Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  2 8397
Etter å ha lest på forum og internett generelt om psykedeliske midler i rundt 10 år, og tenkt seriøst på å ta DMT/Ayahuascha eller Psilocybin i 2-3 år, så bestemte jeg meg for å plukke sopp selv (da de er lettere å få tak i). Jeg og en kompis dro ut for å plukke, etter ca. 2 timer fant vi rundt 90 sopper (6g tørket). De sto til tørk i 2 uker før vi kvernet de opp og drakk de.


Selve dagen:
Ca. 09:00
Drakk en smoothie og spiste en håndfull valnøtter til frokost.

Ca. 13:00
Dro på butikken og så videre hjem til kompisen min.
Drakk kamille te og spiste litt ingefær mens vi ventet på at soppen skulle godgjøre seg i sitronen vi la den i.
Så "people are awesome" videoer og en dårlig vitenskaps dokumentar på YouTube mens vi ventet.

14:19
Shottet 3g hver med lemon tek og skylte ned restene med vann.
Byttet sang til "432 hz healing music positive vibrations" på YouTube som spilte under hele trippen.
20 min etterpå så kicket det inn.

14:40
Ble plutselig veldig flirfull av ingen grunn, vi fikk latterkrampe når vi spiste banan.
Ble kvalm og var redd for å spy, men følte det var helt greit hvis jeg spydde og at det ikke kom til å ødelegge opplevelsen.
Begynner å bli nummen i fingre og tær, blir vanskeligere å gå. Føler meg full, som om jeg drikker alkohol for første gang.

(Følger ikke med på klokka lengre, har ingen oversikt over når opplevelsene skjer og rekkefølgen)

Jeg lå på sofaen og lukket øyene. Jeg så dameføtter som var satt sammen over kneet ikledd svarte og gule strømper med hjul festet til tærne som danset rundt i sirkler.
Grå menneskelignende vesen i grå frakk og hatt dukket opp og prøvde å ta på meg, var ikke interessert i å se de, så jeg åpnet øyene og lukket de igjen så var de borte.
Det kom en gammel mann i gamle kamel fargete klær, hatt og koffert, det lignet på en psykedelisk versjon av oldefaren min, han skulle hjelpe meg inn/passe på meg.
Jeg så meg og kompisen min ligge på en slags sykehusseng. Store koselige dynevesen kom å skulle "legge oss under" i vann, jeg følte litt motstand men de viste meg at det var helt OK og at det var bare å "bli med på turen".
Jeg tok et par sekunder for å slappe av og gi slipp, så lukket de et slags skille mellom verden med en glidelås.

Det gikk opp for meg at det er her jeg havner når jeg drømmer, når jeg åpnet øyene var jeg tilbake i stua, men veggene og omgivelsene var "krystalisert/fraktal".
Jeg var i beundring over hvor magisk opplevelsen følte, det var ingen tvil om at dette kom til å bli en god trip.

Vi ble begge ekstremt kald og lå å frøys. Vi trengte dyne og pledd for å holde oss varm. Jeg frøys, fullt påkledd i ullgenser, mens kroppen egentlig var glovarm og jeg lå å svettet som bare det.

Jeg fortsatte å ligge i sofaen med dyna rundt meg, dyna så og føltes ut som den var enorm, milevis lang og det var umulig å få kontroll på den, den tok jo aldri slutt, hvor er enden? Jeg ga opp og fokuserte bare på å holde varmen.
Jeg så på hendene mine og de var mer
detaljert enn jeg noen sinne hadde sett før, jeg hadde HD syn og alt rundt meg var ekstremt detaljert. Hvis jeg så på noe så var det som jeg gikk inn i verden til den gjenstanden og det bare fortsatte og fortsatte innover.

Tid sluttet å gi mening, jeg visste ikke om det hadde gått 15 min eller 3 dager.
Gikk litt i loop, som om man opplevde det samme øyeblikket igjen og igjen, men det gikk fort over.

