Hei!

Velger å dele litt av min erfaring med lengre bruk av MDMA/X, håper teksten ikke blir for rotette og at dere forstår hva jeg mener

Jeg har det siste halvåret vært ute å sykla litt når det gjelder gjenntatt bruk av MDMA og Ecstasy. De siste 6 mnd har det sjeldent gått en uke uten at jeg har tatt store mengder MDMA/X, andre ganger også flere ganger i uken. Mengden har ofte kommet opp i 1 gram per session. (Er klar over at man ikke burde innta MDMA oftere enn 1 gang hver 2 mnd og at slike doser er idiotisk). Er i en periode i livet hvor jeg sliter en god del med deprisjon og angst, som sikkert er grunnen til at jeg har blitt litt for glad i dopet.

Helsemessig føler jeg meg OK, men har ofte lav hodepine og til tider "nesten blackouts", hvor det føles ut som det nesten svartner for meg og jeg mister balansen i kort tid. Angsten og deprisjonen er selvfølgelig blitt mye værre. Jeg har hele livet vært en negativ person som sliter med å se noe positivt i noe som helst, kan dette være grunnen til at jeg ikke merker bivirkningene som i følge av bruken? Kan jeg vente større problemer i fremtiden som i følge av bruken?

Nå har jeg bestemt meg for å legge MDMA'en på hylla for en god stund. Tar gjerne mot tips/råd/tanker fra andre som har erfaring med dette :-)

Du har nok toasta hjernen din og trenger en laaang pause fra dette stoffet, da mener jeg 1-2 år++.
Regner med at disse blackoutsa du opplever er brain zaps, google it.
Du merker jo bivirkningene som du allerede beskriver, men om du hadde følt deg verre hvis de mentale forutsetningene dine hadde vært optimale er vanskelig å svare på. Blir bare synsing, men kanskje det ikke oppleves like ekstremt siden du allerede er vant med å føle deg langt nede. Samtidig så vil jeg gjette at sinnet til en frisk person restituerer seg raskere.

Om denne bruken vil ha langtidsvirkninger er vanskelig å svare på, i enkelte tilfeller som dette kan det ha det. Hvis du har brukt 1g med ren MDMA hver kveld du har rolla, er det utrolig mye.

Ta en titt i denne MDMA recovery-tråden fra bluelight, der finner du nok en del tips - http://bluelight.org/vb/threads/7590...-amp-Support-3)

Alright! Takk for svar folkens!

Nå er MDMA noe av det "tryggeste" du kan ta av narkotiske stoffer.(Les: Ikke trygt, men mindre negative dokumenterte egenskaper)
Der finnes rapporter om langtidvarig bruk som har skapt problemer som: langtidsvarende brain-zaps(brudd på serotonin nervekanaler) , skader på koginitive deler av hjernen som står får læring og diverse andre hjerne skader.
Problemet er bare at det finnes få vitenskapelige studier på dette. Tilfeller skjer av forskjellgie grunner og det blir fort vanskelig å kune begrunne dem basert på enkel tilfeller. Det er riktignok viktig å poengtere at det du beskriver er et ganske grovt misbruk av MDMA.

Jeg vil også påpeke at en av de større kjente bivirkningene igjen er depresjon og angst. Da serotonin er veldig viktig for kroppens humør og glede. Mest sannsynlig vil å holde seg unna stoffet gjøre at serotonin nivåene og systemet går tilbake til et normalt nivå og funksjon.
Slutt å misbruk det, og skulle du "sprekke" sørg for at du klarer å ta pauser. Håper det hjelper litt!

Takk for godt svar Urge!

Mennesker er uhorvelig forskjellige. Selv ble jeg kraftig påvirket i negativ forstand av MDMA. Tror også at 90% av de som får senvirkninger av vanlige doser har fått i seg noe annet en MDMA. Studier gjort på rotter viser at 10 ganger vanlig dose fører til skade på det serotonerge systemet, noe du kommer i sonen av da du pusher grammet. Men vi er alle så forskjellige at det finnes ikke et fasitsvar. En kan vel si at en 24 åring i snitt har bedre reaksjonstid en en på 30 i snitt, men dersom du tar en stikkprøve av to stykker av disse aldrene kan du jo ikke fastslå noen ting. Den mest vanlige formen for skader av MDMA misbruk vil hjernen klare å reparere innen et år. De mer uheldige skadene er verre å fikse. Hadde jeg vært deg ville jeg holdt meg unna alt dop, selv SSRI, melatonin, tobakk, alkohol. Tren hver dag, dette stimulerer vekst av nye celler i hjernen din, samt er en fantastisk antidepressiva og justerer hjernekjemien din. Spis sunt, og variert. Ville ikke supplementert med 5-htp og denslags. Ville latt kroppen min hele seg selv ved å la den gro som den skal med moderat trening og variert og sunn mat, og et normalt sosialt liv.

