Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  60 20543
[COLOR="Purple"]Kristi blodsdråpe, Djevelens fristelse?[/COLOR]

[COLOR="Red"]ADVARSEL:[/COLOR] Dette innlegget tar opp et veldig tabulagt emne. Det kan også være potensielt triggende for noen. Les derfor gjennom med omhu. Dette er også et innblikk i mitt synspunkt og ikke noen bastant påstand om at jeg har fasiten. Forøvrig er jeg veldig lite interessert i moralpreken da jeg selv må ta ansvar for mine handlinger og avgjørelser. Jeg vet veldig godt hva jeg begir meg ut på. Forøvrig må jeg råde dere alle til å ikke ta den samme risken som meg. Det kan, som med mye annet, få fatale konsekvenser. Er det verdt å sette fremtiden på spill for? Man har alle forskjellige mål og mening med eksistensen vår her på jorda. Hva er din?

Alder: 21 år
Vekt: Ca 40 kg
Stoff: Heroin/diacetylmorfin.
Metode: Nasalt. Kan sammenligne opplevelsen litt med å spise krydret mat, faktisk.


Litt basic om heroin: http://www.thegooddrugsguide.com/heroin/basics.htm


Dope, Smack, Junk, Horse, H, Chiva. Kall det hva du vil, det er diacetylmorphine (C21H23NO5). Et semi-syntetisk opiat. Her er min historie om et av de mest tabulagte substansene på freak. Hvorfor jeg valgte å gjennomføre dette får dere svar på lenger ned i innlegget mitt.

"Jeg har en overraskelse til deg", sa han og fiklet med den lille snusboksen. Jeg tvinnet fingrene og undret meg på hva det kunne være. "Er det..", mumlet jeg. "Det er nok det du tror det er, ja", svarte han. Langsomt, forsiktig delte han opp stoffet i fire, rette linjer på glassplaten. En svak eim av sigaretter og "Air wick" hang i luften. Var dette satan i forkledning? En opprørsk engel som utsetter menneskeheten for prøvelser? Er dette frukten vi ikke får spise av for å kunne leve i evig paradis? Jeg ville finne det ut helt selv. Etter å ha ført sugerøret omhyggelig opp i neseboret og fått med med hele linjen sank jeg bedagelig ned i sofaen. På dette tidspunktet lå vi inntil hverandre og kjente på bølgen av tilfredshet og harmoni. Uansett hvilken stilling man valgte å legge seg i fantes det bare velbehag. Man kan sitte på hodet for den del. Alt dette etterfulgt av klissete koseprat i denne duren for de som kjenner til filmen:

Marion: I love you,
Harry. You make me feel like a person. Like I'm me... and I'm beautiful.
Harry Goldfarb: You are beautiful. You're the most beautiful girl in the world. You are my
Marion: That's nice, Harry. Other people have told me that before, and it was meaningless. When you say it, I hear it.


Han betraktet meg med blanke øyne og tunge øyelokk. De fargerike lysene fra lampene i rommet snek seg opp etter veggene og ga en helt absurd stemning. Musikken hamret fra stereoanlegget. Vinduene var dekt med både mørke gardiner og tepper slik at ikke en eneste liten solstråle kunne finne veien gjennom en sprekk. Jeg lukket øynene idet nesetippene våre berørtes. Jeg leter fremdeles etter ord som ikke eksisterer. Vi kunne begge fastslå at dette helt klart var en tiltrekkende virkelighesflukt. Likevel avhenger alt av din egen virkelighetsoppfatning. Man blir ikke kvitt støvet av å feie det under teppet. Det hele var veldig drømmende og diffust men tross av dette hadde jeg beina realtivt godt plantet på jorda. Min kjære hadde en noe mer forvirret oppfatning av det hele og klarte ikke helt tro på at det ikke var en drøm.

Hinsides en realistisk skildring av tilværelsen

Vi tilbrakte time etter time på gulvet ved viften i hverandres armer. Varmen som strømmer gjennom kroppen er ikke til å ta feil av. Begge var på dette stadiet meget beroliget og eurofisk. Jeg tror vi forsøkte å se på en film også men det kan jeg ikke garantere ettersom tidsperspektivet mitt ble helt fullstendig på trynet. At vi forsto noe særlig av det som foregikk kan jeg umulig se for meg uansett. Særlig siden synet mitt alltid ser ut til å forvrenge seg. Å fokusere på noe over lenger tid er nærmest umulig. Brukte en liten stund på å damprøyke en sigarett og leke meg med kaleidoskopet mitt (som var helt fantastisk). Var vel omtrent på det tidspunktet en kompis av meg ringte. Jeg gadd ikke bry meg ettersom det bare var han, ikke sant. Likeglad som fy. Selvfølgelig ble samtalen utrolig klein. Og selvfølgelig hørte han at det var noe. Han lo iallefall. Etter den pinlige samtalen fant vi veien til soverommet. Vi hadde begge fått nok av dette stoffet som befant seg på glassplaten. Kjæresten min hadde fortalt at jeg kunne forvente meg kvalme. Og kvalmen kom.

Smeltende hjerner og intense synsinntrykk

Jeg lå ved siden av ham i sengen og hørte på mine egne langsomme hjerteslag. Jeg hadde indre bilder i likhet med de man har i dyp søvn. Nå var det ikke lenger bare en behagelig varme som spredde seg i kroppen. Jeg kaldsvettet og håret klistret seg til pannen. Kjæresten min hadde åpnet vinduet for gud vet hvor lenge siden. Jeg merket ikke engang hvor kald jeg var før jeg hørte en merkelig lyd i det fjerne. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare den, engang. Surklende, kanskje. Som en fisk på land. Det var selvfølgelig han. Jeg prøvde forgjeves å riste liv i ham, og klapset han til og med i ansiktet gjentatte ganger. Dette var så klart i ren desperasjon. Det er ikke lett å tenke klart når man er såppas ute av det selv. I et øyeblikk var jeg utrolig redd for at han bare skulle dø. Heldigvis tok det ikke altfor langt tid før han kom til seg selv, og jeg førget for å legge ham i stabilt sideleie etter dette. Resten av kvelden, natten, eller hva det var, ble brukt til å løpe frem og tilbake fra soverom til bad. Balansen min var helt på bærtur så jeg på min side valgte å ha en bøtte ved siden av sengen. Kjæresten min må ha sovnet på badet i en periode ettersom jeg flere ganger våknet opp alene i den store, kalde senga. På et tidspunkt stormet han i bare boxer ut av leiligheten mens han skrev "JEG MÅ HA HJELP! JEG MÅ!!!". Jeg, stuka som jeg var, ble nærmest panikkslagen og trodde at vi begge kom til å dø. Eller bli tatt av onkel. Etter at han hadde fått seg litt frisk luft fortalte han meg at han hadde hallusinasjoner (Jepp, dette kan forekomme ved veldig høye doser. I tillegg er vel han kanskje i det man kan kalle "risikogruppen") og følte at hjernen hans smeltet. HPPD'en hans tok vel også i overkant mye av fokuset.

Uansett hvor fantastisk denne rusen måtte være sa jeg til meg selv at en natt som denne vil jeg aldri måtte gjennom igjen frivillig. Dette klødde verre enn en hel maurtue som bukter seg rundt på huden, og jeg har aldri i mitt liv kastet opp så voldsomt. Jeg ble hengende over toalettet i sikkert en time med oppkast rundt munnviken. Hivende etter pusten og klar for å kaste opp enda litt mer. Når jeg ikke satt der, lå jeg i sengen og kaldsvettet med bøtta klar. Var nesten like dårlig dagen etter, og pupillene var fremdeles på størrelse med knappenåler. Resten av stoffet (bare litt rusk, i grunnen) kastet vi. For min del var dette en veldig lite givende og verdifull rus. Om jeg angrer? Absolutt ikke. Jeg er glad i å se bortifra tradisjonell tenkning. Altså, tenke utenfor boksen. Jeg har nå forståelse, kjennskap og innsikt i noe "strømmen" (folkemassene) har en utbredt idé/lære om.

