Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  17 5690
Når tror du at det vil skje at alle i Norge vil få en fast sum i måneden? Burde man allerde vært i gang med det? Vil 1 år med virus nå og mye usikkerhet hos mange ang jobb gjøre at borgerlønn kommer fortere enn forventet?
Det tror jeg aldri blir å skje. Hvorfor skulle det skje? Aldri hørt det har vært foreslått engang..
Kommer hvertfall aldri til å skje med Høyre i regjering.

Rødt, MDG, Venstre og Helsepartiet har borgerlønn i programmene sine såvidt jeg vet.

Det var også snakk om at Ap og KrF støttet et lokalt borgerlønn forsøk i Bergen byråd, men tror ikke de har det på planen. Siden Venstre er blitt mer som Høyre, Helsepartiet for lite til å ha noe å si, og Rødt prioriterer dette mye høyere enn MDG anbefaler jeg deg å stemme Rødt i valgene fremover om borgerlønn er noe du vil skal fremmes og innføres
Sist endret av celtseus; 29. april 2021 kl. 03:13.
Sitat av JohnnyNonsens Vis innlegg
Det tror jeg aldri blir å skje. Hvorfor skulle det skje? Aldri hørt det har vært foreslått engang..
Vis hele sitatet...
Flere of flere jobber rett og slett blir borte pga teknologi.

Selv fastlegen din får vek en teknologisk greie hvor du bare pisser eller driter og gir litt blod inn i en datamaskin så kommer diagnose og resept ut som kvittering.

Hvis vi får hundretusenvis av ledige om si 10 år, går nok lenger tid men hvis. Plutselig har du hundretusener uten mål og mening i livet og de skal jo ha mat og har kanskje familier.

Borgerlønn sikrer dem og samfunnet generelt mot at kriminaliteten øker massivt og folk som fortsatt har jobb men også ser skriften på veggen kan begynne å omskolere seg så de er klare når maskinene tar over
Sist endret av NodSquad; 29. april 2021 kl. 03:46.
Sitat av JohnnyNonsens Vis innlegg
Det tror jeg aldri blir å skje. Hvorfor skulle det skje? Aldri hørt det har vært foreslått engang..
Vis hele sitatet...
Ikke hørt det? Da må du følge bedre med i politikken Opp gjennom årene har en rekke sentrale politikere og økonomer trukket fram borgerlønn som et godt virkemiddel for å avskaffe fattigdom og redusere økonomiske ulikheter.

Allerde i 1516 ble tanken om en samfunnslønn til alle voksne lansert som en løsning for å stoppe folk fra å stjele mat. Men de som har hatt makta har stort sett vært de som allerede lever økonomisk privilegerte og frie liv og ikke kjenner poenget med borgerlønn på egen kropp. Tidligere leder av USAs største fagforbund skrev boken "Raising the floor" om en universell fast borgerlønn som det eneste fornuftige til verdensøkonomien når teknologi og roboter er på vei til å ta over, Tesla-eier Elon Musk støtter også borgerlønn av samme grunn for å forhindre fattigdomsdystopia for arbeidsfolk, og i den norske boken "Borgerlønn, idéen som endrer spillet" fra 2018 som skapte stor debatt står det om hvordan borgerlønn er svaret i en samfunn hvor arbeidslivet automatiseres og velferdsstaten er under press. Milton Friedman, nobelprisvinner i økonomi er også blant dem som har argumentert for løsninger tilsvarende borgerlønn for å forebygge fattigdom. USAs president Richard Nixon klarte i 1969 nesten å få vedtatt en ordning som ville sikret alle familier en garantert inntekt. Arbeiderpartiets tidligere leder, Reiulf Steen, foreslo å innføre en samfunnslønn som alle skulle få. Ordningen skulle erstatte en stor del av dagens trygdeordninger, studiefinansiering og støtte til næringer med svak lønnsevne.

Et godt eksempel på de positive konsekvensene av borgerlønn kan vi se fra Finland. Et prøveprosjekt i 2017 ga 2000 arbeidsledige finner 560 euro skattefritt i måneden og uten noen forpliktelser. Etter ett år viste prosjektet at de som mottok borgerlønn i samme grad som andre arbeidsledige fikk nye jobber. Den store forskjellen var at de hadde mindre helseproblemer enn kontrollgruppen av vanlige ledige. De hadde også større tro på framtida og egen evne til å påvirke samfunnene.

