Hei! Jeg hadde egentlig tenkt å legge denne posten under "rusdebatt", men av en eller annen grunn nektes jeg tilgang til å skrive der (dette er min første post, kanskje derfor?), så jeg poster her i stedet.

Som sykepleierstudent har jeg hatt en del undervisning om rus. Jeg har også lest meg opp på dette av egen interesse (Selv ruser jeg meg på cannabis, men har også prøvd en del andre ting,) fordi jeg syns det er spennende, og fordi jeg liker å vite om de forskjellige stoffene - f eks virkningsmekanismer i hjernen, effekt, potens osv... Satte meg dessuten ekstra inn i temaet rus da jeg var på en post for pasienter med psykoseproblematikk, fordi mange av pasientene hadde (tilsynelatende) rusutløst psykose.

I det siste har jeg hørt en del om fenomenet "bomskudd" hos sprøytenarkomane. Jeg har sett grusomme bilder av sår som går inn til underliggende sener og muskler, og hørt om amputasjoner (oftest av underekstremiteter) som følge av dette. Selv har jeg prøvd sprøyte med amf et par ganger, og opplevd reaksjon selv etter stikk der jeg ikke trodde det ble injisert noe - så jeg har begynt å skjønne hvor vevstoksiske disse stoffene virkelig er. Dette har fått meg til å tenke: Hva om narkomane fikk hjelp til å etablere en venøs tilgang, og lærte hvordan de skulle håndtere den skikkelig - kunne ikke det forhindret mange "bomskudd" med påfølgende komplikasjoner?
Jeg har en venn som er narkoman som jeg diskuterte dette med, og vedkommende syntes det var et godt forslag. Dette ville gjort at de narkomane fikk sin daglige "dose", med mye mindre risiko for vevsskade.
Men samtidig ville det også medbringe flere dilemmaer.

For det første er det etikken: Hvor mye hjelp skal narkomane få til å tilfredsstille sin avhengighet? Mange vil se det som å "oppfordre til" eller "godkjenne" bruken av rusmidler, og derfor moralsk forkastelig. Men på den annen side; vi deler allerede ut gratis sprøyter til narkomane, og vi har tross alt en egen oppsøkende rustjeneste i alle store byer - noe som sender de samme signalene, hvis man først vil tolke det slik.

Det andre problemet er somatikken: Å innføre et fremmedlegeme i en blodåre kan også medføre komplikasjoner. Det mest vanlige er tromboflebitt, en lokal irritasjon av åren pga fremmedlegemet og/eller medisiner som gis gjennom PVK'en. Veneflonen må derfor ivaretas - den må håndteres rent, inspiseres for tegn til infeksjon (rødme rundt innstikksstedet), og aller viktigst; den må skylles igjennom med saltvann før og etter injeksjon av legemidler. Narkotika vil også måtte tas litt sakte for å irritere åren minst mulig. Personlig tenker jeg at dette er noe alle i prinsippet kan klare, om de får litt opplæring og utdelt ferdigfylte saltvannssprøyter samtidig som de får veneflonen. Men samtidig vet jeg at rus kan gjøre personer uforsiktige, og at de mest "slitne" narkomane ofte ikke er så nøye med f eks personlig hygiene. Dette vil i så fall utgjøre en risiko. En annen risiko er muligheten for å sprøyte inn urent stoff, noe som i verste fall kan gi blodpropp i lungene. En person jeg diskuterte det med trodde dette var mer sannsynlig med intravenøs tillgang, men jeg vet ikke om det er noe forskjell på muligheten til å injisere større partikler om en bruker de tynneste veneflonene enn med tynne sprøytespisser...

Den siste faren er at det kan bli lettere å ta overdose. Dette tror jeg kommer helt an på den narkomane, og hvor flink vedkommende er til å kontrollere sitt forbruk/misbruk. Om personen har "drug-binges" og tar alt på en gang uansett hvor mye eller lite det er, er jo dette en risiko. For det å stikke seg selv, er vel kanskje en barriere mot å gjøre det like ofte? Eller er det sant som en ruskonsulent sa til meg, at de blir like hektet på nålen (stikket) i seg selv som på stoffet?

En kjapp oppsummering av for/mot:
FOR:
- større trygghet, mindre bruk av sprøyter -> færre stikk
- mindre fare for "bomskudd" og komplikasjoner
- kan være ressurssparende for helsepersonell som jobber med narkomane og utstyr, fordi nålene kan ligge lengre (inntil tre døgn hvis det ikke oppstår komplikasjoner) og det er mindre sjanse for bomskudd -> frigjør tid fra sårstell som er lindrende, til oppsøkende virksomhet som er forebyggende.
- sprøytenarkomane kan oppleve tettere oppfølging og hjelp fra helsepersonell (de måtte vært forpliktet til å komme hver 3.dag eller oftere for kontroll/seponering og innleggelse av ny PVK dersom en slik avtale ble gjort. Dette kunne gitt større kontakt med brukerne, og kanskje få dem til å åpne seg for og stole mer på helsepersonellet).