Jeg lå i sofaen og sa "jeg har ikke lyst å være menneske akkurat nå", kompisen min var enig og flirte. Den fysiske verden var ikke viktig lenger. Jeg gikk ut av det menneskelige meg som om det bare var en maske, et klesplagg/kostyme og det hadde ingen betydning lenger.

Alt var koblet sammen, jeg og kompisen min var det samme, selv om vi opplevde oss selv som to individer. Alt ga så mye mening, jeg lå i sofaen og gjentok "det er så nice, det er så nice, det er så jævlig nice".

Jeg holdt øyene lukket mesteparten av tiden og gikk dypt inn i bevisstheten min. Alt ga mening.
Det eneste som eksisterer er evig eksistens, evig muligheter, evig bevissthet, styrt av følelser, tanker og intensjon/vilje.
Som et speil blir det jeg føler/tenker vist i uendelige scenarioer og muligheter. Alt som vises er fraktalt, så snart jeg fokuserer på ett scenario av den opprinnelige tanken/følelsen så vises uendelig nye muligheter, som igjen har uendelige muligheter. Alt fortsetter evig i alle retninger, både i det store og det små.
Dette var "plassen" der alt blir skapt, alt eksisterer, kilden til alt. Det myldret av liv, store bevisstheter som skapte liv, verdner, sine egne "filmer" av fri vilje.
Jeg spurte de hvorfor de gjore dette (skape opplevelser som det å være menneske) og de svarte: "hvorfor ikke?" Og det ga så mye mening, selvfølgelig. Vi kan gjøre det, vi har total frihet til å skape hva vi vil, hvorfor ikke?

Tusenvis av tanker dukker opp, blir bombardert med kunnskap, får kun til å fokusere på én tanke om gangen. Når jeg har fordøyd den tanken, så dukker tusenvis av nye tanker opp. Så snart jeg tenker på noe, så har jeg allerede svaret.
Det finnes ingen spørsmål, usikkerhet eller bekymringer. Bare total frihet.

Så kompisen min og jeg som to små barn i en stor psykedelisk skog hvor vi gikk å utforsket mens dynevesnene sto rundt og passet på at vi ikke gikk for langt ut.
Følte at jeg og kompisen min alltid hadde kjent hverandre og jeg så at livslinjene våre hadde krysset inn i hverandre og det var grunnen til at vi hengte sammen og hadde denne opplevelsen sammen.

Føler meg totalt dritings, er veldig vanskelig å komme seg på do, det å ha en fysisk kropp føles helt fjernt og uforståelig ut.
Ser meg selv i speilet, både speilet og speilbildet danser og flyter, ansiktet smelter og forandrer seg, blir for "trippy" for meg så jeg snubler meg tilbake til sofaen.

Opplevde at soppen tok over og levde gjennom kroppen min og så inn i den fysiske verden gjennom meg. Den føltes ut som en enooorm intelligens. Soppen trenger næring for å lære oss ting/koble oss på alt, den trenger varme og vann. Den kommuniserer med følelser, bare gode følelser, den vil ikke ha negative følelser. Den vil at vi skal ha det bra, noen har det dårlig med seg selv så de angriper andre/speilbildet, det er derfor det er krig i verden, vi må ta vare på hverandre, livet handler om kjærlighet (jeg vet, for en klisjé).
Jeg og kompisen min opplevde opplevelsen veldig synkronisert, og det føltes ut som at grunnen til det var fordi vi spiste den samme soppen og den levde gjennom oss begge.

Vi er mange i ett som lever inni sinnet, som ser inn i den fysiske verden gjennom oss. Jeg ser mange store bevisstheter, "Høyere bevissthet", som lever gjennom "karakterene" sine. Det er flere, i en gruppe, som ser gjennom meg og bestemmer på tur hva som skal skje i livet mitt. Jeg er de og de er meg, men den lille karakteren jeg spiller er også meg.