Det er ingen tvil om hvor avhengighetsskapende stoffet kan være. Ei heller at det kan medføre en stor helserisiko knyttet til bruk av sprøyter, kriminalitet og belastende livsstil. Jeg vet veldig godt hva uvettig og tankeløs bruk kan føre til. Ja, jeg var fullstendig klar over hva jeg gikk til. Så hvorfor utsette seg selv for en slik risiko? Vel, jeg er såppas trygg på meg selv og mitt indre at jeg valgte å åpne en ny dør. Jeg ville se det, føle det og oppleve det fra mitt eget synspunkt fremfor alt man hører om i aviser, på tv og av tante Frida som hadde en narkoman storebror. Jeg har brukt mye tid på å lese meg frem til informasjon om Heroin. Det var enkelte av disse argumentene som fikk meg til å se på det med litt andre øyne. Har også hatt lange diskusjoner med brukere her på forumet for å dele synspunkter og meninger. Gjennom en sosial rettesnor får vi greie på at alle som prøver dette opiatet blir skitne, kriminelle heroinavhengige som setter sprøyter i åra på en sliten dass. Veldig mange overraskende nok ikke klar over at det går an å røyke det, engang. "Ikke prøve hero! Da ender du bare som en stusselig, skitten junkie". Ingen skal fortelle meg hvor minegrenser går. Jeg har nå et godt utsyn til begge sider, og føler at alt jeg har erfart har gjort meg mer klartenkt. Ved å selv søke kunnskap utenfor de normale "rammene" har jeg blitt mer selvstendig. Jeg handler uten å rette seg etter andre. Jeg er fri.

For å oppsummere noen av effektene:

- Eufori
- Mye indre bilder
- Svevende, drømmeaktig følelse
- Sløvhet/trøtthet
- Empati og innlevelse
- Meget beroligende
- Likegladhet
- Kvalme og oppkast
- Intens kløe
- Munntørrhet
- Dehydrering
- Svett/klam hud


Forøvrig vil jeg fraråde folk fra det sterkeste å ty til heroin uansett hva grunnen måtte være. Særlig hvis du kanskje har det litt vanskelig i livet og ser etter "noe". Noe lettvint og enkelt. Saken er den at man gjør seg selv en bjørnetjeneste. Rusen er ei heller en så givende opplevelse at den er verdt å utforske, etter min mening. Det er en risiko ved det og den er ikke verdt å ta in the long run hvis man ikke kjenner sine egne grenser fullt og helt. Det er langt fra en vakker, mystisk tur på LSD eller DMT. Intet møte med deg selv. Bare noe som demper og bedøver deg, rett og slett. Det tar deg lang, langt vekk fra hva du enn måtte ha problemer med i livet. Likevel angrer jeg ikke på at dette er noe jeg kan ta med meg videre i livet. Det var slik jeg bestemte meg for å prøve LSD for første gang. Det var så klart helt, helt annerledes enn all propagranda man får servert og jeg følte meg nærmest litt lurt. Rosa elefanter? Tro man kan fly? Åh, nei, du. Vi mennesker er godtroende og naive. Vi tør ikke se bak forhenget. Det er det jeg nå har gjort og aldri skal jeg leve livet mitt uten å ta en sjans. Dette var mitt første og siste møte med dette mye omtalte stoffet som trives best i skyggefulle steder av samfunnet. Og som henger igjen som dekorative dråper/tårer på fortapte menneskers kinn.

Håper det var interessant og lærerikt for noen!

- Lucy
*insert tittel her*
Var dette en kinda "novelle" ish ting du har skrevet, basert på egene erfaringer? Eller var det for at det skulle være lærerikt? Fantastisk bra skrevet i alle fall, koste meg med å lese det!
DiscoDingo
Lucy In The Sky's Avatar
Trådstarter
Det er ikke bare basert på egne erfaringer. Det er slik jeg opplevde det. Grunnen til at jeg velger å ha denne stilen på rapportene mine er fordi det gjerne kan bli litt tørt og kjedelig. Jeg vil fremme mitt syn på det gjennom å dra med meg leseren inn i historien. Hva hun/han velger å tro etter å ha lest er opp til deres oppfatning av verden. Kanskje noen finner et og annet nyttig. Som f.eks dette med at man absolutt ikke bør oppholde seg alene når man har fått i seg et slik stoff (som med kjæresten min sitt lille anfall). Den slags.
Du er ikke riktig vel bevart..
DiscoDingo
Lucy In The Sky's Avatar
Trådstarter
Soppinfeksjon: Deg om det

Nei, jeg er nok ikke det. Røyker cannabis fra tid til annen men ellers går det stort sett i koffein. Bortsett fra enkelte anledninger der jeg ønsker å teste noe. Grunnen er at jeg har spiseforstyrrelser. Samt at jeg er liten, da, så klart.
Sist endret av Lucy In The Sky; 26. februar 2012 kl. 15:55.
Groene bossen, tuinm
deGrønne Skoger's Avatar
Wow utrolig bra skrevet !
Selv tror jeg faktisk heroin er det eneste stoffet jeg aldri kommer til og røre, om jeg så får betalt for det.
Men jeg må si at måten du beskrev turen din på var farlig lik den jeg hadde her på Suboxone(syntetisk opium)... jeg tipper at euforien kanskje er en del hakk høyere og at du på en måte blir mer "slått ut" av den gode følelsen og bare klarer eller vil ligge nede og kjenne på "rusen" og ikke noe annet..?

Men alle punktene du beskrev om opppsumering av effekten var like. En slags "virkelighets drømming" og hallusinering opplvede jeg og. Og ut i turen så har vi jo kløa og akkutt kvalme.. dette ødela en del for turen min hvertfall, ble mye fokus på og være dårlig og svimmel.


Men alt i alt hvordan syntes du det var? Verdt det? Og tror du at du kommer du til og teste heroin igjen?
Prøvde du og røyke cannabis eller drikke alkohol under turen?
Sist endret av deGrønne Skoger; 26. februar 2012 kl. 15:57.
DiscoDingo
Lucy In The Sky's Avatar
Trådstarter
Tusen takk for det!

Jeg har jo prøvd Oxycotin, og effekten kan sammenlignes der også. Men av heroin var det ikke til å ta feil av, på en måte. Rusen var mye mer kraftig og intens. Men det blir jo mye av det samme, da. Forøvrig var det ikke slik at vi bare sovnet bort, eller noe. Vi gjorde som vi ellers pleier å gjøre. Prate, kose, høre på musikk. Den innaktive delen kom med kvalmen, hehe.

Angående det siste du spør om. Nei, jeg angrer ikke. Jeg er en erfaring rikere og jeg skal ta det med meg videre i livet. Om jeg vil prøve igjen? Nei, så absolutt ikke.
Du har laget utrolig mange godet tråder i det siste, det skal du ha creds for! Lever meg veldig inn i tekstene dine

Jeg har egentlig forstått det som at du er jente, både i teksten og username, men du bekrefte det?
DiscoDingo
Lucy In The Sky's Avatar
Trådstarter
Takker for det! Veldig hyggelig å høre. Gjør mitt beste for å bidra med gode innlegg her på forumet.

Man kan vel kalle meg mademoiselle Lucy, ja.
Elsker virkelig måten du skriver på! De fleste rusrapporter av en slik lengde er alt for tung til å lese, og jeg ender opp med å hoppe over flere avsnitt. Men måten du skrev på fikk meg lyst til å bare fortsette å lese

Beundrer deg også veldig for at du er så sikker på deg og dine grenser. Bra at du leser deg opp på et stoff før du prøver det, slik at du vet hva du gir deg ut på.

Selv om jeg er en ganske så openminded person fra før, har jeg alltid sett på heroin som det "værste av de værste" innen rusmidler, men denne rapporten har endret litt av synet mitt på dette. Jeg er dog fremdeles var på konsekvensene man kan få av å prøve heroin om man ikke har nok kunnskap om det, og er ganske sikker på at jeg aldri kommer til å prøve det heller.

Uansett, bra skrevet KP!
Groene bossen, tuinm
deGrønne Skoger's Avatar
En siste ting...