MOT:
- fare for irritasjon av åren
- krever et visst minimum av kunnskap om og vilje/evne til personlig hygiene
- krever inspeksjon og hjelp
- mulig fare for "drug-binges" og overdoser.

Så, hva tror dere om denne tanken? Er jeg helt på jordet, eller er det en interessant idé?

hilsen sykepleierstudent

jeg glemte å tilføye at litt av grunnen til at jeg begynte å tenke på dette, er at narkomane "bruker opp" de gode årene sine etter hvert. Dette fører til at de begynner å sette på mer farlige steder, som på halsen, i ansiktet og i lysken. Er derfor jeg tenker på dette med PVK som en måte å unngå mange stikk...

Er ikke helt glad i det faktum at sykepleieren som skal pleie syke mennesker, kanskje dødssyke mennesker, prøver forskjellige stoffer som amfetamin, cannabis osv. Det er min personlige oppfatning. Litt skummelt at en sykepleier(student) skal bedrive dette.

Men for all del, det er flere gode poenger du har. Har sett flere narkomane med amputerte armer. Vet ikke om dette skyldes infeksjon etter injisering med skitten sprøytespiss.
Nå er jeg heller ikke så veldig inni temaet rus. Kjenner så godt som ingen som injiserer stoffer, men hvordan er holdningene til de som er målgruppen? Er de villig til å få opplæring i dette?
Det virker som en løsning som er bra for begge parter, både for rusmisbrukeren og helsepersonell.

Så lenge dette skjer utenfor arbeidstid ser jeg ikke problemet med det. Om legen din drikker, røyker eller skyter på fritiden får være hans valg.

Her ser jeg et stort problem. Hvis Ola Narkoman er tom for saltvann, klarer jeg ikke å se for meg denne personen vente med skuddet sitt.

Skal svare videre senere når jeg ikke sitter på padda, men tror dette kan være litt kontraproduktivt. Tenk for det første på inneliggende PVK som inngangsport for mikroorganismer. Her har du kontinuerlig brutt hud, kontinuerlig mulighet for intraluminal og ekstraluminal smitte.

Ivaretakelse av PVK. Skal skiftes hyppig ( hyppigere ved infusjon av lipidemulsjoner eller vevstoksisk medikament). Hvor hyppige skift bør prosedyren angi for injeksjon av gatedop med høyt kontaminantnivå og ukjent innhold?

Det er vanskelig under de beste hygieniske forhold å beholde PVK i fungerende stand og unngå tromboflebitt i sykehusavdelinger med trent personale og aseptiske legemiddelinjeksjoner/infusjoner. Ofte plages en ved langtids sykehusopphold med nøyaktig samme problematikk som hos rusmisbrukere, skadde vener, flebitter, manglende venetilgang, derfor får mange pas hvor en er forespeilet langtids IV behandling CVK i stedet, for å forhindre denne problematikken, eller fordi adekvat venetilgang er vanskelig/umulig å opprette og vedlikeholde. Og CVK til rusmisbrukere er å be om merproblematikk i form av endocarditter eller luftemboli, for ikke å snakke om grav sepsis.

Og etisk, vil helsepersonell være villige til denne fasilitering av misbruk? Mange har mer enn nok med å tolerere LAR

Det er jeg helt enig i, og studiet er min største motivasjon for å slutte med rusmidler. går i behandling for dette. Personlig tenker jeg at jeg ikke kan praktisere som sykepleier om jeg bruker stoffer, og om jeg er i en slik situasjon ved endt utdanning vil jeg nok velge å jobbe med noe annet. Som student har vi i hvert fall ikke selvstendig ansvar, alt blir dobbelkontrollert av sykepleiere. Jeg er også nøye med å ikke gjøre slike ting som kan gå utover jobben/praksis. Jeg kan også legge til at jeg, til tross for røykingen (de andre tingene har jeg kun prøvd, driver ikke med), er en av de beste i klassen...

Men uansett, det jeg spurte om i denne posten var hva dere mener om ideen ut fra faglige og personlige grunner :-)

Skal ikke være påstålig men det tar litt øvelse med veneflon enn bare å sette en sprøyte, og jeg har ikke tvil om at noen klarer det å lærer det sikkert fort men hvis ikke profesionelle skal gjøre det så er jo den samme faren der og mer til siden den nå skal sitte der over en periode, også hvis de ikke treffer med vanlige sprøyter så vil ikke en veneflon gjøre det lettere , jeg skjønner at de må da stikke seg mindre ganger men du har jo større nål og de veneflonen sitter ikke akkurat godt eller er spesielt behagelige.

