16. Februar 1600 ble Giordano Bruno brent levende på bålet på Piazza del Fiori i Roma. En av forbrytelsene han ble anklaget for var å hevde at solen var solsystemets midtpunkt, ikke jorda.
I dag, over 410 år senere, kan våre vitenskaps menn forklare begivenheter og fenomener milliarder av lysår unna. På tross av all motstand menneskeheten har gitt vitenskapen, har den lært oss ting om vår virkelighet som ikke kunne fantaseres om når Bruno ble brent. Vår livsform har som den eneste kjente livsform, denne kunnskapen.

Jeg er ikke vitenskaps mann så jeg kan bare diskutere vitenskap slik jeg kjenner den.

Vitenskapen kan fortelle oss hvordan disse fantastiske begivenhetene som skjer overalt i universet oppstår og ser ut. Fødsel av stjerner, supernovaer, svarte hull og en enorm mengde annen kunnskap. Vi vet hvordan alt ser ut på tross av at vi ikke har biologiske muligheter til å observere fenomenene på synbart hold. Vi klarer dette ved hjelp av beregninger foretatt med regler og formler som er summen av hva vi vet i dag. Vi kjenner til en rekke naturlover som sier oss hvordan ting må se ut, hvis disse naturlovene stemmer. Denne evnen har vist seg å stemme på alle måter vi har mulighet for å teste selv i dag. Våre muligheter til å utforske vårt eget solsystem og vår egen klode, har lært oss dette. Alt foregår på samme måte og vitenskapen mener da at dette må stemme i hele universet. Dette betyr at vi skal også kunne beregne vår egen fremtid. Vi er styrt av de samme lovene, men vi har bare ikke lært oss hvordan disse påvirker noe som er så nært som oss selv. Den generelle oppfatningen er at vi har fri vilje, men ingen kan forklare fri vilje med noen naturlov. Dette er også her religioner kommer inn. Religion har fått rollen som bevis for fri vilje. Problemet her er at å erklære fri vilje som innbilt, vil føre til det samme paradokset som evne til å kalkulere sin egen fremtid. Sett at vår livsform faktisk klarer å tilegne seg muligheten til å kunne forutsi alt i universets hele fremtid, også vår egen her på jorden. Hvis vi har fri vilje kan vi ikke påstå at vi ikke ville endre noe på våre handlinger hvis vi visste alt som ville skje. Samtidig så vil konsekvensen av og ikke gjøre som fremtiden sier du må gjøre, medføre at alle naturlover oppheves, siden og ikke å gjøre det er umulig hvis disse lovene skal gjelde. Da er det to alternativer.

Enten vil konsekvensen av å lære seg å beregne og visualisere alt fremtid være at naturlovene oppheves og universet får en ny karakter med nye lover. Eller så finnes allerede denne konsekvensen. Hvis det faktisk er slik at dette er mulig så beviser det at det finnes en eller flere andre energi tilstander. De energiformene og all masse som vi kjenner til ser vi gjennom naturlovene. Det betyr ikke at det er en motsatt av naturlovene som påvirker oss i ukjent grad. Den beviser at det er noe vi ikke kjenner til, men i dag vet vi ingenting mer enn at den er der. Dette er vitenskapens bevis for ”Gud”. Det er noe annet som påvirker våre liv enn naturlovene, det er den uunngåelige konsekvensen dem.

Denne energiformen har blitt tilbedt på et utall forskjellige måter så lenge vår livsform har eksistert. I dag vet hvordan vi kan finne ut hva den faktisk er, hvis vi er villige til å endre oss slik at vi har nok resurser å bruke på det. På veien dit vil vi lære alle de andre fantastiske tingene vi kan gjøre. Alt vi kjenner til i universet er ren energi. Vi vet det er mulig å utnytte denne energien slik at vi får gratis ubegrenset ren energi til alle livsformer vi kjenner til. Naturlovene sier at så lenge det ikke er en naturlov som sier det er umulig så er det mulig. Tenk hvor mange muligheter dette gir oss og tenk på hvor få religion gir.

