Inspirert av denne tråden hvor freaks forteller at de har gitt bort hasj til fremmede pga noia for politiet, trodd at snusbokser var mikrofon og diverse ting vi i ettertid kan le av tenkte jeg vi kunne lage en tråd om lættise noiatanker. Det kan være greit å spesifisere om tanken var i psykose eller ved dine fulle fem, psykose skal vi ikke glorifisere men man kan le av hvor sprø hjernen kan strekke seg!

Okei jeg kan starte!

Mest lættis i psykose: at et vanlig rødt, gult, grønt trafikklys langt borte egentlig var en sniperskytter som skulle ta meg og sikta på meg med det røde lyset men prøvde å lure meg og late som han var et trafikklys ved å skifte til gult og grønt lys xD

Vanlig hasjnoia:
Noia for politiet, helikopter som jeg har vært sikker på fulgte etter meg, at jeg tygger snacks for høyt på smokeaften med venner, og en mer uskyldig gjenganger er at jeg tror jeg har pissa på meg når jeg har sittet for lenge i en varm sofa og tør ikke reise meg xD

Få høre deres greier

Har helt syke greier i ermet ass, vet ikke helt om jeg tør å dele det uten at jeg er anonym...

Jeg tok ingen medisiner for å bli frisk, og det burde alltid være siste utvei for noen som sliter med psykose.

Hadde en manisk episode i juli 2018, par uker med heftig psykose som herpa alt av familie/venne bånd jeg hadde, endte med at jeg skallet til en politimann mens jeg trodde hele norge så på meg på en tv og greier. Var ganske fucka opplegg fordi jeg egentlig ikke mente noe, ble bare litt revet med på manisk vis og ville vise hvor sterk jeg var, var gøy når begge prøvde og ta meg ned men endte med en idiotisk manøver av meg der jeg spant kroppen for å få bedre balanse og skøyv beina fremover idet jeg sto på sia av døra. Endte med rettsak osv, sto at retten forstod det ikke var ment og sa det var bra jeg holdt meg nykter osv. De hadde nok en litt underholdene biltur der hvor jeg prata i tusen km/t og spurte de om alt mulig rart. Digget også alle tattoveringene til ambulansen og lagde skikkelig kaos, reiv av plater på rommet for å frigjøre kjip energi og greier! Eneste man kan gjøre er å le i dette livet her

9 dager på amfetamin så jeg ut vinduet på nattestid, og der var det en blokk og i øverste etasje trodde jeg at jeg så en mann kaste en baby ut balkongen. Trodde også at alle på oslo city skulle ta meg. Nojaa

Kan beskrive noiaen til min søster. Hahahah.

Sier til ungene sine «fjern iPaden fra låret det kommer strålinger! Gjør det med en jævla gang eller så får dere ikke spille mer» hun har aldri rørt et rusmiddel så det er snodig at hun oppfører seg sånn.

Er dette normalt å tenke eller er det noia/psykose?

Det er ingenting negativt med antipsykotika

Bivirkninger
Sedasjon er spesielt knyttet til førstegenerasjons høydoseantipsykotika samt kvetiapin, olanzapin og klozapin.

Metabolske: Diabetes, lipidforandringer og vektøkning forekommer relativt hyppig. Dette sees oftest ved annengenerasjons antipsykotika. Selv om det er klare forskjeller mellom de ulike legemidlene, bør man være observant ved bruk av alle antipsykotika.

Vektøkningen er ofte uavhengig av dose og sees ganske ofte ved førstegenerasjons høydosemidler samt ved flere annengenerasjonsmidler, spesielt klozapin og olanzapin, men kan også i mindre grad forekomme for de fleste andre antipsykotika. Mekanismen bak vektøkningen er ikke kjent i detalj, men den skyldes i hovedsak økt appetitt og inaktivitet og kan i prinsippet forebygges ved diett og fysisk aktivitet.

Diabetes i form av type 2-diabetes oppstår ikke bare sekundært til vektøkning. Mekanismen er ukjent, men økt insulinresistens spiller en rolle. Det er viktig å observere over tid for å hindre diabetesutvikling. Det er beskrevet tilfeller av nyoppstått diabetes med utvikling av ketoacidose som første symptom under behandling med annengenerasjons antipsykotika, men dette er meget sjelden. Se L5.2 Kontroll og oppfølging.

Lipidforandringene sees oftest som økning av triglyserider, men kolesterolverdiene kan også endres i ugunstig retning. Dette er ofte sekundært til vektøkningen.