Når jeg tok Suboxone.. så tok jeg dosa mi syv på kvelden på en torsdag.. mens når jeg sto opp og dro på jobb på fredagen så var jeg fortsatt svimmel, kvalm, kløe og rar i synet/øynene.. jeg var også veldig hissig og forbanna uten og vite hvorfor egentlig. Men så plutselig etter en times tid på jobb så forsvant alt dette og det eneste jeg kjente var at jeg bodde på en vakker sky igjen, er sikker på at euforien var større dagen etterpå en etter jeg hadde tatt dosa dagen før... og jeg var sånn gledesfylt og full av vakker energi til utpå ettermiddagen før endelig rusen forsvant helt ut av kroppen min og jeg følte meg "normal" igjen (ca 20timer med eufori?!)... Jeg husker jeg satt på jobben, dette var siste dagen min med samfunnstraff før jeg var ferdig og sone. Og jeg hadde jobba så sinnsykt denne dagen under rusen at jeg fikk gå hjem 3 timer før tia, men istedet så gikk jeg og henta meg 3 kopper med kaffe, og satt ute og nøyt sola og vår været og bare stirra tomt ut i lufta i en helt time.. det var så deilig husker jeg.. dagen etterpå altså!!

Hvordan var heroin turen din i forholdt til det? Merket du noe kick backs, nedtur eller opptur dagen etterpå? Eller er det sånn "snorte-på tur i 4 timer-sovne-våkne normal igjen" ?
DiscoDingo
Lucy In The Sky's Avatar
Trådstarter
Masken: Takker og bukker for det! Jeg er helt enig med deg. Hender jeg skumleser enkelte rapporter selv.
Og jeg pleide å dele ditt syn på det. Dette med at heroin er nærmest en synd som inkluderer brukte sprøyter og sølevann. Saken er jo at virkeligheten er litt mer omfattende enn som så. Er et par gode innlegg her på freak som forklarer dette veldig godt. Skal lete gjennom trådene for å finne dem.

deGrønne Skoger: Hm, tidsperspektivet mitt er var fullstendig på trynet akkurat den helgen der, for å være ærlig. Vi snortet jevnt utover hele kvelden. La oss si seks, syv timer med eufori og stuking, da. De resterende timene, inkludert dagen etter, besto av spying og faenskap. Absolutt ikke spesielt fristende å gå tilbake til. Nå kommer jo sånt litt an på hvor mye man får i seg og sånt, da. Men etter det jeg leser er det veldig vanlig med kvalme. Det du opplevde hørtes jo ekstremt ut, da. Jeg hadde ingen slik følelse dagen etter selv. Selve nedturen var som en influensa eller noe. Bare hundre ganger verre. Dagen etter var jeg fremdeles relativt kvalm og hadde vondt i hodet. Det tok ikke lange stunden før jeg ble frisk og rask, dog.
Veldig bra skrevet! Har lenge hatt lyst til å lese en rusrapport om heroin fra en som har et relativt likt syn på rusmidler som meg selv, noe det virker som at du har. Fuck moralfags, etc.
en drittsekk såklart
drittsekken's Avatar
lucy: jævlig bra skrevet, kjenner meg igjen i måten du beskriver opiat-rusen veldig godt du endret mitt syn på heroin en del, da jeg kan forstå meg bedre på de personene som koser seg med en stripe/skudd hero av og til. men det er jo klart at det ikke er noe folk flest burde prøve.

det at hun veier 40kg og er 21 er vell ikke unormalt? jeg er 16, 1.80, og veier om lag 48kg, og jeg har aldri rørt speed

grønneskoger: kvalme og sinne er vell ikke unormalt? jeg ville og vært sinna om jeg hadde kommet ut av en orgasmisk opiat-rus og skulle på jobb kl 7 om morgenen

fin rapport, gleder emg til å lese mer av deg
Groene bossen, tuinm
deGrønne Skoger's Avatar
Joa men jeg snakker ikke om og være morgen gretten og små sur... jeg var virkelig SKUMMELT sinna, litt psykotisk på en måte, hadde lyst til og kappe av huet på personer som var til brydderi eller plagsomhet for meg, til og med min egen mor på mårran hadde jeg lyst til og be dra til helvete ut av livet mitt bare fordi ho var litt masete eller noe sånt. Kjente meg rett og slett ikke igjen aldri vært så forbanna i hele mitt liv... :O

Men virker som jeg var heldig og fikk sveva videre på skya ut resten av dag 2 da, jeg merket null til noe som helst annen nedtur, utover på ettermiddagen bare mer og mer forsvant god følelsen uten at jeg tenkte så mye over det.
Men kan jo være litt meg og gjøre at jeg tokk ett "kontrollert" lege middel mens heroin ofte sikkert kan være ett skittent gate dop, som er buffa og blanda femten ganger før det går oppi neså? :O
Sist endret av deGrønne Skoger; 26. februar 2012 kl. 18:09.
DiscoDingo
Lucy In The Sky's Avatar
Trådstarter
Negr: Ja, jeg har også savnet rapporter fra bruker som f.eks kun har prøvd det sporadisk eller en gang. Men det er vel kanskje litt for tabu til at man bare kan si "Halla, folkens. Jeg snorta smak i hele går, jeg. Hva gjorde dere a?".

Takk for alle de fine tilbakemeldingene! Jeg er glad så mange kan greie å se på det med litt andre øyne selv om det ikke nødvendigvis er aktuelt for dere å utforske det selv. Da har jeg oppnådd det jeg ønsker med rapporten min!
Fikk du noe nedtur når rusen var over?
Det jeg lurer på, du beskriver jo rusen som helt fantastisk. Har du lyst til å prøve igjen?

Jeg tror så og si alle som bruker rus her på freak har sagt at grensa går ved heroin, hvorfor valgte du å ta det?

De jeg kjenner som har prøvd heroin sier at de på en måte ble skremt av rusen, fordi det var så utrolig deilig! Ble du skremt?
Veldig godt skrevet, og ikke minst fengende! KP!

To kjappe spørsmål:
1: Du skriver selv: "Var dette satan i forkledning? En opprørsk engel som utsetter menneskeheten for prøvelser? Er dette frukten vi ikke får spise av for å kunne leve i evig paradis?"
Vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg, men hvis du ser bort fra den voldsomme nedturen nå i ettertid, vil du da si at heroin er det "ultimate" dopet? "Fortjener" det virkelig det ryktet det har fått? Er rusen virkelig så mye bedre en alt annet?

2: Hva legger du i uttrykket "Kristis bloddråpe"?
Sist endret av børre; 27. februar 2012 kl. 09:45.
DiscoDingo
Lucy In The Sky's Avatar
Trådstarter
Takk for alle fine tilbakemeldinger

bloodshotEyes: Ja, Velbehag og eufori i en del timer og spying i noe som føltes ut som en evighet. Samt hodepine, problemer med balansen og litt tåkete syn.

tissemannX: Jeg har også hatt en fantastisk rus på MDMA. Det betyr ikke at det frister til gjentagelse. Særlig ikke når konsekvensene er å spy til man omtrent kreperer, blant annet. Dessuten syns jeg den type rus ikke er spesielt givende lenger. Har mer sansen for psykedeliske stoffer, i grunnen. Nei, jeg ble ikke skremt. Og nei, jeg ønsker ikke å prøve igjen. Hvorfor jeg gjorde det har jeg forklart i innlegget.

Børre: Det var jo det jeg ville finne ut, sant. Jeg syns rusen var behagelig men på ingen måte så fengslende som mange sier. Det er absolutt ikke slik at man er fanget fra første trekk eller snort. Jeg personlig har ingen behov for å skulle bruke det igjen. Syns nok dessverre at de fleste overdriver veldig angående dette. Jeg forventet meg litt mer, egentlig. Forøvrig er det bare en sammenligning med Fuchsia magellanica som gjerne vokser i vandrende skygge. Et passende navn.

Pappabetaler: Deg har jeg diskutert det der med på privaten. Ingen grunn til å fortsette her. Det neste jeg skal prøve er Ketamin, og det vet du.
Sist endret av Lucy In The Sky; 27. februar 2012 kl. 10:11.
Fin rapport, men ser ut til at dere åpnet litt hardt.. Fort gjort =p

Tips til alle andre som vurderer å prøve, vær forsiktig med røykingen. Mange får en helt annen opplevelse med langt mindre ubehag om de ikke røyker underveis..
DiscoDingo
Lucy In The Sky's Avatar
Trådstarter
Det tror jeg nok vi gjorde, ja. Jeg noe mindre enn kjæresten min ettersom jeg liker å ha en viss kontroll over situasjonen. Særlig siden en av oss måtte det for å være ansvarlig. Tror nok feilen lå i hvor ofte vi tok påfyll. Lett å miste grepet litt.

