Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  23 5385
Hei!

Jeg er ny på forumet. Det var nemlig en tanke som slo meg og jeg ville derfor spørre dere om det. Hvordan vil dere beskrive en typisk norsk mann (eller kvinne for den saks skyld) til noen som ikke er fra Norge? Hvilke særegne karaktertrekk innehar en nordmann? Hvordan forholder nordmannen seg til omverdenen? Hva setter en nordmann pris på og hvilke verdier hos ham leder an? I bunn og grunn; beskriv den typiske nordmannen utfra ditt ståsted og din erfaring.

Det kan kanskje virke som et kuriøst spørsmål, men det er ikke desto mindre interessant!


/fyrsteledd/
Klager på været. Uuuuansett om det er kaldt eller varmt.
Også er vi jo nasjonalister som bare det.
Kan ikke helt gå i dybden nå, det er for stor en oppgave. Men noen stikkord er at en typisk nordmann er blyg, reservert, har høye standarder for sosial atferd, er materialistisk og konform. Dessuten er vi et naturfolk fremfor et kulturfolk og bryr oss om de nære og praktiske ting. En amerikaner noterte seg at nordmenn møtte opp i finstas på fest og gikk kledd som en dass på jobb. For amerikanere er det motsatt.
ESM
Lazy Generation
- Sitte en og en på bussen
- Sure kalde fjes i offentligheten og vennlige blant kjente
- Spise middag klokka 17
Vet ikke om vi er spesielt nasjonalistiske i forhold til resten av Europa. Det er nå på fremmarsj over hele linja og har vært det et stund.

Det som jeg tror kjennetegner oss, både som et protestantisk/pietistisk land og ikke minst som et fattig bondesamsunn (inntil nylig) er nøysomhet i måten man fremstår. Ikke skryte for mye av seg selv, ikke brife med hvor mye penger du har osv. De negative sidene ved det er kanskje det vi kaller jantelov. Selv om vi er stinking rich i verdenssammenheng så har vi et slags ideal om det enkle og nøysomme livet.

Høy grad av tillit har kjennetegnet oss, som et ganske homogent samfunn uten noe særlig overklasse. Det er i alle fall noe vi dyrker litt, dette med selvbetjening på hytter i fjellet og morellboder langs veien. Det er litt typisk norsk.

Vi blir vel ofte oppfattet som kalde og uvennlige, men jeg er ikke helt enig i det. Tror det handler mye om å respektere hverandres private sfære, og ikke trenge seg på. Selv oppfatter jeg overdreven vennskapelighet som litt falsk. Vi har ikke så mange faste uttrykk som "excuse me" og "please" hele tiden, men jeg vil si nordmenn er både vennlige og hjelpsomme når man henvender seg til dem. Kanskje litt det samme som nøysomheten da, at man ikke skal overdrive og gjøre seg til.

Ellers tror jeg vel disse særtrekkene er mer og mer på vei vekk ettersom verden har blitt en del mindre.
Sist endret av *pi; 29. juli 2019 kl. 18:17.
Kosmopolitt
Trådstarter
Takker for deres svar så langt! Har merket at jeg ikke kan redigere innlegget mitt. Jeg tenkte nemlig i etterkant at det var ikke helt riktig å skrive "beskriv den typiske nordmannen utfra ditt ståsted og din erfaring". Altså, poenget er å få vite - objektivt sett - hva er den typiske nordmannen, og ikke hvordan den enkelte ser for seg sin egen versjon av nordmannen. Men jeg tror dere skjønte likevel hva jeg ville frem til. :-)
Sitat av fyrsteledd Vis innlegg
Takker for deres svar så langt! Har merket at jeg ikke kan redigere innlegget mitt. Jeg tenkte nemlig i etterkant at det var ikke helt riktig å skrive "beskriv den typiske nordmannen utfra ditt ståsted og din erfaring". Altså, poenget er å få vite - objektivt sett - hva er den typiske nordmannen, og ikke hvordan den enkelte ser for seg sin egen versjon av nordmannen. Men jeg tror dere skjønte likevel hva jeg ville frem til. :-)
Vis hele sitatet...
Hei,
Hva ønsker du å endre teksten i åpningsinnlegget til?
Hvis det ikke endrer hele essensen i tråden, så kan jeg eller andre moderatorer/Crew endre innlegget for deg. Send PM eller legg inn en post her med ny, ønsket tekst.
med fruktkjøtt.
Tias's Avatar
Crew
Sitat av fyrsteledd Vis innlegg
Takker for deres svar så langt! Har merket at jeg ikke kan redigere innlegget mitt. Jeg tenkte nemlig i etterkant at det var ikke helt riktig å skrive "beskriv den typiske nordmannen utfra ditt ståsted og din erfaring". Altså, poenget er å få vite - objektivt sett - hva er den typiske nordmannen, og ikke hvordan den enkelte ser for seg sin egen versjon av nordmannen. Men jeg tror dere skjønte likevel hva jeg ville frem til. :-)
Vis hele sitatet...
Jeg tror det er vanskelig for subjektive personer å beskrive sin begrensede erfaring av 5 millioner mennesker med forskjellig språk, verdier, skikker og tradisjoner på en objektiv måte. Og er det ikke egentlig bedre om vi får lov til å forsvare oss med vår subjektivitet?

Jeg syns både *pi og Sanjar hadde gode beskrivelser av nordmenn. Begge trekker inn hvordan folk fra andre land oppfatter oss, og kanskje hvorfor denne oppfattelsen er feil eller misforstått.

Eksempelvis kom det fram at vi av andre kanxoppfattes som kalde, mens vi, fra vårt subjektive standpunkt, ikke tenker på dette som å være kald men heller som å ha respekt for den private sfæren. Objektivt er vi kanskje derfor kalde av natur, men subjektivt anser vi det samme som å ha respekt for privatlivet.

Min stemme går til subjektivitet!
Sitat av *pi Vis innlegg
Det som jeg tror kjennetegner oss, både som et protestantisk/pietistisk land og ikke minst som et fattig bondesamsunn (inntil nylig) er nøysomhet i måten man fremstår.
Vis hele sitatet...
Hm. Tror nok dette var mer slik det var i tidligere tider. Fra plassene der jeg selv har bodd i Norges land kan jeg ikke si jeg har fått følelsen av at det har vært en uttalt pietistisk ånd. Jeg føler det hører til fordums tider. Nå føler jeg nordmenn er en nasjon av individualister, fordi vi har råd til det.

