At ti av sju nr. skulle ligne på det han egentlig skulle ringe hadde et stort ønske om å bli heala av schnausemannen er helt banalt sagt. Her spiller tilfeldighetene alt for stor rolle inn, som hvor tastekyndig han er og om det var mobil, husnr eller lignende. Som sagt, jeg syns det var "for tilfeldig" at dette skjedde

Sju av ti (ikke ti av sju, nei) var bare tatt ut fra lufta som et eksempel.
Hva mener du med at tilfeldighetene spiller en alt for stor rolle? Da blir det jo mer tilfeldigheter og mindre synskhet, thetabølger og kvantemystikk?

Hva er det du ikke forstår med grunnleggende sannsynlighet?

Sju at ti da, pirkeguri.

Anyways, you heard me

Hører deg, men skjønner ikke helt hva du vil fram til.

(Ikke kall meg pirkeguri, jeg må få lov til å rette på en uekte brøk når vi snakker sannsynlighet )

Det er ikke hans synskhet som leda han til å ringe denne damen, det var tilfeldighetene. Mye rundt denne mannen begynner å bli litt mystisk, og det er ikke sikkert han bestemmer dette selv.

Så hva mener du med at det var litt "for tilfeldig" da?

At alt ser ut til å gå i hans retning, og at det kan umulig være hans synske krefter som fikk han til å ufrivillig ringe denne damen by mistake. Noe er mystisk med denne mannen. Ting klaffer litt for godt rundt han med andre ord

Så det var utrolig heldig for han at han kom til å ringe denne damen og at hun fikk time hos han?

Jeg skjønner absolutt ikke hvor du vil hen..

Det er en konspirasjon ser du vel! Ting klaffer litt for godt

Har snart hørt halve lydboken om Snåsamannen og må si jeg ikke er spesielt imponert. Det er så mange problemer med måten boken er fremstilt på.. Det er jo for eksempel veldig problematisk med utvalget av personer som står fram i boka.. Kolloen sier selv at han gjerne ville ha historier fra folk som ikke ble helbredet også, men han sa at disse personene omtrent ikke fantes, fordi ingen tok kontakt.. Problemet her er at det er mye mer interressant for en person som har opplevd noe utrolig å stå frem og fortelle dette, mens for en som har vært hos helear og ikke opplevd no vil ikke fortelle om dette.. Det blir en ikke-sak som ikke er spesielt interessant for noen å høre på. Det samme gjelder nok for Snåsamannen selv at han ubevisst utelukker alle de tusenvis av gangene han har hatt "syner" som senere ikke har truffet.. Mennesker går ikke å husker på disse misslykkede synene, da det ikke er noe interessant ved det.. Vi legger ikke merke til det en gang.. Jeg har selv i det siste lagt litt merke til hvor ofte jeg faktisk får slike "syner" eller tanker om at nå kommer noe til å skje, nå ringer X eller at jeg tenker på Y når jeg snur ett gatehjørne.. Men dette intreffer så og si aldri.. Men det blir som sagt en ikke-sak så vi registrere det ikke en gang.. Men den ene gangen et av tilfellene intreffer blir vi overrasket og forteller det vidre.. Så har man igjen problemer med vidrefortellingen hvor informasjon som er relevant blir utelatt osv..


Og bildet om Snåsamannen som en tilbakeholden, totalt umateralistisk og pengesøkende person som kun er ute etter å hjelpe folk er temmelig feilaktig. Selv om han ikke tar betalt for seansene sine, er det en fast norm at man har med gaver.. Tilbakeholden og mediesky er han heller ikke, da han har vært delaktig i 2-3 bøker som har blitt skrevet om han tidligere samt at han har deltatt såpass i arbeidet med Kolloens bok, at han mottar royalties fra boka.. Og når du stiller opp i aviser, DagbladetTV, VGTV og Grosvold er du vel heller ikke spesielt tilbakeholden..

Snåsamannen er korrupt. Det finnes ikke noe som heter healing eller overnaturlig, bare placebo effekten. Tenk dere, er det ikke noen alltid i deres omgangkrets som alltid klager over at de er syke osv og så er det noen som aldri er syke og har aldri brukt en eneste tanke på sykdom etc.

The mind is everything. What you think you become.

http://en.wikipedia.org/wiki/Placebo

Spøkelser og ånder finnes neppe, men så lenge man ikke kan bevise det vil folk tro på det, det samme er det med religion.

Blant mer eller mindre kvalifiserte meninger og troer på forumet rundt fenomenet healing, kan det jo være interessant å lese hva et knippe klinikere (fastleger og avdelingsoverlege), professorer, forskere, en psykolog, en filosof etc. fra inn- og utland mener om emnet i lys av de siste resultater innen fagfeltet psyko-nevro-endokrino-immunologi. Nemlig, sitat: ”... at det ikke er et spørsmål om healing kan skje, men snarere under hvilke forutsetninger og hvor dyptvirkende.” For øvrig samstemt med konklusjonen fra Helse- og omsorgsdepartementet, link nr. 1 i mitt innlegg #145 i denne tråden.

Dagens kronikk fra Aftenposten hvor disse fagmenneskene hevder at vitenskapens nåværende paradigme vedr. emnet mennesket og helse ikke er dekkende for en rekke ulike lidelser og heller ikke for de ulike måter hvorigjennom helbredelse kan skje, er her: http://www.aftenposten.no/meninger/k...cle2991360.ece