God dag kjære medfreaks. Etter god respons fra første trip-rapport og noen forespørsler om denne spesifikke turen, bestemte jeg meg for å skrive en rapport om mitt første møte med LSD. Dette var i slutten av sommerferien i fjor, så rundt 8 mnd siden, derfor er ikke hukommelsen helt perfekt, men skal prøve å få med meg det meste. Dette er da kun fra mitt perspektiv, og der er det mange sorte hull hvor jeg ikke husker noen ting.


Jeg og en vennegjeng bestående av Ole, Dole, Doffen, Per og Kåre hadde planlagt å ha en turekveld hvor vi skulle ta MDMA og røyke. Jeg drar inn til byen for å møte dealeren jeg skal kjøpe emmaen av. Dealeren vi for det meste kjøper av, la oss kalle han Victor, slapp meg inn i blokken og vi ble stående å prate litt. Han begynner å fortelle om at han hadde candyflippet dagen før, og på dette tidspunktet var jeg uvitende om hva Candyflipping var. Han forklarer hva det er, og entusiasmen stiger. Jeg hadde på dette tidspunktet kun hørt om LSD, aldri prøvd eller lest noe om det. Han har nettopp fått inn et parti med noe han kalte for Ganesha syre, noe jeg i etterkant har blitt litt tvilsom på at det faktisk var, ettersom dette – etter min forståelse – ikke er LSD. (https://en.wikipedia.org/wiki/Ganesha_%28psychedelic%29) Han lurte på om jeg kunne vært interessert i å prøve, og eventyrlysten som jeg er takket jeg pent ja til det. Vi tar heisen opp til takterrassen hvor jeg blir ventende på at han skal hente lappen. Han kommer tilbake med to lapper, og forklarer at det hadde vært dust av han å sende meg ut på en førstegangs syretur – alene. Spent på hvordan denne kvelden skal arte seg, setter jeg meg i bilen og setter kurs mot Doffen, hvor vi skulle ture.

Doffen bor i et relativt stort hus inne i skogen. Jeg har aldri vært der før, så bruker evig lang tid på å finne frem. Vi var som sagt 6 personer, hvorav 4 av oss var interessert i å prøve syre. Fordi det var første gang noen av oss hadde prøvd det, fant vi ut av at vi skulle dele lappene i to så alle fire fikk. Vi har egentlig ikke peiling på hva det er vi driver med, og ingen vet helt sikkert hvordan vi skal få i oss denne lappen, så vi legger den på tungen og venter 10-15 minutter med å svelge den. Planen var som sagt å kun droppe, så de to som ikke tok syre tok hvert sitt dropp samtidig som vi tok syren. Vi sitter å hører på musikk og ser på musikkvideoer mens vi venter på at drugsa skal virke. Mens vi sitter der setter Doffen på musikkvideoen ”L$D” av a$ap Rocky, og jeg er overbegeistret over at LSDen plutselig kicket helt inn. Hvis du søker den opp ser du at jeg absolutt ikke trippet, men at det var videoen som var kult laget

Ole har med seg en tskjorte med et tiedye-lignende mønster trykket på brystet, som vi hang over en stol fordi han hadde hørt at mønstre kunne være med å ”sparke igang” visualsa. Etter en stund uten å merke noe som helst begynner jeg å se små ”vibrasjoner” i mønsteret på tskjorten som henger over stolen på andre siden av rommet. Jeg blir kjempe fasinert fordi det er første gang jeg har opplevd noen hallusinasjoner. Emmaen til Dole og Doffen begynner nå å virke som smått, så vi synes det er tid for en joint. Vi mekker opp to stykker og går ut i paviljongen til Doffen. Det begynner å bli sent på sommeren og jeg husker det begynte å bli litt kjølig ute, så vi tok meg oss noen pledd. Doffen hadde en clip-on fisheye til iPhonen som jeg synes var veldig fasinerende, så jeg satt å lekte med denne en stund – tok bilder av meg selv med forvrengt ansikt og filmet litt rundt mens jeg satt under pleddet. Jeg blir –uten å selv legge merke til dette – veldig oppslukt av denne fisheyen, så glemmer en stund de andre rundt meg. Når jeg kommer litt til meg selv igjen og ser opp fra skjermen, så er det som om synet mitt har blitt til en fisheye. Alt jeg ser, ser jeg som om jeg hadde tatt to skritt tilbake, og fått et bredere synsperspektiv. Armene mine virker som om de er en meter lenger, og jeg konkluderer med at LSDen begynner å ta ordentlig effekt. Vi går inn og får i oss et dropp vi også, før vi tar turen ned i kjellerstuen til Doffen. Vi setter på mye deep house musikk og danser og stuker. Her blir det litt svart hvor jeg ikke husker så mye.

