ja kanskje han spiser med oss men ikke fan at de faktisk kan snakke til oss, eller engang si hei når jeg møter han i kantinekøa

Men hvorfor er det ikke vanelig? Når startet det å bli unormalt å snakke med fremmede.

nettop, jeg er født i 95 og jeg sysnes ikke det er unormalt men hvis jeg er med venner og prater med noen jeg ikkje kjenner synes de at det er totalt merkelig, den yngre generasjon er kanskje mer innesluttet

Min nåværende kjæreste ble jeg kjent med gjennom ei jeg begynte å prate med på bussterminalen. Det er ikke unormalt. Terskelen var dog endel lavere når jeg pleide å røyke. Da hadde jeg en unnskyldning for å ta kontakt, i tillegg til at man har noe til felles. Ikke alltid like lett å starte en samtale uten at det ender opp på været uten å ha litt "trening". For min del hjalp det faktisk å lese the game. Det har jo kun med psyken å gjøre alt sammen. Folk er sjenert fordi awkward silence er ubehagelig.

the game? [COLOR="White"] mangemangemangemangetengn[/COLOR]

Dette er jo helt avhengig av hva slags selskap du jobber i, blant annet hvor stort det er. I en bedrift med 50 ansatte er det ikke uvanlig at sjefen ikke kjenner til alle som jobber der og er på fornavn med dem.

I mindre bedrifter med 10-15 ansatte vil jeg absolutt påstå at sjefen ofte har en "en av gutta"-innstilling, selvsagt med diverse variabler.

Tror ikke det er sånn at det er enten/eller med nordmenn og sjefer. Noen er sånn, andre er slik.

jeg jobber for avinor, har en lav stilling. jeg snakker ikke om lufthavnsjefen, jeg snakker om MIN sjef.

Hva kan jeg si da? Synd på deg? :/ Det betyr likevel ikke at alle sjefer er slik.

No offense

Sjefen min kjøpte muffins til deg på bursdagen min, ga meg en t-skjorte og spiser lunsj med oss og chillern rett og slett! Så alle er overhode ikke like nei

nei selfølgelig ikke, men jeg har jobbet flere plasser hvor jeg har hatt sjefer som er over meg å bestemmer over kanskje 10 stykk.
men det er bare en av dem som faktisk har pratet med de ansatt, og man kunne merke at alle hadde mye mer respekt for sjefen.

Til trådstarter: Meget godt poeng. Nordmenn er lit inneslutta og mer "kalde", sammenlignet med andre land

Men tar dere initiativ til å snakke med sjefen da? Selvom han er sjef, så er han fortsatt ett menneske som deg og meg. Hvis alle har enorm respekt for sjefen og ikke tør å starte en samtale eller kødde litt så legger man jo opp til det sånn selv egentlig.

ingen der jeg jobber har respekt for sjefen, fordi han er en selvopptatt idiot som tror han er bedre enn oss fordi han tjener mer.

Okay vært borti de.
Men da gjør du som meg, bare spill det samme spillet han gjør, gjør jobben, dra hjem og nyt livet uten om å tenke for mye på det.

Nei jasså sier du det. Hadde du vært utenfor Norden så hadde du antagelig tatt det som en selvfølge at sjefen oppførte seg slik.
Lurer på hvorfor du forventer at folk som tjener både to og tre ganger mer, er dobbelt så gamle som deg og har jobba i bedriften siden lenge før du ble født skal gidde snakke til deg.

Det der er riktig
MEN, jeg syns at sjefene i det minste skal si hei og smile. Trenger ikke å ha en dyp og lang samtale om livet akkurat. Uansett så ser jeg ikke helt problemet heller om sjefen ikke snakker så mye til personer, jeg hadde driti i det. bare smil og si hei når du ser han, ferdig med det.