Jeg mener altså kort sagt at vitenskapen både beviser at det finnes noe vi best kjenner som gud og at vi ikke vet noe om hva dette på noen måte innebærer. Alle relgioner nødvendigvis feil i sin helhet. Dette betyr ikke at alle enkeltelementer innen de ulike relgionene er feil, men slutningene våre er det. Hvis vi skal fortsette å utvikle oss som livsform, må vi velge å gå det veien vitenskapen peker, ikke hvor gamle eventyr forteller oss at vi skal gå.

Hva tenker andre om dette?

Espen

Sant som du sier, men til dags dato så mener jeg at det går en strek mellom de to. Religion er et levesett, med en tro i sentrum. Mens vitenskapen er forsking på viten om jorden, livet etc. Trur nok de fleste, ihvertfall ikke om lenge, respekterer og er inneforstått med dette. Jeg mener, hvordan kan du leve livet ditt etter vitenskap? Den bare beviser ting man vet fra før (veldig ofte), f.eks at en stein detter nedover her på jorda. Den sier ikke noe om hvordan man bør leve livet sitt, som de ti bud gjør.

I gamle dager derimot, hvor religion ble i mye større grad brukt som en styreform og kontrollorgan. Med en elite på toppen som tjente grovt på dette i form av materialisme og makt. Denne eliten vil jo så klart ikke at en gjeng med vitenskapsmenn skal prøve å motbevise dems teorier om en allmektig gud, en gud som tar imot betaling for innpass i himmelen. Andre teorier enn deres vil jo føre til at de mister troverdighet og medlemmer (slaver).
Nå til dags har jeg vansklig for å tro at religion (sikkert noen få konservative ekstriminister som liker å være et mektig organ nå og) jobber så veldig hardt for å motbevise vitenskapen.

"
Du vil uansett aldri kunne forutse fremtiden, enten det er ved hjelp av fantasifostre eller vitenskap. For å kunne forutsi fremtiden må man kjenne absolutt alle variabler. Ikke bare er det umulig, men så fort du kjenner til alle variabler, endrer de seg. Nettopp fordi du kjenner til dem."

Det er nettopp dette som er poenget mitt. Vi kjenner ingenting som kan forklare dette fenoment uten at det må være et sett med lover vi ikke kjenner til. Vitenskapen og naturlovene kan ikke det. Denne tilstanden er gud. Problemet er at vi har så mange forestillinger om hva det er istedenfor å se på det logisk. Vitenskap er å vurdere hvordan ting henger sammen utifra kunnskapen vi har. Relgion er å la tro og følelser fortelle oss hvordan ting henger sammen. Ingen av de to kan forklare fenomenet enda, men vi må velge hvem av de to som har størst sjans til å lære oss sannheten.

Svaret er egentlig ganske simpelt. Grunnen til at de endrer seg så fort mennesker blir klar over dem er fordi mennesker ALLTID kommer til å forsøke å endre ting til fordel for seg selv.

La meg gi deg et eksempel.

Du får evnen til å se 2 uker inn i fremtiden. Det du ser, ryster deg. Enten det er din egen død, en venns eller et familemedlems død. Nå som du vet hva som kommer til å skje, og hvordan det skjer, kommer du naturligvis til å ville endre det. Dermed er alt du fikk vite helt irrelevant. Det vil i all enkelthet si at det du så kun var en alternativ fremtid.

Tid er konstant, helt til du kommer til fremtid. Så fort du blir klar over at noe kommer til å skje og forsøker å endre det, eksisterer ikke lenger den fremtiden. Ser du hva jeg vil frem til nå?

Du er ikke vitenskapsmann, derfor bør du ikke diskutere vitenskap.
Nå har det seg slik at jeg bærer heller ikke tittelen "vitenskapsmann", men jeg tør å påstå at jeg har en viss peiling.