Det har vært prøveprosjekter i mange land og gjennomgående viser prosjektene positive effekter på helse, utdanning og reduserer sosiale skiller. I Alaska har alle permanente innbyggerne siden 1976 mottatt det de kaller for "oljefond-lønn" der på 800-2000 dollar per innbygger. Alaska er den eneste staten i USA hvor klasseforskjellene mellom rik og fattig ikke har økt.

I Norge øker forskjellen mellom rik og fattig, og tidligere i 2021 ble det avslørt at forskjellene var enda større, dobbelt så mye, enn hva man tidligere hadde trodd. Ny forskning viser at etter at Høyre kom til makta går en av fem kroner til den rikeste ene prosenten i Norge. Dette er likt som i USA. Flere og flere havner under fattigdomsgrensen, vi har fått dårligere rettigheter til dagpenger og arbeidsavklaringspenger, og dagens sosiale støtteordninger blir kalt kompliserte. Borgerlønn vil være en erstatter eller et supplement til disse.

Noen av fordelene med borgerlønn er:
• Borgerlønn vil fjerne fattigdom og redusere forskjeller.
• Kan bety mindre forbruk og være positivt for klima og miljø.
• Det vil fremdeles lønne seg å arbeide, men folk får større frihet til å realisere egne ideer og skape egne arbeidsplasser.
• Sosial dumping vil kunne avskaffes
• Flere vil kunne delta i frivillig arbeid og nødhjelp.
• Arbeidsledige og syke vil få bedre helse siden bekymringene og problemene som kommer av økonomisk utrygghet og fattigdom forsvinner. Dermed vil arbeidsledige og syke kunne komme raskere ut i jobb.
• Kvinner vil få betalt for alt gratisarbeidet de nedlegger i familien og for samfunnet, og vil komme nærmere likestilling.
• Flere unge vil få mulighet til å velge høyere utdanning siden de ikke er tvunget til å komme raskt ut i arbeidslivet for å overleve.
• Unge vil komme lettere inn på boligmarkedet fordi grunninntekten med borgerlønn gir de en fast inntekt og større muligheter til å spare egenkapital om de jobber ved siden av.
• Velferdssamfunnet vil forenkles og ressurser vil bli frigjort.
• Næringslivet styrkes fordi flere får bedre økonomi.
• De sosiale spenningene i samfunnet reduseres.
• Aktiviteten og kreativiteten i samfunnet vil øke.
• Tidsklemma reduseres.
• Man ønsker at samfunnstilliten styrkes og at ordningen ikke vil misbrukes.

Noen av punktene er klipp og lim fra Frifagbevegelsen, og du finner generelt mye om borgerlønn om du søker.

Kan anbefale denne:
https://www.dagsavisen.no/debatt/201...av-borgerlonn/
denne av professor ved Senter for økologisk økonomi og etikk:
https://www.nrk.no/ytring/borgerlonn...rge-1.12979187
Sist endret av celtseus; 29. april 2021 kl. 04:30.
BRAND ∞ STRONG
Sitat av celtseus Vis innlegg
Et godt eksempel på de positive konsekvensene av borgerlønn kan vi se fra Finland. Et prøveprosjekt i 2017 ga 2000 arbeidsledige finner 560 euro skattefritt i måneden og uten noen forpliktelser. Etter ett år viste prosjektet at de som mottok borgerlønn i samme grad som andre arbeidsledige fikk nye jobber. Den store forskjellen var at de hadde mindre helseproblemer enn kontrollgruppen av vanlige ledige. De hadde også større tro på framtida og egen evne til å påvirke samfunnene.
Vis hele sitatet...
560 euro=5548kr
NAV sin Livsopphold sats for Enslige er kr 6 450.
I tillegg vil man da også få dekket husleie (innen rimlighetens grenser)
Selv har jeg f.eks. fått 6450+9000kr til husleie av NAV i flere år.
Det er jo en slags Borgerlønn?
Sitat av vindaloo Vis innlegg
560 euro=5548kr
NAV sin Livsopphold sats for Enslige er kr 6 450.
I tillegg vil man da også få dekket husleie (innen rimlighetens grenser)
Selv har jeg f.eks. fått 6450+9000kr til husleie av NAV i flere år.
Det er jo en slags Borgerlønn?
Vis hele sitatet...
Tror ikke du skal henge deg opp i det tallet. I Sveits var det foreslått 2500 sveitsiske franc i 2016 som med dagens kurs ville vært 23.000. I Norge har forslagene ligget fra 10.000 mens andre er tydelige på at om borgerlønnen skal være til å leve av uten andre supplerende ordninger må den være på minst 2G (litt over 200.000) i året. Det er mye som må kartlegges og omlegges før borgerlønn kunne blitt innført, og prøveprosjektet som skulle være i Bergen for noen år siden ble heller ikke noe av.

