Helt enig. Jeg er dessverre blitt smittet, å sliter med å ta kontakt med fremmede. Trist. Men det er jo et faktum at verden har blitt et mer asosialt samfunn. Mye mere depresjoner og angst.

I Bulgaria snakket jeg med alle, jævlig mange greie å sosiale folk. (Kan ha vært promillen tough). Satt liksom sammen tattoværen min å snakket i mange timer.

Det er klart det er forskjell på å prate sammen med fremmede på bussen, der er man tross alt er tvunget til å være sammen til man kommer fram. Hvis du heller prøver å så av en prat når du er ute å går tur eller andre fritidsaktiviteter der man er langt friere til å _velge_ om man vil prate eller ikke så vil du nok få en annen respons.

Det er det ikke noe konkret svar på, men det er ikke noe unikt for nordmenn. Jeg vet ikke hvilke andre land du liker å sammenligne deg med, men i feks. Sverige og Danmark så finner man akkurat det samme som her til lands.
Det er vel en del av denne kulturarven FRP prater om.

Hvor er dette dokumentert og hva mener du med svært asosialt land?

Vi har kanskje et strengere forhold til sosiale normer og forventet oppførsel, men det er ikke det samme som å være asosial.

Vi har alt en tråd om bussturer med ukjente hvis du absolutt skal henge deg opp i det: http://freak.no/forum/showthread.php?t=171202
Riktignok med erfaringer stort sett fra gutter under 18år, men men.

tromsfreaken: Morsomt at du skulle nevne folk fra Australia i tråden din, for det var det første jeg tenkte på når jeg leste navnet på denne tråden. Selv opplever jeg ikke å bli sett på som gal om jeg prøver å føre en samtale med en fremmed person, men jeg opplever at en god del fort kan synes det bli ubehagelig. Jeg tror noe av problemet her ligger i folks intimgrenser, og det kan virke som om nordmenns intimgrense spenner flere meter i alle retninger. Jeg har oppholdt meg i Australia, samt Asia i omtrent et halvt år, og på den tiden snakket jeg med fremmede mennesker over alt, på bussen, i heisen, på flyet; på alle tenkelige plasser. Dette er noe jeg savner med nordmenn som folk. Jeg har selvfølgelig hatt lange og givende samtaler med fremmede mennesker i Norge, men dette skjer langt sjeldnere enn det ville gjort i et stort antall andre land.

Selv synes jeg dette er veldig synd, for jeg vet at mange har mye bra å fortelle, og jeg tror også at folk ville hatt det bedre med seg selv ved å ikke være så inadvendt, sjenert og egosentrisk som jeg tør påstå at nordmenn er. Fremmede mennesker er ikke farlige, se heller hvor mye man kan lære av andre folks opplevelser og historier.

Til Mith: Man trenger vel ikke å dokumentere at nordmenn er langt mer inadvendt enn folk i fra for eksempel Australia, det er nok å gjøre seg egne erfaringer. Tar du bussen hver dag til og fra skolen, og har gjort det samme i mange andre land, finner man fort ut hvem som er mest snakkesalige. Svaret er ikke Norge.

Beklager, men jeg tar ikke anekdoter fra turister på heisatur som et seriøst argument for at Norge er innadvendt.
For å gjenta meg sjøl: Vi har kanskje et strengere forhold til sosiale normer og forventet oppførsel, men det er ikke det samme som å være asosial.

Nei, jeg mener absolutt ikke vi er asosiale, men at man ikke vil tvinge seg inn på andre intim sone i en setting hvor man i praksis ikke kommer seg unna har jeg forståelse for.

I en tenkt situasjon: Hvis jeg sitter på bussen og begynner å snakke til sidemannen så er det forventet av han at han svarer hyggelig tilbake. Han kan ikke bare si, "sorry, jeg har ikke tid til å prate nå, må videre", så han er tvunget til å føre en samtale med noen han i utgangspunktet ikke vil snakke med.
Det er absolutt ikke alltid sidemannen føler det slik, men det kan ikke jeg som tar initiativ til samtalen vite noe om, derfor føles det som om jeg trenger meg unødvendig mye på når jeg prøver å snakke med noen på bussen.

Det at jeg og alle andre på bussen forventer at sidemannen svarer hyggelig tilbake er sosial kontroll, forventet oppførsel eller tvang om du vil.

Det stemmer det

68 generasjonen førte ikkenoe bra verdier og barneoppfostring med seg for å si det mildt

Jeg finner det ikke humoristisk, jeg finner det uinteressant. Hva du har sett og opplevd som enkeltperson over en svært begrenset periode er da på ingen måte nok til å stemple et helt land som noe som helst.
Så nei, å ha vært der som utvekslingsstudent kvalifiserer ikke til noe som helst annet en at du kan fortelle noen historier fra ditt opphold.
Og hva backer du denne påstanden din med?
Påstand: Du drar ting ut av løse luften uten å ha noe mer å vise til enn din egen erfaring. Som jeg nettopp har forklart mandelbrot, det er ikke nok til å påstå noe som helst.

aeon_illuminate&mandelbrot:
Eneste grunnen til at Mith etterlyste dokumentasjon, er jo at det ble hevdet tidligere i tråden at nordmenns asosiale adferd er dokumentert. Jeg ser ikke noe galt i å følge opp den påstanden for å få klarhet i om det faktisk stemmer.

støttes......

Hva slags sosiale normer og forventet oppførsel er det du snakker om? At det er uhøflig å snakke med fremmede? At man på død og liv ikke skal sette seg ved siden av noen på bussen, så fremt det er mulig å stå? Artikkelen som du linker til nevner bare sosiale normer som en fellesbetegnelse, så jeg vil gjerne høre din mening på dette.

Er glad jeg som menneske er åpen for spesielle folk, og ikke forventer at alle skal være like - som en flokk med sauer. Men det er bare meg, da =)

Jeg tror ikke nordmenn er mindre sosiale enn andre landsmenn innad deres eget land. Jeg opplever det slik at mennesker med forskjellige opphav (kan være nasjonalitet, religion, by, osv..) har lettere for å snakke med hverandre, enn feks en nordmann til en annen nordmann, eller fra en greker til en annen greker.

Hvorfor det er slik har jeg ikke peiling på, men det kan vel henge sammen med at det er mer spennende å ha en samtale noen som er annerledes, og at alle er mer åpen for samtale når man er andre steder i verden.

Vi er den eneste arten på jorda, av mange mange millioner, som har evnen til å kommunisere. Prøv å sett litt pris på det da!

Nei, det er bare slik vi er. På samme måte som at man ikke skal se folk i øynene i enkelte land, eller snakke i mobiltelefon på offentlig transport, at man ikke skal håndhilse når man møter noen osv osv.

Alle land har forskjellige skikker, væremåter osv. Vi er på død og liv ikke turistbyen New York, uansett hvor mye noen måtte ønske det.

Visst du vil sette ord på det og kalle det sosial angst, vel: da sier jeg at det kalles å være nordmann! Men som jeg sa i starten av tråden, jeg har ikke noe problem med det, jeg snakker med folk og folk snakker tilbake. Enkelt og greit. Ta nå ikke alle over en kam.

Ikke at denne filmen har så mye med emnet i tråden å gjøre, men det gir en god indikasjon på hvor forskjellig mennesker er fra land til land: http://www.liveleak.com/view?i=02b_1310616081 (se hele, den er utrolig genial).