Hvorfor skulle ikke det vi observerer i vårt eget solsystem stemme for resten av universet? Hvilken annen slutning kan du trekke ut i fra det vi kan observere i vårt eget solsystem? Vi vet at sola frigjør energi ved fusjon av hydrogen, og vi antar at dette gjelder for alle andre stjerner i hovedserien i resten av universet. Vi vet hvordan solas gravitasjonskraft påvirker jorda og de andre planetene, og hvordan jordas gravitasjon holder månen i bane rundt oss. Det ville vært ulogisk å anta at disse lovene ikke gjelder for resten av universet. Forresten så observerer vi stjerner, galakser og sorte hull (indirekte, vel og merke) som er langt borte og trekker konklusjoner ut i fra data vi får fra disse observasjonene.

Men dette var kanskje ikke hovedpoenget ditt?

Nei, nei og atter nei. Kaosteori og kvantemekanikk sier at vi ikke kan forutse fremtiden.

Nå roter du litt med begrepet "naturlov". Menneskets biologi, nevrologi, psykologi osv er uendelig mye mer komplisert enn f.eks. kvantemekanikk.

Religion har ikke posisjon som bevis for fri vilje i dagens sekulariserte samfunn. Jeg tror at jeg har fri vilje, og jeg er ateist.

Det er her du virkelig begynner å drite deg ut (beklager språkbruken). Ingen med en grunnleggende forståelse for fysikk ville uttalt seg om "Gud" i form av en energitilstand. Energi er noe fysisk, observerbart og målbart. Vi er hele tiden omgitt av energi, i form av elektromagnetiske bølger, mekanisk energi, kjemisk energi og masse (E = mc²).

Videre blir logikken din verre og setningsoppbyggingen snarere uforståelig (beklager). Du må gjerne rette det opp så jeg kanskje kan gi et bedre svar. Det at vi ikke vet alt om alt er på ingen måte et bevis for "Gud".
Vi vet at universet består av ca. 72 % mørk energi og ca. 23 % mørk materie, men vi vet nesten ingenting om noen av de. Vi aner ikke hva mørk materie består av, vi aner ikke hvordan den oppsto og vi kan heller ikke observere den direkte. Det samme gjelder for mørk energi. Det eneste vi vet om universet er en brøkdel av usle 5 % ("vanlig" energi og materie).

Er dette et bevis på Gud? Kan du ikke bare akseptere at vi ikke innehar all kunnskap om universet og at vi mest sannsynlig aldri kommer til å få den?

Det siste avsnittet ditt er virkelig noe for seg selv. Du sier at "Naturlovene sier at så lenge det ikke er en naturlov som sier det er umulig så er det mulig". Det er i og for seg sant. Men du ser ut til å ha konkludert med at vi vet at denne mystiske energien din eksisterer ("Gud") og at vi kan utvinne den og bruke den. Det er en ganske sterk påstand. For å sitere Carl Sagan: "Extraordinary claims require extraordinary evidence". Du ser ikke ut til å ha noen beviser i det hele tatt.

Du nevner "ubegrenset ren energi". Hvis du har hatt naturfag på ungdomsskolen burde du se noe veldig galt med den setningen, selv om du ikke er en vitenskapsmann.

"[...] In other words, the deterministic nature of these systems does not make them predictable.[3] This behavior is known as deterministic chaos, or simply chaos."

http://en.wikipedia.org/wiki/Chaos_theory

"Du er ikke vitenskapsmann, derfor bør du ikke diskutere vitenskap.
Nå har det seg slik at jeg bærer heller ikke tittelen "vitenskapsmann", men jeg tør å påstå at jeg har en viss peiling."

Så du mener at ingen av oss er vitenskapsmenn, men jeg burde ikke uttale meg mens du selv kan gjøre det fordi du har peiling, som du kaller det. Dette faller jo på sin egen dumhet.