Sitat av *pi Vis innlegg
Ikke skryte for mye av seg selv, ikke brife med hvor mye penger du har osv. De negative sidene ved det er kanskje det vi kaller jantelov. Selv om vi er stinking rich i verdenssammenheng så har vi et slags ideal om det enkle og nøysomme livet.
Vis hele sitatet...
Det er fullstendig motsatt fra hvordan jeg opplever samfunnet. Vi har kanskje verdens beste levekår og det vises i alt vi gjør og alt vi drømmer om. Vi er blant annet et av landene i verden hvor flest folk eier egen bolig. Og aldri gjennom historien har vel flere unge mennesker eid egen bolig? Det er helt vanlig nå at studenter som knapt har passert 20 år kjøper egen bolig, godt hjulpet av mor og far. Økonomisk smart såfremt veksten fortsetter og helsa holder men ikke spesielt nedskalert og tilbakeholdent. Og moren og faren til 20 åringen har gjerne 2 biler, bolig, hytte og båt. Og reiser til sol og varme minst 1 gang i året, samt på de obligatoriske weekendturene til storbyer rundt i Europa.

Slik jeg ser det er nordmenn blitt oljefeite grådige griser som gladelig forbruker av verdens ressurser uten tanke for at det går ut over alle. Vi flyr mest av alle, vi er blant de verste når det kommer til bilkjøring og vi har fått oppussing som nasjonalsport. I tillegg har vi virkelig lagt ned en nasjonal dugnad i å handle kjøretøy de siste par tiår. Nå skinner det i lakk og krom utenfor annenhver bolig, der hjula blir større, motorene kraftigere og prisene høyere. Og som nasjon er vi jo avhengig av egentid når vi skal på jobb, hvor mange biler ser du med mer enn 1 person når du står i rushen til og fra jobb? Vi har fått så god økonomi at det er blitt naturlig for oss å sette egne "behov" foran samfunnets. For vi kunne jo fint organisert samkjøring på jobben, men vi trenger ikke fordi vi har så god råd.


Sitat av *pi Vis innlegg
Høy grad av tillit har kjennetegnet oss, som et ganske homogent samfunn uten noe særlig overklasse. Det er i alle fall noe vi dyrker litt, dette med selvbetjening på hytter i fjellet og morellboder langs veien. Det er litt typisk norsk.
Vis hele sitatet...
Vi har en oljefeit middelklasse som er veldig bred og favner vidt, det er riktig. Men vi har fortsatt overklasse. Og vi har "taperne". Avhengig av hvem du spør vil du nok høre at det er blitt enorme forskjeller i det norske samfunnet de siste 20 årene. Og skillene er blitt større. Bare de siste årene etter av dagens regjering fikk makten har det blitt ennå større forskjeller på de som har og de som ikke har. Per idag går samfunnet vårt definitivt i gal retning når det kommer til forskjellig levestandard. Snakk med mødre som gjør hva som helst for at barn(a) skal kunne gå i bursdagsselskap. Den samme mora må kanskje si nei til alt av fritidsaktiviteter fordi det ikke finnes penger.


Sitat av *pi Vis innlegg
Vi blir vel ofte oppfattet som kalde og uvennlige, men jeg er ikke helt enig i det. Tror det handler mye om å respektere hverandres private sfære, og ikke trenge seg på. Selv oppfatter jeg overdreven vennskapelighet som litt falsk. Vi har ikke så mange faste uttrykk som "excuse me" og "please" hele tiden, men jeg vil si nordmenn er både vennlige og hjelpsomme når man henvender seg til dem. Kanskje litt det samme som nøysomheten da, at man ikke skal overdrive og gjøre seg til.

Ellers tror jeg vel disse særtrekkene er mer og mer på vei vekk ettersom verden har blitt en del mindre.
Vis hele sitatet...
Ikke kalde? I forhold til hvem, en skilpadde? Jeg har aldri møtt ett mer lukket folk enn mine medborgere.

Har det noen gang hendt deg at en random person setter seg ned og slår av en prat på kafe i Norge? Er det respekt eller er det frykten for å komme nær?

Vi tar fortsatt søndagsturen vår, bare at idag går det i hi-end tur utstyr. Og vinterstid så smører og prepper vi fra lageret av fluorsmurning vi kjøpte inn før forbudet kom, selv til over 1000 kr boksen er det viktig med god glid må vite. Og at det påvirker naturen og er skadelig for for både mennesker og natur er ikke viktig. For jo bedre ski og bedre gli vi har jo fortere kommer vi frem og jo mer har vi å legge ut på sosiale medier.

Igjen nøysomheten den døde da nasjonene fant sitt sorte gull.
Sist endret av random67489; 30. juli 2019 kl. 12:57. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av random67489 Vis innlegg
Hm. Tror nok dette var mer slik det var i tidligere tider. Fra plassene der jeg selv har bodd i Norges land kan jeg ikke si jeg har fått følelsen av at det har vært en uttalt pietistisk ånd. Jeg føler det hører til fordums tider. Nå føler jeg nordmenn er en nasjon av individualister, fordi vi har råd til det.

Det er fullstendig motsatt fra hvordan jeg opplever samfunnet. Vi har kanskje verdens beste levekår og det vises i alt vi gjør og alt vi drømmer om. Vi er blant annet et av landene i verden hvor flest folk eier egen bolig. Og aldri gjennom historien har vel flere unge mennesker eid egen bolig? Det er helt vanlig nå at studenter som knapt har passert 20 år kjøper egen bolig, godt hjulpet av mor og far. Økonomisk smart såfremt veksten fortsetter og helsa holder men ikke spesielt nedskalert og tilbakeholdent. Og moren og faren til 20 åringen har gjerne 2 biler, bolig, hytte og båt. Og reiser til sol og varme minst 1 gang i året, samt på de obligatoriske weekendturene til storbyer rundt i Europa.

Slik jeg ser det er nordmenn blitt oljefeite grådige griser som gladelig forbruker av verdens ressurser uten tanke for at det går ut over alle. Vi flyr mest av alle, vi er blant de verste når det kommer til bilkjøring og vi har fått oppussing som nasjonalsport. I tillegg har vi virkelig lagt ned en nasjonal dugnad i å handle kjøretøy de siste par tiår. Nå skinner det i lakk og krom utenfor annenhver bolig, der hjula blir større, motorene kraftigere og prisene høyere. Og som nasjon er vi jo avhengig av egentid når vi skal på jobb, hvor mange biler ser du med mer enn 1 person når du står i rushen til og fra jobb? Vi har fått så god økonomi at det er blitt naturlig for oss å sette egne "behov" foran samfunnets. For vi kunne jo fint organisert samkjøring på jobben, men vi trenger ikke fordi vi har så god råd.