Veldig usikker på når denne hendelsen skjedde, men tror det er etter at vi hadde vært nede en stund, er nok i forbindelse med en jay, men vi skal ihvertfall sette oss ned i sofaene i stuen oppe. Doffen har to store, ekstremt smale, hunder som jeg skulle vært helt i stand til å observere. Det var jeg da altså ikke. Den ene hunden ligger i den ene sofaen, og jeg går bort og setter meg på hunden. Jeg skvetter helt sykt av følelsen av en hund istedenfor en sofa, og spretter opp igjen. Doffen blir forbauset over idiotien min, og jeg beklager til han mens jeg sjekker om det gikk bra med hunden, og tenker over hvordan i huleste jeg ikke kunne sett henne. Dette gjentar seg enda en gang senere på kvelden, og jeg blir like overrasket.

Det neste jeg husker er at jeg og Ole skal gå opp til kjøkkenet for å hente litt mer vann. For å komme seg dit må vi gå igjennom et rom som holdt på å bli pusset opp, og opp en trapp før vi kom til kjøkkenet – altså en tur på kanskje 50 skritt. Jeg og Ole fikk for oss at vi var på en oppdagelsesferd/ekspedisjon opp til kjøkkenet, hvor veien opp var en grotte. Jeg husker ikke så utrolig mye av hva jeg så, men husker jeg hadde litt tunnellsyn og at vi brukte en god stund på å komme oss opp. Når vi kom opp var det som om alle veggene ble borte, og alt rundt meg var hvitt, det var kun meg og Ole i et helt hvitt rom uten vegger, tak eller gulv.

Vi går ned igjen til de andre og jeg mener jeg prøver å fortelle de andre hva jeg hadde opplevd, men tror ikke egentlig de får det med seg da alle nå er godt ruset. Jeg setter meg i sofaen og ser etterhvert at Per begynner å merke det greit godt. Han ser ut som Jordan Belford i fra The Wolf of Wall Street etter han har poppet en del Lemmons – han drar seg bortover gulvet og ser halvdød ut der han ligger over en stol. Det så ut som han var helt wrecked, men hadde det tydeligvis veldig bra, hehe.
Hele denne tiden har jeg hatt følelsen av at noe eller noen var bak meg og så meg over skulderen, og at jeg ventet på at noe skulle skje på en måte. Jeg synes dette var kjempeekkelt og fikk helt noia. Jeg hadde snakket med Per om dette tidligere på kvelden, og han hadde det samme, men det forsvant hos han etter noen timer og han greide å nyte turen sin. Jeg setter meg opp i sofaen og tviholder armene rundt knærne. Jeg har ganske panikk nå og liker ikke dette.

Herfra blir det egentlig ganske svart og jeg husker ikke stort mer annet enn at Jeg og et par andre sovnet i en seng nede i kjellerstuen.

Dette var da mitt første møte med Lucy, og samtidig min første Candyflip. Kom gjerne med ris eller ros angående rapporten. (Skriver jeg litt for mye detaljer og for lang intro, kanskje?)

-mdmAzing-