Ante ikke at det hadde noe å si med røyking. Jeg liker jo veldig godt å ta en sigarett for kos når jeg er beruset på noe.
Fantastisk bra skrevet Lucy, jeg ble ihvertfall mindre fristet til å prøve hero nå(selv om jeg ikke var så jævlig sugen på det fra før:P). Hørtes ut som en veldig kjedlig nedtur =)
DiscoDingo
Lucy In The Sky's Avatar
Trådstarter
Takk takk!
Ja, for all del. Uansett hvor behagelig det er i de timene er det ikke verdt helvetesnatten som følger med. Tenker kanskje at mange som er nysgjerrig på rusen får et godt innblikk i hvordan det er uten å måtte prøve det selv. Kanskje de tenker seg om en gang til, jeg vet ikke. Det er massevis av rapporter på Erowid men jeg har selv savnet et par på norsk.
Etter å ha prøvd å finne ut hvor diskusjonen til pappabetaler og Lucy starter, innså jeg at dette må være noe dere har fra real-life. Gjerne gi en kort "sum-up" dersom det er ok for dere, slik at den ellers gode tråden ikke forsvinner litt bak alt hatet.

On-topic: Triprapporten din er flott! Jeg kunne aldri tenkt meg å prøve noe hardere enn weed og alkohol. Men det er absolutt spennende å lese om hva menneskesinnet og fantasien klarer å grave fram! Jeg tror, at dersom du hadde en slik blogg, så hadde det vært den eneste bloggen jeg leste!

Jeg lurer veldig på, i slike situasjoner hvor det kommer negative/småskumle tanker, hvordan klarer du å holde deg sammen? Altså, ikke få noia? Er det slik at det bare er bliss og kos alt sammen, eller hender det du vil vekk fra der du "befinner" deg i hodet ditt.

Wow, megadårlig formulering. Beklager. Altså, det jeg mente var:

Når du er i den kjipe sonen, hva tenker du for å komme deg ut av den? Er det noe spesielt, eller bare random?
DiscoDingo
Lucy In The Sky's Avatar
Trådstarter
Lily: Du kan tenke deg hvor dette spørsmålet kom fra "Hvorfor ble det aldri noe mellom oss?" og les hva pappabetaler faktisk får seg til å si. Se hvordan det gjenspeiler hans holdninger og oppfatninger av verden. Der får du også svaret på nevnte spørsmål. Noe mer sum-up trenger vi ikke, og pappabetaler kan ha seg ut av tråden før den blir mer ramponert av hans kunnskapsløse meninger.

Jeg opplevde ikke noia selv, iallefall. Kanskje ikke si hvordan det er for alle andre. Det er nok individuelt. Men heroin er nok ikke det stoffet som gir en særlig skremmende effekt under peak. Det går jo ut på velbehag og sånt.
Sitat av Lucy In The Sky Vis innlegg
Lily: Du kan tenke deg hvor dette spørsmålet kom fra "Hvorfor ble det aldri noe mellom oss?"
Vis hele sitatet...
Haha, det sa mer enn nok. Takk. Da ser jeg bort i fra det.

Sitat av Lucy In The Sky Vis innlegg
Jeg opplevde ikke noia selv, iallefall. Kanskje ikke si hvordan det er for alle andre. Det er nok individuelt. Men heroin er nok ikke det stoffet som gir en særlig skremmende effekt under peak. Det går jo ut på velbehag og sånt.
Vis hele sitatet...
Okei! Hvilket stoff vil vil du si har gitt deg den mest creepy opplevelsen? En du kanskje ikke ikke vil oppleve igjen.
DiscoDingo
Lucy In The Sky's Avatar
Trådstarter
Weed og alkohol blandet sammen. Helt klart. Jeg har skrevet en rapport om det også, faktisk. Opplevde noe jeg vil beskrive som rusutløst psykose. Ellers så vil nok de fleste stoffer være veldig ubehagelig og skremmende i feil setting. Jeg har f.eks feilberegnet når en av soppturene mine var ferdig og dratt på butikken. Veldig kvalmende og klaustrofobisk når det renner mønstre opp etter veggene mens folk rundt deg glor nysgjerrig.
Du er utrolig flink til å skrive spennende rapporter det ga meg en veldig stor forståelse for hvorfor du valgte å gjøre det, i tillegg til rusen i seg selv. Har som mange andre tenkt at heroin er det verste av alt uten å ha satt meg noe inn i de positive virkningene også. Ifølge nyere statistikker er jo også alkohol mer skadelig enn heroin. Likevel har jeg aldri hatt lyst til å prøve det og står fortsatt for det. Jeg trenger ikke en såpass dyp virkelighetsflukt og syns ikke det er verdt nedturen etterpå. Selvfølgelig har jeg stor respekt for at du er så klar og tydelig på grensene dine og behersker det å kun teste det ut, for så å legge det helt fra seg igjen.
Knakende god rapport, Lucy! Beundrer motet ditt, for som en god del allerede har påpekt våger jeg ikke prøve Hero i fare for å like det altfor godt. Liker også måten du skrev rapporten på, får meg virkelig til å få lyst til å lese flere av dine skriblerier, noe jeg også kommer til å gjøre, samt ta ad notam noen av virkemidlene for å gjøre mine fremtidige rapporter mer leselige.

PS: fortsett å tenk ut av boksen!
DiscoDingo
Lucy In The Sky's Avatar
Trådstarter
Tusen takk, folkens! Veldig oppmuntrende å høre. Blir nok noen rapporter til, etter hvert.

Ja, jeg tenkte lenge det samme. At det ville være så godt at man ble så forelsket i rusen at det å legge det fra seg ville være uaktuelt. Men så søkte jeg meg frem til litt mer kunnskap. Snakket med en del mennesker som har greie på det de prater om, blant annet. Rusen var på ingen måte sååå fengslende at det skal være et problem å ligge unna. Det er når ting begynner å danne et visst mønster (vi mennesker er svak for vaner) at det er problematisk. Kunne hatt et gram liggende her uten at det hadde vært spesielt fristende å fylle neseborene med. Likevel syns jeg det er bra at folk holder seg unna. Det er plagsomt nok i seg selv å kaldsvette som en gris med cannabisabstinenser. Hva som skjer når man ikke får "fikset" sitt er jo hundre ganger verre. For ikke å snakke om at det lett kan gå galt.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Utrolig bra skrevet Lucy.
Tror vi kan relatere hverandre på disse opplevelsene. Dessverre...
Sist endret av ColdPac; 8. juli 2012 kl. 14:37.
Ja Narkotika kan nok oppleves som himmelen, men så nærme helvete har du aldri vært...
skumleste rapporten din er så døsig i hodet.
Men har et spørsmål, hvordan er det og røyke hasj igjen etter du har prøvd Heroin? hørt mange sier at det stoffet ødelegg synspunktet til andre stoffer feks; thc osv..
DiscoDingo
Lucy In The Sky's Avatar
Trådstarter
Supert med så mange innspill!

Jeg personlig syns rusen er så utrolig lite givende, og gir mer negative bivirkninger til at det er verdt det. Hvis du først venner kroppen din til stoffet over lang tid blir du fanget. Da blir heroin både din beste, nærmeste som du alltid kan flykte fra verden med eller din verste fiende. Begge deler på en gang. Og suget vil for mange aldri forsvinne helt. Dette er så klart ikke godteri fra Haribo du kan fråtse i deg uten å få andre konsekvenser enn litt tannverk. Menneskene jeg har snakket med som har vært avhengig av heroin, speed og den slags i noe sånt som tyve år har problemer med selv de enkleste ting. De vet ikke hvordan de skal snakke med andre, de vet ikke hvordan de skal håndtere økonomi. De henger rett og slett etter. Og disse skal da ut i samfunnet igjen? Grunnen til at mange av disse har holdt på slik er jo akkurat fordi de aldri har klart seg særlig bra i samfunnet. Som Tøffetom har nevnt utallige ganger er stoffet høyst misforstått. Jeg tror det er andre årsaker som ligger bak og en del faktorer som spiller inn på hvordan man opplever rusen.

