Det er ingen som er kun agnostikere. Hvorvidt du mener vi kan vite om det er en gud eller ikke er irrelevant i forhold til om du faktisk tror det er en gud eller ikke. Altså er man enten agnotisk ateist eller agnostisk teist.

Som du sa, en agnostiker er en som ikke vet om Gud finnes eller ikke, altså så godt som alle mennesker, kanskje bortsett fra religiøse fanatikere. For ingen vet jo om Gud finnes, fordi de ikke er noen sikre bevis for eller mot.

Men selv om man ikke vet om Gud finnes, så kan man fortsatt tro på Gud. Sånne folk er altså agnostiske teister. De danner flesteparten av de religiøse. Hvis man ikke tror at Gud finnes, så er man agnostisk ateist, noe som så godt som alle ateister er.

Det går ikke an å være kun agnostiker, og ikke teist eller ateist. Hvis man ikke har noen mening om Gud finnes eller ikke, så tror man ikke på han, og er dermed ateist. Dette er fordi alle som ikke aktivt tror, gjør nettopp det: "Ikke tror". Ateisme er ikke benekting av Guds eksistens, det er fravær av tro.

Håper den forklaringen ble litt bedre

Tror selv ikke på gud eller noen annen gud. Jeg kan tro på at jesus en gang fantes og at han gjorde mye forskjellig med kreftene sine, men jeg skjønner ikke helt alt det rundt at man skal sitte å snakke inni seg for at han og gud skal høre alt alle ber om i verden og at livet skal bli bedre av den grunn. Kommer vi til å sitte å be til snåsamannen etter at han dør da? Han kurerte jo flere folk med kreft og fortalte helt gang en random person han møtte på at huset deres sto i brann?

Det aller største fjaset med kristendommen er nok hvordan de tror verden ble til.

Jeg må innrømme at jeg konfirmerte meg kristelig, men det var nok først og fremst fordi begge brødrene mine gjorde det, å jeg følte det var mest riktig. Jeg synes også at det var litt ekstra stas med det å gå i kirken akkurat den dagen, men kunne vært foruten alle de j*vla gudstjenesten!

Har ingen problemer med kristendommen, og jeg er både døpt og konfirmert og står i statskirken, men jeg har absolutt ingen tro. Ser bare heller ingen grunn til å melde meg ut når jeg ikke har noe med det kristne å gjøre på fritia.

Høres sikkert snålt ut for dere andre..

Er det bare jeg som synes at det å være ateist er like ignorant som å være religiøs? Vi mennesker vet ikke, hvorfor skal vi da på død og liv ta et standpunkt enten for eller imot. Det er ikke slik at man må ha en mening om absolutt alt og at verden er svart/hvit.

Edit: Also, jeg skjønner meget godt hvorfor mange velger en borgerlig konfirmasjon selv om det "bare er tull". Når man ser sine kristne venner få styggmye penger for å gå et par uker på et kurs, så er det meget forståelig at ikke-religiøse vil ta del i gave-frenzyen.

Det spørs litt hvordan man definerer en slik Gud, og hvilke attributter han/hun/det eventuelt har. Hvis vi for eksempel snakker om den Jødisk-Kristne-Islamske Gud slik han tradisjonelt blir definert og konseptualisert, så er det faktisk ikke så vanskelig å falsifisere hypotesen "Gud eksisterer" gjennom naturvitenskapen. Det er faktisk slik at overveldende mye tyder på at denne hypotesen er feilaktig, fordi universet fremstår og oppfører seg på måter som vi skulle forventet dersom en slik Gud ikke eksisterte. En kan jo også legge til at den motsatte hypotesen "Gud eksisterer ikke" aldri har blitt falsifisert, til tross for iherdige og ærlige forsøk.

Jeg er veldig tvilende. Var tidligere ateist, men fant fort at å ta et bastant standpunkt til noe som vi mennesker ikke er i stand til å forstå, ikke er noe for meg. Jeg liker å være forsiktig med hva jeg uttaler meg om, og vil ha alt på det rene før jeg presenterer noe som fakta.

En av mine største drømmer er faktisk å få en religiøs åpenbaring. Religiøse virker mye lykkeligere siden de slipper å frykte døden og de "vet" at noen våker over dem. Skulle gitt mye for å være bombesikker på at døden bare er begynnelsen på noe nytt.

Ingen. For det kan ikke bevises at noe ikke eksisterer. (eller finnes sikkert noe, så ikke skyt meg).
Det er bare noe man må anta.

Jeg lever etter at; Om det ikke finnes noe bevis, eller at man har sett det, så finnes det ikke før det kan bevises.