"Hvorfor skulle ikke det vi observerer i vårt eget solsystem stemme for resten av universet? Hvilken annen slutning kan du trekke ut i fra det vi kan observere i vårt eget solsystem? Vi vet at sola frigjør energi ved fusjon av hydrogen, og vi antar at dette gjelder for alle andre stjerner i hovedserien i resten av universet. Vi vet hvordan solas gravitasjonskraft påvirker jorda og de andre planetene, og hvordan jordas gravitasjon holder månen i bane rundt oss. Det ville vært ulogisk å anta at disse lovene ikke gjelder for resten av universet. Forresten så observerer vi stjerner, galakser og sorte hull (indirekte, vel og merke) som er langt borte og trekker konklusjoner ut i fra data vi får fra disse observasjonene."

Det er jo nettop det jeg sier. Kunnskapen vi har fått ved å studere det som finnes i vårt nærområde har gitt oss muligheten til å si hva som finnes uten for dette område, ved å bruke de samme naturlovene vi observerer her. De er universelle og gjelder altså for ALT. Gjelder det for alt må de altså også gjelde for oss. Kaos og kvanteteorier er ikke forklaringer på hvorfor det ikke skulle være slik. Hvis vi vet hvordan massen til all materie vi kjenner, da altså ikke mørk energi, vil utvikle seg utifra de naturlovene vi kjenner til, hvordan kan vi påstå at dette ikke gjelder oss. Vi vet bare ikke hvordan det fungerer.


"Nå roter du litt med begrepet "naturlov". Menneskets biologi, nevrologi, psykologi osv er uendelig mye mer komplisert enn f.eks. kvantemekanikk."

Biologi, nevrologi, kvantemekanikk o.s.v. Alle disse feltene er styrt av de lovene jeg og vitenskapen viser til med uttrykket naturlovene. Det er de lover vi mener alt baserer seg på.

"Religion har ikke posisjon som bevis for fri vilje i dagens sekulariserte samfunn. Jeg tror at jeg har fri vilje, og jeg er ateist."

Jeg mente her at det var slik i et historisk perspektiv. Relgionen har unektelig mye mindre å si i dag enn for bare kort tid siden.

"Det er her du virkelig begynner å drite deg ut (beklager språkbruken). Ingen med en grunnleggende forståelse for fysikk ville uttalt seg om "Gud" i form av en energitilstand. Energi er noe fysisk, observerbart og målbart. Vi er hele tiden omgitt av energi, i form av elektromagnetiske bølger, mekanisk energi, kjemisk energi og masse (E = mc²)."

Begrepet gud brukte jeg for å illustrere at det relgionen søkte, nemmelig gud, finnes i vitenskapens verden. Vi trenger altså ikke tilbe guder å prøve å tolke hva vi tror de betyr, vi kan følge den veien vitenskapen peker oss og finne ut hva det er.

"Videre blir logikken din verre og setningsoppbyggingen snarere uforståelig (beklager). Du må gjerne rette det opp så jeg kanskje kan gi et bedre svar. Det at vi ikke vet alt om alt er på ingen måte et bevis for "Gud".
Vi vet at universet består av ca. 72 % mørk energi og ca. 23 % mørk materie, men vi vet nesten ingenting om noen av de. Vi aner ikke hva mørk materie består av, vi aner ikke hvordan den oppsto og vi kan heller ikke observere den direkte. Det samme gjelder for mørk energi. Det eneste vi vet om universet er en brøkdel av usle 5 % ("vanlig" energi og materie)."

Akkurat. Jeg er jo ikke uenig i dette. Mulig at min dårlige setningsoppbyggning er ufoorståelig, men dette ukjente er jo altså mitt poeng. Det finnes og vi vet ikke hvordan den påvirker oss.


