Var en heisatur i Tibet i oktober, og bodde på et nydelig, gammelt hotell i Lhasa. En morgen skulle jeg på en arrangert busstur med en gruppe reisende, for å se litt av landet og fjellene. Jeg tok med meg litt mat, masse musikk og en liten tepose som jeg hadde tatt med hjemmefra. Teposen haddde jeg på forhånd åpnet forsiktig, tømt ut innholdet, og fylt med fint opphakket fleinsopp fra hjemlandet. Så stiftet jeg sammen posen igjen og la den i en tepakke sammen med masse andre teposer. Det var helt umulig å se hva den inneholdt. Dette var meget viktig, for jeg skulle reise gjennom Kina med den, og kinesisk snut er ikke så koselig å havne i klørne på.
Jeg var i Kina i ca. en uke i forskjellige storbyer før vi satt kursen mot Tibet. Dit skulle vi reise med en helt ny jernbane, som forøvrig også er verden høyestliggende. Togturen var fantastisk, men det er strengt tatt en annen historie. Selve trippen fant nemlig sted oppe i fjellene et par timers kjøring ut av Lhasa.
Så, bussen kjørte ut av hovedstaden og oppover en smal, snirklete vei langs en elv. Mens de andre satt og knipset bilder og skravlet med guiden, tok jeg på meg headsetet mitt og åpnet teposen min. Jeg helte ned det som var der, kanskje to gram sopp, og lente meg tilbake til Shpongle's "And the day turned to night".
Utsikten var upåklagelig, og jeg har masse fine bilder å se tilbake på. Bussen klatret lynkjapt oppover fjellene, for sjåføren vår kjørte som et svin, og tutet hele tiden. Over alt langs veien var det satt opp påbudt tute-skilt, så andre trafikanter skulle høre oss på lang avstand.
Soppen begynte å melde sitt nærvær, og de enorme skyene som hang over fjellene ga plass for gode, varme solstråler. Nesten oppe på toppen stoppet vi ved en gjeng fjellfolk som hadde stilt seg opp ved veien med jakokser og geiter. Dette var en turistfelle kan man si, for straks vi steg ut av bussen var de rundt oss og skulle ha penger for alle mulige slags småting. Jeg gav en liten jente en seddel og fikk lov til å kose litt med jakoksen hennes og ta et bilde av oss.. Det var ganske interessant å stå der med hendene i den tjukke pelsen på dette store dyret, mens jeg anstrengte meg for å oppføre meg akseptabelt.
Vi kjøret omsider videre ned i en dal, til en gigantisk avlang innsjø, som strakte seg flere kilometer. Den lå på ca 4600 moh, og var like turkis som lagunene rundt øyperlene i stillehavet. Vel fremme ved vannet gikk alle ut og jeg satt på en genial cd som heter "Mystery of the Yeti" og tulset meg en tur alene. Jeg satte meg på en stein like ved vannkanten og ble sittende og meditere der. Det var så klart en stund sterkt preget av tibetansk buddhisme, og følelsen av å være i kontakt med en urgammel visdomskilde. Jeg kjente energien fra generasjoner av fjellfolkets trollmenn bevege seg rundt meg, og kunne ikke annet enn å føle en viss respekt for kulturen og landet jeg var gjest hos.
Hallusinasjonene mine var ikke av den ville, opprørske typen, men minnet mer om en lavdosering dmt. Fargene var enormt sterke, og den turkise innsjøen og de snøhvite fjelltoppene brant seg nesten fast i øynene. Sola som skinte gjennom de massive skyene så helt majestetisk ut, og nærværet av den kosmiske kraften noen mennesker kaller Gud var veldig klart tilstede.
Langt i det fjerne, på andre siden av vannet så jeg en liten båt som la ut fra land. Den ble større og større, og til slutt kom den helt bort til der hvor jeg satt. Ut av den steg fem fiskere, som kom nysjerrig bort til meg. De snakket så klart ikke engelsk, men guiden vår kom etterhvert bort og oversatte.. De fortalte at de levde av å fiske i vannet der, men de så ikke ut til å ha noe fisk nå. De så herdet ut, og jeg fikk inntrykk av at de var sultne. Så jeg gav dem maten min, og det satt de stor pris på.
Jeg satt der med de, og tankene mine vandret mellom sjamanisme, buddhisme og diverse andre spirituelle, filosofiske og naturvitenskapelige tankerekker. Terence Mckenna's eventyr, kvantefysikkens mysterier, min plass i universet, hinduistisk mytologi osv. Jeg har aldri følt en slik ro. Verken før eller siden. Jeg var i total balanse med universet, og så bare et uendelig hav av muligheter foran meg. Det eneste jeg manglet var et merskum og litt nepalesisk hasj =) Men den tanken kom først i ettertid..
Etter en stund takket vi for oss, og kjørte videre i bussen ned til hovedstaden. Soppen virket fortsatt litt og jeg bestemte meg for å se mer av byen mens jeg fortsatt hadde form. Å gå gjennom gatene i Lhasa er en merkelig afære. Spesielt hvis du er blond og kommer fra Norge. Alle skal se på deg, og jentene skal gjerne peke og hviske litt også.. Hyggelig på en måte, men litt skummelt og, Spesielt på sopp..
