Går i aktiv behandling i DPS ifm personforstyrrelse.

Jeg er generelt ingen forstander av medisinering, og det er ingen medisiner som hjelper med sinnslidelse på diagnosen annet enn å dempe symptomer i perioder. Uansett, vært inne siden i sommer med selvmordstanker og forsøk, akutt ambulant team, og stadig spurt i små perioder noe som kam dempe angsten som tar overhånd, og spurt om antidepressiva en periode.

Kun fått kvetiapin, som ikke er til mye hjelp. Gått greit en stund, men tilbake til 0.

Er klar over at medisiner ikke er løsningen, men akkurat nå når kroppen et bristepunkt av nervøsitet og angst og uro. Sover nesten ikke, konstant tankekaos.
Spør om hjelp og medisiner, fastlrge henviser til DPS. DPS nekter og sier kvetiapin bør hjelpe nok. Har spurt i peripder siden sommeren om noe, og blir stadig nektet. Liker ikke spørre, for føler meg sett ned på som en rusmisbruker som spør etter sterkere midler.

Virker som hele Norge enkelt får piller skyvd i trynet, mens jeg som aktivt ønsker ta livet mitt og trygler om hjelp kun får en kvetiapin om dagen som om det har nevneverdig effekt på en 100kg muskuløs kar som ikke klarer sitte alene og stille med tankene.

Hvordan kan jeg insistere og kreve noe kortvarig medisinsk oppfølging i form av beroligende eller lignende?

Piller blir ikke kasta i trynet på folk, hvertfall ikke de pillene du fisker etter. Quietapine er beroligende piller, men ikke avhengighetsskapende benzo. Det høres ut som at du følges opp riktig.. Men jeg forstår frustrasjonen din for når man har det vondt vil man helst ruse det vekk men det er ikke behandling av problemet.

Fikk 1 mg valium der som om det sku gi noen som helst virkning.

Hm det høres ikke bra ut ts. Har du noe journalført rushistorikk? Dersom det er tilfellet kan det være årsaken. Da vil de ikke risikere at du ramler utpå igjen. Annet enn det så går det kanskje litt på alder også? Om du er veldig ung ønsker kanskje legene å forsøke i det lengste uten vanedannende medisiner? Er du innlagt på døgn nå eller går du i poliklinisk behandling? Om du går poliklinisk så kan det jo være at du feks går til en psykolog, og psykologer kan vel ikke skrive ut resepter så vidt jeg vet.

Kanskje du må ta en runde til hos fastlegen. Forsøk å tegne og male et så oppriktig bilde av situasjonen du nå står i og si ting akkurat som de er. At du føler at nå tipper det over om du ikke får hjelp mot angsten og uroen. Det kan jo også bli vanskeligere å nyttegjøre seg behandling om du nå har det så tøft hele veien at du ikke sover skikkelig, går rundt med konstant angst og uro.

Det kan feks være at fastlegen setter deg på anti depressiva da enkelte av disse hjelper godt mot både angst, uro og tankekjør. Det kan ta litt tid for de å virke, alt fra en uke til 4 uker eller litt mer. Alt dette må du få tatt med fastlegen, si at dere må finne en løsning og ikke gi deg. Noe må de finne som kan hjelpe, om du føler den du tar nå ikke hjelper nok. Kanskje kan du ta den på kvelden for å sikre søvn også ta antidepressiv når du står opp?

Min erfaring med dps er at de hater alt av medisiner og piller. Med piller blir jo mindre jobb på de.

@TS: det er ikke uvanlig at DPS seponerer angstdempende, dette er nesten praksis. En av argumentene du sikkert har hørt er "at få får du bedre kontakt med følelsene dine"...

Det ligger noe i det, hvis man har stått på benzodiazepiner i mange, mange år så kan man havne litt "i tåka". Trenger ikke være stort forbruk.

Har du rus i journalen din, hvilken avdeling på DPS hører du til, og hvor lenge har du gått dit nå?

Nå er vel kanskje de fleste dps'r i landet belemret med ventetid, eller de må skyffle ut pasienter som egentlig hadde trengt noen uker til om de får inn akutttilfeller som må få rangen, så jeg tror kanskje det du sier faller på egen urimelighet? Selv har jeg flere ganger hørt medpasienter si det motsatte, at de føler de blir satt på for mye medisin ved innleggelse, slik at de føler seg nummen, tung i kroppen og lat i hodet. Pleier ikke å følge opp slike utsagn så jeg vet jo ikke hva de står på, kan kanskje være komboen som gjør det? Men jeg tror ikke at dps kniper på pillene for å sørge for egen jobbsikkerhet. De har sikkert en faglig begrunnelse når de bestemmer medisinering. Dog er jo leger også bare folk, så de kan trenge litt hjelp og veiledning, at pasienten gir en så korrekt beskrivelse av sine problemer og omfanget av dem slik at legen kan finne korrekt medisinering.

Noe jeg selv har sett på dps døgn er at det ofte blir mest kontakt med primær kontakt eller hjelpepleiere eller sykepleiere. Overlege, psykiater ser man sjeldent noe til, derfor kan problemer bli underkommunisert. Pasienten forteller om problemer til dagkontakt, som bringer det til primærkontakt som så snakker med medisinansvarlig som igjen tar saken om med overlegen. Ikke sikkert alt kommer korrekt fra da.

Kvetiapin kan man få i flere hundre gram, jeg får kun 25mg. Derav lite efdekt.

