom eller bli utnyttet sexuelt.
Tenk over hvordan han takler uforutsette hendelser, urettferdighet og lignende.
Lykke til, fortel hva som skjer.
Klem fra Betty

ide - prøv å bli enig om at han reiser en uke i forveien og får følt litt på mestringsfølelsen selv, så kommer du uka etter og tilbringer siste uka med han før dere reiser sammen hjem igjen.