Dagens livsoppholdssats er ganske lav, og mange fattige har ikke rett på bostøtte eller supplerende navstøtte. Dagpenger er vanligvis bare 62% av lønn, noe som fører enda fler fra lavtlønnsyrker under fattigdomsgrensen.
Jeg vet ikke hva slags stønad du har fått på 15.450 i mnd til husleie men bostøtte pleier å ligge på bare noen hundrelapper eller par tusenlapper i måneden.
Borgerlønn blir ikke det samme som dagens støtteordninger fordi rettighetene våres vil styrkes med borgerlønn siden det blir noe alle har krav på. Dette sikrer at alle de som faller utenfor rettigheter til dagpenger og sosialstønad, alle de som ikke er avklart i løpet av tiden de har rett på arbeidsavklaringspenger, studenter, uføre, foreldre til syke barn, de som ikke får annet enn deltidsstillinger eller jobber i lavtlønnsyrker ikke havner i fattigdom. Det er ikke spesifisert i noen av de norske politiske forslagene om borgerlønn vil være en erstatning for dagens NAV-ordninger, selvom dette har vært tanken for mange som har presentert borgerlønn konseptet. Sånn mange også ser det vil dagens NAV ordninger fortsatt kunne eksistere, men bli forenklet og fungere som et supplement til borgerlønn for for eksempel uføre.

I Rødts arbeidsprogram står følgende formulering:
"Rødt vil ha forsøksordning med samfunnslønn. Dette vil på sikt kunne erstatte sosialhjelp, studielån og flere trygdeordninger. En slik samfunnslønn må som et minimum følge anbefalingene fra SIFO."

I MDGs arbeidsprogram står følgende formulering:
"De Grønne vil utrede og prøve ut ordninger med borgerlønn for å sikre et anstendig grunnlag for livsopphold for alle borgere. En slik betingelsesløs og universell grunninntekt vil kunne gi alle en større frihet og fleksibilitet til selv å velge hvordan de vil bruke tiden sin, gi motivasjon til å søke og være i jobb, og generelt bidra til økt livskvalitet, oppfinnsomhet og integritet for mange. En godt fungerende borgerlønn vil i tillegg kunne gjøre flere av dagens behovsprøvde velferds- og trygdeytelser overflødig, og slik redusere byråkrati og demotiverende saksbehandlingstid."
Sist endret av celtseus; 29. april 2021 kl. 05:29.
Å slippe NAV hadde gitt mye mer avslapning til å søke jobber, mindre angst og skam ved å være en del av det byråkratiske maset der OG det hadde vært jævlig greit under Covid, ja....

Jeg stemmer MDG, men det er fordi jeg er dyreverner og tror de kan få til borgerlønn også. Rødt er på en sterk andreplass.

Så lenge AP og SP ikke får enormt med makt kan jeg puste litt ut i det minste. Støre og Vedum ser vel på alle NAV'ere som en gjeng med tunge narkomane. To ondskapsfulle, snobbete folk som bryr seg mer om makt enn folk.

Hadde aldri trodd at AP skulle kunne bringe mer klasseforskjell enn Høyre, men så har de jo en sossete, tidligere Høyre-mann og arving som partileder da.
Jeg vet ikke hva slags stønad du har fått på 15.450 i mnd til husleie men bostøtte pleier å ligge på bare noen hundrelapper eller par tusenlapper i måneden.
Vis hele sitatet...
Kanskje en av de som mistet AAP og som ennå ikke er avklart feks som ufør? Da er det gjerne livsopphold, samt dekning av strøm og husleie nav kan stille opp med.

