Sitat av
Xernox
Hvis du gjør noe du aldri har følt før, feks skyte med gevær, bli truffet, knivstukket e.l. Hvordan vet kroppen hvordan den skal reagere? Er det du som får "bestemme" hvordan det føles, eller "genererer" kroppen din nye følelser?
Morsomt at du nevner det, i en drøm du ikke har kontroll over er det kroppen din som bestemmer det, og ja, det føles vondt. Tenker å skrive en liten "rapport", hopp ned til avsnitt 5 om du vil vite hvordan
jeg synes det føltes.
Etter å ha lest denne posten, gikk jeg og la meg med et lite håp om å iallefall huske drømmen. Praktiserte ingen verdens ting, noe jeg ikke gjorde før min tidligere LD drøm heller. Alikevell endte jeg opp med å tro at jeg husker 2 drømmer. Om jeg ikke bare falt ut av den ene, og kom tilbake, da.
Drømmen starter ved at jeg er på en slags mini-flyplass, med mer eller mindre bare ett rom, en kantine, og en vekterbod. Jeg og kompissene mine skal til Magaluf (Been there before), for å feste! Dessverre har en av kompissene mine drukket så altfor mye, og er passelig drita, og sikkerhetsvaktene vil ikke slippe han ut av lokalet. Jeg spør så ene vakten om hvor man henter bagasjen (siden det bare var ett rom), og vakten så dumt på meg. Ender med at jeg setter meg ned og blar i en Spansk avis som het El Time. Husker avisen spesielt godt, var et spansklignende språk, med masse forskjellige artikler med bilder av personer jeg aldri hadde sett før. Blar igjennom hele, og ser blant annet at dem har skervet om Real-Barca, hvor Real vant 6-0. Sitter og blar igjennom hele før jeg av en eller anenn grunn bestemmer oss for at jeg og kompissen min skal ut, samme hva.
Plutselig er vi ute av bygningen, hvordan aner jeg ikke, og vi blir jaget av røde taxier. Jeg slår sammen 2+2 og tenker at dette må være en drøm, men klarer like vell ikke å styre den. Jeg hopper så inn i en taxi, hvor sjåføren skriker uforstående til meg på spansk, men prøver å kjøre ettersom vi blir beskutt. Taxien crasher i en annen, og jeg hopper ut i neste taxi, drar med meg kompissen og vi flykter. Jeg slår meg "til ro" med at dette ikke kunne være en drøm, alt kjentes så fryktelig ekte ut, kunne til og med kjenne glasskårene fra den mindre kollisjonen stryke over huden min, som om det skulle vært ekte.
Det neste som skjer er at vi sitter inni denne røde taxien, og plutselig sitter kompissene mine i forsetet og kjører som et søren. Omgivelsene har nå flyttet seg fra solfylte Magaluf, til et område like i nærheten. Vi blir fortsatt beskutt, og jeg finner plutselig ut at jeg har to pistoler i hver min hånd. Blir små-kasta rundt i baksetet, noe som gjør skytingen mot de som følger etter meg, vanskelig.
Plutselig blir jeg, kasta mellom baksetene og blacker ut i et par minutter. Våkner mellom baksetene og kompissen min ser på meg og spør om det går greit. Spør han så om jeg er blitt skutt, og han ser rart på meg. Idet jeg spør, kjenner jeg en kald væske flyte ned fra min høyre tinning, og nedover meg. En enorm svie følger så på, og det føles ut som hodet har blitt skvist mellom 2 biler, og at en metallisk, gjennomtrengende følelse skjærer gjennom hodet mitt. Dessverre har jeg aldri blitt skutt i virkeligheten, og kan egentlig ikke beskrive følelsen jeg hadde i drømmen anderledes.
På dette øyeblikket har jeg ikke sjans til å tenke at dette bare er en drøm ettersom smerten er så intens, væska virker så ekte, at jeg tenker at mine dager er omme, og slår meg til ro med dette. Mens jeg ligger der i smertene sier jeg til kompissen min at han må fortelle min familie at jeg er glad i dem, og at lillebroren min skal få det han vil ha på rommet (...). Mens jeg sier dette er jeg gråtkvalt, og kjenner en smerte fra hjertet. Kompissen snur seg så til meg og spør hva søren jeg snakker om.
Plutselig står jeg på toppen av et fjell, og ser ut over et prektig snø/fjell-landskap, med latteren til kompissen min bak meg. Av en eller annen grunn dukker det opp et speil forran emg, og jeg ser skaden, et slags kutt, eller hvordan det kan beksrives. Kjenner at jeg blir så umåtelig flau, og jeg deretter våkner av vekkerklokka mi.
Dette er riktignok ikke en LD ettersom jeg ikke hadde kontroll på den, men jeg husker klart og tydelig at jeg "styrte" meg selv og mine handlinger. Synes det var litt merkelig at jeg skal huske avisen så godt, men det får så være
Sist endret av Dibsent; 15. desember 2010 kl. 05:06.