Vi har en oljefeit middelklasse som er veldig bred og favner vidt, det er riktig. Men vi har fortsatt overklasse. Og vi har "taperne". Avhengig av hvem du spør vil du nok høre at det er blitt enorme forskjeller i det norske samfunnet de siste 20 årene. Og skillene er blitt større. Bare de siste årene etter av dagens regjering fikk makten har det blitt ennå større forskjeller på de som har og de som ikke har. Per idag går samfunnet vårt definitivt i gal retning når det kommer til forskjellig levestandard. Snakk med mødre som gjør hva som helst for at barn(a) skal kunne gå i bursdagsselskap. Den samme mora må kanskje si nei til alt av fritidsaktiviteter fordi det ikke finnes penger.
Vis hele sitatet...
Tror du misforstod poenget mitt. Vi er som sagt stinking rich, og lever så lite bærektaftig som det går an hva gjelder personlig forbruk.
Likevel har vi en slags hang up på å hogge ved med øks og hente vann i bekken. Det er et ideal som kommer fra en pietistisk bakgrunn, at det bygger karakteren å leve nøysomt og jobbe hardt. Det er selvsagt ganske paradoksalt mtp hvordan vi faktisk lever. Hyttekulturen i Norge fremstår nok som ganske merksnodig for søreuropeere. Og visst har vi dyre biler og båter, men det er likevel noen sperrer som sier at du ikke skal brife, du skal for eksempel ikke snakke om eller spørre hva folk tjener, og estetikken i hus og hjem er nøktern og naturlig heller enn forgylt og prangende.

Jeg mener altså ikke at folk er pietister eller lever nøkternt, jeg påstår at kulturen vår er preget av at det har vært tilfelle. Og som jeg også sa, så er det helt klart på vei ut, i likhet med de fleste kulturelle særtrekk, etter hvert som vi som alle andre blir mer utvannet.



Har det noen gang hendt deg at en random person setter seg ned og slår av en prat på kafe i Norge? Er det respekt eller er det frykten for å komme nær?
Vis hele sitatet...
Haha, det skjer rett som det er, dog oftest av folk med utenlandsk opprinnelse (eller nordmenn med promille). Og det oppfattes påtrengende, da all erfaring tilsier at de ikke #barevillepratelitt for å si det sånn.

I situasjoner der det er naturlig å kommunisere kommuniserer nordmenn med meg, men uten å late som om vi nå er bestevenner og at de bryr seg om hvordan det går med barna og hunden og besteforeldrene mine. Jeg fikk for eksempel skryt her om dagen av fyren i kassa på matbutikken for at jeg var jævla rask å pakke varer. En morsom liten kommentar som anerkjente min eksistens men ikke føltes som en falsk og overdreven nærhet.

Det noen oppfatter som kulde oppfatter jeg som ekthet, når en nordmann spør om du vil besøke ham eller henne så er det en erklæring om at vedkommende faktisk ønsker å ha akkurat deg som venn. Til nå har jeg knapt snakket med en amerikaner uten invitasjoner til å besøke dem, og for meg føles det bare som en floskel, som om vi er mye nærmere hverandre enn vi faktisk er.
Sist endret av *pi; 30. juli 2019 kl. 13:33.
Sitat av *pi Vis innlegg
Tror du misforstod poenget mitt. Vi er som sagt stinking rich, og lever så lite bærektaftig som det går an hva gjelder personlig forbruk.
Likevel har vi en slags hang up på å hogge ved med øks og hente vann i bekken. Det er et ideal som kommer fra en pietistisk bakgrunn, at det bygger karakteren å leve nøysomt og jobbe hardt. Det er selvsagt ganske paradoksalt mtp hvordan vi faktisk lever. Hyttekulturen i Norge fremstår nok som ganske merksnodig for søreuropeere. Og visst har vi dyre biler og båter, men det er likevel noen sperrer som sier at du ikke skal brife, du skal for eksempel ikke snakke om eller spørre hva folk tjener, og estetikken i hus og hjem er nøktern og naturlig heller enn forgylt og prangende.
Vis hele sitatet...
Er du 100 år eller? /joke

Hyttene idag er ikke mye pietistiske, de bugner av overflod og komfort. Det er i hovedsak minst like god komfort som hjemme, og det som brennes av ved er for mange kun for peiskosens skyld, om de da ikke har en fancy gasspeis som startes med en fjernkontroll.

Sitat av *pi Vis innlegg
Jeg mener altså ikke at folk er pietister eller lever nøkternt, jeg påstår at kulturen vår er preget av at det har vært tilfelle. Og som jeg også sa, så er det helt klart på vei ut, i likhet med de fleste kulturelle særtrekk, etter hvert som vi som alle andre blir mer utvannet.
Vis hele sitatet...
Ja er den nå det, kulturen vår? Er kulturen vår virkelig preget av nøkternhet på noen som helst måte? Jeg beklager men jeg ser ikke det. Alt jeg ser er overforbuk, luksusartikler, stadig låneopptak pga stigning av boligens verdi og en livsstil som hverken er bærekraftig for individet, for massene, for samfunnet eller for kloden. Jeg tror det du snakker om var på vei ut allerede på 70 og 80 tallet og nå kun er et vagt minne i noens hoder. For i liv og leven føler jeg at vi som samfunn er så hinsides forbi det du beskriver at jeg ikke kjenner meg igjen i noe av det.



Sitat av *pi Vis innlegg
Haha, det skjer rett som det er, dog oftest av folk med utenlandsk opprinnelse (eller nordmenn med promille). Og det oppfattes påtrengende, da all erfaring tilsier at de ikke #barevillepratelitt for å si det sånn.
Vis hele sitatet...
Hehe jaja du får ta det som et kompliment da vet du. Da tar du deg godt ut. Selv er jeg ikke plaget av akkurat det #barevillepratelitt

I perioder hvor jeg har backpacket så må jeg si at jeg tror at i alle land hvor jeg har reist så har jeg blitt møtt av varmere folk enn i Norge. Der sosialiserer de på en helt annen måte enn vi gjøre. Og folk setter seg gjerne ned å prater med fremmede, uten tanker om noe mer enn selve praten. De er i øyeblikket og er naturlig sosialisert og det å prate med fremmede er en hverdagslig sak for dem. Her hjemme er jeg akkurat like lukket som enhver annen nordmann. Men jeg tror nok det ville vært hyggelig om en random person satte seg ved samme bord på kafe, det skjer vel aldri uten promille, men kanskje en kunne spurt om det var greit først?