Tipper det er livsopphold og husleie han har fått dekt.

Siden nå tråden handler om borgerlønn må jeg bare si at det er trist og også temmelig kritikkverdig at forskjellene i norge har økt så kraftig med høyre regjering. Høyre har faktisk skapt flere "utenfor" folk. De som hadde minst har fått mindre under høyre.

Fra andre land vet vi jo mye om alle fordeler med å ha et samfunn der forskjellene ikke er enorme. Og høyre styrer oss mer og mer mot et amerikasamfunn.
Sist endret av _abc_; 29. april 2021 kl. 11:52.
I diskusjoner rundt ting som borgerlønn så føler at veldig mange av motstanderne til det er folk som tar for gitt forutsetningene:
- Alle må jobbe
- folk som ikke jobber er late.
- gir du folk gratis penger vil mange sitte hjemme og gjøre Ingenting.

Jeg tror at man må tørre å stille spørsmål om disse forutsetningene faktisk stemmer - og om de vil stemme også i fremtiden?

F.eks. er det i dag forventet at alle oppegående mennesker skal ha en jobb, og slik samfunnet er bygd opp så trenger alle egentlig en jobb for å tjene penger. Men trenger det være slik i fremtiden?

Slik jeg ser det er hele poenget med et slikt system å gi folk incentiver til å gjøre et arbeid for et nyttig for samfunnet. Men om vi klarer å automatisere det meste av jobber - og kun trenger et fåtall for å sørge for at ting fungerer som ønsket. Trenger man da et slikt system?

Slik jeg ser det vil man i en eventuell fremtid hvor det meste av jobber blir automatisert faktisk måtte tenke helt nytt rundt slike ting. Jeg ser f.eks. ikke hvorfor mat skal koste penger om vi har automatisert hele produksjonen og har mer enn nok mat til alle.

En løsning kan jo være borgerlønn, da får jo alle et budsjett som de kan bruke på ting de ønsker - og grådigheten blir litt begrenset siden man ikke har råd til å bare kjøpe absolutt alt. Men også åpen for at ting må fungere helt annerledes.
Sist endret av etse; 29. april 2021 kl. 12:55.
Sitat av celtseus Vis innlegg
Noen av fordelene med borgerlønn er:
• Borgerlønn vil fjerne fattigdom og redusere forskjeller.
• Kan bety mindre forbruk og være positivt for klima og miljø.
• Det vil fremdeles lønne seg å arbeide, men folk får større frihet til å realisere egne ideer og skape egne arbeidsplasser.
• Sosial dumping vil kunne avskaffes
• Flere vil kunne delta i frivillig arbeid og nødhjelp.
• Arbeidsledige og syke vil få bedre helse siden bekymringene og problemene som kommer av økonomisk utrygghet og fattigdom forsvinner. Dermed vil arbeidsledige og syke kunne komme raskere ut i jobb.
• Kvinner vil få betalt for alt gratisarbeidet de nedlegger i familien og for samfunnet, og vil komme nærmere likestilling.
• Flere unge vil få mulighet til å velge høyere utdanning siden de ikke er tvunget til å komme raskt ut i arbeidslivet for å overleve.
• Unge vil komme lettere inn på boligmarkedet fordi grunninntekten med borgerlønn gir de en fast inntekt og større muligheter til å spare egenkapital om de jobber ved siden av.
• Velferdssamfunnet vil forenkles og ressurser vil bli frigjort.
• Næringslivet styrkes fordi flere får bedre økonomi.
• De sosiale spenningene i samfunnet reduseres.
• Aktiviteten og kreativiteten i samfunnet vil øke.
• Tidsklemma reduseres.
• Man ønsker at samfunnstilliten styrkes og at ordningen ikke vil misbrukes.
Vis hele sitatet...
Jeg er for borgerlønn. I det minste som en idé.
Men det er mye som må på plass før noe slik kan settes i verk og noen eksempler på spørsmåler/problemstillinger er:

1: Hvordan overgangen skal bli med tanke på å gå fra lønn fra en arbeidsgiver til å få lønn+penger fra staten.
Skal bedriftene betale ut mindre lønn, eller går borgerlønnen inn til bedriften, slik at arbeidstaker får utbetaling som normalt?
Alle uten jobb får selvsagt penger rett fra staten.

