Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  371 89992
Husker jeg og en kamerat i 10 års alderen(rundt der) stjal røyk og lighter og skulle prøve ut dette, stakk ned på en åker som lå rett ved en vei på sørumsand. merk! Dette var sommer å knusketørt ute. Vi sto ved noen høyballer og fyrte opp, men fant fort ut at det var gøyere å tenne litt på høyballen sånn smått og slukke. Og det gikk som det måtte gå og plutselig så sto høyballen i full fyr, eskalerte fort, og vi i full panikk prøver slokke dette ved å kaste på en tørr trepall av alle ting. Etterhvert som at vi forsto at dette gikk til helvete så løp vi som noen drittunger hjem, jeg fortalte dette til morra mi for at hu måtte ringe brannvesenet, men brannen var allerede så stor at folk allerede hadde ringt dem. Aldri vært så redd som jeg har vært der. Morra mi klikker som jeg aldri har sett før, mens brannsjefen som snakka med meg sa at gutter er gutter.

En annen ting som skremte livsskiten ut av meg var når jeg hadde lagt meg og sovnet, også hadde jeg våknet å kunne se men kunne ikke røre meg eller snakke, kunne bare se. Men det hele føltes ut som om noen ligger oppe meg( jeg lå på magen) og holder meg fast, nesten som om noen skal voldta deg. Jeg prøver å skrike men klarer ikke. Og det føltes ut som en evighet der jeg venta å på bli voldtatt. Omsider klarer jeg å forsiktig røre på meg. Faen å jævlig den følelsen er. Har skjedd tre ganger til etter det i løpet av et år. Men de siste gangene har jeg ikke vært så redd, da jeg har lest litt om det og det er visstnok bare at du våkner men at kroppen din sover fortsatt så du kan bare se men ikke Røre deg. Og dette skjedde bare for noen år sia.

En gang jeg var i Amerika med familien, var vel 12 år trur jeg hvor vi var i Orlando på Disney world, også plutselig så forsvinner alle folka jeg var med og jeg prøver å leite etter de, husker jeg var ganske rolig å gikk rundt der. tar vel en time eller no før dem finner meg. Trudde dem skulle forlate meg der osv
Sist endret av meitemark; 7. mai 2013 kl. 09:57. Grunn: fjernet 3dobbel morro
Dodraugen. Små ventiler i basseng. Brannalarmer.

Dodraugen skjedde når jeg gikk i første.

Ei jente i fjerdeklasse hadde fortalt meg om dodraugen, og jeg var pissredd for å gå på do alene. Hun fortalte at dodraugen trakk deg ned i do, og så til Egypt hvor den holdt deg fanget i en pyramide. Tror også den gjorde deg til en mumie eller noe sånt, eller så kom det masse mumier. Husker ikke.
Hadde i den perioden de voksne på SFO til å følge med til dass hver gang jeg måtte pisse, så måtte de stå utfor døra mens jeg pissa. Det tok mye mot for meg å gå på do alene, men jeg kom over det til slutt.

Hadde også en stor frykt for de små ventilene du finner i bunnen av basseng. Aner ikke hvorfor, men har hatt masse mareritt om de. Var også veldig forsiktig med å ikke tråkke på de små ventilene når jeg var i basseng, men har blitt bedre nå. Synes fortsatt det er jævlig ubehagelig å trø på de eller være inntil de da.

Har ett mareritt som har gått igjen mange ganger når jeg var liten. Mamma var og badet meg i barnehagen, og så kom det plutselig masse sånne små ventiler i badekaret jeg var i. Så gikk brannalarmen, og så våknet jeg. Har også hatt mange mareritt om brannalarmer, blant annet at brannalarmer går fordi jeg ville ha vann om natta. De røde og runde. Aner ikke hvorfor. Sikkert mer også jeg har glemt, var redd for mye rart. Er fortsatt småredd for ventiler i basseng, og hater lyden av brannalarmer.

Vet at dette kanskje ikke er 'det skumleste jeg har opplevd', men opplevde jo disse tingene flere ganger, og er definitivt noe av det skumleste jeg har opplevd.
Sist endret av Photosopp; 21. januar 2013 kl. 08:24.
Teletubbies, no joke
Jeg tenkte "nei, jeg har ikke hatt noe slikt". Så kom jeg på at jeg var drit redd to ting, det ene var joker'n som i den på kort http://www.ironcowprod.com/wp-conten...oker_retro.jpg Trodde den når som helst skulle poppe opp i viduet når vi spiste kveldsmat eller midag og slikt. Eller speil. Hvor den joker frykten kom i ffra vet jeg ikke, og har ikke funnet noen grunn til heller...
To: Strikkepinnemannen. Strikkepinnemannen er en mann med strikkepinner på alle fingrene med unntak av langefinger, høyre hånd. Der har han en hekklenål (slik med mothakke lignende sak). Strikkepinnemannen satte seg oppå meg og stakk meg en gang med en strikkepinne, så stakk han hekklenåla i navlen min og trakk den ut, men da hadde han fått tak i en tarm og beynte og dra ut noen meter og spise, og da våknet jeg. Hadde denne sprø drømmen noen ganger. Det er ganske skremmende for en lite kid på 5-6 år :S Har fortsatt en rar greie med navlen min. Om noen på en rar måte liksom skal trykke der, eller poker meg i mage og treffer navlen, så får jeg plutselig hel navleangst eller hva man skal kalle det :P
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Min skumleste oppleste opplevelse må ha vært i begynnelsen av min hybeltilværelse. Som en bondegutt har jeg egentlig aldri vært særlig opptatt av å låse døren, så det tok litt tid for meg å venne meg til det. En kveld hadde jeg glemt å låse døren inn til hybelen min. Så midt på natten våknet jeg, jeg sover ofte tungt og gjennom hele natten så det var veldig uvanlig. Jeg hører plutselig en knirkelyd inne fra stuen, jeg blir skrekkslagen, ligger fryst i sengen fylt med adrenalin og skrekk, plutselig kommer det enda en knirke lyd - noen er inne på hybelen. En knirkelyd til kommer, og jeg bestemmer meg for å gjøre noe. Jeg reiser meg opp, og finner frem kården fra fektebaggen min. Jeg lister meg ut i stua - men det er ingen der. Skrekkslagen går jeg bort til døren og låser den, setter meg ned i en stol og ser på døren i ei stund, noen minutter senere tar en person tak i dårhåndaket, og jeg ser det gå sakte ned.
Når jeg var liten mobbet jeg en sykkel gjeng, jeg va alene uten noen hjelp fra mine venner, men følte får å tøffe meg litt siden bestemora bodde 400meter unna.
Så jeg sto der å kalte dem feit, bæsj, tiss, drittunger, baby osv.. Etter en stund ble dem irritert å kom etter meg. Jeg sprang til Bestemor men den mugga hadde faen låst døra.
Så jeg sto der med haka nedi pms gryta.