Inspeksjon og hjelp hvem skal gjøre dette uten å vite 100% så har vel helsevesnet nok å bryne seg på, jeg virket vel nå litt dust, men jeg trur noen hadde fått nytte av det men mange hadde fått det verre.

nå kan jeg vel synse litt mer og sier at de skal heller dele ut slik at man skal slippe å tråkke over sprøyter i oslo.

Der har du et poeng; jeg går til beh og prøver å slutte med røykinga. Hvis jeg ikke klarer å slutte (eller cannabis blir lovlig innen jeg er ferdig utdannet, hvilket jeg ikke tror), tror jeg ikke jeg kan eller vil jobbe som sykepleier...

men når det er sagt, må jeg tilføye at jeg til tross for røykingen er en av de studentene som har best karakterer i klassen, hvilket motbeviser litt bildet av den slappe og passive hasjrøykeren folk forestiller seg i dag.De andre greiene jeg nevnte har jeg bare prøvd tidligere, har roet meg nå... :-)

ville bare vise at jeg har sett flere sider av det jeg skriver om, og vil vite det for å hjelpe...

For å være ærlig kjenner jeg bare en rusmisbruker som injiserer. De andre vennene mine holder seg til røyking, eller "bare" alkohol, - derfor jeg tenkte å spørre her på forumet om holdninger og tanker rundt dette. Håper noen flere kan svare :-)

Jeg vet så godt som ingenting om PVK/veneflon, men ser for meg at junkies ikke ferdes i spesielt hygeniske miljøer, i tillegg til at det kommer til å bli mye surr med saltvann før og etter.

Selv hadde jeg en insulinpumpe en gang, med plastkanyle liggende i fettvevet på magen som skulle byttes hver 3. dag.
Det endte med at jeg byttet dem når det ble betent og rød hud, for det var så ubehagelig og upraktisk å bytte. Etter 10 mnd la jeg vekk hele pumpen og fortsatte med de gode gamle Kwikpen Så av min egen erfaring trekker jeg konklusjonen at sprøytenarkomane ikke vil holde de kravene helsesystemet vårt setter til dem, og det vil ende i like mange tilfeller av infeksjon og betenelse som det er i dag.

Først. Klart du kan jobbe som sykepleier selv om du nyter en joint på fritida. Hvor er logikken i at dette ikke er mulig? Det var voldsomt til selvkritisk tankegang synes jeg. Det finnes flust av svært dyktige sykepleier som bruker cannabis til rekreasjon på fritida. For ikke å glemme all dem som bruker alkohol som rekreasjon. Norge har sykepleier mangel og trenger gode, varme, dyktige og engasjerte sykepleiere. Om noen av disse nyter cannabis som rekreasjon på fritida er det minste problem. (Men godt mulig at trådstarter har et rusproblem siden hun har den tankegangen hun har - da er det noe annet)

Jeg har selv sett mange eksempler på bomskudd - og de kjipe konsekvensene det kan ha i min tid som sykepleier på kirurgisk sengepost. Som sykepleier svinser man jo rundt med morfinsprøyta for å holde folk smertefri - og legger inn og tar ut venefloner hele tida. Jeg har sett eksempler på narkomane med veneflon inne til behandling for abcess for bomskudd - stikke ut for å "ta en røyk" - for deretter å komme inn sløv i blikket. Da tenker man at her har man brukt veneflonen til noe annet enn det den var tenkt til. Greit nok - når man er på sykehus og hele tiden får sin veneflon sjekket og stellt.

Noe annet å gå rundt med dette i hverdagen. Helt ærlig tror jeg dette er en dårlig ide. Venefloner dras jo ut, skitnes til osv hele tida på sykehus - ute i hverdagen blir det nok mye værre. jeg tenker at det i en heroinmisbrukers hverdag blir nærmest umulig å holde det vedlike. Og den eventuelle bonus med færre bomskudd - går opp i spinninga ved en veneflon som stadig vekk skitnes til, ikke skylles, propper seg osv.

mange gode poeng her!
Nå har jeg tenkt meg mer om, og tror også at det med PVK vil være en veldig dårlig idè for de aller fleste. Med risikoen for tromboflebitt pga dårlig hygiene, injeksjon av urent stoff og for dårlig oppfølging, vil sannsynligvis "vinninga gå opp i spinninga". Takk for mange gode svar og forskjellige synspunkter! :-)

Ang det med røyking som sykepleier: Jeg tenker at hvis man gjør det så sjeldent at det garantert ikke påvirker jobben, er det kanskje greit moralsk sett.. men lovlig sett kan man uansett bli tatt, fordi nedbrytningsstoffene fra THC henger igjen i blodet lenge. Hadde røyking derimot vært lovlig, hadde jo ikke dette vært et problem i det hele tatt. Men nyting av rusmidler på eller før jobb er selvsagt uansett uakseptabelt.

Jeg tenker at hvis jeg skal praktisere som sykepleier etter endt utdanning, vil jeg først få røykingen ned til et minimum (kun i lange ferier osv) så jeg har mitt på det tørre på alle måter! :-)