Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  6 1113
God kveld! Nå har det seg sånn at jeg fullførte et fallskjerm kurs tidligere i år. Hoppet 2 ganger. Men har rett og slett ikke turt å hoppe mer etter det, får en slags angst/redsel i kroppen når jeg prøver å ta meg til flyplassen for å hoppe. Ender da med å snu, har også hatt mareritt om dette😂

Så det jeg egentlig lurer på, er om det er noen andre som hopper eller har vært i samme båt som vil dele noen erfaringerfor å overkomme frykten?
Har selv alltid hatt lyst å gjøre det samme, men er super kylling og har ikke nærmet meg noe slikt. Synes det er sykt modig av deg å ha gjennomført dette! Men noen synes dette er toppen, andre er livredde for å gå under vann... Har selv vært 30m under og det var helt OK.. Mitt rush! Men høyder er min skrekk. Vann stortrives jeg i

Det er vel det dette handler om, overgå din redsel!. Men hadde jeg klart å gjennomføre 2 ganger så ville jeg ikke stoppet der..

Helt opp til deg selv, men... jeg vil si: Gjør det!
Frykt og redsel er jo strengt tatt hoveddelen av den pakken som er å hoppe i fallskjerm. Fordelen og gevinsten, og selve årsaken til at folk faktisk driver med hopping, er mestringsfølelsen man ender opp med etter å ha trosset redsel og frykt og gjennomført et hopp. Den mestringsfølelsen skal i sum være større enn fryktfølelsen man har i forkant av hoppet. Er den ikke dét er man nok ikke en av de få som faktisk egner seg og kan dra nytte av å hoppe i fallskjerm.

Hva er den egentlige årsaken til at du ønsker å hoppe? Du skriver at du har fullført nybegynnerkurs og du har dermed hatt endel hopp allerede. Jeg tenker at om det å hoppe i fallskjerm faktisk var noe for deg så ville du nok ikke sittet her og stilt disse spørsmålene nå, etter at du har fått litt erfaring med hoppingen. Det er uansett ingenting å skamme seg over. Å kaste seg ut fra et fly i flere tusen meters høyde er åpenbart noe som kun passer for et fåtall mennesker. Det er nok mange, mange fler som gjerne skulle ønske at de var blant dem som liker og takler fallskjermhopping, enn det faktisk er.

Så jeg har egentlig ikke noen andre tips til deg annet enn å vurdere om fallskjermhopping egentlig er det du vil drive med, eller om det er den romantiske tanken ved hopping som driver deg. Du har gjort det før og du vet hva summen av regnestykket jeg skrev om i starten blir for deg. Hvis du ender på at du vil fortsette og skal hoppe igjen er jo svaret såre enkelt; tross frykten og kast deg ut i det. Men du trenger som sagt absolutt ikke skamme deg om du lander på å la være (pun intended).
Sist endret av Sjølvaste; 22. september 2019 kl. 03:13.
Du har ikke tenkt godt nok igjennom. Har også opplevd slike ting i livet. Noen ting jeg har vært helt uredd før, som jeg så har blitt redd for, og som jeg har trent meg til å gjøre igjen.

Det er psykologisk. Du har nå fått erfare det, og grunnlaget for erfaringen var at du bare måtte oppleve det, fordi du har en personlighet som liker å kaste deg inn i ting. Men så begynner du å kjenne på følelsene rundt litt dypere, etterpå. Da kommer etterreaksjonene og prosesseringen. Det er det som skjer nå. Prøven for deg blir å fortsette å jobbe som du gjør nå. Fortsett å prosesser følelser og tanker rundt hoppingen.

En måte å fjerne frykten på, er å være på en trygg plass, for eksempel i hjemmet, og sitte og forestille deg hele turen du var på da du hoppet. Prøv å husk følelsene over hvor trygg du følte deg, eller, hvis du ikke hadde de dype følelsene, prøv å -legg dem til- etter hvert som du går igjennom reisen. Tenk at du gjenopplever hele turen fra start til slutt, og hvert steg av reisen så legger du til følelser på veien. Da blir det lettere å tenke at det ikke er så ille som du trodde.

Du har et behov for å analysere og forstå ting dypt, og derfor kommer det nå stressreaksjoner. Du har jo kastet deg uti (bokstavelig talt) noe som innebærer en viss risiko for død eller langvarig skade. Så det er naturlig at du får disse reaksjonene, en psykologisk forsvarsmekanisme.

En annen ting du kan gjøre, hvis du ikke har gjort det allerede, er å sette deg dypere inn i alle detaljer rundt fallskjermutløsningsmekanismen virker, stoffet det er laget av, og alle slike ting som er risikofaktorer. Forstå dette like godt som en profesjonell utøver. Det vil være med på å fjerne frykt. Altså å forstå alle elementer til bunns. Kanskje snakke med en profesjonell og be om noen blader eller forslag til bøker.

