Treverk består i hovedsak av to stoffer, disse er
cellulose og
lignin. Det er selvsagt en haug andre stoffer der også, men når en ser på den totale vektprosenten av treverket så er det lite som ikke er cellulose og lignin.
Cellulose er egentlig en haug molekyler av druesukker, som er koblet i sammen. Disse koblingene er slik, at enzymet amylase ikke kan bryte det ned, slik det gjør med stivelse. Faktisk så er det ikke noen pattedyr som klarer å bryte ned cellulose, men noen har mikrober i fordøyelsessystemet som kan gjøre det.
Lignin er en polymer av noe fenollignende stoff, som ingen dyr kan nyttegjøre seg.
Men en kan faktisk se i skogen og ellers, at det er sopper som lever av disse stoffene. Det er da særlig kjuker og en del andre sopper (spesielt honningsoppslekta). Mange kjuker danner råte, som kan grupperes i to kategorier:
1 - Brunråte; her har soppen brutt ned cellulosen, og ligninet ligger igjen. Dette er da sopper, som kun lever av cellulose. Ligninet ligger da igjen som porøse "terninger".
2 - Hvitråte; Her har soppen brutt ned lignin, og cellulosen er igjen. Her der det da sopper, som bryter ned ligninet først, og tar cellulosen etterpå. Cellulosen er da som porøse årringer, som nesten er helt hvite.
Så til ditt spørsmål:
Lut og natriumsulfat er blitt brukt i papirindustrien i mange (alle?) år. Da har en brukt luten og natriumsulfaten til å løse opp ligninet i tremassen, så en har for det meste cellulose igjen etterpå. Der cellulosen videre har blitt bleket ved behov med tidligere klorin og hydrogenperoksyd nå.
Dette betyr at om du luter treverk, så vil du få betydelige fargeforandringer, ja. Treverket blir oftest mye lysere, men dette avhenger selvsagt mye av hvor sterk luten er, og hvor lenge treverket er utsatt for lut. En annen ting med lut, er at den vil også etse bort en del av treverket, så årringmønstret kommer tydeligere frem.
Du kan egentlig bruke en snutt av NileRed, som en parallell til informasjon. I
denne snutten prøver han å lage gjennomsiktig treverk innkapslet i en polymer. Her ser du også kjemien bak dette med lignin og cellulose. Jeg anbefaler varmt hans YT-kanal!
Ellers så har jeg også en ørliten erfaring med luting av treverk. Jeg hadde en stefar, som var malemester. Jeg husker han lutet noen stoler og noen vegger i siste halvdel av 80-tallet. Da blandet han opp en passe tykk blanding av tapetklister, og rørte kaustisk soda opp i dette. Er klisteret ganske tykt, så vær beredt på at dette kan sprute litt. For når en rører kaustisk soda i vann, så blir det ofte så varmt at det begynner å koke. Er guffa tykk nok, så blir det ikke "normal" koking, men biter av grøten blir med luftboblene opp. Jeg anbefaler ingen å prøve dette, da jeg ikke vet om kjemien i dagens tapetklister er den samme som datidens. Skal en prøve dette, så prøv iallfall i små mengder utendørs først! Ellers så bør en selvsagt ha vernebriller (helst ansiktsskjerm), regndress og gummihansker. Sterk lut danner fort sår. Får du noe særlig i et øye, så kan en fort ende opp som blind. Dette treverket ble da veldig blekt, nesten litt askegrått. Sammen med at sommerveden ble mest etset bort. Altså vinterveden i åringene stakk litt ut.
Altså som tommelfingerregel når en ser ved, så er cellulosen nesten hvit, mens det er lignin som gir det meste av gul-brunfarge i veden. Dette gjelder også halm (strået av kornvekster). Det er også her en finner grunnen til, at halm og sagflis ikke blir brukt til dyrefôr i nevneverdig grad. Men den halmen, som blir brukt som fôring, er stort sett ammoniakkbehandlet. Ammoiakk reagerer med vann og danner salmiakk, som også er basisk eller en lut. Så nå vet du litt hvorfor en ammoniakkbehandler halmen. Nettopp så luten løser opp mye av ligninet, så dyra får tak i cellulosen. Men dette er normalt ikke noe hovedfôr. Det er mere som vomfyll for dyr, som ikke skal ha så mye energi daglig. Slik som ei ku, som skal slutte å melke. Noe annet er, at en kan se på det som et fôrmiddel med en annen smak. Altså en kan få dyrene til å spise litt mere, med litt ammoniakkbehandlet halm i kosten. Men da bare noe slikt som 1 kg eller mindre. Som du kan sammenligne med f.eks. 30-40 kg surfôr/silo daglig.
Red: Ellers så er lut og baser en gruppe stoffer med en pH på (godt) over 7. Sterk løsning av kaustisk soda/natriumhydroksid har en pH på tilnærmet 14. En syre er et stoff, som har en pH på under 7. Konsentrert saltsyre og svovelsyre har da en pH på 1 eller mindre. Så når du nevner "syreholdig lut", så blir jo det rent tøv! For når du blander syre og lut, så vil de reagere med en gang. Da får du reaksjonsproduktene mye energi (varme), et salt og vann.
Hvis du blander f.eks. svovelsyre og kaustisk soda, så blir det slik:
H
2SO
4 (svovelsyre) + 2 NaOH (kaustisk soda) = Na
2SO
4 (natriumsulfat) + 2H
2O (vann) + en haug varme.
Ellers så skjønner jeg ikke hvorfor du skal lute, hvis du er redd for fargeforandringer. Ellers så får jeg fortsatt vibber om, at dine kjemikunnskaper er så elendige, at du bør holde deg unna slike stoffer. Du kan lett skade deg selv med slike stoffer. Noen av skadene kan da bli varige.
Jeg har en rettelse å komme med. Det er
IKKE natriumsulfat Na2SO4, som har blitt brukt til å løse opp lignin. Men det er natriumsulfitt Na
2SO
3. Som da er saltet av svovelsyrlig (H
2SO
3 reagert med natriumhydroksid (kaustisk soda) NaOH.
Sist endret av aluminiumfluorid; 1. desember 2019 kl. 11:47.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.