Sitat av *pi Vis innlegg
I situasjoner der det er naturlig å kommunisere kommuniserer nordmenn med meg, men uten å late som om vi nå er bestevenner og at de bryr seg om hvordan det går med barna og hunden og besteforeldrene mine. Jeg fikk for eksempel skryt her om dagen av fyren i kassa på matbutikken for at jeg var jævla rask å pakke varer. En morsom liten kommentar som anerkjente min eksistens men ikke føltes som en falsk og overdreven nærhet.

Det noen oppfatter som kulde oppfatter jeg som ekthet, når en nordmann spør om du vil besøke ham eller henne så er det en erklæring om at vedkommende faktisk ønsker å ha akkurat deg som venn. Til nå har jeg knapt snakket med en amerikaner uten invitasjoner til å besøke dem, og for meg føles det bare som en floskel, som om vi er mye nærmere hverandre enn vi faktisk er.
Vis hele sitatet...
Tror kanskje du missforstår åpenhet og en vennlig framtoning som falskhet? Om du blir invitert på middag i et fremmed land så er det ikke fordi dere er perlevenner. De bare byr på seg selv, og er generøse nok til å dele det lille de har. Som "motytelse" får de gleden av å prate med en fra en annen kultur, lære litt nytt og leve i øyeblikket.

Føler det sier alt om oss som folkefær når du nevner den episoden på butikken. Der har du kjernen av den norske modellen. Vi er så lukket og innadvendte at vi takler nærvær så dårlig. Men når en random snakker om noe totalt ufarlig samtidig som det blir gitt en helt ufarlig kompliment da klarer vi å blomstre i noen sekunder. Det er jo bare trist spør du meg.
Sist endret av random67489; 30. juli 2019 kl. 14:15.
Sitat av random67489 Vis innlegg
Er du 100 år eller? /joke
Vis hele sitatet...
I såfall hadde kanskje ikke dette skjedd noe særlig:
Hehe jaja du får ta det som et kompliment da vet du. Da tar du deg godt ut. Selv er jeg ikke plaget av akkurat det #barevillepratelitt
Vis hele sitatet...
Skal ikke skryte på meg at det skjer ofte altså, langt ifra. Poenget er at jeg ikke liker at folk insisterer på å prate med meg når jeg ikke signaliserer at jeg vil det. Jeg har jo ikke problemer med å bli kjent med fremmede. Jeg synes det er helt dust at alle som ikke er ekstremt utadvendte har en personlighetsfeil eller kulturelt handicap. Å være kald er en negativ beskrivelse, det tyder på at du ikke bryr deg om andre. Det stemmer jo ikke, introverte er ikke noe kaldere eller mer uvennlige og egoistiske enn andre. Akkurat som at om du ikke liker å danse så er du en slags følelsesmessig forknytt og stakkarslig sjel. Det går liksom ikke an å være en varm, åpen og selvsikker person som bare ikke elsker overfladisk small talk og utagerende dansing.

Ja er den nå det, kulturen vår? Er kulturen vår virkelig preget av nøkternhet på noen som helst måte?
Vis hele sitatet...
Jeg får kanskje ikke forklart meg helt. Livsførselen er overhodet ikke preget av det, men av en eller annen grunn ser vi et 24 timer langt program om vedkløyving. Det ligger en selvforståelse og noen verdier bak der, som vi overhodet ikke lever etter men liker å tenke om oss selv. Ja, det er paradoksalt, og egentlig litt uspiselig. Vi ser ned på den glorete og prangende stilen til utlendinger mens vi sitter på en vond trekrakk som koster 20.000.

Om du blir invitert på middag i et fremmed land så er det ikke fordi dere er perlevenner. De bare byr på seg selv, og er generøse nok til å dele det lille de har. Som "motytelse" får de gleden av å prate med en fra en annen kultur, lære litt nytt og leve i øyeblikket.
Vis hele sitatet...
Jeg synes det er hyggelig når det skjer. Altså hvis jeg har deltatt i en faktisk for begge parter villet og givende samtale og det føles naturlig. Ikke som en floskel. Som når de ber meg hilse til foreldrene mine uten å ane om jeg engang har foreldre.

Føler det sier alt om oss som folkefær når du nevner den episoden på butikken. Der har du kjernen av den norske modellen. Vi er så lukket og innadvendte at vi takler nærvær så dårlig. Men når en random snakker om noe totalt ufarlig samtidig som det blir gitt en helt ufarlig kompliment da klarer vi å blomstre i noen sekunder. Det er jo bare trist spør du meg.
Vis hele sitatet...
Det er vel ikke trist hvis jeg liker det. Jeg kan fint blomstre for meg selv på en kafé også jeg, du trenger ikke synes synd på meg Jeg sitter ikke der med et patologisk undertrykt behov for å reise meg opp og danse eller gi noen en klem. Jeg er heller ikke kald og likegyldig til de andre på kafeen, jeg bare foretrekker en annen og mindre overveldende måte å kommunisere med dem på. Jeg er ikke spesielt introvert egentlig, så det er sikkert kulturelt.

Sitat av random67489 Vis innlegg
I forhold til hvem, en skilpadde?
Vis hele sitatet...
Du skal forresten ikke disse skilpadder. Under det harde skallet er de usedvanlig omsorgsfulle og empatiske dyr.

(Bare kødda, de er psykopater).
Sist endret av *pi; 30. juli 2019 kl. 15:44. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av *pi Vis innlegg
Poenget er at jeg ikke liker at folk insisterer på å prate med meg når jeg ikke signaliserer at jeg vil det. Jeg har jo ikke problemer med å bli kjent med fremmede. Jeg synes det er helt dust at alle som ikke er ekstremt utadvendte har en personlighetsfeil eller kulturelt handicap.
Å være kald er en negativ beskrivelse, det tyder på at du ikke bryr deg om andre. Det stemmer jo ikke, introverte er ikke noe kaldere eller mer uvennlige og egoistiske enn andre. Akkurat som at om du ikke liker å danse så er du en slags følelsesmessig forknytt og stakkarslig sjel. Det går liksom ikke an å være en varm, åpen og selvsikker person som bare ikke elsker overfladisk small talk og utagerende dansing.