Bør isåfall sette seg et mål som faktisk går da. Så litt mary jay hadde bare hjulpet med å holde deg vekke fra MDMA (det er hvertfall mer enn nok for meg).

Cannabis er nok noe av det verre en kan ha i seg i en slik situasjon. Cannabis påvirker ikke bare det serotonerge systemet (noe vi vil tukle minst mulig med da det skal reparere seg selv), det har vist seg at det gjerne forverrer angst og depresjon, spesielt hos mennesker som allerede har problemer. Er du deppa, ikke røyk weed. Hvis vedkommende sliter så mye med å holde seg unna mdma til tross for skadene og frykten for helsen har vedkommende også et rusproblem. Da må han søke seg inn i avrusning, eller rett og slett slutte å ruse seg for godt. Cannabis vil gjøre vondt verre da det vil hemme motivasjonen og øke sjansene for angst og depresjon og innesluttelse.

Forskning viser at cannabis i kombinasjon med MDMA reduserer neurotoxicity.
Faktisk så kan cannabis også ha en helbredende effekt i dagene etter MDMA-inntak.

http://journals.plos.org/plosone/art...l.pone.0009143

Du gir råd til en som har angst, depresjon, og et rusproblem.

Selvsagt er det beste å være edru, trene, spise sunt, være sosial og alle de selvsagte tingene. Det vet han antageligvis.

Men saken er den at han er i en vanskelig situasjon der det ikke er "bare" til å slutte. Da er det fort gjort å sprekke. Jeg tror ikke litt weed innimellom er så gale, i alle fall ikke dersom MDMA/andre kjemikalier er alternativet.

Jeg har ikke så mange råd du ikke allerede har fått, men jeg kan anbefale deg å "skynte deg sakte". Du kan ikke bli helt frisk og rask over natten, men du kan sørge for at hver dag tar deg et lite skritt i riktig rettning. Du kan jo feks gå en tur i skogen/fjellet for å ta en joint, istedenfor å ta den på sofaen foran TVen. Jeg ville sett på det som et stort fremskritt som også ville kunne stimulert hjernen din til å produsere noe mer serotonin.

Selv har jeg recovra fra ganske heftige blackouts og brainzapps... MDMAen fungerte svært dårlig til slutt, fant andre interesser og verdier. Det var stress, det tok tid, men det gikk

Desverre vet man ingenting med sikkerhet enda. Er man skadet pga.mdma bruk, kan skaden være seriøs og permanent. Hjernen fixer ikke bare seg selv.

Under er litt wiki oppgulp....men det er vel på tide at folk begynner og vite dette nå, jeg mener, mdma har jo vært på markedet i nesten 30 år???

Personlig har jeg sluppet billig unna, bare dårlig hukomelse, som henger i hop med serototinin over bruk...

MDMA use has been shown to produce brain lesions, a form of brain damage, in the serotonergic neural pathways of animals,It is unclear if typical MDMA users may suffer similar neurotoxic brain lesions. In addition, long-term exposure to MDMA in humans has been shown to produce marked neurotoxicity in serotonergic axon terminals.Adverse neuroplastic changes to brain microvasculature and white matter also seem to occur in humans using low doses of MDMA. Reduced gray matter density in certain brain structures has also been noted in human MDMA users.MDMA also produces persistent cognitive impairments in human users. Impairments in multiple aspects of cognition, including memory, visual processing, and sleep have been noted in humans;the magnitude of these impairments is correlated with lifetime ecstasy or MDMA usage. Memory is significantly impacted by ecstasy use, which is associated with marked impairments in all forms of memory (e.g., long-term, short-term, working).Some studies indicate repeated recreational users of MDMA have increased rates of depression and anxiety, even after quitting the drug.Other meta analyses have reported possibility of impairment of executive functioning.

Nå har vell ikke han der kun tatt extacy, samt det sikkert ikke ble brukt EZ-TestKit eller n.l.