Sprang til helevete bort der fra med dem etter meg, hvor jeg klarte og komme meg inn på en eiendom som var kjent for en psykotisk oldis uten øyner. Så hører jeg: JÆVLA DRITTUNGE!! SKA LATSAPPA DRÆPE DÆ!
Så nu var jeg på flykt fra den psykotiske mannen uten øyner, men det viste seg at han har dårlig syn, så jeg klarte meg.
Sitat av KaiN Vis innlegg
Når jeg var liten mobbet jeg en sykkel gjeng, jeg va alene uten noen hjelp fra mine venner, men følte får å tøffe meg litt siden bestemora bodde 400meter unna.
Så jeg sto der å kalte dem feit, bæsj, tiss, drittunger, baby osv.. Etter en stund ble dem irritert å kom etter meg. Jeg sprang til Bestemor men den mugga hadde faen låst døra.
Så jeg sto der med haka nedi pms gryta.

Sprang til helevete bort der fra med dem etter meg, hvor jeg klarte og komme meg inn på en eiendom som var kjent for en psykotisk oldis uten øyner. Så hører jeg: JÆVLA DRITTUNGE!! SKA LATSAPPA DRÆPE DÆ!
Så nu var jeg på flykt fra den psykotiske mannen uten øyner, men det viste seg at han har dårlig syn, så jeg klarte meg.
Vis hele sitatet...
komisk hahaha xD men kan forstå adrenalin kicket hehehe
Sitat av trixxe Vis innlegg
komisk hahaha xD men kan forstå adrenalin kicket hehehe
Vis hele sitatet...
Du har no også vært med på mye skummelt hehe
Husker at før når jeg dro hjem fra venner på natten / kvelden så brukte jeg å se svarte skygger av personer som sto å stirret på meg fra 100m avstand oppe på flere fjell og i skoger. Kom alltid springende hjem.

Har også en historie hvor jeg drømte at alle i hele byen min var blitt zombier, da sprang jeg ned til en kompis inni drømmen og prøvde å banke på. Døra var låst og ingen åpnet og når jeg snudde meg sto det kanskje 80 zombier for å ta meg. De sto i en sirkel rundt meg og kom nørmere og nærmere. (Så tilogmed hunden min som en zombie, wtf?) og når de var så nærme at de kunne ta på meg våknet jeg og kunne ikke åpne øynene. Husker at jeg hylte og skrek og var så redd fordi jeg ikke kunne åpne øynene. 5 sekunder gikk og plutselig var de oppe. Creepy.

Og hufsa fra mummidalen, må ikke glemme hu. Alt dette skjedde når jeg var 8-9 år.
Sitat av AnonymousKiller Vis innlegg
Og hufsa fra mummidalen, må ikke glemme hu.
Vis hele sitatet...
Får frysninger når jeg tenker på henne.
Sitat av Bombasa Vis innlegg
Jeg skriver en liten historie på vegne av min lillebror..

Det var for ca en 6 år siden da jeg skulle være barnevakt for lillebroren min for første gang. Han var da snart 4 år gammel. Jeg satt å så på tv mens han lekte på gulvet med en brannbil. Filmen jeg satt å så på var ''IT'', en kjip grøsser om en klovn som spiser småbarn. Min bror kom da bort til meg rett før en scene hvor klovnen graver seg opp av et badesluk og spiser en stakker ungdom som prøver å ta seg en dusj. Min bror fikk med seg alt dette, rygga 2 meter vekk fra tv'en og skalv som et aspeløv!

Men så skjedde det merkligste .. Lilebroren sa kun et ord på repeat.. Mer! mer! mer!
Jeg, fjortissen jeg var tenkte bare why not? og lot filmen rulle. (smart valg..)

Han turte ikke å være alene i et rom på nesten et år etter den filmen. og hele 4 år før han turte å være alene i første etasjen. Mamma freste da hun fant det ut .

Men alle ettervirkningene ser å være borte nå. Han er ikke redd for klovner engang lengre
Vis hele sitatet...
It tok knekken på meg også. Jeg husker fortsatt tydelig at jeg lå i sengen til moren min og latet som jeg sov mens hun så på den. Der og da var det ikke skummelt, og selvom jeg aldri ble redd for klovner, så har jeg alltid vært jævlig redd for å møte den klovnen i mørket. 10 år senere og jeg har fortsatt føttene plantet i en stabil positur over sluket i dusjen, og jeg må skru på alt lys hvis jeg skal pisse om natta.
Sur og sarkastisk
droppboks's Avatar
Oh! Jeg kom på en til; som liten var jeg redd alt mulig, en nervøs liten dritunge med andre ord.

Jeg kan huske da en kompis sin familie leide i kjellerleiligheten vår, og han gikk inn en tur, så sto jeg på trappa og ventet på han, så så jeg ut i skogen vi har ved huset vårt, da jeg begynner å høre en slags rar "tikkelyd", og ser en metallting som beveger seg bortover (jeg var overbevist om at det var romvesener), jeg ble livredd og sprang inn. Vet fortsatt ikke hva det var, om det i det hele tatt skjedde på ordentlig. Samme skogen satt jeg også på kjøkkenet og ser ut i, da jeg plutselig får øye på en creepy gammel kar som står og ser på meg (det var sannsynligvis bare et tre som så rart ut, men det hjalp ikke meg så mye som liten...)
Left for dead free uke eller release alle fikk det gratis i noen dager. jeg våknet 8 en helg dag og var vell 10-11 år og satt og spillte det. ble traumatisert av det ass, mye blod gørr og skumle lyder for en tiåring
Hufsa og tordenvær var vel litt skummelt når jeg var liten, utenom det er det ikke noe spesielt som har skremt meg. Kanskje innbruddstyver.

