Kanskje de går like langt?
Feiten er tregest å dra i gang, men stopper like tregt.
Spikeren drar lett igang, men bremser like lett pga mindre masse.

Forøvrig er dette bare gjetting.


Det tviler jeg på siden basseng-eksempelet kun dreier seg om flatmark (flatvann).
Men må man ta friksjon mot bassengbunnen i betraktning?

Du ordlegger deg merkelig, du sier de har samme masse men forskjellig vekt, samme form men ulikt volum? Det gir ikke mening i det hele tatt.

Slik jeg forstår ordleggingen i posten gjetter jeg på at den eneste forskjellen mellom de 2 personene er vekt - og at alle andre faktorer er like. I så fall vil de ha ulik treghet, noe som at den lette personen vil oppnå større fart enn den tyngre personen - men han vil også bremse fortere.

Om personene har ulikt volum, så vil personen med størst volum få større motstand fra vannet og derfor bremse mye mer enn den andre.

Litt for tidlig på morgenen for en som ikke har kommet inn i normal døgnrytme etter ferien for slike fysikknøtter, men vannet vil jo uttøve en større friksjonskraft på den større personen. Litt avhengig av tettheten til personene til det ekstra volumet vil en jo også kunne risikere å ha forskjellig oppdrift så ha ene vil flyte opp før han andre også.

Formlikhet

Har en feitere person mer oksygen i kroppen? Isåfall vil jo det hjelpe til med de-akselerasjonen i vann.
Og hvor langt over bassenget blir de kastet ut? En med mindre volum vil jo få høyere fart pga luftmotstand, eller er jeg helt på jordet nå?

sannhet med modifiksasjoner. Vekt har noe å si i vann, men du må se på den relative vekten. Altså hvor mye noe veier under vann. Om noe har høy vekt med lav masse-tetthet vil det ha en lav vekt under vann, men om det hadde en høy massetetthet ville du neppe klart å løfte det. Fett har veldig lav masse-tetthet (mindre enn vann) og vil derfor ikke øke vekten din under vann, men heller senke den. En person på 500kg vil trolig har problemer med å klare å svømme under vann.

Vil go bemerke at treghet også helt klart gjelder under vann. formelen F = m*a som kan snus til a = F/m gjelder også i væsker. Her ser man at man ved større masse trenger en større kraft for å få samme aksellerasjon. Årsaken til at det gjerne ikke merkes er at friksjonen i vann er vesentlig større og påvirker objektet i mye større grad.

det handler ikke om luft, men om fett. Fett har lavere massetetthet enn vann, men høyere tetthet enn luft. Derfor synker det i luft men flyter i vann.

Spørsmålet er langt mer komplekst hvis man skal regne med vannmotstanden. For det første belager vannmotstanden seg til enhver tid på massetettheten til vann, farten til objektene (menneskene i dette tilfellet) i forhold til vannet, og arealet som har en fart i forhold til vannet.

Hvis vi antar at menneskene ikke endrer stilling mens de glir gjennom vannet, vil arealet forbli det samme under hele bevegelsen (vi vet ikke om personen med større volum treffer et større areal, men det er vel greit å anta at det ikke er veldig mye større, da de begge ligger vannrett).

Videre må man merke seg at vannmotstanden hele tiden belager seg på hastigheten, noe som vil si at den vil forandre seg gjennom hele bevegelsen (du vil kunne løse dette ved å sette opp riktige differensiallikninger; jeg har ingen planer om å gjøre dette med det aller første).

Til slutt må man merke seg at vannmotstanden er en kraft, og vil som fjærkraften det snakkes om føre til mindre negativ akselerasjon på personen med størst masse (som du nevner, treghet; som jo bare er et resultat av F = ma, krefter fører til mindre akselerasjon på mer massive objekter).

Uten å engang forsøke å regne ut dette nøyaktig, så kan man dermed se for seg sånn cirka hvordan ting ville gått til. Hvis i det minste antar at fjæren akselererer dem til hastighetene deres så raskt at vi ikke trenger å tenke på motstanden før de har oppnådd hastighetene sine etter å ha blitt dyttet, så vil på det tidspunktet den minst massive personen ha høyere fart grunnet sin mindre treghet.

Siden motstanden er proporsjonal med Av^2, der A er arealet som treffes og v er farten, ser man da at den mindre personen definitivt vil oppleve en større motkraft mens han har større fart. Hvis vi antar at arealet er likt (siden de ligger sidelengs), eller selv om det ikke er helt likt, så vil dermed faktoren v^2 føre til at motkraften bremser den letteste personen i langt større grad enn den ekstra farten vil tillate ham å reise lengre, og den tyngste personen vil dermed komme lenger inn i vannet.

Nå vil de da ikke oppnå så høy fart at det blir store forskjeller, mtp. at detter er vann?

vekt (eller mer korrest masse) skaper treghet - og treghet gjelder uansett om du er vektløs eller ikke.

Hele poenget er at den lettere personen vil få høyere motstandskraft per kilo, da vannmotstanden belager seg på en faktor v^2, og den lettere personen oppnår en høyere v (fart). Derfor vil den tyngste personen komme litt lenger.