Slutter snart i jobben. Er skikkelig lei av jobb hele døgnet, alltid være konsentrert og våken. Har gått så langt at jeg bruker medisiner for å komme meg gjennom dagene, så nå sier jeg stopp. Til tross for lang utdanning og strev for å komme meg dit jeg er idag.

Har planene klare frem til vinteren. Stikker til Spania frem til våren kommer, men etter det vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Noen tips? (Om noen vet hvordan man kan frakte en bikkje til Spania uten fly eller bil, så tar jeg gladelig imot ideer der også.)

Vil ha en jobb med muligheter for å ta fri 3-6 mnd i året, eller mulighet for å jobbe hjemmefra/utenlandsfra. Fornøyd med 250-400K netto. Omskolering er ikke noe problem. Offshore/pendlerjobb er uaktuelt.

Å jobbe som lærer på VGS er rimelig digg, hvis du kan faget ditt godt og ikke er så innmari ordentlig av deg.

Jeg klarte å presse inn 2.5 måneds reising på sommeren, samt 1 måned rundt jul ved å bytte litt med andre lærere når jeg jobbet som lærer. Er du flink nok i faget ditt til at du slipper å forberede timene noe særlig (man bør alltid ha en løs plan og eller noen alternative ideer, men man trenger ikke detaljplanlegge i hytt og pine) og ikke detaljretter prøvene (majoriteten av elevene sjekker kun karakteren, og de som ønsker mer tilbakemelding er mye, mye mer takknemlig om du sitter i friminuttet etterpå sammen med dem) så er det også rimelig chill. Tror jeg jobbet i snitt rundt 5 timer om dagen.

Lettere hvis du sier hva du kan, og hva du er utdannet som

Hopp på en båt og jobb 3 måneder, så får du 3 måneder fri etterpå

Jobber selv som selger av solskjerming.
Jobber døgnet rundt fra mars til september, og har fri resten av året.....
Fint å jobbe ute hele sommer'n og reise hele vinter'n

det de andre spør om; hva er du utdannet som?

for å jobbe 6mnd'er i året i en ufaglært jobb og forvente å tjene 250.000 netto / 350.000 brutto kan du bare glemme.

og 400.000 netto er 550.000 brutto ca.

enten så er det noen ferdigheter du ikke forteller som er vesentlig, eller så er du litt på villspor hva man kan forvente å få betalt for en "deltidsjobb".

Vurdert eget foretak? Kan kreve litt i starten men om det virkelig tar av kan det jo hende du kan sitte på ræva en lang stund.

Skrev "3-6 mnd", ikke "5-6 mnd"

Hva legger du i "å komme seg noe sted i livet"? Jeg HAR kommet meg et sted i livet og mistrives med det. Ting er ikke som det skal være når man må hive innpå med medikamenter for å overleve dagen. Butikkjobb er ikke akkurat det jeg er ute etter. Har ikke tatt utdannelse for å ende opp i en kjedelig jobb hvor man må snu på hver krone. Ryddejobb er sikkert fint, men jeg vil helst ha noe med intellektuelle utfordringer og god timebetaling.

Jeg kan fint jobbe, jeg kan jobbe mye også. Men helst noe som kan gjøres hjemmefra og som ikke krever 100% konsentrasjon fra 08:00-18:00.

Å kunne dra på ferie i en mnd når man er lei, ta en lur om man plutselig er trøtt og gå på toalettet/spise når man må/vil. Det er drømmen. Da må det også være god timelønn, slik at man har råd til å ta fri.

Jeg jobber offshore i Nordsjøen med 2 uker jobb 4 uker fri.

Altså 4 mnder i året og 8 mnder fri. Perfekt for personer som vill reise

Veldig god idé. Men lurer litt på hvordan jeg skal få oppstarten til. Da må man jo ha en del penger på bok for å få hjulene til å gå rundt før inntektene kommer inn.