Jeg får kanskje ikke forklart meg helt. Livsførselen er overhodet ikke preget av det, men av en eller annen grunn ser vi et 24 timer langt program om vedkløyving. Det ligger en selvforståelse og noen verdier bak der, som vi overhodet ikke lever etter men liker å tenke om oss selv.
Vis hele sitatet...
Dissonansen mellom livet vi faktisk lever og det du skildrer er for stor. At endel ser et 24 timers langt program om vedkløyving reflekterer i min verden ikke annet enn at vi er svært opptatt av å være i begivenhetenes sentrum. Frykten for å gå glipp av nok en snakkis gjør at mange svelger 24 timers maratonsending.

Sitat av *pi Vis innlegg
Ja, det er paradoksalt, og egentlig litt uspiselig. Vi ser ned på den glorete og prangende stilen til utlendinger mens vi sitter på en vond trekrakk som koster 20.000.
Vis hele sitatet...
Hvem er det som ser ned på prangende livsstil? Det kan da ikke være oss? For vi boltrer oss i velstand, luksusgoder og fråtser i alt som ikke er bærekraftig. Vi har kanskje ikke søyler på boligen, eller paradegate opp til boligen. Men om trær vokste fortere i vårt klima ville nok hatt det også.

Jeg tror kanskje mer at vi tilber den nye velstanden og de mulighetene den gir, og skulle vi føle et snev av dårlig samvittighet ikler vi oss flagship treningstøy og utstyr og tar en tur i marka eller aller helst på hytta. Som fort krever en to timers kjøretur en vei i en kostbar og drivstofftørst SUV. Når vi kommer frem lages det instavennelig hi end ikke bærekraftig gourmet mat samtidig som glass klinkes, glass med kostbare dråper fra hele verden.


Sitat av *pi Vis innlegg
Det er vel ikke trist hvis jeg liker det. Jeg kan fint blomstre for meg selv på en kafé også jeg, du trenger ikke synes synd på meg Jeg sitter ikke der med et patologisk undertrykt behov for å reise meg opp og danse eller gi noen en klem. Jeg er heller ikke kald og likegyldig til de andre på kafeen, jeg bare foretrekker en annen og mindre overveldende måte å kommunisere med dem på. Jeg er ikke spesielt introvert egentlig, så det er sikkert kulturelt.


Du skal forresten ikke disse skilpadder. Under det harde skallet er de usedvanlig omsorgsfulle og empatiske dyr.

(Bare kødda, de er psykopater).
Vis hele sitatet...
Men vi er jo ikke alle introverte, likevel er vi som nasjon et lukket folk. Har full forståelse for at introverte skjermer seg, det er både helt naturlig og for dem helt nødvendig. Men de introverte utgjør jo ikke majoriteten. Så hva er det med resten av oss som er så inderlig redde for å komme nær andre mennesker, som er så skrekkelig redd for å vise vårt sanne jeg?

Vi er kalde men vi er jo ikke hjerteløse kynikere. Når situasjonen krever det så opptrer vi som varme mennesker som bryr oss om våre medborgere. Og det er kanskje nettopp dette som gjør at jeg sliter med å forstå dette fenomenet.

Når vi kan være så varme og hjertegode i krevende stunder, hvordan kan vi da være så lukket og reserverte dag ut og dag inn størsteparten av livet?
Hvem er det som ser ned på prangende livsstil?
Vis hele sitatet...
Prangende stil, ikke livsstil. Typ estetikk. Men whatever, tror ikke jeg får forklart det.

Så hva er det med resten av oss som er så inderlig redde for å komme nær andre mennesker, som er så skrekkelig redd for å vise vårt sanne jeg?
Vis hele sitatet...
Tja, snakk for deg selv. Jeg er ikke noe redd for å komme nær noen. Jeg liker bare at det skjer på en annen måte.

Og når det gjelder "mitt sanne jeg", så setter jeg pris på folk som tar seg tid til å bli kjent med dette "sanne jeget" på dets premisser, og ikke overøser meg med hjertelig nærhet uten å ane hvem dette "jeget" er eller undersøke om det er interessert. Det er altså en annen omgangsform jeg foretrekker, og som gjør at jeg føler meg sett og respektert som individ. Så kan noen andre gjerne sette pris på tradisjonen med tre kyss på hvert kinn og overstrømmende hjertelighet uten å vite noe om det aktuelle hjertet de overstrømmer. Jeg går bare ikke med på at det ene er bra og det andre er dårlig, det ene er forknytt og kaldt, det andre vennlig og varmt. Det er ulik måte å uttrykke vennlighet og varme på. Det som er varmt for noen oppleves påtrengende for andre. Et vennlig og varmt smil som gjør dagen min vil noen andre kanskje ikke legge merke til engang.

Vi er kalde men vi er jo ikke hjerteløse kynikere.
Vis hele sitatet...
Hva betyr kald, da? Det impliserer vel en mangel på noen følelser. Det er en negativ karakteristikk.
Sitat av *pi Vis innlegg

Og når det gjelder "mitt sanne jeg", så setter jeg pris på folk som tar seg tid til å bli kjent med dette "sanne jeget" på dets premisser, og ikke overøser meg med hjertelig nærhet uten å ane hvem dette "jeget" er eller undersøke om det er interessert. Det er altså en annen omgangsform jeg foretrekker, og som gjør at jeg føler meg sett og respektert som individ. Så kan noen andre gjerne sette pris på tradisjonen med tre kyss på hvert kinn og overstrømmende hjertelighet uten å vite noe om det aktuelle hjertet de overstrømmer. Jeg går bare ikke med på at det ene er bra og det andre er dårlig, det ene er forknytt og kaldt, det andre vennlig og varmt. Det er ulik måte å uttrykke vennlighet og varme på. Det som er varmt for noen oppleves påtrengende for andre. Et vennlig og varmt smil som gjør dagen min vil noen andre kanskje ikke legge merke til engang.
Vis hele sitatet...
Pust rolig nå Pi. Denne tråden handler ikke om deg personlig. Og ikke om meg personlig. Den handler om oss. Deg, meg og alle andre nordmenn. Det er helt ok å være introvert, mange er det. Men den store hop av nordmenn er jo ikke introverte. Og likevel så virker det nesten akkurat som om alle vi nordmenn er introverte. Pga av måten vi opptrer på i det offentlige rom. Der er det vanskelig å komme inn under huden på oss, få kontakt med oss eller ha en liten passiar gående. For vi er lite villige til å samhandle med ukjente og aller helst ønsker vi å få være i fred. Interaksjon med fremmede er ikke noe vi setter pris på.

