Hei! Vi har en diskusjon i heimen, der mannen har vært (etter min mening) digitalt utro. Han mener det er greit å sende meldinger med seksuelle innhold til andre - så lenge man ikke kjenner dem eller vil møte dem. Det er da altså greit å sende videoer og bilder av ereksjon og utløsning over hele verden, så lenge man ikke møtes. Jeg er uenig, han mener at de fleste er enig med han. Så vi spør dere. Hva skal/kan man akseptere?

Med mindre du slår opp er du ikke noe bedre en han.

Han mener helt oppriktig at han har ikke gjort noe galt, sier han ikke skal gjøre det mer da jeg føler det slik. Men; han ser ikke på det som utroskap. Men du ser på det som utroskap?

Du skal ikke akseptere mer enn du føler deg komfortabel med. Veien videre får dere finne ut av sammen. Du sier vel egentlig at du ikke aksepterer dette, da får du gjøre det helt klart for partneren også får tiden vise om dere har en felles fremtid.

Jeg ser ikke nødvendigvis på det som utroskap men definitivt noe som burde være avklart før faktum lol

Så lenge du ikke har sagt det er greit for deg at han sender bilder av tissen sin til fremmende, så er det utroskap. Så lenge det skjer uten din viten og uten din godkjennelse, så er det utroskap.

Om han ikke legger noen følelser i det, eller vet hvem han sender bilder av tissen sin til, eller ikke har tenkt å treffe dem, så er det helt uvesentlig så lenge det har foregått uten din godkjennelse.

De fleste er ikke eninge med han.

Jeg har null kontroll på hva han driver med på telefonen sin; så jeg må velge å stole på han. Relativt nytt forhold men kjent hverandre lenge. Så alt annet er veldig bra!
Synes bare det er litt merkelig at han mener at flesteparten er enig at dette ikke er utroskap��x♀️

Han gaslighter deg.

Så lenge han har gjort det bak ryggen din og holdt det skjult, så er det utroskap.

Hadde det vært noe han diskuterte med deg på forhånd og du sa det var greit, så hadde det vært innafor.

Ja! Det er gjort bak ryggen min, så det er ikke innenfor. VELDIG tidlig i forholdet at det skal være kjedelig. Vi er noen kinker begge to, leker godt med hverandre og SAMMEN med andre. Både før og etter dette. Men takk for alle svar, da er det ikke jeg som «tar feil» ��

Ingen her kan si noe om hvor grensene går i deres forhold, det er 100 % noe dere må finne ut av selv. Om noen her sine personlige grenser tilsier at det er utroskap eller ikke burde spille fint liten rolle.

Du har selv definert hvor grensen går og han respekterer det ikke, velkommen til relasjoner anno 2023. Lev med at han holder på sånn eller dump han. Og lykke til med å finne en mann som ikke er sånn....

Vet ikke hvilken vennegjeng du har som får deg til å uttale deg så skråsikkert på alle menns vegne, men blant min krets så er dette alt annet enn innafor. Ville sagt at dette sier mer om deg enn alle menn.

Til TS, det mannen din sier om at dette er helt normalt og flesteparten ikke mener det er utroskap er bare bullshit. Det burde uansett ikke ha noen innvirkning selv om det hadde vært tilfelle, fordi utroskap defineres utifra hva du mener er greit/ugreit.

Han har møtt meg på at det er utroskap, la seg flat og forklaringen/unnskyldningen var at han ikke så på det som et fysisk utroskap, om dere skjønner. Jeg må velge å stole på han da han sier at han forstår dette nå. Så må jeg se om tilliten kommer tilbake der den var, ellers vil det jo ikke funke.
Noen tips til å «komme over det»? Ellers tror jeg at jeg må ta tiden til hjelp og håpe at jeg ikke går på en smell til! Hehe

Vi har ikke kranglet i det hele tatt. hadde en prat om det, der jeg var veldig tydelig om hva jeg mente. (At digital utroskap er helt uaktuelt, men hvis det var noe han trengte i livet sitt så er ikke jeg damen for han). Tre uker senere spurte jeg om jeg kunne gå igjennom tlf hans en kveld, noe jeg bare kunne gjøre. ��x♀️ ingen av oss er «kranglete», unngår det - snakker heller åpent. Om han gaslighter meg, skjuler han det godt, eller så er jeg blendet av følelser. Da får vi heller bare se. Det vi har er for bra til å vrake uten et forsøk, tenker jeg…

Så lenge begge parter sletter dette fullstendig fra minnet og lover å aldri snakke om det mer så kan det fungere.