"Er dette et bevis på Gud? Kan du ikke bare akseptere at vi ikke innehar all kunnskap om universet og at vi mest sannsynlig aldri kommer til å få den?

Det siste avsnittet ditt er virkelig noe for seg selv. Du sier at "Naturlovene sier at så lenge det ikke er en naturlov som sier det er umulig så er det mulig". Det er i og for seg sant. Men du ser ut til å ha konkludert med at vi vet at denne mystiske energien din eksisterer ("Gud") og at vi kan utvinne den og bruke den. Det er en ganske sterk påstand. For å sitere Carl Sagan: "Extraordinary claims require extraordinary evidence". Du ser ikke ut til å ha noen beviser i det hele tatt."

Beviset er jo at vi ikke kjenner til noen naturlov som ikke sier at det er slik. Hvis noe da skal stanse denne prosessen så må det være en ukjent kraft som påvirker oss. En annen naturlov om du vil. Denne ukjente loven eller energi eller hva man skal kalle det, den må representere det som gjør det mulig for oss å utvikle oss på en annen måte en det de naturlover vi kjenner i dag, sier vi skal gjøre.


"Du nevner "ubegrenset ren energi". Hvis du har hatt naturfag på ungdomsskolen burde du se noe veldig galt med den setningen, selv om du ikke er en vitenskapsmann."

Dette er jo ingenting nytt. Energienmengden i alle atomer er enorm. Kjernen i et atom pulserer i opp mot lysets hastighet. At vi i dag ikke vet hvordan betyr ikke at det ikke skal være mulig å utvinne denne energien på en enkel måte.

Berre reint stutt her: Ideén om Gud som noko konkret, om det so er streng pappa eller rein energi, er mildt sagt merkeleg. I ortodoksien er Gud reint noko som vi ikkje kann kjenna. Tromsø-filosofen Zapffe sa at menneske hev ein trong for å rasjonalisera alt — som feilar big time, og at vi derfor vert ulukkelege. Soleis er det folkesport millom russiske forfattarar, som Dostojevskij, å skildra Gud for kva han ikkje er — ofte kalla negativ teologi. Det er ein kul mental hack. Folk som trur Gud skal vera "bokstaveleg" hev mest vore burti protestantar, eit bitte-lite mindretal av dei kristne i verdi.

Å blanda vitskap og religion er som å blanda makka og syre. Tvo ulike ting, med ulike mål.

Du kan ikke beregne hvordan et helt system fungerer innenfra det samme systemet, siden enhver datamaskin du kan bygge må kunne ikke bare forutse alle andres handlinger, men også sine egne. Det betyr at du trenger en datamaskin som er kraftigere enn seg selv.
Pft, hvorfor trenger du det? Selv om du aksepterer at du ville gjort nøyaktig samme beslutning hver eneste gang om universitet var satt opp dønn likt ned til hver eneste kvark og energidings så er du fortsatt du som tar beslutninga. Herregud, mennesker generelt er drit forutsigbare bare i dagliglivet.. det betyr ikke at de ikke har fri vilje.


Hvem i all verden har erklært fri vilje som innbillt?

Å påstå at determinisme og fri vilje er motpoler er simplistisk.
Lykke til!

Generelt, starter man med umulige/ugyldige premiss, så er det veldig mange interessante ting man kan bevise igjennom halveis logiske slutninger. Dette var et godt eksempelt.

Jeg studerer kjemi, fysikk og matematikk på siste året på videregående, jeg studerer det på fritiden min og jeg har tenkt å utdanne meg innenfor samme felt på universitetet. Jeg lever for dette.
Det er ganske åpenbart at du har begrenset kunnskap om vitenskap når du bruker slike begrep som "naturlover", "kraft", "bevis" og ikke minst "energi" så løst som du gjør. Når du diskuterer vitenskap skal du helst vite hva du snakker om.


