Hei Freaks!

Hver eneste dag går jeg rundt med en forferdelig dårlig samvittighet.
På skolen, på bussen, på vei hjem.

På observerer jeg at det er en rekke mennesker der som ikke har det så bra. Mange har problemer hjemme, som jeg vet om, andre har bare få venner og passer dårlig inn i klassemiljøet.

På bussen ser jeg fattige tiggere som knasker på gamle brødskiver og teller de siste myntene de har i den uvaskede hånden sin mens jeg ser et skuffet sukk i ansiktet dems.

På vet hjem er det også mange tiggere og mennesker som står alene. Jeg kan tydelig se på dem at dette er mennesker som ikke har det like greit som alle andre i hverdagen.
Jeg lever at alle mennesker er like mye verd, uansett hva!
Alle har de samme rettighetene, og absolutt alle har rett til å ha et lykkelig liv.

Anyhow, jeg går rundt med dårlig samvittighet fordi jeg ikke har den minste anelse om hvordan jeg kan hjelpe slike mennesker. Jeg kan riktignok hjelpe noen ved å skaffe meg jobb i Røde Kors ungdom, noe jeg har planer om, men.. Resten av menneskene.

Alle forteller meg at jeg ikke kan valse rundt å synes synd i alle mennesker jeg kommer over. Men jeg klarer det ikke. Jeg hater urettferdighet mere enn noe annet i verden!

Noen som har noen gode ideer så jeg kan lyse opp dagen til mennesker som sliter i hverdagen?

Takker for alle seriøst svar!

Hvorfor? , dem lever jo gatelangs, det er livet / kulturen dems, hvorfor i huleste skal mann synes synd på dem?

Mang en person med et snevert syn på andre.

Lett for dere å sitte med rævva plantet i godstolen hjemme å si at narkomane og alkoholikere har seg selv og takke. Folk er forskjellige, ikke alle får livet "servert" på et gullfat. Psykiske lidelser er ofte en grunn som ligger bak en alkoholikers/narkoman sitt missbruk. Ja de valgte selv den sprøyta/drammen, men det ligger alltid en eller annen grunn bak det. Ingen velger livet som rusmisbruker om de er klar over følgene som kommer i ettertid, et liv i helvete.

-Et barn velger ikke sin egen forelder. De fleste som sliter med et misbruk er de som har opplevd negative episoder rundt seg sev i sin oppvekst, mens du/dere som sitter der med fordommer ikke har opplevd noe som kan kalles negativt. Kanskje en liten ørefik eller litt ris på stompen er det verste som har skjedd dere. Voks opp, se verden rundt dere med et litt annet syn enn deres egen egoisme. Still opp som frivillig på et suppekjøkken en dag, så er jeg overbevist om at dere vil forandre mening. Mang en person som trenger noen rundt seg i juletider for eksempel. Hev dere over deres eget syn på andre, bidra litt. Så skal dere se at dere vil vokse litt på det selv også.

Når det kommer til tiggere så er jeg heller ikke helt enig i alt som blir skrevet her. Noen av tiggerne dere ser rundt dere er kommet til Norge under tvang. De får også bare en liten brøkdel av pengene som ramler opp i koppen til seg selv. Tigging er ofte organisert på samme måte som de som blir lurt ut i prostitusjon. Har selv vært vitne til aggressive bakmenn som kjefter opp tiggere som sitter på gata, da de ikke har fått inn nok penger. Ikke noe artig syn.

Hilsen en som blir like forbanna hver gang han hører at narkomane/alkoholikere og tiggere bare har seg selv å takke. I enkelte situasjoner kan jeg si meg enig, men i de fleste tilfeller så ligger det noe bak, som mannen i gata ikke kan sette seg inn i. Bedre om dere heller holder kjeft da, da dere/vi ikke kan komme med slike idiotiske utsagn da vi på langt nær har opplevd det det de har gjort. Et menneske blir formet av sine omgivelser.