Merk at også dette handler om oss, ikke meg og ikke deg. Men oss. Som nasjon og befolkning i nasjonen.

Sitat av *pi Vis innlegg
Hva betyr kald, da? Det impliserer vel en mangel på noen følelser. Det er en negativ karakteristikk.
Vis hele sitatet...

Kald som i lukket, vanskelig å komme inn på, lite villig til å ta steget til å bli kjent med fremmede, avvisende fremtoning/holdning eller væremåte.

Nei det impliserer ikke mangel på følelser. Ikke i min verden. Men ja det er en litt negativ karakteristikk. Likevel føler jeg at den karakteristikken får vi tåle uten at vi går all-in i forsvarstaler for hvor fantastiske vi nordmenn er. Vist er vi et flott folk, men vi er ikke perfekte.
Sist endret av random67489; 31. juli 2019 kl. 06:46.
Sitat av random67489 Vis innlegg
Pust rolig nå Pi.
Vis hele sitatet...
Du, jeg har pustet helt rolig hele tiden, og det her en en sånn type teit hersketeknikk som gjør at jeg ikke gidder mer. Jeg er uenig i tolkningen din av nordmenns oppførsel, og mener du tillegger (eller projiserer på?) hele folket en hel haug av karakteristikker som ikke stemmer, fordi vi samhandler på en annen måte enn du skulle ønske. Jeg har heller aldri påstått at nordmenn er perfekte, tror jeg brukte ordet uspiselig på tidspunkt faktisk.
Hersketeknikk? Nei nå får du gi deg. Slik jeg leste det siste innlegget så følte jeg du tok dette personlig, noe det ikke var ment som og noe jeg føler jeg også klargjorde flere ganger. At jeg ba deg puste rolig var på ingen måte en hersketeknikk, det var kun for at du skulle skjønne at det ikke gikk på deg som person. Om jeg tok feil og misforstod, vel beklager da tok jeg feil.

Ja vi samhandler på en annen måte enn det jeg anser som optimalt, og jeg er en av dem. Her hjemme faller jeg rett tilbake til gamle mønstre og er akkurat like lukket som alle andre. Ikke er jeg typen til å være frempå når det gjelder å ta kontakt med fremmede heller så jeg inkluderer meg selv i dette i aller høyeste grad.

Hvordan kan du si at karakteristikken ikke stemmer? Vi kjøper oss gleder og smiler bredt mens vi forbruker, det føler jeg gjelder majoriteten av mine landsmenn og det gjelder også meg. Jeg reiser for med fly, har for høyt personlig forbruk og tenker ikke nok gjennom hvordan jeg kan redusere mitt miljøavtrykk. Og det føler jeg at jeg har til felles med svært mange nordmenn. Når en reiser i andre land så er smilet størst når de er rundt venner og familie. Det er bærekraftig livsstil.

helt greit du er uenig, det var jo derfor jeg svarte deg. For alt ditt første innlegg i tråden og de påfølgende var så milevis langt fra min oppfatning av nordmenn. Ingen av oss har fasiten, så det er ingen grunn til å bli sur eller frekk. Vi snakker tross alt om vår oppfatning.
Sist endret av random67489; 31. juli 2019 kl. 17:08. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Hvis ikke "Pust rolig nå Pi." er en hersketeknikk, hva er det da? Kan du ikke legge fram ditt eget syn istedenfor å angripe andres? En lite fruktbar og kranglete måte å "kommunisere" diverse platte selvfølgeligheter og generaliserende anekdoter på spør du meg.

OT: Fikk høre at unnvikende/engestelig personlighetsforstyrrelse var en "typisk norsk" diagnose av en psykiater.
ヽ༼ຈل͜ຈ༽ノ
Lima's Avatar
Sitat av tihihihi Vis innlegg
En lite fruktbar og kranglete måte å "kommunisere" diverse platte selvfølgeligheter og generaliserende anekdoter på spør du meg.
Vis hele sitatet...
Er ikke det en god beskrivelse av alle innleggene random67489 produserer, ikke bare i denne tråden. Best å bare la det stå for seg selv, noe sikkert *pi lærte nå.

Kommenterte nettopp Dag som forslag til en mørk humor serie. Og jeg føler at i serien så representer Dag typisk norsk. Dog på en ekstrem måte. Kjenner meg godt igjen med Dag på mange områder, særlig i hans tankespill. De som har sett serien kjenner seg kanskje igjen, eller ikke, isåfall er jeg og Dag ikke typisk norske.
Kosmopolitt
Trådstarter
Sitat av Realist1 Vis innlegg
Hei,
Hva ønsker du å endre teksten i åpningsinnlegget til?
Hvis det ikke endrer hele essensen i tråden, så kan jeg eller andre moderatorer/Crew endre innlegget for deg. Send PM eller legg inn en post her med ny, ønsket tekst.
Vis hele sitatet...
Dette synes jeg kunne egentlig vært sløyfet: "utfra ditt ståsted og din erfaring.". Det er altså tilstrekkelig med "I bunn og grunn; beskriv den typiske nordmannen." i den setningen.

Sitat av Tias Vis innlegg
Jeg tror det er vanskelig for subjektive personer å beskrive sin begrensede erfaring av 5 millioner mennesker med forskjellig språk, verdier, skikker og tradisjoner på en objektiv måte. Og er det ikke egentlig bedre om vi får lov til å forsvare oss med vår subjektivitet?

Jeg syns både *pi og Sanjar hadde gode beskrivelser av nordmenn. Begge trekker inn hvordan folk fra andre land oppfatter oss, og kanskje hvorfor denne oppfattelsen er feil eller misforstått.

Eksempelvis kom det fram at vi av andre kanxoppfattes som kalde, mens vi, fra vårt subjektive standpunkt, ikke tenker på dette som å være kald men heller som å ha respekt for den private sfæren. Objektivt er vi kanskje derfor kalde av natur, men subjektivt anser vi det samme som å ha respekt for privatlivet.