En som sliter med angst og depresjoner vil i utgangspunktet kunne finne det svært vanskelig for ikke å si helt umulig å klare å gjennomføre det du foreslår.

Tenk hvordan situasjonen blir etter langvarig MDMA bruk. Det gjør nok utfordringene ennå større.

Det er et klassisk skolebok forslag du kommer med Relevant. Slikt en hører hos fastlege eller halvgode psykologer. Om en ikke sliter med skyldfølelse og dritt fra før så blir det sjeldent bedre av å oppdage ennå flere ting en ikke mestrer i hverdagen.

Jeg vet du snakker delvis utifra egen erfaring, og til det må jeg bare si kudos for den jobben du har gjort og at du har klart å gjennomføre. Rett og slett beundringsverdig.

For veldig mange så blir likevel en slik liste meningsløs, da en sliter tungt nok i hverdagen som det er. Om en selv pålegger seg stadig nye krav og utfordringer som en ikke takler virker det fort mot sin hensikt.

Små skritt. Ikke snu livet opp ned umiddelbart. Kanskje er trening umulig slik du har det idag. Men kan det være at du klarer 10 push up annenhver dag? Om du ikke klarer noe trening idag, så klarer du kanskje å spise en gulrot?

Små små delmål på veien mot en bedre hverdag har jeg tro på. Da vil en også få mestringsfølelse når en klarer de små målene - og kanskje er det alt en faktisk har kapasitet til å gjennomføre.

Skal rette opp noen misforståelser.
Selv om cannabis kan redusere nevrotoksisitet og ha en helbredende effekt i dagene etter, vil ikke dette ha noe å si mtp. senvirkninger en god stund etter. Jeg påpekte også kun hva jeg ville gjort, og hva jeg råder TS til å gjøre dersom han finner det mulig, ihvertfall begrense bruken veldig.
Nettopp.

Synes nå de mest basic tipsene til hvordan å ha det best mulig hører med et sted i tråden.

Her er jeg helt enig med deg. Men alternative til å ikke prøve er å ha et ubegrenset forbruk cannabis, noe jeg vil tro fører TS lenger ned en cannabisabstinensene hadde gjort.
Sa jo ingenting imot det?
Jeg er helt enig. Jeg forklarte selvsagt idealet, og det var ment at TS skulle forsøke som best han kunne å leve etter det. Jeg tror at etter en stund vil det bli enklere og enklere, da en faktisk vil føle seg bedre, det er ikke et hvis. Nå spørs det jo litt i hvor stor grad TS lider av angst og depresjon, dersom det å følge lista perfekt er helt umulig, kan jo alltids vedkommende starte i det små, og oppgradere da en føler seg bedre.

Her passer vel det jeg skrev mot slutten i avsnittet over best som svar.
Jeg har vel ikke fulgt listen 100% men jeg har gjort en ganske god jobb. Jeg føler på håpløsheten av at selv om en lever perfekt vil en fremdeles føle seg shit muligens for resten av livet. Det som har hjulpet meg ekstremt er tanken på at jeg fremdeles kan ha øyeblikk der jeg er oppriktig glad, enten det er overfladiske ting som sex, ekstremsport, hobby, eller en artig aktivitet som cokart eller en karusell.

Enig, henviser til tidligere henvisning.


Enig, men man klarer gjerne mer enn en tror, og jeg tror det å dra seg litt i nakkeskinnet faktisk er en lur ide.

Vel jeg har opplevd det motsatte. Det er veldig lett å la seg rive med når en snakker med feks fagfolk. En overivrig behandler eller lege. Som har referanser som enhver frisk person, og som elegant klarer både å stelle i hjemmet, gå på jobb, trene, spise sunt og ha tid til venner og hobbyer. De er gjerne helt der når du snakker med dem og utstråler en nesten religiøs overbevisning om at bare en trener, spiser sunt, stumper røyken og aldri drikker så blir livet herlig. Slik smitter fort når en er på desperat jakt etter noe som kan holde motet oppe.

Og en lar seg rive med. Kommer ofte så langt at man lager planer. Ordner medlemskap på gymmen. Avvikler tobakksforbruket og korker flasken. Endelig nå skal man bli frisk og fin.

Hvor lenge går dette? 1 måned. Kanskje 2? Så treffer man veggen. Og er lengre nede i dritten enn hva man var før. Kommer man seg i det hele tatt opp av det sorte hullet denne gangen?