Vi er som barn, livet er som en stor opplevelse, det er en reise. Det er kun for opplevelsen sin skyld, ikke opplysthet, kunnskap, rikdom, berømmelse. Det er kun en opplevelse, som det å gå på kino.

Jeg er som en vitenskapsmann, jeg prøver å forstå mennesket og verden vi lever i, det er min oppgave i livet. Jeg ser verden som en stor skolegård full av små barn, alle har sin rolle i det store skuespillet. Noen er de populære, noen er lonere, noen er sosiale, noen leker, noen tenner på maur med forstørrelsesglass, mens jeg observerer og prøver å forstå.
Vi er kun små barn som går tur i disse kroppene, de forskjellige rollene våre er bestemt av vår "Høyere bevissthet".

Alt går innover, det er der den virkelige verden er, ikke ut "der". Vi er som endepunktene av en plante med dype røtter som ser inn i denne eksterne verden.
Det viktigste er at vi har det bra med oss selv, vi er store store vesen inni oss og det er de som er ekte, men det er viktig at vi tar vare på den karakteren vi spiller også, det er viktig at opplevelsen skal være bra.
Personlighet er bare en maske vi tar på oss selv i et evig altomfattende hav av muligheter, meningen med livet er å bare utforske, bevissheten bestemmer alt, vi mennesker skal utforske livet.
Det var en sterk følelse under trippen av at "det er her religion kommer fra".

Trippen gjenspeiler omgivelsene, hvis du spiller rolig musikk så bli opplevelsen rolig. Hukommelsen forsvinner, mister kontroll over kroppen.
Alt føles nytt ut, går i loop igjen.
Vi "kommer til oss selv". Kjenner meg dehydrert, spiser banan, smakene forandrer seg, føles ut som bananen og munnen smelter sammen.
Blir flirfull, alt blander seg sammen, går inn meg selv, veeeldig dypt, tid og rom mister mening, vet ikke hvordan å oppføre meg, mister kontakt med virkeligheten, vanskelig å beskrive, virkeligheten blander seg sammen, kan ikke snakke, ikke ta noe mer enn 3g.

Alt handler om følelser på trippen, ikke logikk og forståelse, man skal ikke prøve å forstå det man blir vist, man skal kun føle det.

Tiden går veldig sakte, alt bli internt mellom meg og kompisen min. Alt gir så jævli mening, man bestemmer veldig selv over hva man skal oppleve, alt er styrt av følelser og viljestyrke.
Blir veldig søvnig, har lyst å sove men det føles ut som man allerede drømmer. Kompisen min står på stuegulvet og sier: "Hvis vi hadde kjørt bil nå så hadde vi drept folk", vi knekker sammen i latter, alt føles så surrealistisk ut, men samtidig så normalt.

Opplevelsen går veldig i bølger, i det ene øyeblikket er man mer tilstede, "edru" og så plutselig smelter virkeligheten og man er på tur igjen. Vet ikke hvor lang tid det tar mellom bølgene, vanskelig å vite om man drømmer eller er våken, ligner på lucid dreaming.
Føles ut som hovedtrippen er ferdig, men føler meg fortsatt veldig rusa. I begynnelsen føltes det ut som å bli skutt innover i seg selv fra en veldig lang kanon, det var en intens og samtidig sakte opptrapping til selve trippen.

16:15
En venn av oss kom inn for å se hvordan det vi hadde det. Opplevelsen forandet seg med en gang han kom inn og opplevelsen ble veldig "edru", som om man er 14 og drikker, så pluselig kommer foreldrene dine og du må "oppføre deg".
Følelsene er mye sterkere, kan ikke fungere som et menneske, føles veldig rart å prøve å være "normal", virker umulig å snakke med kompisen vår, umulig å formidle hva vi opplever og hvordan det er til et edru menneske.
Han dro etter 20-25 min, men det føltes ut som han hadde vært der i minst 1 time.