Min stemme går til subjektivitet!
Vis hele sitatet...
Enig med deg at det er ingen lett oppgave, hehe. Mitt poeng var heller om få et omriss av den alminnelige nordmann. Allikevel tenker jeg at det må være visse særegenheter som man kan trekke ut på et generelt grunnlag. Det som ble sagt om "kald" er en fin eksempel. Annet eksempel kan kanskje være at de er sekulære? Imidlertid finnes det jo også nordmenn som er meget kristne, men de er formodentlig ikke så mange av. I alle fall er jeg glad for den diskusjon som foregår her. Folk kan selvfølgelig få lov til å forsvare seg med sin subjektivitet, men helst ikke være, slik jeg ser det, subjektive til de så store grader at den nordmannen som de beskriver inngår i en mindre gruppe av slike særegne individer.
Sist endret av fyrsteledd; 1. august 2019 kl. 08:22.
Sitat av Lima Vis innlegg
Kommenterte nettopp Dag som forslag til en mørk humor serie. Og jeg føler at i serien så representer Dag typisk norsk. Dog på en ekstrem måte. Kjenner meg godt igjen med Dag på mange områder, særlig i hans tankespill. De som har sett serien kjenner seg kanskje igjen, eller ikke, isåfall er jeg og Dag ikke typisk norske.
Vis hele sitatet...
Tror i alle fall det er typisk norsk humor. Mørk, litt sarkastisk, understatements. I alle fall vestlandshumor, har kanskje inntrykk av at det verierer litt mellom landsdelene?

Om han er typisk norsk... Jeg vet ikke, hadde vært interessant å sett hvordan vi scorer på sånt som nevrotisisme og ekstroversjon sammenliknet med andre.
Sist endret av *pi; 1. august 2019 kl. 09:14.
Interessant diskusjon som foregår her, og fordi jeg ser poengene til både Random og *pi og er enig i omtrent halvparten av hver av dem lar jeg heller være å sitere i hytt og gevær og skriver heller mitt helt eget hot take på hva jeg oppfatter som den typiske nordmannen.

Den typiske nordmannen er for meg delt i to. Den typiske nordmannen alle anser som den typiske nordmannen, han vi er flink til å dra fram når vi får besøk fra utlandet osv. Den trauste og forikålspisende blyge erkenordmannen som bærer nasjonen i sine hender og andre klisjeer, som praktisk talt stod i løypa da Brå brakk staven osv. det er h*n en del folk på TV av den litt eldre skolen fortsatt prøver å leve etter og h*n som skal prakke på alle amerikanere det nedrigste av norsk husmannskost og insisterer på å mene at dette spiser vi jo hele tida for så å slenge grandisen på bordet eller mekke fredagstaco til den hurven med kids h*n har fostra opp mens Skavland og senkveld gjaller fra etern. dA må han også forsikre, i hvert fall seg selv om at sånn skal det alltid være, detta er livet og ingen Dab-radio skal komme her å forandre på noe som helst, pøh! Når jeg tenker etter er han vel like virkelig som han er idealet vårt så dere kan heller stryke det.

Den andre nordmannen er mer den nordmannen tilhørende min egen generasjon, som er vokst opp med innflytelser utenfra fra tidligere alder så han er mer taktfull ovenfor andre kulturer, har reist en del og er, i likhet med meg og Random, enig i, men likevel tro mot dette med at resten av verden er jo så mye mer åpen og i imøtekommende. For selvom jeg absolutt forstår poenget om at det kan føles invaderende trenger man ikke dra lengre enn til England for å se at litt mer smalltalk enn det som er vanlig her til lands til syvende og sist hjelper på den sosiale følelsen, og selvom jeg stort sett ikke sier et knyst til fremmede her hjemme har jeg vært borti helt vanlige nordmenn som har ønska å slå av en prat, og tro det eller ei, de har vært edru og de sosiale antenne har vært fullstendig inntakt. Det har da oppstått mer interessante samtaler, nettopp fordi man ikke kjenner hverandre fra før. Jeg skal ikke si at det skal været fasiten for alle introverte, men selv dag Sørås, en kjent introvert er enig i at den amerikanske overfladiskheten når man tiltaler hverandre faktisk hjelper.

Så er det en siste ting jeg vil nevne, og som jeg føler har overlappa helt inn i nyere tider, og det er dette med konformitet. For å bruke musikk som eksempel da, siden jeg er en musikknerd og det er det feltet jeg kan mest om her i verden, men det er en grunn til at f.eks. hip hop mye raskere ble anerkjent som populærmusikk hos det gåtfulla folket i øst enn oss her på berget. Her ble Klovner i kamp og senere Erik & Chris/Cir.cuz det hotteste mens svenskene digga Petter og Latin Kings liksom. det har jo noe med nordmenns frykt for å skille seg ut tenker jeg, og alt vi gjør og foretar oss av kulturelle greier skal følge en viss norm og hvis det fremstår litt eksentrisk skal vi for all del presisere "at dette er jo bare tull da folkens". De siste åra har jo norsk musikk eksplodert i utlandet nettopp fordi artistene det gjelder faktisk slipper seg løs og faktisk lager noe som høres autentisk ut og ikke som noe som lages av nordmenn som har hørt på ting fra utlandet og som gjerne vil lage bondeversjonen av det i frykt for å få et "han tror han er'no vøtt"-stempel på seg, også kjent som Janteloven. I utgangspunktet var jeg veldig fan av Janteloven, da den ofte setter på plass rasshøl som ikke tåler å få kritikk, men etter hvert som jeg har blitt eldre ser jeg at i noen tilfeller så er den mer fremtredende enn vi liker å tro.

Dette ble litt mer av en rambling enn kun min oppfatning alene men jeg måtte få det ut fordi det tross alt går litt hånd i hånd med vår oppfatning av oss selv. Jeg er godt ute på venstresida og elsker sosialdemokratiet vårt, men min oppfatning er at den gjengse nordmann, uavhengig av politisk fløy går litt i forsvarsposisjon hver gang det norske levesettet blir møtt med innvendinger som til syvende og sist er små i den store sammenheng, med argumenter som egentlig bare koker ned til "jammen vi er jo nordmenn og se hvor bra vi har det"! Jada kompis, jeg vet det men vi er heller ikke perfekte.
Sitat av equimanthorn Vis innlegg
Interessant diskusjon som foregår her, og fordi jeg ser poengene til både Random og *pi og er enig i omtrent halvparten av hver av dem lar jeg heller være å sitere i hytt og gevær og skriver heller mitt helt eget hot take på hva jeg oppfatter som den typiske nordmannen.