Hvis jeg har forstått deg riktig så prøver du å fortelle at du har et reduksjonistisk syn på mennesket? Hvis vi vet alt om hvordan partikler oppfører seg så kan vi etter hvert vite akkurat hvordan menneskehjernen fungerer og "forutse" fremtiden? Dette er et vanskelig tema både fra et vitenskapelig og filosofisk synspunkt.
Men jeg skjønner fremdeles ikke hvor "gud"/denne mystiske energien kommer inn i bildet. Hvor mange tema ønsker du å diskutere?


Vitenskapens funksjon er ikke å finne "gud". Jeg tror denne diskusjonen hadde vært mye enklere å forstå hvis du hadde lagt fra deg den ordbruken, siden betydningen av begrepet "gud" ikke har noe med energi, det ukjente eller vitenskap å gjøre. "Gud" i de store verdensreligionene er en autoritær figur, en skaper, et perfekt vesen som er over mennesket. Ingen religioner så vidt jeg vet søker "gud" i form av en nyttbar energiform, så det å bruke begrepet "gud" her blir helt feil for alle andre enn deg selv, siden dette er din egen, personlige oppfatning av hva "gud" innebærer. Jeg kritiserer ikke det standpunktet, det må du gjerne ha, men i diskusjoner som denne er det upassende å bruke dette begrepet på denne måten.



Mørk materie og mørk energi finnes antakeligvis, og vi vet faktisk overraskende mye om hvordan dette påvirker universet. Vi vet ikke alt, men det jobbes kontinuerlig i forskningsinstitusjoner over hele verden med å forstå mer og mer av universet.

Det at vi ikke vet alt om det beviser ingen verdens ting.

Det at det ikke finnes en naturlov/vitenskapelig teori/beskrivelse som sier at det ikke er slik er ikke et bevis på at det nødvendigvis må være slik. Det du sier er stikk i strid med den vitenskapelige arbeidsmåten, den hypotetisk-deduktive metoden.

Jeg skjønner ikke hva du mener med "denne prosessen", "ukjent kraft" (gud?) og egentlig hele den siste halvparten av det sitatet.


Enorm? Ja. Ubegrenset? Så absolutt ikke. Vil det være mulig å utnytte den? Mest sannsynlig ikke. Jeg tror det vi vet om kvantemekanikk utelukker denne muligheten (se nullpunktsenergi).


Sånn for å oppsummere, så sier du: Siden vi ikke vet alt om universet må det finnes en ukjent energi/kraft (gud) som vi kan utvinne i vanvittige mengder fordi det ikke finnes en "naturlov" som sier at det ikke går an.

Eller har jeg misforstått noe?

"Jeg studerer kjemi, fysikk og matematikk på siste året på videregående, jeg studerer det på fritiden min og jeg har tenkt å utdanne meg innenfor samme felt på universitetet. Jeg lever for dette.
Det er ganske åpenbart at du har begrenset kunnskap om vitenskap når du bruker slike begrep som "naturlover", "kraft", "bevis" og ikke minst "energi" så løst som du gjør. Når du diskuterer vitenskap skal du helst vite hva du snakker om."

Den vitenskaplige problemstilling som vi diskuterere her, er ting som blir og har blitt diskutert av menn som Newton, Kopernicus til moderne forskere som Stephen Hawking. Deres basis for å mene det de mener, har jeg ikke kompetanse til å vurdere annen enn på egen logikk. Jeg har derimot les mye av deres tolkninger av naturen og vitenskapen. Dette gjør meg ikke til en ekspert, men jeg forbeholder meg retten til å filosofere om konsekvensene av dette. Vitenskapen har begreper som naturlover. En av disse sier feks. dette;
"Alle objekter med masse tiltrekker hverandre med en kraft som er proporsjonal med massene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom massene. (Gravitasjonsloven)"
Disse naturlovene eksisterer. De gjør av vi kan forutse hvordan masse oppfører seg. Vi er masse. Dette er ikke et vitenskaplig bevis, men det er en logisk kjede som per i dag ikke kan fornektes med noen vitenskap, kraft, gud eller hva du ønsker å kalle det. Dette gjør det ikke til en endelig sannhet, det gjør det til en interessant filosofisk diskusjon som var det jeg håpet på å oppnå med denne tråden.