16:35
Opplevelsen føles fortsatt veldig synkron ut for meg og kompisen, føles ut som at vi er på samme tur, men fortsatt individer.
Vi snakker bare skit, rare randome tanker dukker opp, tankene går i ett. Jeg blir skutt i en retning og plutselig i en annen retning, jeg føler meg mer sammenkoblet til alt, endrer seg hele tia, får ikke til å fullføre tanken før en ny dukker opp.
Jævlig stor forskjell på å være på tripp og å være "edru", var som å være dritings i begynnelsen, mistet all kontroll.
Alt blir intesessant, det er mye detaljer over ting man ikke tenker på, alt går innover i sin egen verden.

16:50
Er ekstremt tørr i halsen, burde drukket mer vann. Føler det er viktig å dokumentere opplevelsen for "imorgen". Føles ut som jeg er ganske rusa.

17:05
Kjennes ut som jeg kan springe i timesvis, full av energi, føler meg som et treningsmenneske, har lyst å være en godt trent viking med langt skjegg. Har lyst å finne på ting, er veldig energisk i kroppen.
Tid er fortsatt vanskelig å forstå.
Føler for å gå tur og å være ute i naturen. Innser at det er trening, sunn mat, natur og det å få seg en hund som vil gjøre meg lykkelig, samtidig er jeg nødt til å unngå godteri, alkohol, dårlig mat og dårlige mennesker.
Har mye mer kontroll over kroppen, bynner å bli sulten. Følelsen begynner å dabbe av.

17:15
Er mye mer normal og edru, men er fortsatt "rusa".
Musikk og video påvirker effekten fortsatt, jævlig digg å høre musikk. Føler bare for å slappe av å nyte livet og se "people are awesome" videoer. Får ikke kontakt med "drømmeverden" når jeg lukker øyene og prøver å går inn i meg selv.

17:25
Lettere å reflektere over opplevelsen nå, må på do hele tiden, vet ikke hvor mye vann jeg drakk.
Fortsatt full av energi, god stemning, hallusinasjoner er helt bort, har body high.

18:00
Har fortsatt body high, er avslappet og glad. Farger og lyd "varmer" mer og verden har en slags glød over seg.


Ettertanker:

- Det er livet i den fysiske verden som er trippen, psykedeliske planter er en portal til den virkelige verden.

- Innser at jeg har tatt livet og meg selv alt for seriøst og hvor viktig det er å være som et barn og leke med livet.

- Ble med én gang hekta på denne typen opplevelse og følte da, og nå, at jeg har mye mer å lære fra psykedeliske midler i framtiden. Tenker også at det var klokt å vente såppas lenge og bruke lang tid på å ta til meg nok teoretisk kunnskap før jeg bega meg ut på en slik intens reise.

- Føler jeg var godt mentalt forberedt i forkant, men at dette er en opplevelse der det passer best å ligge alene inne på et mørkt rom i stillhet (eller med rolig meditasjonsmusikk) for å best kunne gi slipp og gå dypt inn i seg selv, da det å ha på lys, musikk og være rundt andre lett kan bli distraherende.
Sitat av Alienmimosa Vis innlegg
Jeg gikk ut av det menneskelige meg som om det bare var en maske, et klesplagg/kostyme
Vis hele sitatet...
Det er akkurat det det er.

Fin report.
▼ ... mange måneder senere ... ▼
New generation
colakork's Avatar
Wow. Tusen takk for at du delte opplevelsen.

Hatt noen par tripper selv, meste har vært 1,5G fleinsopp. Fikk sett/følt helt tydelig hva jeg ville. Gråt nesten av hvor enkel jeg egentlig er, "dette må du gjøre, 1,2,3"

Psykedelia er en portal inn til deg selv.

Tenker at hvis du er en dårlig person så bør du ikke ta sopp før du har gjort en ordentlig innsats på å være et bedre menneske. Hvis ikke får du "juling" av soppen. No mercy.