Godt tips her også! Har relevant utdanning for en slik jobb, men jeg vet ikke om det vil telle positivt (har hørt at mange ikke ønsker "overkvalifiserte" folk).

Vil ikke bruke utdannelsen min mer, derfor er den ikke relevant. Drittlei det meste som har med yrket mitt å gjøre.

Men jeg kan godt ta ny utdanning, og det er her dere skal komme inn med gode tips

Gidder ikke "to liv", dessuten har jeg bikkje.

Pluss at jeg ikke er blodfan av oljesektoren

Pluss at det sannsynligvis blir samme greia med dopet når jeg er ute.

Jeg tror du skal se deg litt rundt og se virkeligheten i øynene. Du vill ha en jobb med masse fri, men du vill helst jobbe hjemmefra. Du gidder ikke jobber du er overkvalifisert til, men du misstrives med og ha kommet langt i livet. Offshore er uaktuelt selv om det ikke fins bedre turnus og betaling (mtp hvor latterlig lite effektive timer man jobber offshore).

Jeg er selv ikke blodfan av oljesektor, men det gir meg iallefall en dritbra betalt jobb og 8 mnder fri i året. Mange kolleger som jobber offshore og har hunder, er ingen problemer det, og det med dopet gidder jeg ikke å kommentere engang.

Jeg kan fint jobbe mye dersom jeg kan jobbe hjemmefra/utenlandsfra. Det har jeg jo sagt.

Jobber jeg er overkvalifisert for, går også fint. Men den må være mentalt utfordrende. Jeg påpekte bare at lang utdanning kan være uattraktivt når man søker jobber som er langt under utdanningsnivået. Butikkjobb har jo ingenting jeg søker, så jeg synes ikke det er så rart at jeg forkastet den. Det er lav lønn, ikke utfordrende, kan ikke gjøres hjemmefra, man har ikke råd til å ta seg fri m.m.

Tviler ikke på at offshore kan være en super jobb. Den passer bare ikke for meg. De som har hund har kanskje familie hjemme? Det har ikke jeg.

Du vil ha mentalt utfordrande jobb som ikkje krev konsentrasjon?

Forøvrig er normal arbeidstid 8 timer, inkludert ein halvtime lunch. Du hevder å jobbe 10-timers dager. Kanskje ein start kan vere å gå ned til normal stilling? Og kva du jobber med er jo i høgste grad relevant.

Du framstår som rimelig urealistisk i ønska dine...

Greit nok at du ikke vil kommentere dopet, men jeg synes nå det er ganske relevant at jeg må på sterke medikamenter for å klare å fungere i flere timer i strekk. Jeg ønsker ikke å leve slik, men det nytter ikke uten.

Hvis det ikke finnes en slik jobb (og det er jeg sikker på at det gjør), så kan jeg like gjerne bare gi opp.

En kompis jeg var på Roskilde med var mellom 40 og 50 år. Dreiv litt med aksjer og poker. Men han jobba egentlig bare en måned i året, og det var mai. Han eier endel busser, og kjører 24/7 som privatsjåfør til bortskjemte bærumsruss i mai. Max 10 oppdrag ellers i året. Leier ut busser. Har over 500 000 i året, fester juni-april, sex med 17 åringer. Utenom i mai våkner han aldri før 11 på morgenen.

Noe lignende kunne vel kanskje vært noe for deg?

Jeg syns du er veldig utilgivelig med deg selv Hva med og ha drømmejobben på vent, og heller starte på en form for behandling der du kvitter deg med drugs, blir frisk osv, for så jakte etter jobben?

Du har det ikke travelt.

Jobber egentlig 8 timers dager, men det er sjeldent at det blir sånn. Ikke uvanlig at lunsjen forsvinner også. Kan fint konsentrere meg, men ikke 100 % i timesvis. Kan fint jobbe i langt over full stilling om jeg får bestemme når jeg skal jobbe. Jeg trenger pauser, rett og slett.

Hvorfor er det relevant hva jeg jobber med når jeg ikke ønsker å bruke denne utdanningen mer?