Nei, KaiN, jeg har ikke tenkt ovet det, engang. Jeg foretrekker cannabis over heroin any day uansett! Har hendt at jeg har fått litt underlige opplevelser ved røyking etter at jeg har tatt psykedelika en stund i forveien, dog. For meg er ikke heroin noen orgasme fra djevelen. Skal ikke nekte for at det var behagelig de timene før jeg ble dårlig. Tvert imot. Men det finnes mange andre ting som kan gi meg minst like god følelse, og uten slik risiko.
Sitat av Lucy In The Sky Vis innlegg
Nei, KaiN, jeg har ikke tenkt ovet det, engang. Jeg foretrekker cannabis over heroin any day uansett! Har hendt at jeg har fått litt underlige opplevelser ved røyking etter at jeg har tatt psykedelika en stund i forveien, dog. For meg er ikke heroin noen orgasme fra djevelen. Skal ikke nekte for at det var behagelig de timene før jeg ble dårlig. Tvert imot. Men det finnes mange andre ting som kan gi meg minst like god følelse, og uten slik risiko.
Vis hele sitatet...
Jeg har lest de fleste trådene dine og vet at du har prøvd ganske mye mer enn marihuana/hasj. Hvordan er forholdet ditt til vanlig røykings etter å ha eksperimentert med flere tyngre stoffer og psykedelika? Det er kanskje ikke like spennende som de første gangene du prøvde å røyke, men er gleden helt borte?
DiscoDingo
Lucy In The Sky's Avatar
Trådstarter
Cannabis er noe helt for seg selv, da. Det er vel som en erstatning for alkohol for meg, i grunnen. Noen koser seg med et glass vin eller to, og jeg koser meg med en spliff. Tyngre stoffer er for spesielle anledninger, og man må ikke belaste psyken sin for mye (etter min mening, så klart). Så klart er det utrolig spennende å se at taket blir til et romskip på mindre enn to sekunder men det er absolutt ikke noe jeg orker å holde på med hver helg. For øvrig kommer det jo helt an på kvaliteten på weeden. Hvis man ikke kjenner noe som helst er jo det litt kjipt. Det betyr at man enten har fått noe ubrukelig eller er innrøyka. For min del sliter jeg ikke med å få tak i gode varer.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Kom over en video på reddit for noen dager siden og tenkte med en gang på denne tråden og din erfaring. Poster den her så kan du se selv.

The how and why of heroin addiction.
på heltid
iSkurk's Avatar
Sitat av Lucy In The Sky Vis innlegg
Takk for alle fine tilbakemeldinger

bloodshotEyes: Ja, Velbehag og eufori i en del timer og spying i noe som føltes ut som en evighet. Samt hodepine, problemer med balansen og litt tåkete syn.

tissemannX: Jeg har også hatt en fantastisk rus på MDMA. Det betyr ikke at det frister til gjentagelse. Særlig ikke når konsekvensene er å spy til man omtrent kreperer, blant annet. Dessuten syns jeg den type rus ikke er spesielt givende lenger. Har mer sansen for psykedeliske stoffer, i grunnen. Nei, jeg ble ikke skremt. Og nei, jeg ønsker ikke å prøve igjen. Hvorfor jeg gjorde det har jeg forklart i innlegget.

Børre: Det var jo det jeg ville finne ut, sant. Jeg syns rusen var behagelig men på ingen måte så fengslende som mange sier. Det er absolutt ikke slik at man er fanget fra første trekk eller snort. Jeg personlig har ingen behov for å skulle bruke det igjen. Syns nok dessverre at de fleste overdriver veldig angående dette. Jeg forventet meg litt mer, egentlig. Forøvrig er det bare en sammenligning med Fuchsia magellanica som gjerne vokser i vandrende skygge. Et passende navn.

Pappabetaler: Deg har jeg diskutert det der med på privaten. Ingen grunn til å fortsette her. Det neste jeg skal prøve er Ketamin, og det vet du.
Vis hele sitatet...
oh, om du ikke har prøvd Ketamin enda, burde du glede deg! det er en helt syyyk rus!
"Og som henger igjen som dekorative dråper/tårer på fortapte menneskers kinn." Akkurat den linjen fremkalte noen dråper på mitt eget kinn. Utrolig vakkert skrevet.
DiscoDingo
Lucy In The Sky's Avatar
Trådstarter
Jøss, tråden min lever enda, he he!

Tusen takk for link, Skateward. Spennende!

iSkurk: Ketamin har jeg prøvd en del ganger, faktisk. Definitivt en interessant rus, og det kan nok hende jeg prøver igjen en eller annen gang. Men foreløpig tror jeg nok ikke det er helt min greie. Kjenner at jeg blir veldig "kjørt" i hodet av det.

Vice: Tusen takk for varme ord!
▼ ... noen uker senere ... ▼
Sitat av Lucy In The Sky Vis innlegg
[COLOR="Purple"]Kristi blodsdråpe, Djevelens fristelse?[/COLOR]

[COLOR="Red"]ADVARSEL:[/COLOR] Dette innlegget tar opp et veldig tabulagt emne. Det kan også være potensielt triggende for noen. Les derfor gjennom med omhu. Dette er også et innblikk i mitt synspunkt og ikke noen bastant påstand om at jeg har fasiten. Forøvrig er jeg veldig lite interessert i moralpreken da jeg selv må ta ansvar for mine handlinger og avgjørelser. Jeg vet veldig godt hva jeg begir meg ut på. Forøvrig må jeg råde dere alle til å ikke ta den samme risken som meg. Det kan, som med mye annet, få fatale konsekvenser. Er det verdt å sette fremtiden på spill for? Man har alle forskjellige mål og mening med eksistensen vår her på jorda. Hva er din?

Alder: 21 år
Vekt: Ca 40 kg
Stoff: Heroin/diacetylmorfin.
Metode: Nasalt. Kan sammenligne opplevelsen litt med å spise krydret mat, faktisk.


Litt basic om heroin: http://www.thegooddrugsguide.com/heroin/basics.htm


Dope, Smack, Junk, Horse, H, Chiva. Kall det hva du vil, det er diacetylmorphine (C21H23NO5). Et semi-syntetisk opiat. Her er min historie om et av de mest tabulagte substansene på freak. Hvorfor jeg valgte å gjennomføre dette får dere svar på lenger ned i innlegget mitt.

"Jeg har en overraskelse til deg", sa han og fiklet med den lille snusboksen. Jeg tvinnet fingrene og undret meg på hva det kunne være. "Er det..", mumlet jeg. "Det er nok det du tror det er, ja", svarte han. Langsomt, forsiktig delte han opp stoffet i fire, rette linjer på glassplaten. En svak eim av sigaretter og "Air wick" hang i luften. Var dette satan i forkledning? En opprørsk engel som utsetter menneskeheten for prøvelser? Er dette frukten vi ikke får spise av for å kunne leve i evig paradis? Jeg ville finne det ut helt selv. Etter å ha ført sugerøret omhyggelig opp i neseboret og fått med med hele linjen sank jeg bedagelig ned i sofaen. På dette tidspunktet lå vi inntil hverandre og kjente på bølgen av tilfredshet og harmoni. Uansett hvilken stilling man valgte å legge seg i fantes det bare velbehag. Man kan sitte på hodet for den del. Alt dette etterfulgt av klissete koseprat i denne duren for de som kjenner til filmen:

Marion: I love you,
Harry. You make me feel like a person. Like I'm me... and I'm beautiful.
Harry Goldfarb: You are beautiful. You're the most beautiful girl in the world. You are my
Marion: That's nice, Harry. Other people have told me that before, and it was meaningless. When you say it, I hear it.


Han betraktet meg med blanke øyne og tunge øyelokk. De fargerike lysene fra lampene i rommet snek seg opp etter veggene og ga en helt absurd stemning. Musikken hamret fra stereoanlegget. Vinduene var dekt med både mørke gardiner og tepper slik at ikke en eneste liten solstråle kunne finne veien gjennom en sprekk. Jeg lukket øynene idet nesetippene våre berørtes. Jeg leter fremdeles etter ord som ikke eksisterer. Vi kunne begge fastslå at dette helt klart var en tiltrekkende virkelighesflukt. Likevel avhenger alt av din egen virkelighetsoppfatning. Man blir ikke kvitt støvet av å feie det under teppet. Det hele var veldig drømmende og diffust men tross av dette hadde jeg beina realtivt godt plantet på jorda. Min kjære hadde en noe mer forvirret oppfatning av det hele og klarte ikke helt tro på at det ikke var en drøm.