En annen sketchy følelse som jeg fortsatt har er å svømme på jævlig dypt vann langt unna land. Enda verre: bade rundt STORE skip, spesielt rundt propellene, føles helt for jævlig ut! Noen andre som har denne følelesen? F.eks her; http://www.youtube.com/watch?v=W7U-t1HXtsQ
Jeg husker jeg fikk lov til å se på Mumitrollet, men ikke PowerRangers. Forstår det fremdeles ikke den dag i dag!
Hva er verst - Å bli skremt og få mareritt, eller se litt slossing uten blod?


Også husker jeg en serie som handlet om et rosa spøkelse (?) og et fugleskremsel. Jævlig deprimerende tv-serie. Alt skjedde om natta og det var som oftest kun uhyggelige ting som skjedde. Hvertfall det jeg sitter igjen av den serien. Jeg er ganske sikker på at den serien har gjort at vi har altfor mange emoer sittende utenfor McDonalds i dag.
Husker når jeg var rundt 10 år, drev og lekte på et fjell bak huset til besteforeldrene mine. Det var over 3 meter ned til bakken, også sklei jeg ned av fjellet. Landet helt smooth på beina oppi en løvhaug , stod der helt uskadd med en skikkelig wowfølelse.

Også var det en gang jeg og en kompis klarte å sette fyr på noe tørt løv, endte med at vi svei av en hel skråning og at naboer måtte komme å slukke. Det var ganske skummelt når man var sånn 11 år.
Noe av det skumleste jeg husker skjedde for noen år tilbake da jeg gikk i 9 klasse. Klassen min gikk på en tredagers tur opp til Jotunheimen, hvor en av overnattingsplassene var på Leirvassbu, dette er det hotellet som filmen "Fritt Vilt" ble filmet inn.

Jeg og en venninne skulle dusje i en fellesdusj de hadde i nærheten av rommene våres. Denne døren hadde ingen lås så vi valgte å sette en kost (med en plastpose hengende på) mot døra så vi hørte hvis noen kom inn.
Etter vi hadde vært i dusjen en liten stund slo lyset seg av. Vi skrek som bare det og løp for å slå det på igjen.

For å så finne at lysbryteren var på innsiden og kosten med plastposen sto akkurat sånn som vi forlot den. (Dette var heller ikke et lys med bevegelsesensor på.) Vi fant aldri ut hva som slo av lyset.
Jeg og en venn hadde nettopp oppdaget hva som skjer hvis man blander spray-deodorant og lighterflammer. Vi gikk vel i sjette klasse. Dette med flammer var såpass spennende, så vi gikk til tettstedet der jeg bodde og satte fyr på postkasser, søppelbøtter og andre saker og ting. Jeg klarte blant annet å sette fyr på en haug med bokser som inneholdt treningsklær fra det lokale SATS-treningsstudioet.

Da vi hadde gjort dette i godt over en time fant så vi enda en søppelbøtte som sto i en gågåte. Merk at dette var rundt klokken 8-9 på kvelden. Mens vi står og sprayer ned søppelbøtten for så å sette fyr på den kommer det en politibil med full sirene mot oss. Long story short: Vi havner på den lokale politistasjonen og jeg får seks uker med husarrest. Det hele var jo en utrolig idiotisk idé, men flammer er jo ganske interessant i den alderen. Mens jeg hadde husarrest fant jeg også ut at jeg likte å lese bøker, noe som var en veldig positiv ting
Sist endret av Shitbreak; 7. mai 2013 kl. 15:40.
Dette var vel når jeg gikk i niende trinn på ungdomskolen. Det var skoletur med hele niende trinn, og vi skulle sove ute i tre netter. Med flott vær og mye fritid i skoleopplegget fant jeg og tre venner ut at vi skulle ut og utforske nærområdet.

Vi viste jo selvfølgelig at det lå to nedlagte militærleirer like i nærheten, så vi hentet syklene, og dro avgårde til det første inngjerede området. Inne på dette området skjedde det ikke så mye. Vi fant litt rødfis, og så oss rundt i noen falleferdige bygninger. Det største "kicket" på dette stedet var egentlig å klatre over piggtrådgjerdet, ikke veldig spennende altså.

Vi avsluttet derfor leken på dette stedet, og syklet lenger inn i skogen til den andre leiren. Her gjemte vi syklene bak noen busker og snek oss inn hovedporten, som var låst med en alt for lang kjetting til å kunne stoppe 4 små ungdommer. Inne på området fant vi også denne gangen masse rødfis, men også noen porselensdukker som så ut til å ha vært skyteskiver en gang i tiden. Også her var det mange spennende bygninger å gå inn i.

Siden dette var et ganske stort område, var det flere "grupper" med hus som lå litt spredt. Det var da vi skulle forflytte oss fra en gruppe til en annen det hele begynte. Plutselig, mens vi trasket avgårde på veien inne på området, hørte vi et brøl av en motor som ble tynt til det ytterste bak oss. Vi snudde oss rundt og fikk øye på en sølvfarget bil som kom mot oss i stor fart. Vi kastet oss rundt igjen og løp mot det nærmeste skogholtet på området. I panikk løp alle i hver sin retning, og vi kom bort fra hverandre, men vi kom oss også bort fra veien. Jeg kastet meg ned bak en gammel gran, hvor jeg hadde god utsikt til veien. Jeg ble liggende der musestille, mens jeg iakttok det som skjedde.

Bilen hadde nå stoppet, og skogvokteren/tilsynsmannen gikk bak i bilen og hentet ut to digre hunder. Den ene i bånd, den andre fri. Jeg ble livredd, og krøp sammen bak treet. Etter en lite stund kunne jeg høre at tilsynsmannen var et godt stykke forbi meg. Akkurat i det jeg skulle til bytte posisjon, kom den frittgående hunden bort til meg. Den snuste litt, for så å gå videre. Jeg på min side skjønner ingen ting, men kom etterhvert til meg selv, og forflyttet meg til et sted hvor jeg var mindre synlig.

Ikke langt fra ble jeg liggende, godt skjult, og se på tilsynsmannen komme tilbake med hunden i bånd. Når han slapp den inn i bilen kom den frittgående hunden bort til meg igjen! Med adrenalin pumpende intenst i blodet, klarte jeg å ligge muse stille. Hunden markerte ingenting, og ble tilslutt ropt på. Den hoppet inn i bilen, og de kjørte avgårde. Ingen av oss var blitt tatt, men da vi møttes ved syklene 20 minutter senere, hadde alle pådratt seg skader etter møte med piggtrådgjerdet på vei ut.

