Farget lys, fraktaler og levende teksturer over alt!
For noen dager siden var DoktorLars og jeg på tur, og det var fantastisk gøy. Dette var vårt første møte med psykedelisk stoff. Jeg har testa alternative rusmidler en gang før, og det var hasj. DoktorLars har testa hasj noen flere ganger. Denne rapporten vil kanskje være nyttig for dem som ikke har noe særlig erfaring med alternative rusmidler, og lurer på hva som er tingen for dem.
Dosering
Deltakere: DoktorLars og meg
Dose: ca. 15 mg nasalt
Vekt: ca. 70 kg
Det var privat fest og god steming. DoktorLars, jeg og Nichotin var på kjøkkenet, og resten (5-7 stk.) var i stua. Nichotin mekka 15 mg og DoktorLars snorta det. Etter 3-4 minutter begynte han å smile, og fortalte at han følte lykke. Så ble han veldig opptatt av bordet, hvor en del smuler i følge han fløt rundt om kring. Det var tydelig at han syntes det var gøy å se på. Folk fra stua kom for å se på DoktorLars, og det ble litt trangt, så vi gikk til et hjørne i stua hvor det står en seng og en madrass. Nichotin hadde mekka nye 15 mg som jeg snorta. Det sved litt i nesen, men det ble fort glemt. Etter noen minutter begynte riller i madrassen å bevege seg, og fløt ut over madrassen til det dekket hele.
Hvite vegger og tak ble fylt av fantastiske geometriske former som lyste i grønt, blått og lilla. Formene var som fraktaler som roterte, omtrent som å se gjennom et kaleidoskop. Det var utrolig pent å se på, og store deler av kvelden gikk med på nettopp det å se på hva som vistes på vegger og tak. Langs taket i stua henger det en 10 meter lang lysslange som lyser hvitt. Denne slangen lagde blått og grønt lys som spredte seg i hele rommet. Det var et fantastisk syn. Grenflekkene på treveggene svømte rundt omkring. Et sort-hvitt-bilde av en by begynte å morphe til oransje og andre farger, og veiene mellom husene på bildet snodde seg rundt omkring.
Interessefeltene skiftet i bølger hele tiden. Jeg så gjennom vinduet, og fikk veldig lyst til å gå ut. Nichotin spurte om han skulle ta meg med ut, men jeg hadde ikke lyst fordi det er kaldt ute. Jeg hadde hele tiden fullstendig kontroll over kroppen og stemmen hele tiden. Likevel var det veldig vanskelig å formidle det jeg så, om noen spurte. Det var så vanskelig å beskrive.
Jeg gikk ned på badet for å prate med noen venner, men da jeg sto der ble jeg fort mer interessert i å se på veggene. Jeg sa til venninna mi at jeg skulle ønske hun så det jeg ser nå. Hun synes det var ufattelig gøy at jeg stirra på veggen mens jeg måpte. Hun pekte på gardinene og lurte på hva jeg syntes om dem. Gardinene var røde med tannhjullignende figurer. De forskjellige lagene i tannhjulene gikk rundt i forskjellige retninger.
Jeg gikk opp igjen og så DoktorLars krabbe rundt på gulvet for å se på teksturene på gulvplankene. To venner lo godt av hans merkelige oppførsel.
Jeg la meg i senga i hjørnet av stua, og så på veggene og taket. Jeg lukket øynene og så fantastiske figurer. Det var bittesmå galakser i hvite, grønne og blå farger som lyste, ble større og større, mens de roterte. Jeg åpnet øynene og gikk ut på kjøkkenet for å prate med noen venner. De prøvde å få meg til å se på forskjellige ting for å se på min reaksjon. De viste frem ting, men ting var aldri interessant. Det var store flater og teksturer som var interessant.
Tilbake i stua fikk jeg skikkelig lyst til å danse og synge om hverandre. Pink Floyd og Bee Gees gjorde susen. Jeg ble lei og dro jeg frem MacBooken og skrev til noen venner på MSN. Det kom fint, blått lys opp fra tastaturet, og tastene fløt rundt. Jeg spilte litt tennis med meg selv på Wii, og var imponert over fargeeffektene i spillet, som var mye bedre enn normalt.
Jeg gikk tilbake til kjøkkenet og begynte å føle at jeg var på vei ned. Jeg prata litt og gikk tilbake til stua der jeg møtte DoktorLars. Han følte seg også mer seg selv. Vi satte oss i sofaen og diskuterte alt det fantastiske vi hadde sett. Vi var helt oss selv nå, bortsett fra at vi fortsatt så milde halliser på veggene.
Det var en lett tur ned, og hele turen tok ca. 3 timer, verken for lite eller for mye. Hele kvelden var en stor morsom opplevelse. Alt var fantastisk fint å se på, og jeg følte hele tiden lykke og at alt var perfekt, i hamoni.
Jeg er veldig glad for at jeg har opplevd dette. Når jeg tenker tilbake på turen, blir jeg lykkelig.