Hvis du faktisk må dope deg for å kunne jobbe burde du kanskje også vurdere å oppsøke lege for utredning av evt ME eller lignende sykdommer.

Noe slikt hadde vært fantastisk. Selv om jeg ville byttet ut 17-åringene og festingen med helt andre ting. Svaret ligger nok i sesongarbeid og/eller eget firma. Om egenkapitalen øker, kan man jo investere. Penger avler penger, som de så fint sier.

Har kjempet så lenge for å være som alle andre og jeg er drittlei. Alt jeg gjør er å jobbe og sove. Stakkars bikkja får nesten ikke oppmerksomhet og jeg kan se laaaangt etter familieliv i det sporet jeg er inne i nå.

Har egentlig bare innsett sannheten. Jeg kommer ikke til å bli bedre og ingen stoffer i verden vil gi meg et normalt liv. Terskelen er nådd for hvor lenge jeg klarer å late som.

Vurdert en sykemelding? Høres ut som det trengs.

Jo, takk. Men da utsettes bare problemene. Kan vel ikke bli sykemeldt hver gang jeg møter veggen?

Mulig jeg høres voldsomt pessimistisk ut nå, men det gir ingen fordel å få en diagnose dersom det ikke finnes en kur. Med mindre man er ute etter uføretrygd.

I flere tilfeller lønner det seg å ikke bli diagnostisert også. Husker ikke hvilke studier som tok for seg dette, men én av dem er referert her. Merker det selv også. Ikke engang familien min vet om diagnosene mine. Jeg frykter å miste muligheter i livet og å bli forhåndsdømt. Derfor holder jeg tett.

Det jeg tenkte var at du kanskje kunne ta deg en liten friperiode nå for å prøve finne ut hva du egentlig vil her i livet. Jeg vet ihvertfall med meg selv at det er bedre å få orden på ting med mindre mas rundt meg.

Du kan vel kanskje bruke tiden på å kutte ned på eller slutte med pillene? Ta en ting om gangen.

Jo, det er hele poenget.

Beklager for sytingen, btw. Hater det selv når folk legger ut om hvor vanskelig det er å få uføretrygd, bli trodd, at de bare har råd til to ferier på trygda og alt det der (ingen hat til dem som sliter, altså). Meningen var egentlig bare å få yrkesråd, ikke å syte om diagnoser og slikt. Det ble bare sånn.

Tror det skal gå bra å slutte med pillene når jeg slutter i jobben. Mesteparten av dem er jeg ikke så glad i. Jeg liker at de eksisterer og det de kan gjøre for meg, men resten er bare negativt. Litt som man liker koffein, fordi de kan hindre deg i å sove, mens kaffeskjelven er ikke kult. Likevel tror jeg du har rett i at hodet har godt av å få litt tid til å komme tilbake på rett plass. Føler meg ganske ute og kjøre for tiden. Kan godt hende at det tar en stund før jeg er meg selv igjen etter seponering.

Heller mot å søke permisjon. Har søkt studier og kommet inn, da kan jeg gjemme problemene bak studiene en stund. Det er en enkel utdanning uten obligatorisk oppmøte, så det vil i praksis si at jeg har "fri" om jeg velger den løsningen.

Foreldre/besteforeldre vil nok begynne å lure litt om jeg plutselig er på skolebenken igjen. Mor er bekymret allerede. Men det får bare være.

Får vurdere den løsningen om jeg ikke får innvilget permisjon.

.. fordi de aller fleste utdanninger kan brukes til flere ting, samt at hva du kan allerede har ganske stor innvirkning på hva du vil få ut av ekstra utdannelse. Det er også forbausendes mange rare jobber der ute, hvis man bare ser etter dem.

