Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  13 1522
Anonym bruker
"Imponert Ilder"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hei hei. Jeg selvmedisinerer på 10mg Bensedine av Galenika en morgen og kveld ca 4-5 dager i uka og det er en rutine jeg har hatt tidligere i livet hvor jeg har en slik rutine i en måned og så noen uker pause. Dette har funket fjell før men når jeg skulle begynne på finmåneden igjen så merker jeg at det har mye, mye mindre effekt. Det hjalp den første uken men nå føler jeg at jeg har toleranse som om jeg skulle hatt daglig bruk i lang tid. Til og med en periode der jeg brukte hver dag (10mg x 2) i en hel måned så var virkningen god og nå er jo bruket mitt mye mindre.

Jeg sliter med klinisk depresjon, dyssosial personlighetsforstyrrelse, borderline emosjonell personlighetsforstyrrelse og sosial fobi. Jeg har inngått et kompromiss med livet om at så lenge jeg har en utvei forbi angsten (for derav kommer depresjonen) så skal jeg tåle og leve men nå begynner jeg å bli veldig bekymret for det er ikke aktuelt å overskride 20mg om dagen å bli et tullehode. Eller er dette mulig, uten å få abstinenser? Jeg har så mye angst gjennom hele dagen at det gir meg store plager å skal skippe en dag eller to, og nå som det ikke virker så ja.. Merker jeg begynner å repetere meg selv her.

Håper noen har noen gode alternativer eller råd. Var nettopp i behandling og det har ført til at jeg har klart å slutte med hasj etter 10 år samt kokain. Men til og med 4 måneder etter så ligger angsten sterkere enn noen gang.
Godt jobbet med slutten av kokain og hasj. Trenger nødvendigvis ikke bli tullehode av å øke dosen på diazepam men det er jo en risiko for å vikle seg inn i en avhengighet der også. Så lenge du ikke blander med alkohol eller tar de mer potente typene som xanor osv så går det nok bra.
..Jeg har inngått et kompromiss med livet om at så lenge jeg har en utvei forbi angsten (for derav kommer depresjonen) ..
Vis hele sitatet...
Det er jævlig bra du selv er enig i at livet er verdt å leve så lenge du har en løsning å kjempe for. Når det gjelder piller, og hvor mye du kan ta av dem, så kan jeg dessverre lite om det. Men jeg er genuint interresert i å svare deg på PM om du har lyst til å ha noen å snakke med, eller trenger å lufte noen tanker.

Jeg tror kanskje det første og eneste riktige steget ut av denne depresjonen, er å søke profesjonell hjelp i form av leger og psykologer som har riktig spesialisering og som kan finne ut av hvilket medisiner du trenger.
Sist endret av Juicekongen; 10. september 2018 kl. 22:37.
Anonym bruker
"Imponert Ilder"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Hei, jeg setter veldig pris på omtanken. Men jeg har vært mye i kontakt med helseprofesjonelle i forskjellige distrikter, både på poliklinikk, døgnbehandling og akutt psykiatrisk innleggelse. Jeg vil si jeg er intelligent og klar i hodet sånn sett men mørkets dype er ekstremt for tiden. Jeg har fått diagnosene mine, men de mener behandling er ikke aktuelt. Når jeg har sagt at jeg er nødt til å ha noe angstdempende så begynte det med Truxal men det gjorde lite og bivirkningene var ubehagelige og så har jeg lest at langvarig bruk av antipsykotika kan være svært skadelig.

Jeg har blitt fortalt flere ganger av helseprofesjonelle at mine diagnoser er svært vanskelige å behandle og at jeg trenger sosial trening. Derfor skal jeg til en rusbehandlings institusjon en gang til (var på en utredningspost tidligere) der det er gruppeterapi - min største frykt. Men jeg har ihvertfall sagt til behandleren min at jeg kommer til å medisinere på diazepam med de rutinene jeg har skrevet i første tråd, og hun vil ikke legge en kommentar men det er tydelig at hun ikke er imot det.

Jeg gikk til psykolog da jeg var liten men etter to visitter så sa jeg at jeg ikke ville mer og det var OK for vergen min. Det skulle det ikke vært. Så prøvde jeg å ta livet mitt når jeg var 14 og det var nesten vellykket. Etter det gikk jeg i terapi frem til jeg var 18, så kunne ikke ABUP lenger behandle meg og det var den eneste personen jeg stolte på. Så har tiden passert og tilstanden min blitt verre. Mer i form av at jeg begynner å bli svært sliten, kynisk og rett og slett ond til tider. Jeg mister troen på godheten i verden. Men det er egentlig utover temaet. Jeg setter veldig pris på at du er med på å snakke med meg om vanskene mine, men de er veldig ekstreme og jeg føler meg svak av å skulle snakke om det for å være ærlig.

Jeg har aldri trodd på noen quick fix, men etter mange år med utredninger, behandling og lignende så har meg og diverse behandlere blitt enige om at det ligger for det meste opp til meg for det er visst lite helsesystemet kan gjøre. Jeg har prøvd å utfordre meg sterkt på den sosiale angsten med å eksponere meg daglig i ubehagelige situasjoner, tillatt angsten min å vises og at jeg rykker i ansiktet når jeg smiler. Det har ikke fungert. Når jeg går på diazepam (og det virker) så klarer jeg faktisk å smile uten å skjelve i ansiktet. Jeg vil virkelig leve et liv uten angst, men med den sterke angsten jeg har så er det utrolig vanskelig. Så jeg har nødt til å få en medisin som fungerer. Jeg har foreldre som tok livet sitt og det å gjøre det selv er ikke så fjernt da og jeg føler jeg er så utrolig nærme denne gangen.