Hinsides en realistisk skildring av tilværelsen

Vi tilbrakte time etter time på gulvet ved viften i hverandres armer. Varmen som strømmer gjennom kroppen er ikke til å ta feil av. Begge var på dette stadiet meget beroliget og eurofisk. Jeg tror vi forsøkte å se på en film også men det kan jeg ikke garantere ettersom tidsperspektivet mitt ble helt fullstendig på trynet. At vi forsto noe særlig av det som foregikk kan jeg umulig se for meg uansett. Særlig siden synet mitt alltid ser ut til å forvrenge seg. Å fokusere på noe over lenger tid er nærmest umulig. Brukte en liten stund på å damprøyke en sigarett og leke meg med kaleidoskopet mitt (som var helt fantastisk). Var vel omtrent på det tidspunktet en kompis av meg ringte. Jeg gadd ikke bry meg ettersom det bare var han, ikke sant. Likeglad som fy. Selvfølgelig ble samtalen utrolig klein. Og selvfølgelig hørte han at det var noe. Han lo iallefall. Etter den pinlige samtalen fant vi veien til soverommet. Vi hadde begge fått nok av dette stoffet som befant seg på glassplaten. Kjæresten min hadde fortalt at jeg kunne forvente meg kvalme. Og kvalmen kom.

Smeltende hjerner og intense synsinntrykk

Jeg lå ved siden av ham i sengen og hørte på mine egne langsomme hjerteslag. Jeg hadde indre bilder i likhet med de man har i dyp søvn. Nå var det ikke lenger bare en behagelig varme som spredde seg i kroppen. Jeg kaldsvettet og håret klistret seg til pannen. Kjæresten min hadde åpnet vinduet for gud vet hvor lenge siden. Jeg merket ikke engang hvor kald jeg var før jeg hørte en merkelig lyd i det fjerne. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare den, engang. Surklende, kanskje. Som en fisk på land. Det var selvfølgelig han. Jeg prøvde forgjeves å riste liv i ham, og klapset han til og med i ansiktet gjentatte ganger. Dette var så klart i ren desperasjon. Det er ikke lett å tenke klart når man er såppas ute av det selv. I et øyeblikk var jeg utrolig redd for at han bare skulle dø. Heldigvis tok det ikke altfor langt tid før han kom til seg selv, og jeg førget for å legge ham i stabilt sideleie etter dette. Resten av kvelden, natten, eller hva det var, ble brukt til å løpe frem og tilbake fra soverom til bad. Balansen min var helt på bærtur så jeg på min side valgte å ha en bøtte ved siden av sengen. Kjæresten min må ha sovnet på badet i en periode ettersom jeg flere ganger våknet opp alene i den store, kalde senga. På et tidspunkt stormet han i bare boxer ut av leiligheten mens han skrev "JEG MÅ HA HJELP! JEG MÅ!!!". Jeg, stuka som jeg var, ble nærmest panikkslagen og trodde at vi begge kom til å dø. Eller bli tatt av onkel. Etter at han hadde fått seg litt frisk luft fortalte han meg at han hadde hallusinasjoner (Jepp, dette kan forekomme ved veldig høye doser. I tillegg er vel han kanskje i det man kan kalle "risikogruppen") og følte at hjernen hans smeltet. HPPD'en hans tok vel også i overkant mye av fokuset.

Uansett hvor fantastisk denne rusen måtte være sa jeg til meg selv at en natt som denne vil jeg aldri måtte gjennom igjen frivillig. Dette klødde verre enn en hel maurtue som bukter seg rundt på huden, og jeg har aldri i mitt liv kastet opp så voldsomt. Jeg ble hengende over toalettet i sikkert en time med oppkast rundt munnviken. Hivende etter pusten og klar for å kaste opp enda litt mer. Når jeg ikke satt der, lå jeg i sengen og kaldsvettet med bøtta klar. Var nesten like dårlig dagen etter, og pupillene var fremdeles på størrelse med knappenåler. Resten av stoffet (bare litt rusk, i grunnen) kastet vi. For min del var dette en veldig lite givende og verdifull rus. Om jeg angrer? Absolutt ikke. Jeg er glad i å se bortifra tradisjonell tenkning. Altså, tenke utenfor boksen. Jeg har nå forståelse, kjennskap og innsikt i noe "strømmen" (folkemassene) har en utbredt idé/lære om.

Det er ingen tvil om hvor avhengighetsskapende stoffet kan være. Ei heller at det kan medføre en stor helserisiko knyttet til bruk av sprøyter, kriminalitet og belastende livsstil. Jeg vet veldig godt hva uvettig og tankeløs bruk kan føre til. Ja, jeg var fullstendig klar over hva jeg gikk til. Så hvorfor utsette seg selv for en slik risiko? Vel, jeg er såppas trygg på meg selv og mitt indre at jeg valgte å åpne en ny dør. Jeg ville se det, føle det og oppleve det fra mitt eget synspunkt fremfor alt man hører om i aviser, på tv og av tante Frida som hadde en narkoman storebror. Jeg har brukt mye tid på å lese meg frem til informasjon om Heroin. Det var enkelte av disse argumentene som fikk meg til å se på det med litt andre øyne. Har også hatt lange diskusjoner med brukere her på forumet for å dele synspunkter og meninger. Gjennom en sosial rettesnor får vi greie på at alle som prøver dette opiatet blir skitne, kriminelle heroinavhengige som setter sprøyter i åra på en sliten dass. Veldig mange overraskende nok ikke klar over at det går an å røyke det, engang. "Ikke prøve hero! Da ender du bare som en stusselig, skitten junkie". Ingen skal fortelle meg hvor minegrenser går. Jeg har nå et godt utsyn til begge sider, og føler at alt jeg har erfart har gjort meg mer klartenkt. Ved å selv søke kunnskap utenfor de normale "rammene" har jeg blitt mer selvstendig. Jeg handler uten å rette seg etter andre. Jeg er fri.

For å oppsummere noen av effektene:

- Eufori
- Mye indre bilder
- Svevende, drømmeaktig følelse
- Sløvhet/trøtthet
- Empati og innlevelse
- Meget beroligende
- Likegladhet
- Kvalme og oppkast
- Intens kløe
- Munntørrhet
- Dehydrering
- Svett/klam hud


Forøvrig vil jeg fraråde folk fra det sterkeste å ty til heroin uansett hva grunnen måtte være. Særlig hvis du kanskje har det litt vanskelig i livet og ser etter "noe". Noe lettvint og enkelt. Saken er den at man gjør seg selv en bjørnetjeneste. Rusen er ei heller en så givende opplevelse at den er verdt å utforske, etter min mening. Det er en risiko ved det og den er ikke verdt å ta in the long run hvis man ikke kjenner sine egne grenser fullt og helt. Det er langt fra en vakker, mystisk tur på LSD eller DMT. Intet møte med deg selv. Bare noe som demper og bedøver deg, rett og slett. Det tar deg lang, langt vekk fra hva du enn måtte ha problemer med i livet. Likevel angrer jeg ikke på at dette er noe jeg kan ta med meg videre i livet. Det var slik jeg bestemte meg for å prøve LSD for første gang. Det var så klart helt, helt annerledes enn all propagranda man får servert og jeg følte meg nærmest litt lurt. Rosa elefanter? Tro man kan fly? Åh, nei, du. Vi mennesker er godtroende og naive. Vi tør ikke se bak forhenget. Det er det jeg nå har gjort og aldri skal jeg leve livet mitt uten å ta en sjans. Dette var mitt første og siste møte med dette mye omtalte stoffet som trives best i skyggefulle steder av samfunnet. Og som henger igjen som dekorative dråper/tårer på fortapte menneskers kinn.

Håper det var interessant og lærerikt for noen!

- Lucy
Vis hele sitatet...
Så rett, så rett!! Hold dere langt unna diacetylmorphin-heroin. Det er SATANS flass!!!
Sitat av Lucy In The Sky Vis innlegg
[COLOR="Purple"]Kristi blodsdråpe, Djevelens fristelse?[/COLOR]

[COLOR="Red"]ADVARSEL:[/COLOR] Dette innlegget tar opp et veldig tabulagt emne. Det kan også være potensielt triggende for noen. Les derfor gjennom med omhu. Dette er også et innblikk i mitt synspunkt og ikke noen bastant påstand om at jeg har fasiten. Forøvrig er jeg veldig lite interessert i moralpreken da jeg selv må ta ansvar for mine handlinger og avgjørelser. Jeg vet veldig godt hva jeg begir meg ut på. Forøvrig må jeg råde dere alle til å ikke ta den samme risken som meg. Det kan, som med mye annet, få fatale konsekvenser. Er det verdt å sette fremtiden på spill for? Man har alle forskjellige mål og mening med eksistensen vår her på jorda. Hva er din?