2: Hvor mye man får i borgerlønn er et av de essensielle spørsmålene.
Man må beregne høyere skatt (eller omfordeling av midler) for å få til dette.

3: Skal noen andre økonomiske støttefunksjoner i samfunnet fjernes samtidig som at alle får et minimum?


Jeg stiller også noen spørsmål til punktene dine:
Sitat av celtseus Vis innlegg
• Borgerlønn vil fjerne fattigdom og redusere forskjeller.
Vis hele sitatet...
- "fjerne fattigdom" er litt ullent. Om den nye borgerlønnen er over dagens fattigdomsgrense, så er det sant - men da vil man jo i teorien ikke ha noen fattigdomsgrense (i alle fall ikke for norske statsborgere bosatt i Norge).
- "redusere forskjeller", det kommer an på hvem man sammenligner mot. De som vil ha best nytte av borgerlønnen i dag er de som ikke får (eller har forsøkt å få) støtte fra NAV.
Og så kommer det an på hva slags størrelse det er på borgerlønnen.

Sitat av celtseus Vis innlegg
• Kan bety mindre forbruk og være positivt for klima og miljø.
Vis hele sitatet...
- Hvordan?

Sitat av celtseus Vis innlegg
• Sosial dumping vil kunne avskaffes
Vis hele sitatet...
- Hvordan?
Skal utenlands arbeidstakere uten norsk statsborgerskap også få borgerlønn?

Sitat av celtseus Vis innlegg
• Flere vil kunne delta i frivillig arbeid og nødhjelp.
Vis hele sitatet...
- Ja, hvis de slutter å jobbe (går ned i stilling).
De som ikke har full stilling i dag kan jo også i dag delta i frivillig arbeid uten å gå ned i inntekt.

Sitat av celtseus Vis innlegg
• Arbeidsledige og syke vil få bedre helse siden bekymringene og problemene som kommer av økonomisk utrygghet og fattigdom forsvinner.
Vis hele sitatet...
- Hvis borgerlønnen er nok til å dekke det de trenger så.

Sitat av celtseus Vis innlegg
• Velferdssamfunnet vil forenkles og ressurser vil bli frigjort.
Vis hele sitatet...
- Ja, men ser for meg at de fleste i NAV og lignende bedrifter blir overflødige og må gå på borgerlønn eller ta ny utdanning.
Og så må man få finne ut om flere av støtteordningene skal fjernes (forenklingen du snakket om), eller om alt annet en dagpenger skal forbli.

Sitat av celtseus Vis innlegg
• De sosiale spenningene i samfunnet reduseres.
Vis hele sitatet...
- Eller så vil de vedvare, eller nye skapes. Dette vet vi ikke enda.

Sitat av celtseus Vis innlegg
• Tidsklemma reduseres.
Vis hele sitatet...
- Hvis man godtar å gå ned i lønn, så ja.
Sett at man jobber 100% i dag, og går ned til 80%, så ser jeg for meg at inntekten totalt sett går ned også.
Eller mener du samtidig at arbeidsdagen skal kortes ned fra 7,5 timer. Det er i så fall en helt annen tanke.

Sitat av celtseus Vis innlegg
• Man ønsker at samfunnstilliten styrkes og at ordningen ikke vil misbrukes.
Vis hele sitatet...
- Hvordan kan man misbruke ordningen?
Enten så får du penger, eller så er du ikke berettiget?
En implementasjon av borgerlønn som jeg har hørt en del snakk om - og så jeg føler fanger litt av det som er poenget med borgerlønn er litt som følgende:
- Alle får utbetalt penger direkte fra staten hver måned
- Beløpet er stort nok til at det går greit å leve et ok liv med det. Altså dekker et billig sted å bo, og man har nok til mat og litt ekstra. Men ikke luksus
- Skattsatsen blir selvfølgelig høyere. (du får samme lønn fra arbeidsgiver - men skattes mer)