Kort oppsumert er vel dette den beste settingen for en tripp jeg noen gang har hatt. Det spirituelle nivået av opplevelsen kan jeg heller ikke klage på, og de visuelle gledene har blitt til minner for livet. Så skal du noen gang til Tibet, så ta for guds skyld med deg litt psilocybin
http://www.youtube.com/watch?v=MQRuxGw0N0o
Jeg var i Kina i ca. en uke i forskjellige storbyer før vi satt kursen mot Tibet. Dit skulle vi reise med en helt ny jernbane, som forøvrig også er verden høyestliggende. Togturen var fantastisk, men det er strengt tatt en annen historie. Selve trippen fant nemlig sted oppe i fjellene et par timers kjøring ut av Lhasa.
Så, bussen kjørte ut av hovedstaden og oppover en smal, snirklete vei langs en elv. Mens de andre satt og knipset bilder og skravlet med guiden, tok jeg på meg headsetet mitt og åpnet teposen min. Jeg helte ned det som var der, kanskje to gram sopp, og lente meg tilbake til Shpongle's "And the day turned to night".
Utsikten var upåklagelig, og jeg har masse fine bilder å se tilbake på. Bussen klatret lynkjapt oppover fjellene, for sjåføren vår kjørte som et svin, og tutet hele tiden. Over alt langs veien var det satt opp påbudt tute-skilt, så andre trafikanter skulle høre oss på lang avstand.
Soppen begynte å melde sitt nærvær, og de enorme skyene som hang over fjellene ga plass for gode, varme solstråler. Nesten oppe på toppen stoppet vi ved en gjeng fjellfolk som hadde stilt seg opp ved veien med jakokser og geiter. Dette var en turistfelle kan man si, for straks vi steg ut av bussen var de rundt oss og skulle ha penger for alle mulige slags småting. Jeg gav en liten jente en seddel og fikk lov til å kose litt med jakoksen hennes og ta et bilde av oss.. Det var ganske interessant å stå der med hendene i den tjukke pelsen på dette store dyret, mens jeg anstrengte meg for å oppføre meg akseptabelt.
Vi kjøret omsider videre ned i en dal, til en gigantisk avlang innsjø, som strakte seg flere kilometer. Den lå på ca 4600 moh, og var like turkis som lagunene rundt øyperlene i stillehavet. Vel fremme ved vannet gikk alle ut og jeg satt på en genial cd som heter "Mystery of the Yeti" og tulset meg en tur alene. Jeg satte meg på en stein like ved vannkanten og ble sittende og meditere der. Det var så klart en stund sterkt preget av tibetansk buddhisme, og følelsen av å være i kontakt med en urgammel visdomskilde. Jeg kjente energien fra generasjoner av fjellfolkets trollmenn bevege seg rundt meg, og kunne ikke annet enn å føle en viss respekt for kulturen og landet jeg var gjest hos.
Hallusinasjonene mine var ikke av den ville, opprørske typen, men minnet mer om en lavdosering dmt. Fargene var enormt sterke, og den turkise innsjøen og de snøhvite fjelltoppene brant seg nesten fast i øynene. Sola som skinte gjennom de massive skyene så helt majestetisk ut, og nærværet av den kosmiske kraften noen mennesker kaller Gud var veldig klart tilstede.
Langt i det fjerne, på andre siden av vannet så jeg en liten båt som la ut fra land. Den ble større og større, og til slutt kom den helt bort til der hvor jeg satt. Ut av den steg fem fiskere, som kom nysjerrig bort til meg. De snakket så klart ikke engelsk, men guiden vår kom etterhvert bort og oversatte.. De fortalte at de levde av å fiske i vannet der, men de så ikke ut til å ha noe fisk nå. De så herdet ut, og jeg fikk inntrykk av at de var sultne. Så jeg gav dem maten min, og det satt de stor pris på.
Jeg satt der med de, og tankene mine vandret mellom sjamanisme, buddhisme og diverse andre spirituelle, filosofiske og naturvitenskapelige tankerekker. Terence Mckenna's eventyr, kvantefysikkens mysterier, min plass i universet, hinduistisk mytologi osv. Jeg har aldri følt en slik ro. Verken før eller siden. Jeg var i total balanse med universet, og så bare et uendelig hav av muligheter foran meg. Det eneste jeg manglet var et merskum og litt nepalesisk hasj =) Men den tanken kom først i ettertid..
Etter en stund takket vi for oss, og kjørte videre i bussen ned til hovedstaden. Soppen virket fortsatt litt og jeg bestemte meg for å se mer av byen mens jeg fortsatt hadde form. Å gå gjennom gatene i Lhasa er en merkelig afære. Spesielt hvis du er blond og kommer fra Norge. Alle skal se på deg, og jentene skal gjerne peke og hviske litt også.. Hyggelig på en måte, men litt skummelt og, Spesielt på sopp..
Kort oppsumert er vel dette den beste settingen for en tripp jeg noen gang har hatt. Det spirituelle nivået av opplevelsen kan jeg heller ikke klage på, og de visuelle gledene har blitt til minner for livet. Så skal du noen gang til Tibet, så ta for guds skyld med deg litt psilocybin
http://www.youtube.com/watch?v=MQRuxGw0N0o
Sist endret av mentalmelt; 2. juli 2009 kl. 17:33.
Grunn: youtube-link
. Bra rapport som vanlig.
Kp til deg.