Den typiske nordmannen er for meg delt i to. Den typiske nordmannen alle anser som den typiske nordmannen, han vi er flink til å dra fram når vi får besøk fra utlandet osv. Den trauste og forikålspisende blyge erkenordmannen som bærer nasjonen i sine hender og andre klisjeer, som praktisk talt stod i løypa da Brå brakk staven osv. det er h*n en del folk på TV av den litt eldre skolen fortsatt prøver å leve etter og h*n som skal prakke på alle amerikanere det nedrigste av norsk husmannskost og insisterer på å mene at dette spiser vi jo hele tida for så å slenge grandisen på bordet eller mekke fredagstaco til den hurven med kids h*n har fostra opp mens Skavland og senkveld gjaller fra etern. dA må han også forsikre, i hvert fall seg selv om at sånn skal det alltid være, detta er livet og ingen Dab-radio skal komme her å forandre på noe som helst, pøh! Når jeg tenker etter er han vel like virkelig som han er idealet vårt så dere kan heller stryke det.

Den andre nordmannen er mer den nordmannen tilhørende min egen generasjon, som er vokst opp med innflytelser utenfra fra tidligere alder så han er mer taktfull ovenfor andre kulturer, har reist en del og er, i likhet med meg og Random, enig i, men likevel tro mot dette med at resten av verden er jo så mye mer åpen og i imøtekommende. For selvom jeg absolutt forstår poenget om at det kan føles invaderende trenger man ikke dra lengre enn til England for å se at litt mer smalltalk enn det som er vanlig her til lands til syvende og sist hjelper på den sosiale følelsen, og selvom jeg stort sett ikke sier et knyst til fremmede her hjemme har jeg vært borti helt vanlige nordmenn som har ønska å slå av en prat, og tro det eller ei, de har vært edru og de sosiale antenne har vært fullstendig inntakt. Det har da oppstått mer interessante samtaler, nettopp fordi man ikke kjenner hverandre fra før. Jeg skal ikke si at det skal været fasiten for alle introverte, men selv dag Sørås, en kjent introvert er enig i at den amerikanske overfladiskheten når man tiltaler hverandre faktisk hjelper.

Så er det en siste ting jeg vil nevne, og som jeg føler har overlappa helt inn i nyere tider, og det er dette med konformitet. For å bruke musikk som eksempel da, siden jeg er en musikknerd og det er det feltet jeg kan mest om her i verden, men det er en grunn til at f.eks. hip hop mye raskere ble anerkjent som populærmusikk hos det gåtfulla folket i øst enn oss her på berget. Her ble Klovner i kamp og senere Erik & Chris/Cir.cuz det hotteste mens svenskene digga Petter og Latin Kings liksom. det har jo noe med nordmenns frykt for å skille seg ut tenker jeg, og alt vi gjør og foretar oss av kulturelle greier skal følge en viss norm og hvis det fremstår litt eksentrisk skal vi for all del presisere "at dette er jo bare tull da folkens". De siste åra har jo norsk musikk eksplodert i utlandet nettopp fordi artistene det gjelder faktisk slipper seg løs og faktisk lager noe som høres autentisk ut og ikke som noe som lages av nordmenn som har hørt på ting fra utlandet og som gjerne vil lage bondeversjonen av det i frykt for å få et "han tror han er'no vøtt"-stempel på seg, også kjent som Janteloven. I utgangspunktet var jeg veldig fan av Janteloven, da den ofte setter på plass rasshøl som ikke tåler å få kritikk, men etter hvert som jeg har blitt eldre ser jeg at i noen tilfeller så er den mer fremtredende enn vi liker å tro.

Dette ble litt mer av en rambling enn kun min oppfatning alene men jeg måtte få det ut fordi det tross alt går litt hånd i hånd med vår oppfatning av oss selv. Jeg er godt ute på venstresida og elsker sosialdemokratiet vårt, men min oppfatning er at den gjengse nordmann, uavhengig av politisk fløy går litt i forsvarsposisjon hver gang det norske levesettet blir møtt med innvendinger som til syvende og sist er små i den store sammenheng, med argumenter som egentlig bare koker ned til "jammen vi er jo nordmenn og se hvor bra vi har det"! Jada kompis, jeg vet det men vi er heller ikke perfekte.
Vis hele sitatet...
Du beskriver mye det jeg mener, egentlig. Med at vi tviholder på et nøktert image som enkle husmenn, og så er vi jo ikke det i det hele tatt. Det er dette idealet jeg mener kan spores til protestantisme/pietisme, noe som ikke akkurat er en ny teori jeg har funnet opp. Det å ikke skulle skille seg ut og tro du er noe er også veldig i tråd med det. Vi snobber helst nedover. Det er forsåvidt mye bra med det idealet, men det er litt begrensende også. Ikke minst blir det litt ekkelt når man holder seg med dette nøkterne idealet samtidig som man til de grader ikke lever etter det.

Håper jo virkelig ikke folk tok innleggene mine som et forsvar for hvor perfekte normenn er. Jeg bare mener at det er ulike måter å omgås på, og hvis man vil bli kjent med folk så er det lurt å anvende littegrann kulturell kontekst, slik at man forstår at det som virker kaldt for en amerikaner faktisk er høflig for en nordmann. Akkurat som hvis jeg er i Egypt, så prøver jeg å tenke at det jeg oppfatter som falskt og overdrevent, faktisk bare er den naturlige omgangsformen deres og tar det for det. Jeg tror ikke nordmenn flest lider under noe undertrykt ønske om å være svulstige amerikanere, mer enn amerikanere skulle ønske de var reserverte nordmenn.
Jeg gjorde i hvert fall ikke det og jeg er jo til syvende og sist ikke keen på å snakke med en eller annen gjøk jeg heller, nettopp av grunnene du beskriver. Jeg bare ser at i noen tilfeller så hjelper det. Men her er vi jo enige og det meste er sagt så ingen vits i å gnage etter min mening. Jeg er glad i Norge jeg til syvende og sist men hykleriet i at vi prøver å fremstille oss som de enkle husmennene må ta slutt og jeg føler at vi i det minste begynner å komme et lite stykke på vei der. Jeg blir direkte pinlig berørt hver gang talkshowfolk på TV kommer med de samme klisjeene til celebre gjester fra utlandet, hver gang!
Sist endret av equimanthorn; 1. august 2019 kl. 22:11.