Magnetisme er betegnelsen på kraften fra en magnet. For mange tusen år siden fant folk i Lilleasia steiner som hadde den merkelige egenskapen at de trakk til seg andre steiner av samme slag. Disse steinene ble kalt magneter etter byen Magnesia, som lå i nærheten av der de ble funnet. Steinene var stykker av mineralet av magnetitt (magnetstjernestein). Helt frem til 1800-tallet var elektrisitet og magnetisme to forskjellige begreper. Så påviste den danske fysikeren H.C.Ørsted at elektrisk strøm omgir seg med et magnetfelt. Nå vet vi at de magnetiske fenomenene oppstår når elektriske ladninger beveger seg. Atomene, som er all materies byggestem, er selv små magneter. De inneholder ladde partikler, det vil si elektroner, som beveger seg om en kjerne. Når de fleste metallene likevel ikke er magnetiske, skyldes det at de små atommagnetene ligger helt i uorden og nøytraliserer hverandre.

I noen metaller. blant annet jern, kobolt, nikkel, noen sjeldne jordmetaller og en del legeringer og forbindfelser av jordmetaller, foregår elektronbevegelsen på en slik måte at elektronenes magnetfelt virker sammen, og da kan magnetiseringen bli svært stor. Disse metallene kaller vi ferromagnetiske.

De eldste og billigeste typene av magneter er laget av herdet ulegert stål, som ofte har ca. 1% karbon. Enda større magnetisk stivhet oppnår vi i legert stål, særlig ved høyt innhold av kobolt (ca. 35%), og legeringen av typen cunife, som inneholder ca. 60% kopper, 20% nikkel og 20% jern.

Vi oppnår enda en forbedring av de magnetiske egenskapene i de sintrede eller støpte legeringene av typen alnico, som inneholder 8% aluminiu, 14% nikkel, 24% kobolt og 3% kopper.

Bløtt jern kan ikke holde på magnetisme. Dersom en prøvestav av bløtt jern blir påvirket av en magnet, blir de magnetiske atomene ordnet i samme retning, og staven blir magnetisk. Opphører påvirkningen, kommer de magnetiske atomene i uorden, og staven blir umagnetisk. Gjør vi det samme med en stav av hardt stål, beholder den sin magnetisme. Den er da blitt en permanentmagnet. Den kraften som hindrer at det oppstår uorden i stålstaven i tilfelle er det er igjen noe magnetisme, kaller vi koersitivkraft. DErsom permanentmagnet blir utsatt for slag eller varmet opp, blir dens magnetisme svekket. Det kan vi forklare ved at de små atomæ're magnetene har kommet i uorden igjen.