Det avhenger vel hvordan du selv velger å lese det. Jeg så ikke noe nedlatende i førsteposten, kun undring.


Såvanskelig: Jeg lurer også på hvordan folk av og til kan være så uforsiktige med seg selv, spesielt om det finnes andre, lett tilgjengelige alternativer.
Som f.eks. at folk sniffer bensin er for meg helt uforståelig.

Mine 5-øre fra en som ikke er så ekstrem erfaren med rusmidler:

Fra tidlig av lærer man at narkotika er noe kjempefarlig som man blir kjempeavhengig av hvis man prøver det. Da ender man på plata som sprøytenarkoman. Jeg ventet også lenge med å prøve alkohol (sammenlignet med de i min omgangskrets), men jeg husker veldig godt den første gangen jeg drakk. Jeg ble dratt med på hyttefest der jeg drakk med pappa, onkel og mange av dems venner. Fy faen så moro det var, blei helt forjævlig dårlig dagen etterpå, men det var første gang jeg blei skikkelig rusa. Dro ofte på fylla i helgene med venner, og det var en fantastisk tid. Før dette så brukte jeg helgene kun til å sitte forran PCen og spille. Jeg kjente ikke så mange, men etter jeg dro på fester så blei jeg godt kjent med mange forskjellige folk, og jeg fikk en utvida vennekrets. Alkohol har hjulpet meg en del med å tørre å prate med andre ukjente, og det var i tillegg dritmoro. Men jeg hadde en lei tendens til å drekke meg til blackout, og der har det skjedd en del ting jeg angrer på, ikke som er veldig alvorlige sånn sett, men som jeg får fylleangst av å tenke på selv i dag.

Om det finnes et gateway-drug så er det alkohol.

En kamerat jeg ofte pratet med på nettet sa en gang at han hadde røyka hasj på en fest, og jeg ble ekstremt skuffet av han, det var jo narkotika, og da var jo kjempefarlig. Men jeg blei nysgjerrig og leste meg opp på nettet om cannabisens effekter. Alt jeg hadde blitt lært om hasj, viste seg å være piss og feilinformasjon.

En klassekamerat av meg hadde røyket cannabis før, og etter en fest vi begge var på så overnattet han over hos meg, og dagen etterpå gikk vi ut for å finne et sted der han kunne rulle en joint så jeg fikk prøve. Jeg var ekstremt nervøs, men etter noen trekk så merket jeg en ekstremt subtil effekt og det var hele opplevelsen. "Dette var jo ingenting". Fikk prøvd det igjen hos en annen kamerat, og da fikk jeg en ordentlig opplevelse på cannabis. Vi koste oss, hørte på musikk, fikk munchies, lo av ingenting og hadde det jævlig moro. Heller ingen nedtur dagen etterpå, ingen ekstreme langstidseffekter.

Etter en stund ser man absurditeten av å dele opp rusmidler i, rusmidler (alkohol, nikotin, koffein) og "narkotika", jeg greier ikke lenger se det skillet. Eneste forskjellen er at det ene er lovlig, og det andre er ulovlig.

Var med en kameratgjeng til Amsterdam der jeg prøvde "magiske" trøfler (sopp). Jeg satt i stolen på hotellrommet og lo bokstavelig talt så mye at jeg begynte å grine, mens mønstrene på tapeten begynte å danse.

Takket være silkroad fikk jeg prøvd "magisk sopp" og LSD hjemme med venner, og det har alltid vært spesielle og givende opplevelser. Har tatt MDMA med gode venner, og det har ALLTID vært helt spesielle og ekstremt gode opplevelser. Jeg har tatt trygge doser, og supplementer. Passer på at det er en god pause mellom hver gang.

Hvis man kun har alkohol som referanse så er det umulig å forklare hvordan andre rusmidler oppleves, ingen rusrapporter har noen gang vært i nærheten å beskrive hvordan det egentlig oppleves. Og man blir nysgjerrig på hvordan forskjellige midler faktisk oppleves.

Takket være god informasjon på nettet (EROWID) og nettforumer så er det FULLT mulig å bruke "narkotika" uten at alt skal gå til helvete. Jeg veit med meg sjæl at jeg ikke skal prøve benzo-preparater og opiater. Svak viljestyrke kombinert med generell angst er ikke en god kombo når det gjelder svært vanedannende stoffer, men man må ha i huet at ingen er like, er mange som bruker det uten at alt går til helvete, men man må vel kanskje kjenne seg selv.