Må legge til at vi innrømmet å ha gått inn på området, når tilsynsmannen kom for å snakke med lærerne våre. Vi fikk da en liten skjennepreken, men alle tok det med et smil. Tilsynsmannen demonstrerte for de andre elevene hvordan hundene søker, når vi på ny ble sendt ut i skogen for å gjemme oss for hundene. Denne gangen ble vi markert med en gang...
Skumleste jeg opplevde som liten, skjedde når jeg var rundt 4-5 års alderen.
Jeg hadde funnet en liten spade i metall som også var en liten rake, den var skikkelig kul så den ville jeg leke litt med.
Når jeg var liten var jeg alltid tidlig oppe, tidligere enn hva folk flest var, men jeg var snill og grei og gikk ingen steder uten lov. Derfor fikk jeg lov å være ute alene, bodde på det tidspunktet på et byggefelt, så biltrafikk var det lite av.

Så med en nyoppdaget spade bestemte jeg meg for å gå ned på fotballbanen, og siden det var tidlig var jeg helt alene.
Vel nede på fotballbanen fant jeg meg en flekk jeg syntes så fin ut til prøve ut den nye redskapen.
Så, mens jeg sitter der helt alene, ca midt på den store fotballbanen, kommer det en kjempe av en hund (en irsk ulvehund) løpende ut av skogholtet og rett mot meg. I ren panikk krøller jeg meg sammen og gjør meg så liten jeg kan, mens hunden stormer mot meg, hører jeg samtidig eieren som roper febrilsk på hunden. Når hunden kommer frem til meg begynner den å leke med meg som om jeg var en ball, jeg blir skjøvet hit og dit og dratt litt i og kjenner tenner som får tak. Heldigvis ville den bare leke og skadet meg ikke, men jeg fikk meg en støkk og har brukt lang tid på ikke å være redd hunder.
Sitat av tøffel Vis innlegg
For å være helt seriøst,uten noe tull. Mumidalen var det der verste jeg viste som liten. Jeg er nå 21 å synes enda mye av mumidalen er skummellt..
Vis hele sitatet...
Lille my
Jeg husker at frisøren min skremte meg for dodraugen når jeg var rundt 5-6 år og jeg turte ikke å være på do alene i den neste måneden.
Jeg har opplevd et par skumle ting i barneårene som sitter igjen den dag i dag.

1. Jeg druknet. Jeg gikk rundt på grunna i ferskvann og plutselig ble det brådypt. Jeg "sto" vist så håret fløyt i vannet og mamma fikk dratt meg opp igjen, men hjertet hadde stoppet og jeg hadde lungene fulle i vann. Heldigvis hadde hun hjerne nok til hjerte lungeredning og fikk opp mye av vannet, men hjertet slo ikke selv før ambulansefolkene fikk liv i meg på et vis. Jeg kan knapt huske hendelsen. Har sikkert fortrengt den, men jeg klarer fortsatt ikke å bade i ferskvann hvor jeg ikke kan se bunnen. Saltvann går helt fint, men ikke dype, svarte tjern. Har jeg først mareritt så er det om å drukne i ferskvann.

2. World trade center. Det som skjedde 9/11 var midt i en periode hvor jeg måtte ta fly for å besøke pappa. Jeg hadde tatt fly alene fra jeg var 5 år (1999/2000), men så var det stopp. Jeg fikk flyskrekk. Hadde mareritt om å dø fordi flyet falt ned. Jeg ble tvunget til å ta fly 5 ganger etter dette og jeg hylte og skrek i dødsangst på hver eneste flytur (stakkars medpassasjerer!). Jeg tok ikke fly igjen før jeg var 10. Da fikk jeg komme inn til piloten før takeoff og få se og trykke på et par knapper og jeg hadde mamma med. Jeg trodde flyskrekken forsvant, men jeg fikk et tilbakefall i 2012. Skulle ut på tur og turbulensen var så voldsom at flyet "falt" og steg flere ganger. Jeg hadde setebeltet løst festet og plutselig hadde jeg null kontakt med setet. Da var jeg helt sikker på at jeg skulle dø.

3. Klovnefilmen. Det var en kveld jeg ikke fikk sove så jeg fikk sitte oppe en liten stund til med mamma. På tv var det en skummel film og det jeg fikk med meg (om jeg husker rett). Var at det var en skummel, rødhåret klovn som dukket opp av sluk og at det var barn i rørene som skrek etter hjelp. Dette førte til at vi måtte sette propp i alle vasker og legge håndkle i dusjen for at jeg skulle tørre å gå på do selv. Selv i dag tørr jeg ikke stå på dusjsluker, står lengst unna og jeg må alltid ligge/sitte så jeg kan se sluket i badekaret.
Var på besøk hos min onkel som bor 5min med metro/t-bane shit utenfor Stockholm.
Meg og min bror som er hakket eldre hadde vært nede på en dagligvarebutikk og på vei hjem igjen på kvelden. Jeg var vel rundt ca 11-12 år.

For å komme fra denne dagligvarebutikken må vi gå forbi en del blokker, og inn i en. Da vi går forbi en blokk ser vi en som sitter utenfor. Han starter så å gå etter oss. Vi merker at han oppfører seg merkelig og begynner å bli litt redd (Hvertfall jeg..). Går derfor litt raskere, det samme gjør den ukjente mannen. Vi begynner å løpe, min bror er hakket raskere enn meg og hiver seg inn i heisen og tar heisen til 5.etg. Heisen lukker seg og jeg rekker ikke være med, mens min bror tydeligvis synes det er morsomt at jeg er redd da han smiler som en 3åring som får seg lego mens han ser ut av glassvinduet på heisen.

Med min kondis var jo dette helt jævlig.. Ganske sikker på at narkis/alkis/shitfuck fyren skulle ta meg igjen, men måtte jo bare løpe.. Løp for livet opp i 5.etg og klarte akkurat låse døren til leiligheten før han fikk tak i meg.
Sa hele historien til Onkel, han løp ut og prøvde få tak i han uten hell

Fremmed land, fremmed by, fremmed mann som løper etter deg. Ble helvetes redd der ja!
Da jeg var liten (type 11-12år) driv jeg og en kompis av meg alltid med noe fantestreker.

