Om tilfellet er at de stopper deg for å prate.
- Prat minst mulig.
Ifølge politiloven § 10 har man plikt å oppgi "navn, fødselsdato, fødselsår, stilling og bopel" når politiet ber om det.
Så her gjelder det å holde hodet kaldt og samtalen kort.
De kan ikke tvinge deg til å stå der å prate i evigheter. (I håp om å finne en grunn til mistanke om noe ulovelig)
Ved å spørre om du er anholdt må de enten svare nei, og dermed la deg gå, eller svare ja - hvorpå du kan be om en begrunnelse, og så bruke den mot dem senere.
Utover dette er det kun din egen stillhet som gjelder.
Hold hodet kaldt, fake it till you make it.

Om de kommer så langt at du ransakes og de finner narkotiske stoffer på deg vil du såklart bøtlegges for det du har på deg, avhengig av kvantitet og produkt.

Det er langt fra sikkert at det forslaget overlever. Jeg har grunn til å tro at man la seg på slike mengder, nettopp som et forhandlingstriks, slik at man kunne halvere de senere i forhandling, og så vil de likevel være noenlunde romslige

gode gamle "start på dobbel pris" trikset - Kenneth ville ikke bekrefte direkte, men smilte når jeg tok det opp

viktigste trikset for å unngå skjellig grunn til mistanke, er å ikke oppføre seg dårlig på offentlig steder, eller på andre måter tiltrekke seg oppmerksomhet.

Ser man på sakene fra et fugleperspektiv, så er bråk, sene fester, støy og slåssing og krangel ofte grunnen til at politiet dukker opp