Alder: 21 år
Vekt: Ca 40 kg
Stoff: Heroin/diacetylmorfin.
Metode: Nasalt. Kan sammenligne opplevelsen litt med å spise krydret mat, faktisk.


Litt basic om heroin: http://www.thegooddrugsguide.com/heroin/basics.htm


Dope, Smack, Junk, Horse, H, Chiva. Kall det hva du vil, det er diacetylmorphine (C21H23NO5). Et semi-syntetisk opiat. Her er min historie om et av de mest tabulagte substansene på freak. Hvorfor jeg valgte å gjennomføre dette får dere svar på lenger ned i innlegget mitt.

"Jeg har en overraskelse til deg", sa han og fiklet med den lille snusboksen. Jeg tvinnet fingrene og undret meg på hva det kunne være. "Er det..", mumlet jeg. "Det er nok det du tror det er, ja", svarte han. Langsomt, forsiktig delte han opp stoffet i fire, rette linjer på glassplaten. En svak eim av sigaretter og "Air wick" hang i luften. Var dette satan i forkledning? En opprørsk engel som utsetter menneskeheten for prøvelser? Er dette frukten vi ikke får spise av for å kunne leve i evig paradis? Jeg ville finne det ut helt selv. Etter å ha ført sugerøret omhyggelig opp i neseboret og fått med med hele linjen sank jeg bedagelig ned i sofaen. På dette tidspunktet lå vi inntil hverandre og kjente på bølgen av tilfredshet og harmoni. Uansett hvilken stilling man valgte å legge seg i fantes det bare velbehag. Man kan sitte på hodet for den del. Alt dette etterfulgt av klissete koseprat i denne duren for de som kjenner til filmen:

Marion: I love you,
Harry. You make me feel like a person. Like I'm me... and I'm beautiful.
Harry Goldfarb: You are beautiful. You're the most beautiful girl in the world. You are my
Marion: That's nice, Harry. Other people have told me that before, and it was meaningless. When you say it, I hear it.


Han betraktet meg med blanke øyne og tunge øyelokk. De fargerike lysene fra lampene i rommet snek seg opp etter veggene og ga en helt absurd stemning. Musikken hamret fra stereoanlegget. Vinduene var dekt med både mørke gardiner og tepper slik at ikke en eneste liten solstråle kunne finne veien gjennom en sprekk. Jeg lukket øynene idet nesetippene våre berørtes. Jeg leter fremdeles etter ord som ikke eksisterer. Vi kunne begge fastslå at dette helt klart var en tiltrekkende virkelighesflukt. Likevel avhenger alt av din egen virkelighetsoppfatning. Man blir ikke kvitt støvet av å feie det under teppet. Det hele var veldig drømmende og diffust men tross av dette hadde jeg beina realtivt godt plantet på jorda. Min kjære hadde en noe mer forvirret oppfatning av det hele og klarte ikke helt tro på at det ikke var en drøm.

Hinsides en realistisk skildring av tilværelsen

Vi tilbrakte time etter time på gulvet ved viften i hverandres armer. Varmen som strømmer gjennom kroppen er ikke til å ta feil av. Begge var på dette stadiet meget beroliget og eurofisk. Jeg tror vi forsøkte å se på en film også men det kan jeg ikke garantere ettersom tidsperspektivet mitt ble helt fullstendig på trynet. At vi forsto noe særlig av det som foregikk kan jeg umulig se for meg uansett. Særlig siden synet mitt alltid ser ut til å forvrenge seg. Å fokusere på noe over lenger tid er nærmest umulig. Brukte en liten stund på å damprøyke en sigarett og leke meg med kaleidoskopet mitt (som var helt fantastisk). Var vel omtrent på det tidspunktet en kompis av meg ringte. Jeg gadd ikke bry meg ettersom det bare var han, ikke sant. Likeglad som fy. Selvfølgelig ble samtalen utrolig klein. Og selvfølgelig hørte han at det var noe. Han lo iallefall. Etter den pinlige samtalen fant vi veien til soverommet. Vi hadde begge fått nok av dette stoffet som befant seg på glassplaten. Kjæresten min hadde fortalt at jeg kunne forvente meg kvalme. Og kvalmen kom.

Smeltende hjerner og intense synsinntrykk

Jeg lå ved siden av ham i sengen og hørte på mine egne langsomme hjerteslag. Jeg hadde indre bilder i likhet med de man har i dyp søvn. Nå var det ikke lenger bare en behagelig varme som spredde seg i kroppen. Jeg kaldsvettet og håret klistret seg til pannen. Kjæresten min hadde åpnet vinduet for gud vet hvor lenge siden. Jeg merket ikke engang hvor kald jeg var før jeg hørte en merkelig lyd i det fjerne. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare den, engang. Surklende, kanskje. Som en fisk på land. Det var selvfølgelig han. Jeg prøvde forgjeves å riste liv i ham, og klapset han til og med i ansiktet gjentatte ganger. Dette var så klart i ren desperasjon. Det er ikke lett å tenke klart når man er såppas ute av det selv. I et øyeblikk var jeg utrolig redd for at han bare skulle dø. Heldigvis tok det ikke altfor langt tid før han kom til seg selv, og jeg førget for å legge ham i stabilt sideleie etter dette. Resten av kvelden, natten, eller hva det var, ble brukt til å løpe frem og tilbake fra soverom til bad. Balansen min var helt på bærtur så jeg på min side valgte å ha en bøtte ved siden av sengen. Kjæresten min må ha sovnet på badet i en periode ettersom jeg flere ganger våknet opp alene i den store, kalde senga. På et tidspunkt stormet han i bare boxer ut av leiligheten mens han skrev "JEG MÅ HA HJELP! JEG MÅ!!!". Jeg, stuka som jeg var, ble nærmest panikkslagen og trodde at vi begge kom til å dø. Eller bli tatt av onkel. Etter at han hadde fått seg litt frisk luft fortalte han meg at han hadde hallusinasjoner (Jepp, dette kan forekomme ved veldig høye doser. I tillegg er vel han kanskje i det man kan kalle "risikogruppen") og følte at hjernen hans smeltet. HPPD'en hans tok vel også i overkant mye av fokuset.

Uansett hvor fantastisk denne rusen måtte være sa jeg til meg selv at en natt som denne vil jeg aldri måtte gjennom igjen frivillig. Dette klødde verre enn en hel maurtue som bukter seg rundt på huden, og jeg har aldri i mitt liv kastet opp så voldsomt. Jeg ble hengende over toalettet i sikkert en time med oppkast rundt munnviken. Hivende etter pusten og klar for å kaste opp enda litt mer. Når jeg ikke satt der, lå jeg i sengen og kaldsvettet med bøtta klar. Var nesten like dårlig dagen etter, og pupillene var fremdeles på størrelse med knappenåler. Resten av stoffet (bare litt rusk, i grunnen) kastet vi. For min del var dette en veldig lite givende og verdifull rus. Om jeg angrer? Absolutt ikke. Jeg er glad i å se bortifra tradisjonell tenkning. Altså, tenke utenfor boksen. Jeg har nå forståelse, kjennskap og innsikt i noe "strømmen" (folkemassene) har en utbredt idé/lære om.