Den ene gangen i en 50 sona kastet vi fotball på biler som kjørte forbi, men kasta alltid over bilen (nesten alltid) Dette gikk greit, og var morsomt helt til en bil tuta på meg bakfra (vi sto i et lite traffikert kryss), og akkurat i det jeg skulle kasta kjørte jeg ballen hardt i frontruta på en bil som kom.

Bilen bråbremsa, og nesten slædda til siden opp på fortauet, og vi beina som harde livet.

Jeg har opplevd mye rart og skummelt, men akkurat den følsen av å løpe fra noen som du mest sansynelig har skada bilen til, og som kommer rasende etter deg er det værste jeg noensinne har følt. Adrenalin er morsomt i små stykker, men denne ganger var det en hel bløtkake..... ikkje braaaa!
Sitat av levi9 Vis innlegg
Det værste jeg har blitt utsatt for var barnetv programmet Uhu, sjønner enda ikke den dag idag at det ble sendt som landsdekkende barnetv. Det var grusomst!
Vis hele sitatet...
Dette kan su virkelig ikke mene?!
Uhu var det morsomste og klseligste programmet som har gått på Barne-TV noen gang!
Sorry for langt innlegg!

En gang for en del år siden, var sikkert 10-11 år gammel, fant jeg og en kompis en svær dør inn i et fjell midt i skogen. Selve grotta var sikkert 15 meter høy (dritsvær) og formet som en tunell, med ei dør i. Vi klatret over gjerdet som omringet inngangen, brøt opp en del av døra og kom oss inn. Lommelyktene vi hadde lyste ikke akkurat veldig godt opp, så vi så tilnærmet ingen ting. Jeg husker at det var en slags summelyd og drypping fra taket der inne, og det luktet innestengt og kaldt.
Vi kom tilbake mange ganger den sommeren og gikk lengre og lengre inn for hver gang. Helt i enden (tipper 2-300 meter) Var det en slags rød panserdør. Lignet slike man ser neddi bunkere på TV. Vi hørte en during på andre siden, og kunne kjenne vibreringen i bakken. Plutselig smalt det som bare faen etterfulgt av et hevetes leven fra den enden vi kom ifra. Jeg er sikker på at hjertet mitt stoppet da!
Det var en pall med sementsekker eller noe som sto rett innenfor den store døra som raste.
Fy faen vi ble redde! Har ikke vært der siden, og aner fremdeles ikke hva tunellen var/er til...

En annen historie er fra litt nyere tid. Var 15 eller 16 på tidspunktet. (Regnes vel fortsatt som barn da? )
Det hele startet en dag da vi samlet oss en gjeng på fire stykker pluss meg, og skulle ut å drikke. En kompis hadde funnet ut at onkelen hans ikke var hjemme, og at vi derfor skulle bruke hans hus å holde helvete i. Idiotisk nok virket dette som en knallide, så vi tok med oss nok drikke til å sjenke en hær og trasket bortover. Vi kom rund klokken ti. Huset er bydt i en bakke, så inngangsdøra er i andreetasjen, men alikevel i første hvis dere skjønner.
Døra var låst, så vi klatret opp på altanen på andre siden og kom oss inn altandøra. Dette var på vinterstid her oppe i nord, så vi dro jo selvfølgelig inn et lass med snø... Vi drakk oss rimelig fulle og fant ut at det var en god ide å flytte rundt på inventaret hans. Sofaen endte av en eller annen merksnodig grunn opp på kjøkkenet der den ble brukt til å sitte i å røyke under kjøkkenvifta. Kjøkkenvifta ble ikke skrudd på engang, så det stinket tobakk i hele huset.
Det skumleste med dette var at naboen sto i viduet sitt å stirret mot huset vi var i hele tiden. Men det tenkte vi jo ikke noe særlig på. Etter en stund hadde ting roet seg, og en kompis hadde sovnet, en satt på badet og spydde, ei lå å pratet i telefon med kjæresten å grein, og hun siste som var igjen i tilnærmet oppegående form kom bort til meg. Vi satt å pratet en stund da hun begynnte å oppføre seg annerledes. Hun ble klengete og hvisket til meg om vi skulle utforske førsteetasjen. Engstelig som jeg var der jeg satt og holdt vakt, fant jeg ut (som den kåtpeisen jeg er) at det var en lysende ide. Vi fant et gjesterom i førsteetasjen som vi satte oss i. Vi pratet litt før hun plutselig kyssa meg. Det var en litt klein stillhet før vi begynnte å kline.
Faen... Dette begynner å ble mer en erotisk novelle enn en skummel historie, menmen...
Der satt vi altså, hun uten bukse og kun BH, og jeg med buksa på anklene. Jeg med fingerne lengst oppi hurlumhei og hun med et solid grep rundt kølla mi. (porno, sorry!)
Plutselig smalt døra opp, og der sto en høy, kraftig kar i 40-årene og så på oss med kokende sinne i øynene. "Dere venter her." knurret han etter han hadde stirret på oss i noen sekunder (som forøvrig føltes ut som en time) før han stormet opp igjen. "Dette her må være onkelen til kompisen min" komkluderte jeg med siden han lignet enormt på faren hans. Jeg kastet klærne hennes på henne og tok på meg mine fortere enn når jeg har forsovet meg og må løpe til bussen!
Jeg hørte høylytt kjefting og klynkende stemmer fra andreetasjen.
Vi hoppet ut av vinduet, og jeg gav henne beskjed om å møte meg utenfor butikken om et kvarter. Jeg snek meg rundt huset mellom snøskavlene og husveggen. Der satt de tre andre i sofaen som var tilbake i stua. Jeg kakket forsiktig på ruta og de viftet meg vekk. De to som han store skumle karen ikke var onkel til fikk jeg til å komme sammen med meg når jeg åpnet ytterdøra. Akkurat når de fikk på seg skoene kom han opp igjen! Vi løp som bare faen!
Han siste som satt igjen nektet å sladre på oss, så vi fikk ikke noe straff for det, men han derimot. Stakkars fyr sier jeg bare.
Det var helt syk flaks at det gikk som det gikk, ellers ville vi nok fått svinebank.
Pulsen skyter til værs når jeg tenker på det den dag i dag.
Learning by doing
Undef's Avatar
Jeg satt å spilte på den aller første pcen min, det var en pc med Intel pentum 3 og hadde noe rundt 16Gb lagring...
jeg skulle spille knife game på 123spill, dette lagget så mye at det var umulig å se hva som skjedde men avlikevell når kniven kom frem og tilbake, ble jeg så redd at jeg tok hovedbryteren og løp ut av rommet, ikke noe skumlere
Å se Alien. Fikk mareritt etter den filmen.
Det var ved Haukeland Sykehus, for ikke mange årene siden dette skjedde. Jeg var på barneavdelingen der jeg lå etter en operasjon.