Men dersom du har et annet syn enn han på dette så er risikoen stor for at lignende «misforståelser» skjer igjen. Eller at tilliten ikke vil la seg reparere.
Eller at du risikerer å bli holdt for narr av han. (Og det er mye vondere å finne ut av i ettertid).

Hvis jeg var deg så ville jeg avsluttet forholdet.

(Selv om det vil være vondt for begge, og alt synes å være rosenrødt ellers).

Dette kan bli som en kreftsvulst senere. Vær så snill å avslutt dette før det blir altfor brutalt og vondt senere.

For meg er det alltid slik at tilliten mellom meg og partner kommer først av alt. Dersom jeg gjør noe jeg "føler" jeg må skjule for min partner, eller tror at min partner ikke synes det er greit, så vil jeg si det er et utroskap. Kommunikasjon er nøkkelen uansett. Mye går bra så lenge tillitt aldri blir brutt

Enig i alt det der. Men hvordan bygge opp igjen tillit etter en slik «misforståelse»?

Var derfor jeg avsluttet innlegget mitt som følger:
så får tiden vise om dere har en felles fremtid.

Dere har mye bra sammen, men det er ikke ensbetydende med at du vil kunne stole på fyren igjen. Det er heller ikke kun opp til deg, det er og opptil han, måten han oppfører seg over tid som vil vise deg om du kan stole på ham. Kanskje kan du det, kanskje ikke. Jeg vet ikke, og du vet ikke.

Kanskje er dette noe du kommer greit over i løpet av noen uker, kanskje er dette noe som blir å kverne inne i hodet ditt i lang lang tid. Det kan medføre at du endrer deg.

Tillit en grunnpilaren i et forhold. Om en ikke stoler på hverandre går det skjeis. Før eller siden. Ta en dag av gangen nå også ser du hvordam du har det om en måned, om to eller om et halvt år. Er ingenting forandret, eller du fersker ham i dickpicking eller han har en oppførsel som tilsier at han driver på bak ryggen din vet du selv hva det egentlig betyr.

Poenget er at du trenger ikke og burde ikke ta en avgjørelse i affekt akkurat her og nå. For det kan godt tenkes at du lever helt greit med hva han gjorde. Eller kanskje du tilogmed finner det i deg at du tillater slikt sålenge det ikke er fysisk sex? Eller du føler det samme og da vet at dere må gå hver deres vei i fremtiden.

Det er jo ikke det når han tror på det selv. Han selv mener at det ikke er utroskap, og får alt vi vet er dette greit for kompisen hans og hans dame, så han igjen ser ikke problemet med det.

TS, alt er opp til deg, men du må bare se med tiden om du kan tilgi han og gå videre, eller om dere skal gå fra hverandre. Ikke verdt å leve i et forhold der du ikke stoler på den andre.

Det ville jeg ikke akseptert nei, og jeg ville heller ikke trodd på at det var det eneste han hadde tenkt å gjøre. Det høres ut som en tynn unnskyldning.

helt uakseptabel oppførsel .

Jeg støtter karen.

Javel? Jeg hadde ikke orket ha en dame som var cam girl i det skjulte. Du tenker det er helt innafor?

Dette er jo forhold101. Om en er åpen om det, har snakket om det og alle er cool er det jo ingen problem. Han har holdt det skjult, antagelig fordi han har skjønt at det ikke er helt kosher. Begge to må jo være enig i at det er innafor for at det skal være innafor, om det er en dealbreaker for den ene må den andre vurdere om det er noe h*n kan avse i livet.