De metabolske bivirkningene vil vanligvis oppstå i løpet av de første 3 måneder av behandlingen. Det er også vist økt risiko for metabolsk syndrom hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser uavhengig av medikasjon. Det er derfor viktig at somatisk helse kontrolleres regelmessig hos alle pasienter.

Motoriske bivirkninger sees både i startfasen og under langtidsbehandling. Forekommer relativt ofte, er knyttet til antidopaminerg effekt og er doserelatert. I mindre grad ved annengenerasjons antipsykotika.

Akinesi er karakterisert av sterkt nedsatt motorikk.

Akutt dystoni (spasmer i muskulaturen i strupe, svelg, hals/nakke og øyne) kan gi respirasjonsbesvær og kan være dramatisk og angstfremkallende. Behandles med et antikolinergt antiparkinsonmiddel (ev. benzodiazepin), først som injeksjon (helst intravenøs), senere i tablettform.

Parkinsonisme (akinesi, rigiditet og tremor) behandles med et antikolinergt antiparkinsonmiddel.

Akatisi (kriblende uro i kroppen kombinert med merkbare vansker med å holde seg i ro). Akutt form behandles med antikolinerge antiparkinsonmidler. Ikke‑selektive og lipidløselige betareseptorantagonister som propranolol virker ofte bedre på kronisk form av akatisi. Det er ikke alltid mulig å få full symptomkontroll.

Kroniske former av dystoni, parkinsonisme og akatisi forekommer relativt ofte og bør behandles i samråd med spesialist. NB! De antikolinerge antiparkinsonmidlene kan gi nedsatt kognitiv funksjon og skal derfor ikke brukes over lengre tid. Midlene må doseres med stor forsiktighet til eldre og til pasienter med hjerneskade. De misbrukes ikke sjelden som rusmidler og bør forsøkes seponert etter et par måneder.

Tardive dyskinesier sees etter lengre tids behandling (> 3 måneder) spesielt ved førstegenerasjons antipsykotika. De ytrer seg oftest som ufrivillige bevegelser i tunge og ansiktsmuskulatur, men andre muskelgrupper kan være involvert. Høy alder og hjerneskade er risikofaktorer, samt høy dose. Stress aksentuerer bevegelsene, og de forsvinner under søvn. Ved seponering kan man se kortvarig forverring før bedring i løpet av 3–9 måneder. Alvorlige symptomer, særlig hos eldre, kan være irreversible (ca. 10 %).

Hvis tardive dyskinesier opptrer og behandling med antipsykotika ikke kan seponeres, bør man skifte til annengenerasjonsmidler. Risikoen er lavest ved klozapin, som bør vurderes. Spesialistoppgave.

Intellektuell og emosjonell hemning (må skilles fra depresjon) sees ofte i øvre doseområde ved førstegenerasjons høydosemidler (antipsykotikadosering). Dette gjelder i mindre grad annengenerasjons midler. Spesielt hos eldre bør man forsøke å unngå antikolinerge preparater mot motoriske bivirkninger pga. risiko for forvirring.

Malignt antipsykotikasyndrom (nevroleptikasyndrom) med endret bevissthet, hypertermi, muskelrigiditet, pulsøkning og endring i blodtrykk opptrer sjelden. Økt kreatinkinase (s‑CK), myoglobinuri og levkocytose er viktige indikatorer. Dødeligheten er høy (ca. 20 %). Antipsykotika samt ev. antikolinergika og litium seponeres øyeblikkelig. Pasienten skal snarest innlegges i avdeling hvor det kan gis intensiv symptomatisk behandling.

Krampeterskelen senkes av alle antipsykotika. Derfor må spesiell varsomhet utøves ved epiletiske tilstander. Det er størst risiko ved bruk av klozapin.

Kardiovaskulære: Hypotensjon sees oftest i forbindelse med preparater med betydelig alfablokkerende effekt. Plutselig, uventet dødsfall forekommer en sjelden gang under behandling med antipsykotika. Mange antipsykotika gir EKG-forandringer i form av forlenget QT-tid, et fenomen som tilskrives preparatenes virkning på hjertets ionekanaler. Genetiske faktorer, hjertesykdom, rusmisbruk, hypokalemi, legemiddelinteraksjoner, diabetes og overvekt, er risikofaktorer. En QTc-tid > 500 msek. antas å øke risikoen for fatale arytmier. Det er ukjent om antipsykotika generelt øker risikoen for myokarditt/kardiomyopati. Det er imidlertid vist at klozapin øker denne risikoen til mellom 1/20 000 og 1/1000. Risikoen er størst den første måneden etter behandlingsstart. Flere antipsykotika kan gi økning av hjertefrekvensen, men risikoen er størst ved klozapin.

