Sitat av
Astro Man
Så du kunne glatt holdt en jobb men hadde hatet det? Velkommen til voksenlivet. Dagens hittil mest provoserende utsagn.
Hvorfor syns du det er provoserende? Jeg forstår jo at du skrev dette innlegget før jeg svarte at det er menneskene og ikke selve jobben det handler om.
Sitat av
Fjollefjott1
Utifra beskrivelsen din så kunne du fint vært i jobb, sånne som deg ødelegger for de som faktisk trenger uføre, er det ingen faens moral lenger ?
Tror ikke jeg kjenner noen som er så forbanna happy for å jobbe hver dag, så ingen sympati for deg der.
Provoserende att skattepengene går til sånne eksempler som her.
Det er ikke jeg som mente uføre var den beste veien for meg, det var psykologen som mente det, videre så var det NAV som behandlet søknaden min, så du får jo evt ta det opp med de.
Og når det gjelder at folk ikke liker å gå på jobb betyr for meg at de bør endre jobb så de kan gjøre noe de liker.
Sitat av
_abc_
Det er kanskje mer det at at denne type utsagn er ofte det folk som er uføre lirer av seg ang. sin uførhet. For det er tross alt enklere å sjokkere ved å snakke som om en faktisk kan stå i jobb men velger å være ufør fremfor å gå i dybden og snakke om og kjenne på hvorfor livet er slik livet er.
Selv om @kloakk klarer å løfte stein og bygge terrasse så sier det utsagnet hans lite eller ingenting om hans psykiske helse eller konkret hva han sliter med som gjorde at han fikk innvilget ufør.
Som jeg har gjentatt til det kjedsommelige i tråden, å bli ufør det er en lang prosess. Det er mange leger, spesialister, psykologer samt NAV som skal vurdere arbeidskapasitet, restarbeidsevne og din fysiske og psykiske helse.
Av den grunn alene kan vi med ganske stor sikkerhet anta at kloakk neppe er så i water som han forsøker å fremstille det i innlegget sitt. Likevel valgte både du og flere andre å hoppe rett på med fordømming.
Dere forsterker stigma rundt uføre når dere lykkelig og glad hoppet på sjansen til å fordømme en "trygdesnylter" helt uten at noen av dere tenkte tanken på å forsøke å først spørre kloakk hva som egentlig feiler ham, hvorfor han ble ufør og hva konkret det er som gjør at han ikke klarer å stå i jobb.
Det er mye sant i det du sier, i mitt tilfellet kanskje ikke så mye, noe av uføretiden min har jeg brukt på å lage middelmådig rap hvor jeg bretter ut hele livet mitt også diagnosene mine, så jeg snakker gjerne om hva jeg føler og går gjerne inn i en dialog om det er noe noen lurer på
Sitat av
Astro Man
Når han sier han glatt kunne jobba virker det ikke som han har noen fysiske eller psykiske problemer som hindrer han. Jeg tror ikke Stephen hawking Hadde sagt at han glatt kunne spilt fotball.
Men for all del. Er mulig det er gode grunner. Det som er imponerende er at det fins folk som tror alle mennesker er så hederlige at ingen av de kan scamme til seg ufør.
På papiret har jeg som hoveddiagnose
Schizoid_personlighetsforstyrrelse.
Jeg har også en bidiagnose og den er
Generalisert angstlidelse.
For å nevne noen av de tingene som gjør det problematisk med å være i arbeid så kan jeg si at jeg takler ikke småpreik, og da blir det som oftest til at jeg ikke orker å snakke med noen, det skaper jo et rimelig kjipt arbeidsmiljø og har derfor blitt bedt om jeg er villig til å si opp om jeg får forlenget lønn, blandt annet.
Også har jeg den andre siden om jeg føler meg presset opp i et hjørnet, hvor jeg sier rett ut, at jeg ikke har noen interesse av å snakke om svada, at jeg gjerne kan ha samtaler om ting som gjør at man faktisk kan bli bedre kjent med hverandre, altså hvilke meninger de har om arten, vår mening på denne steinen, og om fri vilje, kan prate om det jeg, men å ha en langvarig samtale om hvorfor den nyeste motorsaga med doble tagger pro ultra 2.1.1 koster det den gjør, nei det orker jeg bare ikke ass.
Når jeg ser at jeg ikke er ønsket en plass har jeg ingen interesse av å være der, selv om jeg strengt tatt ikke kunne blitt sparket på grunnlag av å ikke ville snakke med kollegaer.
Og jeg vil ikke si jeg bruker så mye tid på fantasi som diagnosesymptomene påstår ei heller er jeg i nærheten av å være aseksuell, men jeg kan se hvordan det kanskje kan oppleves sånn for de som bor utenfor hodet mitt..
Jeg vil vel heller ikke si jeg er følelsesmessig kald, jeg griner da til fine eller triste filmer, er redd når kidsa klatrer opp på taket, eller gruer meg til å ta en operasjon osv, men nei, bullshit følelser som jeg mener ikke har rot i virkelighet eller mennesker som spenner bein på seg selv gang på gang pga manglende evne til å bli bedre har jeg nok en kald skulder til..
Men yo, folkens, er det virkelig ingen andre som syns det er trist og litt problematisk at kjærligheten dere føler for kidsa deres bare er en biologisk prosess med darwinistiske baktanker?
Nå delte jeg litt i alle fall