Min personlige mening er at jeg hadde hatt problemer med 1-1 flørting, men om partneren min hadde en greie for å vise seg frem på kamera hadde jeg ikke opplevd det som utroskap, men igjen, om det ikke var åpenhet rundt det på forhånd hadde det åpenbart vært problematisk.

Så hvis jeg finner kommunikasjon med seksuell kontekst med andre digitalt, nå etter jeg har vært tydelig; da er alle enige om at han utro med overlegg, sant?

Hvorfor kan du ikke bare sette egne grenser? Føler DU det var utroskap så var det det. Han tråkket over dine grenser, ellers hadde du ikke lagd noe styr.

Ja, enkelt og greit. Det tror jeg du innerst inne synes selv også.

Ja, jeg vet nok det. jeg har vært så tydelig jeg bare kan. At det er no-go på alle plan��x♀️så hvis jeg får «magefølelsen» igjen, kommer jeg til å spørre om å se tlf. Og finnes det så mye som en «like» av ei lettkledd dame - har jeg svaret mitt. Uten tillit vil ikke forholdet fungere for meg, rett og slett.

Det du forklarer er et forhold uten tillit. Jeg har vært sammen med samme dame i 12 år og ikke én gang har jeg bedt om å se telefonen hennes fordi jeg mistenker noe og det samme omvendt. At du er redd for at dette kan skje igjen og at det i det heletatt skjedde sier at dette er et forhold med manglende tillit.

Broder'n var samboer i 10-11 år, full tillit. Dama hans dro på venninne tur til syden og storbytur med venninnene om broder'n var på jobb.
Og plutselig flyttet hun ut, viste seg at de siste 4 årene var det ikke noen "venninneturer" det var bare løgn og dekkhistorier for hun dro på utroferie med elskeren sin.

Poenget er vel at noen forhold varer andre tar slutt. Selv med absolutt tillit er det noen garantier. Ikke engang felles barn stopper utroskap og svik. Tror det jeg forsøker å si er at tillit er bra, men full tillit er likevel ingen garanti. Om forholdet er bra så får hun nesten bare velge om hun klarer legge dette bak seg og gå videre eller om hun avslutter nå.

Ser den, men denne gubben sårer og bryter tillit openlyst også gaslighter..
100% tillit er vanskelig og jeg anser meg selv som heldig, men det har også mye med hvordan vi er som mennesker, ingen av oss har venner og ingen av oss har noe særlig familie og da er det så klart lettere å vite at den andre ikke er utro. Men det må det finnes en mellomting, for meg virker ikke dette forholdet sunt for TS.

En kommentar til trådstarter: Dette er ikke en mann du vil ha. Han er «uenig» i at han gjør noe galt. Greit nok. Men det sårer deg, og han er ikke villig til å ta hensyn til følelsene dine, med mindre han mener de er berettiget. Ikke aksepter premisset om at dette er en diskusjon som handler om teknikaliteter, logikk og flertallets mening. At han ikke bryr seg om følelsene dine er et kjempestort rødt flagg!

Enig i mye her. Føler det er respektløst, og han er ikke redd for å miste meg. Jeg har vært tydelig på at alt som skjer på nettet er det samme som irl. Der er han uenig, for det er jo «bare» bak en skjerm, men han sier at dette ikke betyr noe for han- at jeg er viktigere. At han nå forstår. Så vil tiden vise om han har forstått eller eier respekt for meg. For jeg kommer jo til å finne ut av det, hvis det skjer igjen! Og det kan ikke jeg leve med. Jeg er en kink, men ikke så kink. Så lenge vi er sammen om å skrive/dele/reposte osv, er det bare lek. Men da han gjør dette alene , er det utroskap etter min mening.

Nå har du hvertfall fått bra med advarsler om hvordan dette (med sannsynlighet) vil gå.
Og det at han ikke virker redd for å miste deg ville jeg sett på som svært urovekkende.

Men kjærlighet gjør blind ser det ut som.

Hvis jeg var deg så ville jeg avsluttet dette nå, for her er det flere røde flagg enn på en partikongress i Kina.