Sjølsagt skal en sjef ha makt og autoritet. Sjølsagt. Heltenig, og hadde jeg vært arbeidsgiver hadde jeg ikke vært nådig i enkelte ting ang sjef-ansatt-forhold.
Men tilsier ikke den røde ideologien din at arbeidstaker skal behandles godt,m.a.o likeverdig, iallefall relativt sett?

Eg var i Singapore for ei tid tilbake, hos eit firma med norsk sjef der. Sekretæren der var i sjokk når vi kom med et par bagger fulle av deler, slengte dei ifra oss, og ba om å få snakke med sjefen, uten avtale.

I Noreg har eg gjort liknande ting i langt større bedrifter, utan at nokon rynker på nasa. Det er ein ekstrem skilnad på norden og resten av verda i det å ha kontakt vertikalt i ei bedrift - og det er ein skilnad du ikkje kan lære deg å settje pris på før du har sett alternativet.

Begynner ikke dette å bli litt OT? Vi trenger ingen "jævla kommunist!"/"kapitalistsvin!"-diskusjon.

Just saying. Om jeg misforstod beklager jeg det

Her har Mith helt rett. Det betyr selvsagt ikke at måten det gjøres på i utlandet er RIKTIG, men Norge skiller seg nok litt fra en del andre land på dette området.


Dette går vel bare på vanlig høflighet, det å ikke bruke lønnsskille eller titler for å sette deg selv over andre Men man kan selvsagt ikke forvente at en sjef behandler deg som kompis.

Men et hyggelig "hei" og "ha en flott dag" vil jeg påstå er ren høflighet

Kan det tenkes at noe av grunnen til at det er en forskjell mellom hvordan nordmenn og spanjoler oppfører seg overfor hverandre, er at spanjolene tilhører det katolske Syd-Europa og dets middelhavskultur, mens nordmenn tilhører den enkle og sparsommelige - puritanske - kulturtradisjonen som tilhører Nord-Europa? Husk at det er ikke bare nordmenn som blir beskyldt for å være asosial, bare fordi vi setter oss for oss selv og unngår kontakt med andre passasjerer, når vi reiser med bussen. Det blir de i mange andre land også.

Og er det egentlig rart? For mange er bussen til og fra jobb eller skole den eneste plassen der man kan være for seg selv og la tankene vandre i løpet av en dag, før man - med mindre man har samboer eller kone - legger seg om kvelden. Og da er man som regel for sliten. Da er det ikke rart at mange foretrekker å sitte for seg selv, i stedet for å konversere med noen vilt fremmede om været.

Hvem er det forresten som sier at de har det noe bedre der de samles fem generasjoner nede på piazzaen hver ettermiddag over løsprat? Klart det finnes visse fordeler. De eldre blir for eksempel mye bedre tatt vare på av familien. Om det skyldes nødvendighet, fordi de ikke har noe støtteapparat, vet jeg ikke. Og om de faktisk har det bedre, med tanke på pleiebehov, kan sikkert diskuteres. Men det er antagelig rimelig å anta at flere føler seg sett og inkludert. Men hvem er det egentlig som har tid? I Norge og i store deler av vesten skal barna hentes i barnehagen, kjøres til og fra trening og følges opp i leksearbeid. Middagen skal lages, klær skal vaskes, huset skal ryddes. Når du bare har fem-seks etter jobb hver dag, strekker ikke alltid tiden til.

Jeg synes denne tråden tydelig demonstrerer at nordmenn slettes ikke er så asosiale som noen vil ha det til. Bare det at vi diskuterer og drøfter det som en problemstilling, viser at vi tar det på alvor. Mitt inntrykk er at nordmenn er varme og inkluderende. Hardtarbeidende og omsorgsfulle. Vi går sammen som frivillige i vaffelsteik og dugnadsånd for å drive idretts-Norge. Og har et stort engasjement for de som ikke er like heldige som oss. Enten det er fattige her hjemme, eller nede i Afrika. Som f.eks. innsatsen som nettopp har vært for å få inn penger til sultkatastrofen i Somalia.