Rullestolkjøring var et stort pluss på denne tiden for meg, samt døråpnerne på sykehuset. Jeg så de som morsomme og geniale. Jeg og min mor kunne være flere timer i vestibylen på sykehuset, uansett hvor kjedelig hun hadde det. Jeg fikk kjøre rullestolen innen vår avdeling, men ikke bort til heisen (da krysset man psykiatrisk avd. eller noe).

Vågal som jeg var, tok jeg sjansen. jeg kjørte bort til heisen, noe jeg angrer på. fordi fra den psyk. avd. kom det to eldre damer. ca 50-60 år.

hun stoppet rullestolen min, og fikk hun andre til å holde den. jeg var forsvarsløs her.
hun satte seg ned foran meg, med stanken av alkohol på ånden og spurte meg: liker du harry potter? flere ganger, med bergens-dialekt.

sykepleieren min fikk øye på dette, og hentet min mor. jeg sa ja til den gamle dama foran meg, så hun prøvde å trille meg bort (gudene vet hvor), såjeg reiste meg opp (noe som var et mirakel for gamle-dama. jeg løp til mamma, og hun konfronterte den dama med alkohol-ånde. de kranglet om at mamma ikke gav meg kjærlighet osv osv.

det er nok den ekleste følelsen. noen gang!
Longtime lurker.
Biggie smalls's Avatar
Jeg og noen venner hadde fått med oss at det var ett forlatt hus i nærheten av hvor vi bor, men det var enda ett stykke å labbe. Vi tirret hverandre opp med at det var ett spøkelseshus, selv om ingen av oss tror på paranormale saker.

Vi reiste bort en kveld for og spane rundt huset og finne oss en vei inn. Vi fant utav at de kun fantes èn vei inn, og det var via en slags liten igjennspikret kanal/tunell.
Dagen etter reiste vi bort på natten, himmelen var klar og månen var det eneste av lys vi hadde, utenom noen dårlige lommelykter.

Veien inn til huset lå bak motorveien, en skummel grusvei. Trærne dekket mye av månelyset, så det så ekstra creepy ut.
Vi kom oss endelig bort til huset, da begynte vi å brekke opp noen oppspikrete planker som stod foran denne "kanalen" eller tunellen om du vil. Da vi omsider hadde fått fjernet plankene, hadde vi stein-saks-papir om hvem som skulle gå først, jeg vant, så jeg skulle gå sist. Når alle untatt meg var kommet inn, så huket jeg meg igjennom denne lille kanalen for å komme til en luke som gikk opp i ett av rommene. Da fikk jeg den ekleste følelsen noen sinne.

Da jeg stakk hodet opp av luken, var det som om noen prøvde å kvele meg(var nok bare noe jeg innbilte meg). Jeg fikk kjapt ropt på de andre som kom løpende, å stod å lo av meg siden jeg var full av skitt i fjeset.

Vi utforsket huset og alle rommene. Da vi kom til stuen fant vi noe som så ut som en SVÆR flekk med blod, da fikk alle panikk og ville komme seg ut så kjapt som mulig. Når vi da kom ut, var det en som sa at en person var på vei mot huset. Alle løp da i to retninger; skogen. Vi satt på huk og så en dame med treningsklær som var ute på joggetur stod å kikket ut mot der vi satt. Alle huket seg ned i noen sekunder, for å så kikke igjen. Hun var da borte. Det kunne ingen forstå siden det var ingen plasser hun kunne ha gjemt seg. skumle greier!

Sorry for lang post, men måtte nesten få med alt!
Sist endret av Biggie smalls; 9. mai 2013 kl. 05:32.
Sitat av Brisingr Vis innlegg

3. Klovnefilmen. Det var en kveld jeg ikke fikk sove så jeg fikk sitte oppe en liten stund til med mamma. På tv var det en skummel film og det jeg fikk med meg (om jeg husker rett). Var at det var en skummel, rødhåret klovn som dukket opp av sluk og at det var barn i rørene som skrek etter hjelp. Dette førte til at vi måtte sette propp i alle vasker og legge håndkle i dusjen for at jeg skulle tørre å gå på do selv. Selv i dag tørr jeg ikke stå på dusjsluker, står lengst unna og jeg må alltid ligge/sitte så jeg kan se sluket i badekaret.
Vis hele sitatet...
IT, basert på en roman av Stephen King. Jeg er også klovne-traumatisert av den.

http://25.media.tumblr.com/tumblr_m9jfriJsZt1rb4ssgo1_500.jpg

Er det noen som her som husker den norske tv-serien "Blindpassasjer" da? Tror den er fra 1978, også ble den sendt i reprise noen år seinere.

Alle barna i Norge var vettskremte. Jeg også! Haha!
Sitat av Susanna Vis innlegg
Er det noen som her som husker den norske tv-serien "Blindpassasjer" da? Tror den er fra 1978, også ble den sendt i reprise noen år seinere.

Alle barna i Norge var vettskremte. Jeg også! Haha!
Vis hele sitatet...
Var det den der de brukte speil for å stikke av, eller noe i den duren? For jeg mener å huske en serie der det var en som gikk inn på doen på et tog, så hørte vi et speil knuse så var fyren borte. Mener også huske noe med speil i en koffert.

Etter litt googling er jeg rimelig sikker på at jeg tok feil, men noen som har en formening om hvilken serie jeg tenker på?
Sitat av MeTheWall Vis innlegg
Var det den der de brukte speil for å stikke av, eller noe i den duren? For jeg mener å huske en serie der det var en som gikk inn på doen på et tog, så hørte vi et speil knuse så var fyren borte. Mener også huske noe med speil i en koffert.