Særlig IT og økonomi/ledelse lar seg veldig godt kombinere med enkelte utdannelser, men uten å vite hva du faktisk kan er det dønn umulig å komme med råd. Jeg synes kort og godt du framstår som tverr og lite samarbeidsvillig i denne tråden

Jeg har helsefaglig utdanning. I tillegg har jeg et halvt år psykologi (med ganske dårlige karakterer), nesten et år med kjemi, et år med afrikastudier og litt strøfag. Vet ikke helt hva jeg begynner på nå, har kommet inn flere steder (ihvertfall økonomi og afrikastudier).

Du har kanskje rett, men jeg vet ikke om jeg klarer å fortelle folk hvordan ståa er. Innbiller meg at det er lettere å bytte til noe jeg klarer bedre og bare si at jeg heller ville det. Så trenger ingen å vite at jeg sliter. Har valgt lidenskap og lønn, det feilet stort. Liker bøkene mer enn jeg liker yrket, samt at arbeidets natur gjør at jeg ikke klarer det på sikt.

Hva slags jobber kan man ha hjemmefra? Om man googler "jobbe hjemmefra" kommer det bare opp svindelopplegg.

Betyr helsefaglig utdanning sykepleier, farmasøyt eller noe annet? 3 år? Om du er farmasøyt, kan å bygge på kjemi-utdannelsen din gi deg en morsom kombinasjon iallefall. All min erfaring tilsier at med interessante og unike kombinasjoner øker sannsynligheten for å kapre interessante jobber ganske dramatisk.

Afrikastudier er bare rør. Ønsker du deg jobb i bistandsprosjekter tar du økonomi, logistikk og prosjektledelse.. afrikastudier er så irrelevant i forhold til jobb i Afrika at det er tragisk.

Jeg ville fokusert enten på å få fullført en grad, eller å sett etter mer interessante jobber øyeblikkelig. Er å jobbe i utlandet ett alternativ for deg forøvrig?

Forstår hva du mener, men det er ikke det som er problemet. Det er meg. Jeg klarer ikke være våken og skjerpet en normal arbeidsdag uten medikamenter. I tillegg sover jeg bort stort sett hele fritiden. De fleste frihelger sovner jeg etter jobb på fredag og våkner søndag kveld.

Har tatt mesteparten av medisinutdanningen. Forstår ikke hvordan jeg kunne tro at jeg skulle jobbe som lege. Brukt noen år ekstra på å komme i mål og har kamuflert det med andre fag. Hadde en drøm om å reise utenlands, derav afrikastudier, men det har jeg slått fra meg.

Eneste målet jeg har nå er å finne noe som kan gi meg fritid mellom jobb og søvn. Og som helst er greit betalt.

Man kan også elske jobben og bli utbrent. Er du virkelig heldig så finner du deg en jobb som inkluderer dødtid hvor du ikke gjør en dritt (men har TV etc. til å få tiden til å gå), men likevel elsker jobben når det brenner på dass (og som betaler godt er også et must).

Det var det jeg trodde jeg gjorde. Jeg er fryktelig glad i fagfeltene jeg har studert. Det er bare det at jeg ikke kan holde samme nivå som andre. For å jobbe 8 timer uten medikamenter, så må jeg være på jobb i minst 12. Og hvordan kan man ha sosialt liv/fritid da?

Jo, det er en løsning. Eller en jobb som kan tilrettelegges. For å få tilpasset arbeidet, så må jeg fortelle arbeidsgiver om vanskene. Det har jeg veldig lite lyst til.

Kjenner meg noe mer klartenkt idag. Medisinutdanning kan sikkert føre til en enklere hverdag enn den jeg befinner meg i nå. Ser bare ikke helt hvordan jeg skal få fullført utdanningen.

Jobbe innen asfalt? Innen IT? (Programmerer, support eller noe lignende)

Meget smart, kjenner til mange som har det helt j**** pga diagnosen og kommer seg ikke videre pga den..
Jeg bor i Spania og jobber som webutvikler/designer. Kan det være noe for deg?
Tjener bra og kan jobbe hvor som helst så lenge pc'en er med

Har levd mer eller mindre på pulverkaffe og "den billigste maten" i hvertfall étt år, og forstår at du velger det, men forstår ikke at du klarer å leve på det i gjentatte perioder og relativt lenge hver gang. Man må liksom en gang begynne kontinuerlig å ha "ordentlig" mat i livet, mener jeg.