De færreste ender i grøftekanten med nåla i armen.

Jeg tror at det er to forskjellige grunner til at folk ruser seg. Det ene er for at det faktisk er jæææævlig morsomt.
Og det andre er for å glemme det man sliter med i huet sitt.

Man er ikke narkis selv om man bruker ulovlige rusmidler. Man må skille på rekerasjonelt brukt og avhengighet. Er mange som sliter med alkoholavhengighet, men det er mer stuereint en å være "nærkis".
De som sliter med avhengighet trenger hjelp og støtte, ikke å bli sett ned på, det er helt vanlige mennesker som har havnet i en drittsituasjon.

Det eneste rusmiddelet jeg har angret på at jeg har begynt med er snus.

Når det gjelder å skyte ting som man vet kan være farlig,
så er det vel litt den "kommer sikkert ikke til å skje med meg"-mentaliteten som styrer.
Litt samme greien som med at folk får kreft eller havner i bilulykker,
man hører om det, vet det skjer relativt ofte, men allikevel tenker man at det kommer ikke til å skje med meg.

De negative konsekvensene av rusbruk kommer jo også gjerne senere,
og da har man allerede begynt å ruse seg, og kjent hvor godt det er,
og da er det liksom ikke så lett å gå tilbake til å ha det jævlig (for de som bruker rus som selvmedisinering)
Føler man at man lever i helvete, og får kommet på besøk i himmelen en tur,
vil man liksom ikke tilbake igjen

Når det kommer til de som forsetter å ruse seg, selvom de tar skade av det,
enten det er fysisk eller psykisk, så er det ofte det at det gode man får utav rusen
veier tyngre enn de negative tingene som kommer ut av det.
Derfor forsetter man.

Folk lærer av hverandre, ikke av sykepleiere.

Når det gjelder å skyte, og når du har nådd punktet hvor det er normalt eller "greit" i vennekretsen din og ta ut nålen så burde du revurdere hvem du henger med og hva du driver med.

Det er vel ingen som har diktert noe her? Det var et helt rimelig svar på Mexxy sitt hissige innlegg, som for øvrig var total skivebom. Tråden handler da ikke om han, eller deg for den saks skyld. Snakk om å tolke alt i verste mening.

Nå er jo hele poenget med tråden at trådstarter ikke forstår hvordan folk får seg til å skyte tabletter. Det er da ikke noe å bli provosert for at han allerede har en mening om saken, selv om han ønsker å forstå mer. Hvis noen spør deg om noe som du har innsikt i, og som de gir uttrykk for at de ikke forstår, hva er da vitsen med å kjefte på dem og kalle dem arrogante fordi de mangler denne kunnskapen? Mangelen på kunnskap er jo hele premisset for samtalen.

Man bør se dette i sammenheng med at overdreven rus er selvskading.
De bare maksimerer det.
For avhengige er det nok også et prisspørsmål.

Det akademiske medisinfaget har ganske andre rammer rundt seg enn det selvmedisineringsfaget som folk driver med på egenhånd. Hva som er innafor eller ikke blir bestemt utifra helt andre kriterier. Når du selvmedisinerer deg, så er det din egen helse du tulker med, ikke noen andres. At det for mange er vanskeligere å stå til ansvar for seg selv enn for andre, er en kjent sak. Rammene rundt skikk og bruk i rusmiljøene er i stor grad basert på hva som vanligvis pleier å gå greit fra gang til gang, ikke hva som er optimalt med tanke på sikkerhet og bærekraftige vaner. Langtidsperspektivet på konsekvensene blr ikke vektlagt i særlig stor grad. Gikk det greit i går, så går det vel greit i dag også. Det er ofte holdningen.