Autonome: Munntørrhet, obstipasjon, akkomodasjonsbesvær, vannlatingsproblemer og svetting sees oftest ved bruk av preparater med antikolinerg effekt. Salivasjon er en av de vanligste bivirkningene av klozapin (svekket svelgrefleks?).

Hematologiske: Agranulocytose kan utvikle seg hos nesten 1 % av pasientene som får klozapin, kan medføre sepsis og være fatal. Dette kommer som regel ganske tidlig i behandlingsforløpet. Agranulocytosen reverseres som regel ved seponering. Det er rapportert økt risiko for venøs tromboemboli ved behandling med klozapin og olanzapin.

Hormonelle: Hyperprolaktinemi er en vanlig bivirkning av mange antipsykotika, spesielt risperidon og førstegenerasjons lavdoseantipsykotika. Risikoen er minst for aripiprazol, klozapin, kvetiapin, olanzapin og ziprasidon. Seksuell dysfunksjon: Doseavhengig bivirkning ved de fleste preparater og særlig de som gir prolaktinstigning.

Diverse:

Feber. Innenfor de første ukene av klozapinbehandling sees ofte noen dager med 1–2 graders hypertermi. OBS! Feber skal alltid foranledige øyeblikkelig telling av levkocytter pga risiko for nøytropeni.

Lysømfintlighet er mest knyttet til klorpromazin og levomepromazin. Solkrem med høy beskyttelsesfaktor kan forhindre solforbrenning om sommeren.

Leverreaksjoner med økning i leverenzymer og ev. bilirubin er oftest rapportert i forbindelse med klorpromazin, men sees også i forbindelse med andre midler.

Sikkert mange som kan dra nytte av antipsykotikum , men blir det riktig å påstå at
Når legemiddelhåndbok sier
?

motoriske bivirkninger forekommer relativt ofte

Tidsskriftet.no Blant de vanligste er vektøkning, hemning av det autonome nervesystem med eksempelvis munntørhet, obstipasjon og ortostatisk hypotensjon til følge, samt akutte ekstrapyramidale bivirkninger av typen dystoni, parkinsonisme og akatisi.

Leste du i det hele tatt noe fra listen over bivirkninger i legemiddelhåndboken før du svarte at potensielle og sjeldene bivirkninger kan man få av alt, også Paracet?

Her står det blant annet at


Men du velger å spille deg selv på repeat og fortsetter altså på din feilinformasjonkampanje helt uten å vite hva som er regnet som "vanlig" og ikke. Jeg snakker ikke om sjeldene bivirkninger. Selvsagt snakker jeg om potensielle bivirkninger, aner ikke hvorfor du blander disse??



Påstår jeg noe sted at antipsykotikum er farligere enn å gå i psykose over lengre tid som du tilsynelatende insinuerer ved å gjenta deg selv på tross av at jeg presiserte at "det er sikkert mange som kan dra nytte av antipsykotikum"?
At noen hoppa fra 8ende etasje er jo ikke en gang et motargument, bare en løs statement gjentatt av uviss grunn. Problemet mitt er at du beskylder andre for å komme med påstander de ikke har belegg for i samme post hvor du gjør akkurat det samme. Attpåtil kjører du bare deg selv i repeat når det blir påpekt. Blogging kaller jeg det.

Litt av en debatt teknikk må jeg si.. Potensielle bivirkninger betyr ikke at man kommer til å få de. Nå har jeg selv vært gjennom 8 innleggelser og vil si jeg har en bred bekjentskapskrets med brukere av antipsykotika. Det værste jeg har hørt om er rastløse ben etter inntak som går over når man sovner og jeg tror vi kan være enige om at det er bedre enn å hoppe fra 8 etasje i selvmord fordi psykosen får deg til å tro at russisk mafia stormer inn døra for å ta deg. Spør en lege eller psykolog om hva som er mest riktig påstand av at antipsykotika er siste utvei og at man skal meditere og drive positive affirmations for å komme seg ut av en psykose når den psykotiske selv aldri vet at hen er i psykose engang, og av at antipsykotika er en god medisin som redder utallige mennesker i psykose og deres pårørende rundt. Du kan også spørre en psykiater om de permanente skadene man kan få av å være i psykotisk tilstand for lenge.

Har du ikke noe annet enn å støtte helsefarlige og potensielt livstruende råd her i tråden ber jeg deg ikke delta i tråden noe mere takk.