Det er ingen tvil om hvor avhengighetsskapende stoffet kan være. Ei heller at det kan medføre en stor helserisiko knyttet til bruk av sprøyter, kriminalitet og belastende livsstil. Jeg vet veldig godt hva uvettig og tankeløs bruk kan føre til. Ja, jeg var fullstendig klar over hva jeg gikk til. Så hvorfor utsette seg selv for en slik risiko? Vel, jeg er såppas trygg på meg selv og mitt indre at jeg valgte å åpne en ny dør. Jeg ville se det, føle det og oppleve det fra mitt eget synspunkt fremfor alt man hører om i aviser, på tv og av tante Frida som hadde en narkoman storebror. Jeg har brukt mye tid på å lese meg frem til informasjon om Heroin. Det var enkelte av disse argumentene som fikk meg til å se på det med litt andre øyne. Har også hatt lange diskusjoner med brukere her på forumet for å dele synspunkter og meninger. Gjennom en sosial rettesnor får vi greie på at alle som prøver dette opiatet blir skitne, kriminelle heroinavhengige som setter sprøyter i åra på en sliten dass. Veldig mange overraskende nok ikke klar over at det går an å røyke det, engang. "Ikke prøve hero! Da ender du bare som en stusselig, skitten junkie". Ingen skal fortelle meg hvor minegrenser går. Jeg har nå et godt utsyn til begge sider, og føler at alt jeg har erfart har gjort meg mer klartenkt. Ved å selv søke kunnskap utenfor de normale "rammene" har jeg blitt mer selvstendig. Jeg handler uten å rette seg etter andre. Jeg er fri.

For å oppsummere noen av effektene:

- Eufori
- Mye indre bilder
- Svevende, drømmeaktig følelse
- Sløvhet/trøtthet
- Empati og innlevelse
- Meget beroligende
- Likegladhet
- Kvalme og oppkast
- Intens kløe
- Munntørrhet
- Dehydrering
- Svett/klam hud


Forøvrig vil jeg fraråde folk fra det sterkeste å ty til heroin uansett hva grunnen måtte være. Særlig hvis du kanskje har det litt vanskelig i livet og ser etter "noe". Noe lettvint og enkelt. Saken er den at man gjør seg selv en bjørnetjeneste. Rusen er ei heller en så givende opplevelse at den er verdt å utforske, etter min mening. Det er en risiko ved det og den er ikke verdt å ta in the long run hvis man ikke kjenner sine egne grenser fullt og helt. Det er langt fra en vakker, mystisk tur på LSD eller DMT. Intet møte med deg selv. Bare noe som demper og bedøver deg, rett og slett. Det tar deg lang, langt vekk fra hva du enn måtte ha problemer med i livet. Likevel angrer jeg ikke på at dette er noe jeg kan ta med meg videre i livet. Det var slik jeg bestemte meg for å prøve LSD for første gang. Det var så klart helt, helt annerledes enn all propagranda man får servert og jeg følte meg nærmest litt lurt. Rosa elefanter? Tro man kan fly? Åh, nei, du. Vi mennesker er godtroende og naive. Vi tør ikke se bak forhenget. Det er det jeg nå har gjort og aldri skal jeg leve livet mitt uten å ta en sjans. Dette var mitt første og siste møte med dette mye omtalte stoffet som trives best i skyggefulle steder av samfunnet. Og som henger igjen som dekorative dråper/tårer på fortapte menneskers kinn.

Håper det var interessant og lærerikt for noen!

- Lucy
Vis hele sitatet...
Så rett, så rett!! Hold dere langt unna diacetylmorphin-heroin. Det er SATANS flass!!!
Fin tripp rapport Nå slipper jeg å lure på hvordan det der føles, ikke at jeg noen gang ville prøvd uansett. takk takk
Sitat av Vrangsinn Vis innlegg
Fin tripp rapport Nå slipper jeg å lure på hvordan det der føles, ikke at jeg noen gang ville prøvd uansett. takk takk
Vis hele sitatet...
Takker så meget! Det var også litt av tanken med å dele denne rapporten (ikke selve grunnen til at jeg testet substansen, dog). Jeg vet at det er mange nysgjerrige sjeler der ute som har mange spørsmål. Derfor er det helt greit å besvare disse i denne tråden (så godt jeg kan) ettersom det et så pass "tabuemne" man skal la være å snakke om. Etter min mening virker det bare mot sin hensikt å holde tilbake informasjon eller å ikke være sannferdig og oppriktig.

Terminal Arbeider
Radium93's Avatar
Veldig bra skrevet og skilding av rus og alt som skjedde etter at du hadde tatt heroin. Jeg synes at folk lager sånne tråd siden da kan folk bare komme inn her å lese hva som skjer så dem er forbredt på hva som kan når dem tar det.
▼ ... mange måneder senere ... ▼
In Wonderland
Utrolig bra skrevet ! Jeg har alltid lurt på "den andre siden" av heroin, den man ikke hører om. Det første jeg hørte som ikke var standard "du blir junkie og setter sprøyter"- snakket jeg hørte var en person som fortalte meg at det var så godt at h*n ble skremt og ikke turde røre det igjen. Det gjorde meg, ærlig talt, veldig nysjerrig på hva som var så himmelsk og hvordan det føltes osv. Ikke at det trigget noe lyst til å prøve det selv egentlig, men etter å ha lest dette føler jeg absolutt null og niks behov for å være i nærheten av det noensinne du ga meg et innblikk i hvordan opplevelsen sin var og det ga meg en tilfredsstillelse på kunnskapsdelen/nysjerrigheten og en god og ærlig grunn for å ikke ville ta det selv
DiscoDingo
Lucy In The Sky's Avatar
Trådstarter
Så bra! Glad jeg kunne bidra med noe via denne tråden. Det finnes veldig få som snakker om at de har prøvd eller bruker heroin på dette forumet. En ærlig rapport tenkte jeg ville tilfredsstille nysgjerrigheten til mange. Og til de som tenker at "men Lucy ble jo ikke avhengig..". Det var hvit heroin, og vi overdoserte. Jeg fikk Heroinnedtur som om jeg hadde gått på det i lengre tid. Så, jeg fikk et spark i trynet med andre ord. Tviler på at jeg ville blitt hektet på opiater uansett, egentlig. Med mindre jeg ble utsatt for en ulykke og hadde kroniske smerter. Smerter var det som fikk meg til å snorte litt Subutex etter denne opplevelsen. Og det er pokker meg grusomt. Man er dårlig i flere dager, og rusen er dritkjedelig. Beveger du deg blir du bare kvalm og uggen. Og det klør. Bare akkurat sånn at det er irriterende. Skal være helt ærlig, og ingen piller som Oxy og Sub slår fengen av Heroin. Men i mine øyne er rusen av alt sammen bare søppel. Liker ærlig talt bedre ting som faktisk gir meg litt i ettertid. Slik som LSD og sopp.
In Wonderland
Sitat av Lucy In The Sky Vis innlegg
Så bra! Glad jeg kunne bidra med noe via denne tråden. Det finnes veldig få som snakker om at de har prøvd eller bruker heroin på dette forumet. En ærlig rapport tenkte jeg ville tilfredsstille nysgjerrigheten til mange. Og til de som tenker at "men Lucy ble jo ikke avhengig..". Det var hvit heroin, og vi overdoserte. Jeg fikk Heroinnedtur som om jeg hadde gått på det i lengre tid. Så, jeg fikk et spark i trynet med andre ord. Tviler på at jeg ville blitt hektet på opiater uansett, egentlig. Med mindre jeg ble utsatt for en ulykke og hadde kroniske smerter. Smerter var det som fikk meg til å snorte litt Subutex etter denne opplevelsen. Og det er pokker meg grusomt. Man er dårlig i flere dager, og rusen er dritkjedelig. Beveger du deg blir du bare kvalm og uggen. Og det klør. Bare akkurat sånn at det er irriterende. Skal være helt ærlig, og ingen piller som Oxy og Sub slår fengen av Heroin. Men i mine øyne er rusen av alt sammen bare søppel. Liker ærlig talt bedre ting som faktisk gir meg litt i ettertid. Slik som LSD og sopp.
Vis hele sitatet...
Jeg tør egentlig ikke å ta noe smertestillende og/eller stimulerende stoffer bortsett fra mdma i blandt. Vet at jeg er litt svak for de enkle løsningene, feks amfetamin for å slanke seg skillelig, så å først gi etter tror jeg kunne gått helt i dass.
DiscoDingo
Lucy In The Sky's Avatar
Trådstarter
Må bare legge til at amfetamin ikke er særlig til slankemiddel, uansett. Hos ikke-tilvente brukere reduserer stoffet kroppens anabolisme, bryter ned f.eks testosteron, og svekker muskelstyrke og muskelstørrelse. Efedrin og Wellbutrin (300mg) er vel det de fleste går for per dagsdato. Bra du kjenner til din egen psyke og grense!