Så en siste teori jeg har, er noe Lemmy Kilmister fra Motörhead har sagt: "You're always going to be vulnerable." Du er alltid sårbar. Det kan komme en meteor i morra, eller en supervulkan kan gå av. Da har vi ikke mange dagene igjen å leve, kanskje alt er over på et sekund. Det kan komme et svart hull og ødelegge alt. Så at du hopper i fallskjerm, er i lys av dette en meget liten faktor og risiko i hele jordens og menneskehetens historie. Vær glad du har fått brutt en terskel og opplevd noe du har drømt om. Altså å reflektere over andre risikoelementer i både ditt og alles liv, som får det du har gjort til å se ut som en mye mindre risiko enn det egentlig er og har vært.

Statistikk hjelper også. Mange som har flyskrekk, da liker jeg å si at det er omtrent 13 millioner flyavganger daglig. Og hvor ofte hører man om flykræsj? Kanskje 10-20 ganger i året - kanskje? Så sjansen er ekstremt liten for at noe skjer. Statistikk på usuksessfulle fallskjermhoppinger må du finne ut selv, men jeg antar det er under 0.0001% av hoppene.
Sitat av Nature Spirit Vis innlegg

Så en siste teori jeg har, er noe Lemmy Kilmister fra Motörhead har sagt: "You're always going to be vulnerable." Du er alltid sårbar. Det kan komme en meteor i morra, eller en supervulkan kan gå av. Da har vi ikke mange dagene igjen å leve, kanskje alt er over på et sekund. Det kan komme et svart hull og ødelegge alt. Så at du hopper i fallskjerm, er i lys av dette en meget liten faktor og risiko i hele jordens og menneskehetens historie.
Vis hele sitatet...

Må si det satt ting i perspektiv,takk for den

Sitat av Sjølvaste Vis innlegg
Frykt og redsel er jo strengt tatt hoveddelen av den pakken som er å hoppe i fallskjerm. Fordelen og gevinsten, og selve årsaken til at folk faktisk driver med hopping, er mestringsfølelsen man ender opp med etter å ha trosset redsel og frykt og gjennomført et hopp. Den mestringsfølelsen skal i sum være større enn fryktfølelsen man har i forkant av hoppet. Er den ikke dét er man nok ikke en av de få som faktisk egner seg og kan dra nytte av å hoppe i fallskjerm.

Hva er den egentlige årsaken til at du ønsker å hoppe? Du skriver at du har fullført nybegynnerkurs og du har dermed hatt endel hopp allerede. Jeg tenker at om det å hoppe i fallskjerm faktisk var noe for deg så ville du nok ikke sittet her og stilt disse spørsmålene nå, etter at du har fått litt erfaring med hoppingen. Det er uansett ingenting å skamme seg over. Å kaste seg ut fra et fly i flere tusen meters høyde er åpenbart noe som kun passer for et fåtall mennesker. Det er nok mange, mange fler som gjerne skulle ønske at de var blant dem som liker og takler fallskjermhopping, enn det faktisk er.

Så jeg har egentlig ikke noen andre tips til deg annet enn å vurdere om fallskjermhopping egentlig er det du vil drive med, eller om det er den romantiske tanken ved hopping som driver deg. Du har gjort det før og du vet hva summen av regnestykket jeg skrev om i starten blir for deg. Hvis du ender på at du vil fortsette og skal hoppe igjen er jo svaret såre enkelt; tross frykten og kast deg ut i det. Men du trenger som sagt absolutt ikke skamme deg om du lander på å la være (pun intended).
Vis hele sitatet...
Grunnen til jeg startet var at det dukket opp en annonse om et kurs på Facebook, og da var det gjort

Driver også endel med klatring både med sikring og friklatring og også ski, så tanken var å få en ny hobby.

Bortsett fra at det kjente ut som nokken slo et balltre i magen da jeg taket på staget under vingen på flyet så satt jeg me et inntrykk om "tja" å ikke den euforiske mestringsfølelsen man pleie å sitte igjen med. Så er vel kanskje som du sir, kamskje det ikke er noe for meg
Sist endret av Fullfartlangsom; 22. september 2019 kl. 20:41. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Ikkje uvanleg. 20 hopp til, så har du ein heilt annan opplevelse��
Snakk med instruktøren din eller ein av gamlingene på hoppfeltet .
Dra å lek deg litt i vindtunnel vist det er så galt at du ikke kommer deg ut. Da kan du ihvertfall terpe på flyve evner uten å utsette deg for vanskelig angst.

Bonusen vil vel være at du kanskje får bygget opp selvtillit til å trosse angsten en dag å dra. Brått møter du og blir kjent med andre i miljøet som du kan dra sammen med