Etter litt googling er jeg rimelig sikker på at jeg tok feil, men noen som har en formening om hvilken serie jeg tenker på?
Vis hele sitatet...
http://tv.nrk.no/serie/blindpassasjer --> det er blindpassasjer . Hvilken serie du snakker om er jeg derimot mindre sikker på...
Sist endret av Rolfhoest; 9. mai 2013 kl. 11:58.
Det "skummleste" jeg har opplevd som liten var da jeg fikk akutt diare under en 7'er fotballkamp da jeg bodde i Molde. Jeg la på sprang med engang jeg skjønnte hva som var på vei. Fra min midtstopper posisjon så beinfløy jeg hjem, som var ca. 500m fra fotballbana. Mens jeg sprang kjente jeg hvordan det pressa og pressa på og tenkte at dette går aldri bra. Kjente at rompehullet åpnet seg mens sprang og kneip igjen det jeg maktet. Vel hjemme, så var døra vår låst. Nøkkelen lå selvfølgelig i sekken min på fotballbana som jeg ikke rakk å ta med. Husker jeg kikket fort rundt meg etter det som gav meg mest skjul fra omgivelsene og det ble mellom naboens ripsbærbusker.

Rennamage er skummelt.
Sist endret av nobels; 9. mai 2013 kl. 12:04.
Blindpassasjer var noe så sjeldent som en norsk science fiction i tre deler. Handler om en gjeng med folk som returnerer fra en romstasjon og finner ut at en av dem er en alien.. men de vet ikke hvem. Og før de har kvittet seg med alienen kan de ikke returnere. Krypende uhygge.

Sitat av Rolfhoest Vis innlegg
http://tv.nrk.no/serie/blindpassasjer --> det er blindpassasjer . Hvilken serie du snakker om er jeg derimot mindre sikker på...
Vis hele sitatet...
Fantastisk! Der er den jaggu!
Sitat av Rolfhoest Vis innlegg
http://tv.nrk.no/serie/blindpassasjer --> det er blindpassasjer . Hvilken serie du snakker om er jeg derimot mindre sikker på...
Vis hele sitatet...
Flott link, men vil bare skyte inn at episoden som spilles av er den siste episoden, så det kan være greit å rulle litt ned på siden og velge første episode, for de som vil se hele serien.

Fant ut hvilken serie jeg tenkte på, "Ta den ring" som er skrevet av de samme personene som skrev blindpassasjer, den ligger også på NRK.
Det var en mørk og stormfull vinterkveld. Jeg var rundt 8 år gammel. Vi var på vei hjem fra et familieselskap. Den gangen innebar det en strekning med bilferge. Da fergen la fra kai var det øvre bildekket nesten tomt. Kanskje det var en rad eller to med biler. Bilene sto på høyre siden av bildekket og venstre siden var tom. Det var et forferdelig vær. Men likevel så sto det et menneske der. Aleine litt bak på fergen på venstre siden. Det ble sikkert nevnt i bilen og vi lurte sikkert på hvorfor. Da fergen var midtfjords klatret mennesket opp på rekkverket på siden av fergen og hoppet. Min far så at hun begynte å klatre men han satt bak i bilen og det var bare 2 dører på bilen så han kom seg ikke ut. Fergen ble etterhvert stanset og søk iverksatt med båter og lyskastere. Det var temmelig fåkkings traumatisk for små barnesjeler. De fant henne til slutt men livet sto ikke til å redde som det så fint heter. Og hadde jeg ikke en sart psyke og mareritt fra før, så fikk jeg det til gangs etter den opplevelsen.
Sist endret av bo1e; 11. mai 2013 kl. 04:37.
Jeg hadde ikke mange frykter når jeg var liten, men Hufsa fra Mummidalen.
Flere netter så trodde jeg at hun stod enten inne i skapet eller ute på verandaen klar til å ta meg. Hadde mange mareritt angående henne i løpet av barndommen.

Og enda den dag idag mener jeg fortsatt at hu er sjukt skummel.
Det staves Stearin!
Sterain's Avatar
Så jakten på nyresteinen som ganske ung. Hadde problemer med mareritt i flere år.
The Mad Doctor
Det skumleste til nå var nok når jeg var rundt 6-7 år gammel og var på stranda og satt på brygga. Jeg var ikke noe god til å svømme, så kommer det en kødd å dytter meg utti vannet. Jeg trodde jeg kom til å død, før en eldre kamerat dro meg opp.
Også var det jo selvfølgelig hufsa i mumidalen. Jeg var pissredd når den svære dundra kom.
Jeg syntes også det programmet "courage the cowardly dog" det var ganske creepy til tider.
▼ ... over et år senere ... ▼
Ingen andre som har noen flere historier da?
Jo, jeg får vell slenge inn en historie da. Har ikke noe bedre å finne på på denne tiden av døgnet.

Dette hendte da jeg gikk på barneskolen. Husker ikke hvilken klasse, men tror det var rundt 5-6.
Skolen var ferdig og jeg var på vei hjem. Før jeg skriver noe mer kan det være lurt å fortelle dere om en leieboer vi hadde på den tiden; en litt shady leieboer. Hvis jeg husker riktig så hadde han flyttet ut, men det var visst ikke alle som hadde fått det med seg.

Jeg gikk inn i gårdsrommet da jeg hørte lyden av glass som knustes. Jeg tenkte ikke noe mer på det og gikk mot inngangsdøra. Jeg stoppet for å finne frem nøklene som var gjemt oppi sekken. Jeg hører flere lyder, men nå hører jeg også lyden av fottrinn. Jeg står foran inngangen.
Nå er det litt vanskelig å forklare akkurat hvordan det ser ut i vårt gårdsrom, men det er altså et lite "huk" inn i veggen der døra er (Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Er ikke så lett når man er så trøtt), slik at jeg ikke kunne se trappa.
Plutselig kommer det en mann gående opp med et balltre i hånda. Han går ut av gårdsrommet og mot bilen som sto parkert på veien.

Heldigvis så han meg ikke, men hadde han snudd seg bare 45 grader, så hadde han lagt merke til meg. Jeg tror ikke jeg hadde hatt noen sjanse til å ha løpt bort. Døren var fortsatt låst, så jeg kunne ikke ha kommet meg inn der heller.

Jeg er bare så utrolig glad for at han ikke snudde seg. Men for alt jeg vet, han kunne ha vært en snill og grei familiefar som forsørget sine barn!
Sist endret av Prentasid; 22. juni 2014 kl. 05:28.
The World Is Yours
Dongerino's Avatar
Det skumleste? Jesus fuck det blir vanskelig.

