Ærlighet varer lengst

Setting: Leiligheten til en Pandora
Dose: ca. 10 mg 2c-e hver
Deltagere: Gæærn, Pandoras box og meg selv

Vi kom til leiligheten til Pandora rundt klokken ett, og så begynte vi å fordele pulveret inn i tre like striper. Dette snorta vi og så tenkte vi ventetid. Det første som skjedde var at ting ble uvirkelig veldig, veldig fort. Det svei i nesa som bare det, og hele ansiktet mitt på høyre side ble rødt. Jeg begynte å le, og følte meg skikkelig full, og litt kvalm, så jeg la meg på gulvet på badet, og begynte å kave grunnet rastløshet, men liten lyst til å reise meg. Lente meg over do i trang til å kaste opp uten hell, noen ganger. Lå der og følte meg passe fucked, begynte å mistenke en badtrip, men slo det bort, fordi det var for fett til å være en badtrip, så la meg i sofaen og pratet med sitteren vår, for å få en viss grad av virkelighet inn i dette, for begrepet virkelighet var merkelig nok distansert som bare det.

Virkelighet var noe som hørte til utenfor leiligheten, for der inne var vår verden, vår verden av visuals og lykke! Så jeg ligger og formidler mine umiddelbare tanker til min sitter, som ikke skjønner så mye, men jatter med og tar på ting som håret hennes, huden, genseren, ansiktet, tapetet, sofaen og alt mulig, og kaver og vrir meg, fordi rastløsheten og trangen til å ikke reise meg opp er der fortsatt! Så jeg ligger der i ti min. Tror jeg, til jeg ser på klokka, og en time har gått.
De andre roper at de har satt på film, og jeg legger meg i sengen til Pandora med en dyne og et håndkle over meg og ser delvis på film, og delvis formidler mine inntrykk til sitter, som ler av oss en del, og henter litt vann og Doc’ og lignende, mens vi ligger som små barn, fysisk hemmet i stor grad på grunn av motorikkproblemer og mye visuals. Men jeg opplever en bølge av ærlighet og åpenhet! Alt er nytt, og jeg er ærlig med meg selv og andre og alt er fantastisk!
Jeg tar av meg genseren min, og ligger i bar overkropp for å få alle inntrykk av håndkleet og slikt mot huden, og det føles flott! Vi blir liggende og bare prater i evigheter, helt til søsteren til Pandora kommer. Jeg kaster på meg genseren min, i frykt for å virke for unormal. Vi får litt noia, og sitter bare der og turer videre, og jeg uten mulighet til å komme meg ned, og hun slår meg halvveis plagsomt og halvveis vennskapelig i magen. Jeg reagerer med å si på en barnehageaktig måte ”Hold opp, du får meg til å føle meg utrygg!”, og hun fatter ikke at jeg er tura. Hun mumler noe om min merkelige oppførsel og går på pcen, mens vi andre går på Ica, etter litt om og men.
Utenfor får vi fullstendig lættis, og vi bare går og diskuterer hvor mad tura vi er og hvordan jeg-et og samfunnet og verden og alt er. Vanskelig å forklare eller beskrive. Men så kommer vi til butikken, og vi føler oss helt ville. Jeg flyter bortover gulvet, og ler litt fordi jeg tenker hvordan folk opplever min merkelige måte å gå på og min merkelige beundring av colaen jeg holder i hånda. Så jeg går til kassen med sjokolade, cookies og cola, og vi betaler og går hjem. Vel hjemme hos Pandora igjen, blir vi sittende og se på reklame og ting på youtube, trailere og slikt. Så kommer lillesøstra inn og ser meg ligge der i bar overkropp, ingen reagerer på det utenom lillesøstra, som ser rart på meg. De andre bare unnskylder det, mens jeg ligger og gjemmer min helt ville latterkrampe, og prøver å legge ned colaflaska. Hun går, og jeg er igjen trygg, så jeg går ut og røyker.

Røyken er utrolig stor, og jeg føler at hånda mi også er stor som bare det og må sammenligne med sitterens hode om og om igjen, for å overbevise meg selv om at jeg ikke har en hånd som er større enn hodet hennes. Jeg merker at fysisk kulde er merkelig, for jeg kjenner det ikke. Jeg er meg, men jeg er bare masse tanker og bevissthet, det fysiske er ikke meg, det er bare så verden ikke skal bli forvirret over masse stemmer overalt, eller noe slikt. Uansett, jeg går inn igjen, og setter meg ned sammen med folk i sofaen, og vi blir sittende der og diskutere hvor mye vi tror vi er nede, mens vi egentlig er såpass tura at bøker puster og beveger seg. Jeg blir oppslukt av dette, mens jeg kjenner på hvordan dyna omslutter meg, og hvor trygt det er.
Senere bestiller vi pizza, som smaker utrolig godt, og bare tar det chill, og pizza smaker dritgodt! Så vi merker turinga fortsetter til en viss grad. Vi diskuterer masse omkring oss selv og samfunnet og andre, og alt mulig, og jeg går ut og røyker en del, og så sitter vi og ser på tv. Så kommer lillesøstra hjem igjen, jeg flirer meg halvt i hjel av tanken på at hun ikke skjønner så mye. Og så går hun, og så går Gæærn, og vi andre blir sittende igjen å se på tv. Etter noen timer må også jeg gå, og nå ligger jeg hjemme og skriver dette mens jeg koser meg med slitenheten i kroppen og det utrolig våkne huet.

Det vi skal huske neste gang er; mykt å ligge på, dyner, håndkler og en sitter til hver.

Den beste opplevelsen med droger noensinne, givende og flott, og jeg satser på en tur til en eller annen gang! Ærlighet er fantastisk! ^^

Edit: Glemte å lage avsnitt