Kp til trådstarter som deler sine gode meninger her blant oss andre. Blir glad da jeg leser det du skriver. Ikke om andres elendighet, men at du så gjerne vil bidra til at andre kan få det litt bedre. Bare det at du tar deg tid til å snakke med dem, samt et smil. Vil garantert lyse opp dagen deres, da de er vant med stygge blikk fra før. Selv tar jeg meg tid til de som selger gateavisa da jeg kjøper det her i Tr.heim. Ender ofte opp med 4 utgaver av samme avis. Klemmen jeg får fra de da de da jeg kjøper, betyr så utrolig mye mere enn den klemmen jeg får til vanlig. Får alltid en klump i halsen, en god en.

Edit: et smil betyr ikke vanligvis så mye for oss "normale", men kan gi mye til en som ikke opplever det til vanlig

Nå vet jeg ikke hva du legger i "ens eget liv", men realiteten er vel at våre liv heller er produkter av omstendighetene. Kanskje litt deterministisk, men som Knask skriver så er det svært lite man har kontroll over hva sitt eget liv gjelder. Nansen formulerte det greit: "Et individ kan derfor i virkeligheten ikke mer skape sin egen karakter enn et tre kan skape sine grener. Den eneste trøst er at i det øyeblikk vi handler tror vi alle at vår beslutning er fri."

Tar man alkoholikere og narkomane som eksempel, skyldes det ofte foreldre som allerede er misbrukere, ustabil oppvekst og dårlige miljøer (osv). Slike faktorer virker ganske deterministisk spør du meg. I den sammenheng er det å avfeie noens tragedie med at "det er deres egen skyld" forferdelig ignorant.

Til trådstarter: Kjenner meg igjen i mye av det du skriver, og har selv vært ekstremt frustrert etter å ha sett vanskeligstilte rundt om. Likevel har jeg ikke greid å motivere meg til å gjøre stort for å hjelpe dem. Støtter diverse organisasjoner, men har aldri foretatt meg noe aktivt for å bedre situasjonen til noen. Har konkludert med at jeg er i overkant emosjonell. Ikke at tankene dine (som jeg deler til en viss grad) er gale på noen måte, tvert imot! Du skal ha kudos for gode verdier. Å gå aldri den i fellen ved å tro at folk har "100 % kontroll på sitt eget liv". Hvordan kan du da vise noen form for empati for noen?


Er utenlandske tiggere et folkeslag?

Utenlandske tiggere = sigøynere

Alstå signøyere er et folkeslag som lever av å tigge, stjele, gatemusikant og prosituerere seg. Men ikke alle gjør disse tingene, men de fleste ja.

For min del deler bommer jeg en sigg til narkomane som oftest, men en gang gav jeg full røykpakke og lighter til en narkoman som var ganske røykesugen, og der fikk jeg et smil fra han Noen ganger gir jeg dem småpenger, fordi jeg vet hvordan det er å ha abistenser. Snakker av egen erfaring (cannabis).

Jeg gir aldri penger til signøyere, og få ganger har jeg gitt dem sigg, men ikke mer enn det!

Naar jeg stod i kebabkoen etter jeg hadde vaert paa byen kjopte jeg en rullebab og cola til romeneren som stod utenfor og spilte trekkspill i kulda. Trodde aldri at en kebab kunne glede saa mye

Det tror jeg er noe av det beste og enkleste alle kan gjøre for folk utenfor sosialt eller økonomisk

Veksle noen setninger med dem..det lyser opp veldig tror ejg

jepp

La oss se "åra som gikk"dok`n så forstår vi mer

http://www.youtube.com/watch?v=_uf74FLOyAs

Denne uttalelsen syntes jeg er idiotisk. Man har da ikke kontroll over hvor i verden man blir født, eller hvordan oppvekstsvilkårene dine er?

Hvis noen har en jævlig barndom som følge av jævlige oppvekstsvillkår, f. eks. omsorgssvikt, så syntes jeg det blir helt galt å legge alt av ansvar på denne personen for at livet hans går i dass!

Hvis en person ender opp som pillemissbruker som følge av reglemessige tilfeller med voldtekt, er det da ikke BARE hans feil?