Jeg er ikke alene om å oppleve ting på denne måten. Har møtt mange i samme situasjon de siste årene. Når ting bagatelliseres og løsninger presenteres som enkle så tenker jeg at da har ikke folk satt seg grundig nok inn i problemstillingen. Eller de glemmer av at de bruker seg selv og sine personlige referanserammer som mål på hva som er redningen.

Om det virkelig var så enkelt å bare ta seg selv i nakken - tror du mennesker da hadde lagt livet sitt på hold og levd i et konstant mørke og i ensomhet fordi de ikke fikser hverdagen, sosialt samkvem eller hva det nå er som gjør dem syke?

Akkurat den måten du ordlegger deg på der kjenner jeg at jeg blir kraftig provosert av. Indirekte så blir det til at man faktisk velger å være psyk. For man kunne jo bare tatt seg sammen, løftet seg etter håret og vært frisk. Verden er ikke så enkel Relevant. Dessverre.

Det er veldig lett å tenke at ''nei, dette går ikke''. Jeg har vært der selv mange ganger. Jeg har ligget døds ut med depresjon, og det å faktisk ta meg selv litt ekstra i nakkeskinnet og bryte alle mine grenser å gå ut av huset var redningen min. Hva er alternativet til å ikke prøve hardt? Ligge å tro at det ikke går, og leve i en halveis selv-destruktiv verden og aldri gjøre fremgang? En skal være rimelig heftig deprimert før en ikke klarer å gjøre de enkleste ting som å prøve å roe ned på festinga og weedrøykinga og denslags, samt gjøre det en kan for å holde seg unna droger. Selv om det er uoverkommelig gjør en ihvertfall noe istedet for å bare ligge der.

Det er ikke at jeg ikke ser synspunktet ditt, det at en bare skal ta seg sammen når man er lammet av psykiske lidelser er selvsagt tøv, da trenger en profesjonell hjelp. Men man vet ikke helt hvor langt man kommer før man prøver å gjøre ting rett. Dette er et spesielt tilfelle, da det er direkte skader på områder i hjernen som kontrollerer psyken. Da vil det være bra å prøve å gi roten til problemet litt kamp, fremfor å la den blomstre å forverre symptomene, da vil en aldri komme seg ut. Er det virkelig så dårlig av et råd å si at en bør forsøke å holde seg unna rusmidler, forsøke å trene, forsøke å være sosial, da en er psykisk syk? Jeg føler ihvertfall ikke det.

Ville ikke ha røyket cannabis til tross for studien nevnt ovenfor. Det er mulig cannabis kan ha et par positive effekter i hjernen, men de mentale ikke-så-målbare effektene kan også fremheve negative symptomer og sinnstilstander.

Det kommer jo litt an på hvor connected du er. Får du tak i lokal hydro grønt så har de gjerne forskjellige strains som virker forskjellig. En får også grønt som er tilnærmet fri fra THC som feks virker bra for folk med PTSD har jeg hørt. Det er vel slike strains som også brukes mot angst etc?

Jeg vet ikke hva du legger i heftig deprimert, men for meg er det å "bare ligge der" nettopp hva deprimert er. Klarer bare ikke å gjøre noe annet. I tunge tider kan jeg ende opp sengeliggende/isolert i flere dager og da er rusmidler et greit tidsfordriv. Istedenfor å browse reddit i det uendlige uten noen form for følelsesmessig respons, kan jeg med en flaske vin og/eller en joint le, gråte, bli sinna, hva det måtte være, og hullet du sitter i virker ikke så dypt. Holder meg riktig nok unna Emma da jeg har erfart hvor kraftig neduren kan være. Er normalt ikke verdt det for meg.

En kollega/venn av meg sliter en del med overdreven bruk av rusmidler, da alkohol og gress for det meste, men også xtc og ketamin. Er et uhorvelig uoversiktlig problem, men fra der jeg står så ser jeg at identiteten hans rundt rusmiddelbruk har mye å si. Han har for det meste bare venner som liker å stikke på klubb i helgene og gå i zombiemodus fram til mandag. Når en begynner å nærme seg 30årene og ikke helt veit hva man vil gjøre så er det en skummel vei å gå da droger er en vakker distraksjon i mellom usikkerheten. Støtter meg til fiskehesten77 som sa at en kan ta med seg jointen ut på tur istedenfor å sitte i sofaen. Dørstokkmila er den lengste.