Det kan det være flere grunner til at det er slik. Mangelen på kunnskap er definitivt en faktor for mange. De lærer av kompiser at noe er greit og akseptert, og setter seg ikke ordentlig inn i hva de holder på med. Mange andre igjen, vet godt hva de driver med. Noen har mer sofistikerte teknikker enn andre, og utsetter seg dermed for langt færre skadevirkninger og potensielle akutte situasjoner, mens andre gir bare rett og slett faen. Det å gi faen i livet og helsa si er jo dessverre ofte noe som følger med tyngre stoffmisbruk, og dette er selvsagt også noe som spiller inn. Rusavhengighet er nok vanskelig å virkelig forstå seg på uten å ha opplevd det selv, men at det kan ha stor innvirkning på dømmekraften kan man jo allikevel forestille seg. Rusmisbruk fører ofte med seg en slags spaltet personlighet. En side som egentlig vet hva som er sunt og riktig, og en side som velger å ignorere alt dette, og som tar kontroll når abstinensene kommer, eller når en anledning til å ruse seg inntreffer.

Så er det garantert noen brukere som ikke passer til noen av disse beskrivelsene, og som har helt andre, særegne grunner til at de lever som de gjør. Det finnes jo tross alt en fyr for nesten alle tenkelige livssituasjoner her på jorda, så det vil være mange forskjellige svar å få på spørsmålene du stiller.

Er du ikke enig i at for å kunne begrunne det å utsette seg selv for et faremoment er det naturlige å vise til de positive aspektene ved det, for deretter å forklare hva som ligger til grunn for at disse, i brukerens øyne, veier opp for faremomentene?

Klassisk "pro's and con's".

Når en da innleder med å si at vi snakker om "positive" uttrykker en ganske tydelig at en ikke anerkjenner potensielle positiver. I tillegg gir h*n uttrykk for at uansett er faremomentene mer tungtveiende. Det åpner ikke for at vedkommende er interessert i ny kunnskap som potensielt kunne endret hennes persepsjon av fenomenet, i stedet gjør hun det tydelig at enda hun etterspør begrunnelsen så vil hun ikke anerkjenne den.

@mentalmelt Hva kom først av høna og egget?
Er det slik at rusbruk fører til selvskading og en gi-faen mentalitet eller er det underliggende problemer som gjør at disse ikke er så nøye med sin egen helse?

Jeg tror det er slik at det er flere som sliter psykisk som blir langvarig misbruker. Mange jeg vet om som har sterk psyke og som ruser seg på illegale stoffer men i kontrollerte former. Rusbruken eskalerer ikke like lett hos dem virker det som. Mens andre som sliter psykisk har lettere for å gå fra rusbruker til misbruker.

Det er nok ingen universell sannhet og det vil nok variere fra bruker til bruker men når en ser på selvskading i andre former enn rus så er jo hovedtyngden psykisk betinget - noe som jeg tror også kan overføres til rusbruk.

Siden jeg aldri har injisert noe ble jeg ikke fornærmet, men jeg hadde forståelse for at noen kunne bli. Svaret vedkommende da fikk om at "jeg dømmer ingen, og ble du irritert kan du gå et annet sted å være" gjorde meg irritert nok til å skrive det jeg skrev.

Det er fult mulig å legitimere samtlige av formuleringene i en nøytral kontekst, men jeg, og tydeligvis ganske mange andre, satt igjen med et helhetsinntrykk av at trådstarter ikke er særlig mottakelig for andre forklaringer enn "slik stjal dop sjelen min".

Som du sier er det selvsagt ikke til å unngå at man har en mening om det man vil forstå bedre, men dersom denne er forankret i absolutte sannheter blir det som å diskutere the big bang med en fanatisk kristen. Enda begge parter er interessert i å diskutere seg smartere vil det fort nå deadlock.

Jeg kan dog gå med på at det er godt mulig problemstillingen var ment åpen og undrende, men formulert uheldig. Det er tross alt et tema der folk har sterke meninger og gjerne er fintfølende, så for min del er det ikke vits å diskutetere dette videre før TS melder seg. Kanskje vi (jeg) skremte h*n vekk, beklager isåfall

Jeg vil ikke forenkle eller fordumme problematikken som TS tar opp her, men en meget forenklet analogi kan jo være matlaging.

Lager du mat til 250 personer daglig, så kan du ikke ha de samme renhetsprinsippene som du ville hatt hjemme på ditt eget kjøkken når du lager mat til kun deg selv.

Nei, men skal være enda mer nøye. Det er en ting å sette seg selv i fare. Noe helt annet å også sjonglere med andres sikkerhet.

Hva faen snakker du om? selvsagt kan man det. (jeg lager mat til 250 mann om dagen daglig)

Jeg tror bronsky mener å si at du kan tillate deg å slurve litt hjemme, men ikke på et storkjøkken.