Beklager at jeg sier det, men det der er 100% bullshit. Forholdene i livet ditt er underlagt et uendelig antall faktorer som du har absolutt null kontroll over. Hvis du er heldig, så blir du tildelt forhold som gjør deg i stand til å styre livet ditt i en tilfredsstillende grad, slik at du kan føle på det vi kaller å ta kontroll over livet sitt. I praksis dog, så kontrollerer du bare et lite knippe forhold innenfor rammene av de uendelige tilfeldigheter som definerer dine begrensninger.

Prøv å lir av deg den frasen der til mennesker som lever av å rote etter mat og andre halvveis brukbare gjenstander på søppelfyllinga utenfor Kathmandu. De gjør det beste ut av situasjonen de er i, men jeg kan garantere deg at store deler av livet deres fortsatt "suger", slik du kaller det. Slike begrensninger har vi her i vesten også, selv om det ikke er like tydelig. Vi har forskjellig grad av intellektuelle evner og følelsesmesige begrensninger, vi har store materielle verdiforskjeller, og noen har lidelser og sykdommer som kommer i tillegg.

Den holdningen som du forfekter har en god grunntanke i seg, nemlig at det alltid finnes rom for å forbedre seg, og at man aldri bør gi opp. Dette er nok grunnen til at det har blitt en såkalt new age-frase. Men samtidig er den grovt urettferdig og stygt generaliserende. Det er denne holdningen som benyttes for å opprettholde det begredelige kastesystemet i India, og for å rettferdiggjøre grenseløs kapitalistisk vekst på bekostning av verdens mest ressurssvake mennesker.

Det er sikkert fint å tenkte slik hvis man tilfeldigvis er født inn under forhold som gir deg et hav av muligheter å velge mellom, men det er og blir en livsløgn, og en farlig en sådan, sett i et sosialpolitisk og historisk perspektiv.

Når jeg gikk på skolen tok jeg alltid runden rundt i kantina og skolegården hver morgen og i friminuttene før timen starta.
Tok folk i hånda og sa god morgen til alle jeg møtte, slo av en prat med tilfeldige bare for å høre hvordan livet gikk.
Dette gjorde jeg for andre og min egen del, alle som drar seg selv utav senga hver morgen og sleper sekken sin til skolen fortjener å høre god morgen ilag med et solid håndtrykk, knoke eller en high five.
Det skal ikke mye til i det hele tatt og invitere noen ut i friminuttet på en sigarett og kaffekopp bare for å slå av en prat om alt mellom himmel og jord, hva dere prater om spiller ingen rolle.. så lenge dere prater!

Men det var en ting jeg alltid hadde i bakhue når jeg prøvde å få noen i humør, jeg gjorde ikke forskjell på kompiser, ensomme og populære elever.
For meg spilte ikke det noen rolle, jeg ville bare prate og henge med alle! Da ser folk at du ikke gjør forskjell og blir mer åpne med en gang, lettere å få på gli!
Folk som blir mobbet tror ofte at når du prater til dem gjør du det fordi du synes synd på dem, du må liksom fjerne den tanken fra disse menneskene slik at dere bare kan sitte å chille uten at noen av dere blir ukomfortable. Du skal gjøre det fordi du har lyst, ikke fordi du føler sympati.

Når det gjelder tiggere og sånn pleier jeg alltid å bomme vekk en sigarett til musikanter, samt slå av en prat med disse for å f.eks høre hvordan det er å klare seg på trekkspillet her i Norge. Hvis jeg er i godt humør kan det hende jeg tilbyr meg å kjøpe en kopp kaffe til dem etter at vi har røykt ferdig. Viss jeg betaler kaffen med en 50lapp gir jeg alltid vekslepengene ilag med kaffen til musikanten samtidig som jeg ønsker han en fin dag og lykke til videre i livet. Dette er noe de setter veldig stor pris på, har jeg merket.

Poenget mitt er at det er mye du kan gjøre, det er ingen fasit å følge.. bare vær deg selv og gjør akkurat det du tenker du vil gjøre!
Det er ikke så vanskelig egentlig, selvfølgelig kan man ikke løse verdensproblemer med disse ideene men man kan gi folk et smil rundt munnen.