Et forslag var å justere satsene slik at:
- De som har en middels lønn idag (jeg ville sagt rundt 450k-500k i dagens samfunn) ender opp med cirka like mye kjøpekraft som i dag
- De som tjener under dette sitter igjen med mer totalt
- De som tjener over dette skatter mer og har da mindre penger utbetalt

Fordelene er da blandt annet at det er enkelt å forvalte og at det er enkelt å få det du har krav på (så ikke så mange detter utenfor fordi de ikke klarer å navigere nav-systemet å få den hjelpen de egentlig har krav på i dag)

Utfordringene rundt det er mange. Blandt annet ser jeg for meg at det øker kjøperkraften til mange ganske betydelig. Og det kan føre til f.eks. inflasjon (og dermed redusere kjøpekraften på sikt). Og så ønsker man å skatte de er rike litt mer og her er det utfordringer med at flere av disse allerede klarer å finne smuthull som gjør at de ikke trenger å betale skatt. Så disse hullene må nok tettes. Så problemstillingene knyttet til borgerlønn er ikke enkle.
Sist endret av etse; 29. april 2021 kl. 13:34.
BRAND ∞ STRONG
Sitat av celtseus Vis innlegg
Tror ikke du skal henge deg opp i det tallet.
Vis hele sitatet...
Neida, det var ikke så mye akkurat tallet jeg tenkte på.

Det jeg tenkte var att en av grunnen til att Borgerlønn ikke blir diskutert
mer i Norge er att folk enten;
  • Har jobb
  • Har AAP
  • Har Sosialstønad
  • Har Trygd
Det dekker så og si alle, og ingen av de satsene er veldig lave.

+
Men vi burde kanskje få tilbake Statens kunstnerlønn
eller generelt legge bedre till rette for att ikke alle passer inn i et "vanlig" A4 Liv
Sist endret av vindaloo; 29. april 2021 kl. 13:43. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Hele teorien om borgerlønn blir ofte fremstilt som løsningen på veldig mye, samtidig som forskjeller blir redusert og at folk generelt får mer fritid og blir glade og fornøyde. Vil det fungere i praksis? Jeg tviler.

Mange jobber blir erstattet av maskiner i fremtiden, det er et faktum. Mennesker som jobber i disse yrkene vil miste jobben, det er også et faktum. Greia er at nye jobber vil også oppstå, blant annet til bygg og vedlikehold av disse maskinene. Det vil bli enorme muligheter innen dette feltet og mye av arbeidsmarkedet vil nok ligge i nettopp dette.

Så okei, la oss si at borgerlønn blir innført. Skal de som mottar borgerlønn få like mye lønn som personene som fremdeles jobber? Hvis ja, tror dere ikke det vil oppstå konflikter som følge av dette? Hvis nei, så vil det oppstå konflikter da også. Jeg tror folk undervurderer hvor mye jobb har å si for psyken. Jeg er redd vi ender opp med et samfunn bestående av ''late'' mennesker som gjør minst mulig, noe som fører til enda et problem som følge av livsstilen. Man blir mindre fysisk aktiv, møter færre mennesker og får en dårligere livsstil.

Jeg vet i hvert fall for meg selv og store deler av mine bekjente ville blitt ødelagt av en sånn ordning. Man hadde ruset seg mer, beveget seg mindre, sovet mer osv osv.
Mange mennesker (sikker de fleste) trenger å føle at livet deres har en mening og at det gir verdi. Altså føle at man på slutten av dagen har gjort noe nyttig. Å ha vært på jobb en dag gir i dag mange denne følelsen. Men trenger det virkelig å være slik i fremtiden? Kan ikke det å dra på jobb erstattes med å gjøre noe annet som kanskje er mer givende for mange enn en jobb?
F.eks. om du er bilmekaniker og elsker å skru på bil. Ville det ikke vært mye gøyere å samle en gjeng venner å f.eks. skru på veteranbiler slik du ønsker enn å gå på jobb å fikse div. feil på bilene til kunder.