Espen

Javel? Har du lyst til å utdype? Du bør gjerne konkretisere hva du snakker om. Og du må gjerne gi meg kilder på at det vi diskuterer (hva er det egentlig vi diskuterer?) har blitt diskutert av Newton, Kopernikus og Hawking. Det hadde mildt sagt vært interessant å lese.

Jeg er kjent med naturlover og Newtons gravitasjonslov. Det eneste den sier om oss er at to mennesker på 70 kg hver som står en meter unna hverandre tiltrekker hverandre med en kraft på ca. 3,27 × 10^-7 N. Det er ikke noe mystisk med det.

Det gjør det til en uinteressant tråd fylt med uvitenskapelig sjargong og kvasifilosofisk tomprat.

Drøyt. Den har jeg tenkt på en god del år nå, bra det er noen andre som klarer å tenke den veien også.
Da er vi enige om at det faktisk er umulig å se en konkret fremtid.

Har dere tenkt på mørket etter døden? Da er Gud den eneste lampen. Og den lyser ikke for alle.

Det var en sarkastisk spøk mot de som tror på Gud.
http://montages.no/2010/02/topp-5-be...loberg-roller/

Morsomt å lese disse ordene fra en selverklært vitenskapsmann og ateist. Ligner litt på hva religiøse mennesker ville ha sagt på lignende spørsmål vedrørende bevis for en allmektig Gud. Synes også avslutningen på sitatet var både god og en smule selvmotsigende for spørsmålet gjengitt i sitatet over:

Problemet her er hva som aksepteres som "extraordinary evidence" av gjengs oppfatning? Svaret er vel heller rent subjektivt enn objektivt sett? Eller for å sitere fra en nylig vist episode av Futurama, hvor Bender får den enestående muligheten til å leke Gud for en liten stund før sivilisasjonen han ledet utslettet hverandre og han senere kommer i kontakt med et enormt energifelt som kommuniserer til ham på et språk basert på det binære språket - en nyansert forestilling som symboliserer en guddom - som på spørsmål fra Bender om hvordan en skal lede folket sitt rett, får til svar:

Dette utsagnet møter på logisk sett umulige utfordringer hva angår ekstraordinære bevis - ihvertfall hvis ting er blitt gjort riktig! Uansett, kvalitetspoeng for dine ord som i mine øyne må være det nærmeste man kan komme til en enighet i denne tråden..

Vitenskapen har knust utallige teorier om Gud, og det guddommelige.

Slik tror jeg det vil forsette frem til den dagen religion ikke er noe annet en grus.

Selv har jeg ingen tro, å jeg lever i beste velgående med dette.

Ett einaste etterprøvbart, reproduserbart bevis holder i massevis for å velte dagens etablerte teorier. Det er ikkje subjektivt. En stein som ikkje faller vil motbevise tyngdekrafta en gang for alle.

Det var da voldsomt.

Jeg skal være enig i at det er bedritent formulert, men jeg står for det. Trådstarter sier jo ganske rett ut at han ikke har peiling. Jeg er såpass "arrogant/hoven/idiotisk" at jeg tør å påstå at jeg har mer peiling enn ham.

Det er svært uinteressant å diskutere fysikk med folk som ganske åpenbart har null kunnskap om det de snakker om og fortsetter med å snakke om naturlover, "energi" og bevis på en feilaktig måte for å så motbevise sine egne argumenter med kilder.

Jeg holder meg unna tråder om grafisk design, fotografi, dosering av speed og overklokking fordi jeg ikke vet noe som helst om det.