Men jeg har massiv respekt derimot for folk som velger noe annet enn den hælvetes 'perfekte' A4-modellen i dag, som er utformet av et pregløst sosialdemokrati og som vi alle skal passe inn i. Gurimalla det er jo nettopp de menneskene som dør tidlig og får kreft og div.. Jeg flirer godt av A4-mennesker, særlig A4-menn, noe som er så jæævla utrolig "beta".

Har forøvrig skumlest tråden og har egentlig ikke så mange andre anbefalinger til T.s. å komme med, annet enn at han bør finne seg noe i livet som får frem 'gnisten'. Akkurat nå har du noe som tapper deg for livskvalitet og krefter. Om ikke nødvendigvis å direkte slutte Asap med det du holder på med (jobben vel?), så bør du ihvertfall begynne å trappe ned, seriøst! Og lytt til råd fra tråden, har kommet flere gode hittil.

Du har ikke en hobby du en gang drev med du kan begynne å plukke litt med da? Jeg har selv erfaring med dette; har slitt med spontane depresjoner pga familie greier. Jeg fant ut jeg skulle ta opp igjen fisking, noe jeg ikke hadde gjort på mangfoldige år og det har faktisk gjort livet mitt mye bedre. Jeg får ikke mye fisk, men det er noe med å komme seg ut og slappe av. Annbefales!

Hvilke valg er det jeg har tatt som er idiotiske? Jeg hadde en drøm og fulgte den. Var bare teit av meg å ikke oppdage livsløgnen jeg bar på før nå. Legeyrket er ikke kompatibelt med min sykdom og alvorlighetsgrad.

Kuttet ned på arbeidsmengden har jeg gjort hele veien. Jobber ikke under studiene, har brukt betraktelig mer tid enn normalt, sparer der jeg kan (noe som ikke er så lett med 90 000 - 130 000 utbetalt i året). Jeg har styrt noe sinnsykt med å få byttet grupper, utsatt obligatoriske timer osv. for å få det til å klaffe med tidene kroppen er på nett. Det er derfor jeg har klart meg så langt.

Men for å bli lege må man ha nybegynnerstilling. For å få nybegynnerstilling må man ha erfaring som lege. Og nybegynnerstillingen er hard. Det er derfor jeg ikke kan se hvordan jeg skal klare resten av utdanningen, når jeg nesten går til grunne i løpet av et par måneder.

Absolutt ikke dumt. Tenker stadig mer på økonomi og/eller IT-relaterte yrker.

En ting er ihvertfall sikkert. Jeg gidder ikke mer studentøkonomi. Da hadde jeg heller kjempet for uføretrygd.

Har snudd på hver krone i over 10 år.

Takk

Det skulle jeg gjerne ha gjort, men det blir det ikke tid til når over halve døgnet spises opp av sykdom.

Nei, dette er en svært dårlig idé. Å drive for seg selv krever normalt svært mye arbeid for å få ting til å gå rundt. I tillegg kommer det stressmomenter inn, som kan være tøffe å takle, som for eksempel uforutsette utgifter, kunder som ikke betaler regningen sin. Stressmomenter som kan være tøffe å takle.

Jeg har tidligere også drevet for meg selv, og i løpet av en fireårsperiode hadde jeg ikke en eneste uke sammenhengende ferie. Det er gjerne ikke slik at "om det tar av" så kan du "sitte på rævva". Da krever det som oftest enda mer tilstedeværelse av deg. Så hele eget firma-tanken tror jeg du kan slå fra deg.

Nå skal jeg ikke forsøke å fremstå som noen hobbypsykolog, men en av fordelene med nettforum at de gir meg muligheten til å være besserwisser om deg som person, uten å aldri ha møtt deg.