Utrolig nok føler jeg Freak.no er bedre på å vinkle en situasjon enn det helseprofesjonelle er nettopp på grunn av at dere sitter med mye av samme erfaring og noen har funnet veien ut av det. Jeg setter pris på alle råd, men mest av alt hvordan jeg kan løse det her med medisinering, for helsesystemet gir meg ingen hjelp der så lenge det går på benzo, de vil heller ikke gi meg antidepressiva.
Anonym bruker
"Imponert Ilder"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Hver morgen jeg våkner så sitter jeg og gråter og lurer på hva jeg skal gjøre. Jeg er ansett som en "tøffing" og har et rimelig brutalt rulleblad som jeg angrer over, men hvor svak jeg egentlig er helt utrolig i kontrast til imaget mitt. Ting er så jævlig tungt og har vært det hele livet. Jeg kan ikke forstå hvordan en skal kunne utholde en slik livssituasjon.
Meditasjon hjelper veldig bra mot angst, men kan ta litt tid avhengig av hvor mye man gjør det. Det antas at områder i hjernen som utløser frykt og angst blir mindre aktive etter mye meditasjon. Hvis jeg hadde vært deg ville jeg meditert flere timer om dagen for noen uker å se hvor stor fremgang du hadde sett. Det krever selvdisiplin som bare det, men hvis livet ditt virkelig er så kjipt ville jeg bitt sammen tennene å gjort det. Nå som jeg har en del tid til overs skal jeg sikte mot 3 timer om dagen selv. Lykke til
Anonym bruker
"Løpende Føniks"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Fikk bare lyst til å nevne:
Du sier at du har vært i kontakt med profesjonelle, men det er ikke helt det samme som å åpne seg for Juicekongen på PM. Han svarer ikke deg for å gjøre en jobb, han gjør det fordi han har medfølelse.

Sier ikke at de profesjonelle ikke har medfølelse, men det er jobben deres å hjelpe deg, det de svarer deg er jo ting de er opplært til å svare... Vet ikke om du forstod hva jeg mente?
Det er ikke tilfeldigvis AvPD du har? Er det lov spørre på det.
Anonym bruker
"Imponert Ilder"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Meditasjon har hjulpet meg mye før, ja det er nok en ting jeg må ta opp igjen. Tusen takk!

Angående AvPD så ser jeg at det passer meg perfekt men fikk diagnosen sosial fobi blant de andre nevnt over. Har tidligere vært diagnosert med paranoid personlighetsforstyrrelse men den gikk bort nå under den seneste utredningen for de mente det gikk inn under de diagnosene jeg hadde.
AvPD er en diagnose som ofte blir satt har man slitt med sosial angst såpass at det har blitt en stor del av personligheten.

Diagnosen er heller ikke særlig kjent hos alle. Min psykolog viste heller lite om diagnosen før den ble satt hos en spesialist.

Ser nå at jeg ikke leste første posten din godt nok. Du ramser jo opp diagnosene der. Beklager
Betablokkere kan være verdt forsøket. Spesielt når du sier du skjelver i smil uten benzopreparater. Betablokkere fungerer utmerket på slike ytre symptomer på angst. Ofte bedre enn benzopreparater. Leger skriver det ut uten problemer da det er null avhengighetspotensial
Anonym bruker
"Imponert Ilder"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Wow det er jeg nødt til å forsøke! Tusen takk! Det hadde fjernet svært mye av problematikken. Tusen hjertelig, håper det fungerer.
Halla!

Har meget god og lang erfaring med nøyaktig denne typ Diazepam.
Men mitt forbruk var egnet for bittelitt selvlidende selvmedinisering, men hovedsaklig rus.

Diazepam er ett kjent virkestoff i benzo gruppen, gjerne blant det mest populære opp-i-mot alprazolam.

Ifht. Andre typer diazepam(div utenlandske), valium, stesolid, vival.
Synes jeg fra erfaring at jeg ble rimelig raskt "innspist" på disse spesielt ifht. overnevnte.
I det mener jeg etter gjerne 2-3×10mg Bensedin dagen ila. 3-4 dager, slet jeg med å oppnå både medisinsk grunnlag av effekt(da jeg har angst til en viss grad) samt. Rus.
Holdt meg borte fra dem ca 2 ukers tid, og fikk fjell funk igjen.
Uten og gidde ett kjapt søk på felleskatalogen har jo diazepam utrooolig lang halveringstid, mulig dette er noe du har merket?
Mulig toleransen din har steget?

Jeg vil for all del ikke oppfordre til høyere dose uten konsultasjon med folk som har peiling. Lege.

Håper dette er til hjelp
Peace og god bedring!
Sist endret av Sibbanac; 12. september 2018 kl. 19:48. Grunn: Skriveleif
Anonym bruker
"Hjemmelaget Succubus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Har borderline og sosial angst selv. Men kognitiv atferdsterapi (KAT) bør du forsøke, det er en behandling som kan gjøres over nett (e-mestring). Man har flere moduler og går sakte frem og har dialog med behandler i programmet. Jeg kom igang gjennom en DPS i Bergen. Søk opp i det og se om en DPS e.l. i ditt nærområde tilbyr KAT / e-mestring.