Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  4 533
Hei
Jeg har verken funnet dette stoffet på legemiddellisten eller narkotikalisten. Betyr dette da at dette er lovlig å importere fra utlandet?
Dette er vel en tryptaminanalog? Så da er det kanskje ulovlig like vel?
Anonym bruker
"Vred Sild"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Det er ulovlig.
Alt som har eller antas å ha en psykoaktiv effekt blir regnet som narkotika.
Dette er grunnen til at legal highs i Norge er ulovlig å selge, fordi; i land som England så vidt jeg har fått med meg så gjør de bare molekylstrukturen til det gitte stoffet ulovlig. Så de kan endre en liten endring så kan man selge videre. I norge er som sagt over alt som er antatt å ha en rusgivende effekt ulovlig. Dette er i mine øyne det eneste Norge har gjort rett i narkotikalovgivningen sin!
Sitat av 420master Vis innlegg
I norge er som sagt over alt som er antatt å ha en rusgivende effekt ulovlig. Dette er i mine øyne det eneste Norge har gjort rett i narkotikalovgivningen sin!
Vis hele sitatet...
Dette er feil. Narkotikaforskriften dekker både stoffer gruppevis og enkeltvis (særlig sistnevnte opdateres stadig med tilføyninger). En derivat-regel eksisterte tidliger, men fungerte ikke så bra. Det er ikke noe spessifikt forbud mot det som gir rus utenom kong alkohol.

Men forskriften er ikke vanntett. Fluesopp, muskattnøtt og nattskygeplanter (bl.a. datura) er ikke tatt med. Tankegangen er nok at stoffene (særlig de to siste) har en risikoprofil som gjør at så få ser vitsen i å utforske. Men i UK har de faktisk kriminalisert fluesopp og datura også.

I tillegg finnes gråsonetilfeller. Salvia Divinorum er et reseptbelagt lgemiddel i Norge, sammen med mye annet. Men de er da ulovlig å bruke om du ikke får respet, som for Salvias del må være ganske hypotetisk.

Noe er vel egentlig lovlig for alle. Lystgass vil jeg tro; fordi det er temmelig uinteressant i det lange løp ?
Sist endret av [protus]; 6 dager siden kl. 20:04.
@[protus]:
På norsk heter "nattskyggeplanter" arter i søtvierfamilien. Dette er et navn vi har hatt minst fra omtrent Carl von Linne drev på (1700-tallet). Men vi har hatt minst én art i familien siden urtid. Denne arten heter slyngsøtvier, eller Solanum dulcamara om du vil. Det er akkurat fra denne denne familien har sitt vitenskapelige navn. Nemlig Solanaceae. Hvis du lurer på navnet søtvier, så kommer det av en to til tre egenskaper, der ett til to egenskapene er også forklart med det vitenskapelige artsleddet "dulcamara".
Først så er dette en klatreplante, derav slyngsøtvier. Vier kan kommer av vierslekten, men ikke sikkert.
Men du har også ordet "søt" i navnet, også det vitenskapelige. Dulcus betyr søt. "Dulca vitae" = "det søte liv" på latin. Men "mara" kommer fra amare = bitter. Altså "dulcamara" = søtbitter. Hva? Sier du sikkert.Søt og bitter? Når en tar et blad av den, så smaker det først en emmen sterk søtsmak (nensten som aspartam). Etter en stund i munnen, så kommer den bitre smaken frem. Egentlig en morsom liten demonstrasjon. Den bitre smaken kommer av druesukker som blir spaltet av alkaloidet solanin, og den bitre smaken trer frem. Merk at solanin er ganske giftig. Ikke langt unna blåsyre. Men å smake på et blad, og spytte ut etterpå her helt ufarlig!

Så har du "datura". Dette er heller ikke noe norsk navn, men en slaskete bruk av det vitenskapelige. Datura er slektsnavnet for piggepleslekta. Den som oftest kan dukke opp i Norge heter piggeple Datura stramonium, men det er en del arter i piggepleslekta, faktisk 45 arter som er usdiskutable. Når en sier bare "Datura", så gjelder det egentlig alle. Ellers så var også engletrompet i samme slekt tidligere. Men de er blitt felt ut i egen slekt med navn Brugmansia eller engletrompetslekta på norsk. Hos begge disse slektene, så er artene så giftige at en kan si det innebærer en betydelig livsrisiko å leke med dem. Men altså de er ikke helt i toppen av giftighet når det gjelder planter. Selv om dem ikke er langt unna. Ellers så er dems virkning ganske så ubehagelig. Den hovedvirkningen dems giftstoffer (hyoscyamin, skopolamin og atropin) har i nervesystemet, er at dem hindrer utskillelsen av acetylcolin. Acetylcolin er en nevrotransmitter av ca. 200 funnet.Nevrotransmittere overfører nervesignaler kjemisk mellom nervecellene, mens signalene blir overført elektrisk inne i nervecellene. Acetylcolin styrer for det meste muskelbevegelser, og når giften hindrer utskillelsen av acetylcolin, så hindrer den også nervesignaler til musklene. Med alt det ubehaget og eventuellt livsfare det gir. Nervegass fører til opphopning av acetylcolin mellom nervecellene (hindrer eller ødelegger et enzym, som skal bryte ned acetylcolin til eddik og colin, etter det har gjort sitt. Derfor er bl.a. atropin en av de viktigste motgiftene vi har mot nervegass. Der er også noen sprøytemidler med lik effekt, men på ingen måte så giftig. Det var et sprøytemiddel med "nervegasseffekt", som var litt giftigere enn piggeple. Det er nå forbudt, da det var for farlig å bruke. Sier noe om, hva en utsetter seg for å leke med slike planter).

Ellers så er egentlig ikke de i piggepleslekta europeisk, men av amerikansk opprinnelse. De eneste vi er helt eller delvis sikker på er norsk/europeisk i søtvierfamilien er slyngsøtvieren og sannsynlig bulmeurt.
Men merk, at søtvier er antageligvis et navn med opphav fra rundt vikingtiden eller tidligere.