Eksempelvis for min egen del. Jeg driver med utvikling og programmering og trives godt med det. Men konsekvensen av at jeg har denne jobben er at har jeg mistet lysten og kreativiteten rundt det å drive med egne utviklingsprosjekter. (som jeg gjorde masse før jeg startet å jobbe). I stede for å jobbe kunne jeg egentlig brukt mye av tiden min på å drive med slike hobbyprosjekter.

Jeg synes og det er skummelt å anta at det vil komme nye jobber som erstatter de gamle. Tradisjonelt til nå har det fungert sånn passe - men vi jobber også betydelig mindre i dag enn vi gjorde før. (de fleste jobber jo bare 37.5 timer i uka). Men med tanke på den raske utviklingen til teknologi tror jeg man skal være forsiktig med å tro at det alltid vil være slik. Det kan være at vi alltid kommer til å trenge å ha mange fok i jobb - men samtidig tror jeg egentlig at vi egentlig klarer å effektivisere ting mer og mer. Så mindre arbeid vil være nødvendig på sikt.

Og er det ikke fint mål å ha at folk skal få større frihet til å gjøre det de selv ønsker? Og bruke mindre ting på "frivillig tvang" ting som jobb? Og så må man samtidig finne gode løsninger på å gi folk muligheter til å føle mestring og mening i hverdagen uten å være på jobb.
Sist endret av etse; 29. april 2021 kl. 14:41.
En ting som absolutt er verdt og diskutere i forbindelse med borgerlønn er en økonomisk ide kalt eksistensminimum. Den baserer seg på en balansegang mellom arbeidskraft og arbeidsmuligheter. Dersom tilgjengelig arbeidskraft er større enn sysselsetting, får man en tilbud og etterspørselskurve som favoriserer arbeidsgivere, og lønningene vil da presses ned mot ett eksistensminimum, dvs ett minimum av lønn som er nødvendig for og opprettholde de mest nødvendige behovene slik som mat og husly.

Det er ikke utenkelig at borgerlønn vil være med på å presse ned lønningene, slik at differensaen mellom vanlig lønn og lønn + borgerlønn = 0. Skal vi tro på ideen om eksistensminimum.

Videre må jo borgerlønn til syvende og sist finansieres av privat sektor. Dette medfører samfunnet en ekstrakostnad som sikkert tas fra lønnskostnadene til bedriftene.

Jeg tror at overskuddet mannen i gata sitter igjen med, enten det er vanlig lønn som idag, eller borgerlønn + lønn ikke vil være forskjellig fra hverandre.
Sitat av Zarni Vis innlegg
Videre må jo borgerlønn til syvende og sist finansieres av privat sektor. Dette medfører samfunnet en ekstrakostnad som sikkert tas fra lønnskostnadene til bedriftene.
Vis hele sitatet...
Nå tar jeg dette litt ut av kontekst, men du kommer med noen interessante tanker. Men et spørsmål er om samfunnet i fremtiden trenger å være likt som samfunent i dag? (gitt all teknologisk utvikling som skjer)

Slik jeg ser det så gir skilnaden mellom privat og offentlig kun mening i et kapitalistisk samfunn. Og da blir spørsmålet - gir et kapitalistisk samfunn mening om vi har kommet dit at menneskelig arbeidskraft i stor grad er overflødig?

Nå fremstår jeg kanskje litt revolusjonistisk (og kanskje jeg er det?). Men tor det er en god øvelse å prøve å utfordre ting man tar som "gitte sannheter", og prøve å tenke helt nytt. Jeg tror mange av de virkelig kule ideene kommer frem når man tørr å tenke litt utenfor boksen. (og samtidig innser jeg at det er nesten umulig å forutse fremtiden - og de fleste spekulasjoner trolig er helt feil).
Sist endret av etse; 29. april 2021 kl. 15:21.
BRAND ∞ STRONG
I noen kommuner er det sånn att unge (under 34?) som mottar sosial stønad må jobbe for den.
De blir da typisk satt til "slave arbeid" feie, plukke søppel o.l.
Det kan såklart slå begge veier, noen syns det er ok å komme seg ut å gjøre noe,
atter andre opplever det som nedværdigende.

I noen land (Sovjetunionen) var det vel slik, att folk mottok ett minimum, men måtte jobbe for det.