For noen dager siden var DoktorLars og jeg på tur, og det var fantastisk gøy. Dette var vårt første møte med psykedelisk stoff. Jeg har testa alternative rusmidler en gang før, og det var hasj. DoktorLars har testa hasj noen flere ganger. Denne rapporten vil kanskje være nyttig for dem som ikke har noe særlig erfaring med alternative rusmidler, og lurer på hva som er tingen for dem.
Dosering
Deltakere: DoktorLars og meg
Dose: ca. 15 mg nasalt
Vekt: ca. 70 kg
Det var privat fest og god steming. DoktorLars, jeg og Nichotin var på kjøkkenet, og resten (5-7 stk.) var i stua. Nichotin mekka 15 mg og DoktorLars snorta det. Etter 3-4 minutter begynte han å smile, og fortalte at han følte lykke. Så ble han veldig opptatt av bordet, hvor en del smuler i følge han fløt rundt om kring. Det var tydelig at han syntes det var gøy å se på. Folk fra stua kom for å se på DoktorLars, og det ble litt trangt, så vi gikk til et hjørne i stua hvor det står en seng og en madrass. Nichotin hadde mekka nye 15 mg som jeg snorta. Det sved litt i nesen, men det ble fort glemt. Etter noen minutter begynte riller i madrassen å bevege seg, og fløt ut over madrassen til det dekket hele.
Hvite vegger og tak ble fylt av fantastiske geometriske former som lyste i grønt, blått og lilla. Formene var som fraktaler som roterte, omtrent som å se gjennom et kaleidoskop. Det var utrolig pent å se på, og store deler av kvelden gikk med på nettopp det å se på hva som vistes på vegger og tak. Langs taket i stua henger det en 10 meter lang lysslange som lyser hvitt. Denne slangen lagde blått og grønt lys som spredte seg i hele rommet. Det var et fantastisk syn. Grenflekkene på treveggene svømte rundt omkring. Et sort-hvitt-bilde av en by begynte å morphe til oransje og andre farger, og veiene mellom husene på bildet snodde seg rundt omkring.
Interessefeltene skiftet i bølger hele tiden. Jeg så gjennom vinduet, og fikk veldig lyst til å gå ut. Nichotin spurte om han skulle ta meg med ut, men jeg hadde ikke lyst fordi det er kaldt ute. Jeg hadde hele tiden fullstendig kontroll over kroppen og stemmen hele tiden. Likevel var det veldig vanskelig å formidle det jeg så, om noen spurte. Det var så vanskelig å beskrive.
Jeg gikk ned på badet for å prate med noen venner, men da jeg sto der ble jeg fort mer interessert i å se på veggene. Jeg sa til venninna mi at jeg skulle ønske hun så det jeg ser nå. Hun synes det var ufattelig gøy at jeg stirra på veggen mens jeg måpte. Hun pekte på gardinene og lurte på hva jeg syntes om dem. Gardinene var røde med tannhjullignende figurer. De forskjellige lagene i tannhjulene gikk rundt i forskjellige retninger.
Jeg gikk opp igjen og så DoktorLars krabbe rundt på gulvet for å se på teksturene på gulvplankene. To venner lo godt av hans merkelige oppførsel.
Jeg la meg i senga i hjørnet av stua, og så på veggene og taket. Jeg lukket øynene og så fantastiske figurer. Det var bittesmå galakser i hvite, grønne og blå farger som lyste, ble større og større, mens de roterte. Jeg åpnet øynene og gikk ut på kjøkkenet for å prate med noen venner. De prøvde å få meg til å se på forskjellige ting for å se på min reaksjon. De viste frem ting, men ting var aldri interessant. Det var store flater og teksturer som var interessant.
Tilbake i stua fikk jeg skikkelig lyst til å danse og synge om hverandre. Pink Floyd og Bee Gees gjorde susen. Jeg ble lei og dro jeg frem MacBooken og skrev til noen venner på MSN. Det kom fint, blått lys opp fra tastaturet, og tastene fløt rundt. Jeg spilte litt tennis med meg selv på Wii, og var imponert over fargeeffektene i spillet, som var mye bedre enn normalt.
Jeg gikk tilbake til kjøkkenet og begynte å føle at jeg var på vei ned. Jeg prata litt og gikk tilbake til stua der jeg møtte DoktorLars. Han følte seg også mer seg selv. Vi satte oss i sofaen og diskuterte alt det fantastiske vi hadde sett. Vi var helt oss selv nå, bortsett fra at vi fortsatt så milde halliser på veggene.
Det var en lett tur ned, og hele turen tok ca. 3 timer, verken for lite eller for mye. Hele kvelden var en stor morsom opplevelse. Alt var fantastisk fint å se på, og jeg følte hele tiden lykke og at alt var perfekt, i hamoni.
Jeg er veldig glad for at jeg har opplevd dette. Når jeg tenker tilbake på turen, blir jeg lykkelig.
Vil få syyke halliser 
)