Når jeg var ung slet jeg veldig med febermareritt. De som ikke vet hva det er, når du har influensa eller whatever som gjør at du får feber på 40+ så får du et mareritt i tillegg når du sover. Jeg fikk det absolutt hele tiden når jeg var syk og det var helt horribelt, og det har formet meg mer i hverdagen enn jeg skulle ønske.

Jeg kan ikke forklare drømmene mine engang fordi de var så rare, men jeg skal prøve. Jeg våknet opp en dag, og det var trampoliner overalt. Trampoliner som gikk i bokstaven A-G. Jeg var for sen og slapp ikke inn på en trampoline. Jeg måtte altså gå på en trampoline som sugde ut menneskeheten min, drepte alle jeg kjente og tok sjelen til alle de også. Jeg gikk dit, begynte å hoppe og huff det var helt horribelt. Jeg hoppet, men plutselig var hele verden 2 kvadratmeter stor og alt i hele verden fikk plass her. Jeg måtte slappe av på "puta" jeg hoppet på før jeg skulle dø. Plutselig våknet jeg opp av at mora mi vekte meg, jeg sto i gangen i huset vårt med nærmest alle klærn i huset kledd på meg, jeg var rundt 7 år gammel.

Så febermareritt er min største fiende. Jeg har ikke tatt mye psykedelika unntatt salvia og nitro men det kan ikke engang sammenlignes, naturlige febermareritt er det jævligste jeg har gjort i hele mitt liv og jeg ville nesten ikke ønsket det på min verste fiende engang. Jeg ville heller drept 10x små søte jenter enn å oppleve det selv igjen, det er så horribelt jævlig.
▼ ... over en måned senere ... ▼
Når jeg var 6-7 år elsket jeg å spise salt. Tok det i hånda og slikket det i meg. Etter å ha holdt på med det en stund, sa faren min at det var farlig å spise salt, og at jeg kunne dø av å spise for mye.

Var helt sikker på at jeg skulle dø, og prøvde å skylle munnen, og kaste opp for å forhindre det.
Sitat av Rizna Vis innlegg
Teletubbies, no joke
Vis hele sitatet...
Spesielt introen. Herregud jeg husker ennå hvor skeptisk jeg var, mange år etterpå. Sangen også er til å bli gal av, hysterisk. Baby-sola i starten er også litt spooky.

( Apropos intro: faen så jævlig SYRE introen er. Ler meg skakk i hjel av YT-kommentarene. Det er ikke bare jeg som var skeptisk )
Sist endret av aeon_illuminate; 19. august 2014 kl. 05:38. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Husker godt når jeg var så heldig å skulle få ligge i sengen til min mor som 4-5åring. Noen som husket hu dama på 101 dalmantinere, hun hadde en slik kåpe som va laget av dalmantinere. Mamma hadde en slik kåpe som lå øverst i klesskapet sitt. Mamma fann meg plutselig hylende i sengen hennes, da fordi jeg trudde hu dama var der og skulle sløye meg og lage kåper av meg. Det var helt jævlig. Men en dat hadde hun tatt den ned slik jeg skulle slippe og se den. Da hun kom for å skjekke på meg en stund etter, var kåpen bare i "strimler". Hadde revet den opp, hadde og funnet en speiderkniv i pappas nattbordskuffe - så den ble nok stabbet til slutt. Etter jeg hadde "drept" henne, gikk alt bra.. Har så klart maange andre minner, men gidder ikke skrive mer.
Som barn slet jeg veldig med feberfantasier, og jeg husker spesielt en jul når jeg lå der på sofaen med 40+ i feber og fantaserte om at Juletreet falt over meg. Jeg ble jo selvfølgelig hysterisk og gjemte meg bak sofaen, og moren min fortalte meg senere at hun måtte snakke til meg og ha meg på fanget i hvertfall 10 min før jeg roet meg ned. En annen og også feberrelatert en var når lillebroren min som 2-3 åring fikk høy feber og ble blåaktig i huden (jeg har søkt det opp men har ikke funnet ut hva det skyldes, eller hvor vanlig det er, men alle søsknene mine har hatt det i den alderen). Moren min forsikret meg jo om at det var ufarlig, men var fortsatt veldig skummelt der hun satt på trappa i minusgrader og holdt ham på fanget sitt for å kjøle han ned mens hun venta på ambulansen.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Skoletannlegen. Jeg sier ikke mer. Og alle som gikk til skoletannlegen på Hauge skole i Haugesund på slutten av 70-tallet vet nok hvem jeg mener (han med det røde skjegget, ja...).
Jeg kommer fra en bygd, og har bodd på en gård (inntill jeg ble hybelkanin i høst). Jeg har alltid hvert fasinert av alt som har med tusser og troll, og overtroiske ting fra gamle dager å gjøre. Så jeg har hatt en del creapy opplevelser i barndommen. Når jeg var en 10/11 år, så var jeg mye ut i skogen med kamerater. Fremdeles like skremmendes. Jeg og en kamerat var på stølen våres med familien hans. Vi elsker å fiske, så vi skulle dra til et av to tjern, som ligger like ved stølen. Det var fullmåne den kvelden, så da skulle vi prøve å ta storfisken. Det var stille vann, ikke noe vind, fullmåne, akkuratt som en leser om i sagn fra før i tiden. Vi hadde fått noe fisk, og plutselig så vi noe bevege seg i vannet. Vi tenkte at det var en fisk, så vi kastet ut. Da traff jeg noe, det dro hardt i stanga mi, jeg kjenner at det ikke er fisk, så ryker sena, da ser vi et par lysne øyne. Så blir det borte. Aldri har vi løpt så fort opp til hytta igjen. Vi var helt skrekkslagne, men ble trøstet og roet ned da vi kom til stølen igjen. Bestemoren min kom på besøk dagen etterpå, siden hun er oppvokst på gården der jeg bor, og har alltid hvert på stølen. Vi fortalte henne det vi opplevde den kvelden, da sa hun at det var den såkalte Nøkken. Hun sa at oldefar og onkelen hennes, også har sett denne skikkelsen og Huldra.

Værsåsnill ikke le, jeg har frysninger og skjelver når jeg skriver dette.

PS: Har flere opplevelser om dere vil høre mer. Har også flere historier om familien min, fra gamle dager dere kan få høre, bare send PM