For meg virker det som at du har helt andre problemer enn lange arbeidsdager, og tøff jobb. 10 timer arbeid om dagen blir man selvfølelig sliten av, men husk på at nordmenn er de som jobber minst i Europa, veldig mange rundt om kring jobber minimum 10 timer om dagen.

For meg virker det mer som om du har et pille- og livsstilproblem. Hvis du sovner med en gang du kommer hjem fra jobb, og sover fra fredag til søndag de fleste helger, så er det noe alvorlig galt med deg - og du burde oppsøke en lege umiddelbart.

Og det virker også som du at du har hatt disse problemene over en lengre periode. Du har hoppet av et medisinstudie, studert et halvt år psykologi, nesten fullført et år kjemi og har noen strøfag på si. For meg virker det omtrent som at du har brukt studietiden din på piller og soving, og hoppet av når det (naturlig nok) har blitt for tøft.

Jeg synes ikke du burde ta ett års ulønnet permisjon for å "studere" igjen nå. Du sier det jo selv, du har søkt deg inn på en enkel utdanning uten oppmøteplikt, sånn at du i praksis kan ha fri og "gjemme problemene bak studiene en stund". Du må heller ta tak i problemene dine!

Du har en oppfattelse av at den eneste grunnen til å oppsøke lege med problemene dine er hvis du hadde vært ute etter å blitt arbeidsufør. Det er jo bare tull - skal du bli frisk, så må du faktisk ta tak i problemene dine. Vi har en raus sykemeldingsordning her i landet, benytt deg av den! Ta også en prat med arbeidsgiveren din etter at du har vært hos legen, slik at du kan få tilrettelagt arbeidsdagen bedre, slik at du raskere kan bli frisk. Å ta opp enda mer studielån for å kunne ligge hjemme og sove i enda et år er kun en utsettelse av problemene dine, som får store økonomiske konsekvenser.

Det er faktisk helt normalt å gå i kjelleren psykisk. Jeg har selv vært svært langt nede, og enormt psykisk sliten. Å være åpen om dette for omgivelsene er det som har fått gløden frem i meg, og i dag fungerer jeg veldig bra. Men jeg er veldig bevist på å unngå mye stress over lengre perioder, da jeg vet at jeg kan havne i kjelleren igjen da.

Det er faktisk ikke flaut å "gå på veggen". I Norge er det et stort tabu. Gjennom min familie har jeg stor erfaring med akkurat dette. Og når jeg forteller min families historie så får jeg som oftest høre at "ja, det har jeg også opplevd".

Du er nødt til å ta grep for å kunne bli bedre, uansett hvor tøft det måtte virke og ta initiativet til hjelpen. På generelt grunnlag er det tre ting du må huske, som er veldig viktig for en god livssituasjon: Søvn, mat og mosjon. Nok søvn, sunt kosthold og trening er svært viktig for å kunne opprettholde en god psykisk helse.

Ut i fra det jeg leser så virker det mest som du ikke vil. Hvor mye trener du ? Hvor mye tid bruker du med venner og familie ? For å kunne være et menneske i vårt samfunn er du nødt til å bruke fritiden din godt. Du sier det selv, du bare jobber og sover - kom deg ut! Besøk noen venner eller familie. Meld deg inn i en sportsaktivitet, det er har ikke noe å si hva du melder deg inn i, så lenge det er sosialt.

Det handler om å våkne opp og ta seg selv i nakken. De fleste har, på et eller annet tidspunkt, besøkt kjelleren, men det gjelder å komme seg opp av den så fort som mulig.

Enten dette eller så må du komme deg til en lege.

Var jeg deg ville jeg spart opp penger og dratt på ferie med bikkja, bare hvor som helst du har lyst til å være. Så finner du ut av ting Føler jeg setter meg litt inn i hodet ditt når det kommer til dette med fritid - tid til å være deg, til å gjøre det du vil, ikke stresse. Dette kommer nok litt av dine rusproblemer, derfor jeg kjenner meg igjen.

Ta deg ferie