Jeg prøvde å gi deg et svar her, men jeg føler det riktig å supplere posten med litt utdypning, men først og fremst så må det nevnes at man logisk nok ikke kan bevise, i en absolutt forstand, at noe ikke eksisterer. Jeg kan ha en påstand om at jeg forvandler meg til en nisse mens jeg sover, såfremt ingen andre er der for å se det, men du kan umulig motbevise denne påstanden på noen som helst måte. Men det er andre måter gå frem på, som jeg skal illustrere med Gud i resten av posten. For en langt mer dyptpløyende gjennomgang av dette refererer jeg deg til boken "God: The Failed Hypothesis" av fysikeren Victor J. Stenger, en ganske tilgjengelig bok som bør leses av de fleste

Som sagt, hvis vi forholder oss til den tradisjonelle jødisk-kristne-islamske Gud (dette skal vi gjøre gjennom hele posten), så finnes det overveldende mye data som ganske så utvetydig viser at en slik Gud ikke eksisterer. "Gud eksisterer" er nemlig en konkret, falsifiserbar hypotese vitenskapen kan ta for seg ved å undersøke hva slags konsekvenser hypotesen har for den objektive verden rundt oss. Med andre ord så er det slik at hvis en Gud med gitte attributter skal eksistere, så må følgelig visse fenomener være observerbare i universet rundt oss. Om man så feiler å gjøre disse observasjonene, så må en ta det som en falsifikasjon av den opprinnelige hypotesen, altså som gyldig motbevis. En annen viktig observasjon man kan gjøre seg her, er også dette med at hvis man finner at universet oppfører seg akkurat slik det skulle gjort i fraværet av en slik Gud, så må en også ta dette som en falsifikasjon av den opprinnelige hypotesen.

Men før vi går ut i verden og ser etter konsekvensene av en gudshypotese, så må vi vel først postulere noen egenskaper denne Guden skal ha. Den tradisjonelle Gud slik presentert i kristendommen, jødedommen og Islam har generelt følgende egenskaper: 1) Han er skaperen og opprettholderen av universet, 2) Han er også universet arkitekt, og har følgelig designet alle fysiske lover og universet i sin helhet, 3) Han kan tre inn i verden når han ønsker og utføre mirakler som strider mot fysiske lover, 4) Han har satt av en særegen plass til mennesket i universet, 5) Han har gitt mennesket en evig sjel, og 6) Han åpenbarer seg for oss gjennom skrifter og ved direkte kommunikasjon gjennom oss.

Det er fler tenkelig attributter som gjerne blir gitt Gud, men det holder med å ta for seg disse 6 og undersøke hva slags konsekvenser dette har for det objektive univers. På bakgrunn av disse egenskapene skulle det vel også være rimelig å anta at vi skulle finne noen form for observasjoner som støtter dem. Det gjør vi dessverre ikke, fordi:

1) En Gud som på mirakuløst vis skapte universet kommer ikke overens med empiriske data som viser at ingen fysiske lover trenger å bli brutt for at universet skal bli skapt, eller eksistere i det hele tatt.

2) En Gud som arkitekt og designer av fysiske lover og særlig liv (enda mer særlig mennesket) kommer ikke overens med det faktum at liv har utviklet seg gjennom evolusjonære, bevisstløse prosesser i naturen over millioner av år. En slik Gud kommer heller ikke overens med det faktum at mennesket ikke er et særegent fenomen adskilt fra resten av naturen, noe funnet av menneskets forfedre, DNA og vår anatomiske tilknytning til andre dyr og planter klart vitner om. Fossile funn, overgangsarters eksistens og faktiske observasjoner av evolusjonære prosesser i labben vitner videre om at Gud umulig kan ha skapt separate livsformer en gang i historien, for så å la de forbli uforandret etterpå. I det hele tatt så ser jorda og livet akkurat ut som det skulle forventes hvis en slik designer-Gud ikke eksisterte.

3) En Gud som kommuniserer direkte med oss kommer ikke overens med det faktum at det aldri har blitt bekreftet empirisk at slik kommunikasjon har funnet sted. Det ville vært helt trivielt å bekrefte slik kommunikasjon; alt som trengs er at Gud gir informasjon som umulig kan ha vært tilstede i hodet på personen som hevder å kommunisere med Ham.

4) En Gud som utfører mirakler stemmer ikke overens med det faktum at slike inngrepen aldri har blitt verifisert, og videre at viktige hendelser fra bibelen ikke har funnet sted.

5) En Gud som har gitt mennesket evig sjel kommer ikke overens med det faktum at ingenting tyder på at vi har en slik sjel (faktisk ganske det motsatte), et etterliv eller at ingen ikke-fysiske eller overnaturlige egenskaper ved menneskesinnet, så som telepati og ESP, har blitt bekreftet.

Alle disse punktene, og fler med dem, skyter kraftige skudd i baugen for hypotesen "Gud eksisterer".

Samme dritet vel, han kalte det vel bare det for at man skulle skjønne hva han mente.

Hvis han mente det jeg tror han mente, som er omtrent det samme som meg.

"Gud" finnes ikke, det er bare en måte å beskrive kjærlighet på.
Jeg tror ikke på en allmektig gud, men jeg tror at jeg er biologisk programmert til å føle kjærlighet til alle levende vesener, og det er derfor jeg elsker deg Jonta.