Jeg er klar over at benzo og alt av piller generelt ikke er en løsning, og helt enig. Man må jobbe fra bunnen av. Problemet er at nå de siste ukene så føles det ut som noen har en pistol i ansiktet, med fysisk kvalme, frykt, angst og uro. Konstant nervøs. Nervøsiteten i seg selv er nok til å ville avslutte livet for den saks skyld. Ikke at jeg har en aktiv plan om det forøvrig, så ingen blir bekymret. Men de onde tankene returnerer stadig vekk.

Er diagnostert med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse nå i sommer.

Har ingen rus på historikken. Om jeg vil ruse meg eller ha tak i det får jeg tak i det selv. Det er ikke problemet. Jeg er en oppegående kar, har klart meg bra i livet ellers, så misbrukpotensialet er veldig lavt.

Ellers har jeg gått fast på tramadol 50mg daglig ved behov i 2 år på grunn av en skade fra jobb. Får redept fornyet elektronisk ved behov. Og bruker det faktisk bare ved behov. Noen dager på rad, plutselig flere uker uten. Så jeg vil jo heller si jeg har god selvkontroll på avhengighetsskapende medisin på journalen...

Du kan øke doseringen fra 25 til 50 eller 75.

Jeg forstår TS veldig godt. kvetiapin er ikke noe særlig mot angst. Joda, det hjelper når man skal sove, men ellers er det ganske ubrukelig som angstmedisin i så lave doser. Ikke at jeg anbefaler deg å ta mer heller.

Jeg har vært i samme situasjon selv. Det skal virkelig stå dårlig til før man får utskrevet benzo, det har jeg også opplevd. Men bare ta å prøv igjen. Prøv å legg det frem på en fin måte, si at du er klar over farene, men at du har lyst til å prøve og at det er ytterst nødvendig. Jeg har fått mast til meg noen brett med sobril på DPS’n og stesolid av fastlegen ved en senere anledning.

Høres ut som du har det skikkelig vondt. Det er forferdelig å ha det sånn. Håper du får den hjelpen du trenger snart. Er selv inni systemet, vet at det kan kjennes håpløst ut til tider. Håper noen tar deg på alvor snart. Det fortjener du.

Men vet du hvorfor du får disse følelsene? Akutt angst osv..

Hvorfor er du redd for å være alene? Hvor gammel er du?

Godt forslag, men det er tvilsomt årsaken. Leger skriver ut ting som kan ta livet av deg hele tiden. I så fall burde man bli informert om det. De er nok hovedsakelig redde for misbruk. Det veldig dumt for de som virkelig trenger det i perioder. Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse er ikke enkelt å leve med, jeg synes du fortjener en pause når angsten står på som verst. Man må i hvert fall få en sjanse til å opparbeide seg tillit hos behandleren ved å vise at man klarer å ha et fornuftig bruk.

Litt av problemet her er også at du har fastlegen og psykologene på to forskjellige sider. Fastlegen vil kanskje ikke gi deg noe som potensielt kan ødelegge for behandlingen din, mens psykologen mener det er opp til fastlegen. En av de må nesten ta en avgjørelse på det.

Ikke vær redd for å prøve igjen hvis det er så ille at du vurderer selvmord. Heller potensielt misbruk enn grava spør du meg. Vær ærlig og ydmyk. Ingen vits i å hisse seg opp. Leger liker dårlig bessevissere og folk som kommer med trusler.


Håper dere finner en løsning

Hei!
Seroquel / Quetiapin / Kvetiapin er ikke et legemiddel jeg ville ha gitt til en psykisk syk pasient på dagen. Jeg har ikke inntrykket av at det fungerer så bra i forhold til depresjoner og lignende selv. Skal det fungere, så vil det isåfall være ved å dope ned deg slik at du blir for sløv til å gidde å tenke på ting.

Jeg foreslår at du forteller DPS at du sovner av Seroquel, og ikke får gjort ting midt på dagen, ettersom du blir for sløv til det. Derfor foreslår du at Seroquel kun brukes på kvelden for å få sove. Du nekter å ta Seroquel på dagen, fordi du sovner bare, og ødelegger nattesøvnen! Du ber om å få noe helt annet til depresjoner og søvnlidelser, fordi Seroquel gir uansett ikke ønsket effekt.

Kanskje dette er en vei du kan prøve deg på? Ikke faen om jeg selv tar Seroquel midt på dagen igjen. Per i dag bruker jeg Seroquel selv, 75 mg til å sove på kvelden. Det fungerer skikkelig bra! Jeg husker den gangen jeg var innlagt på psykiatrisk første gangen, helt frivillig. Da fikk jeg Seroquel på morgenen, midt på dagen, til middag og så på kveld. Gjett hvor mange milligram jeg fikk hver gang? 200!!!!! Og de forventet at jeg klarte å holde meg våken.

Aldri mer.

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er en grusom diagnose å leve med. Heldigvis går det an å jobbe seg ut av med tiden. Jeg har selv hatt diagnosen i rundt 15 år og vet hvor intenst og håpløst det kan være.
Det aller beste er om du ikke begynner på avhengighetsskapende medisiner. For eksempel så kan benzodiazepiner virke «dempende» der og da i begynnelsen men gi deg langt større plager over litt tid. Det er ikke noe som gjør sykdommen din bedre. Men som sagt så forstår jeg fortvilelsen din.

Om du hadde fått noe som hjalp mot angsten, ville du klart å få en ny runde med angst uten å ta medisinene? Det er mye psykisk her. Om medisinene blir noe du ikke kan klare deg uten så mister medisinene hensikten. Hvertfall hvis det er vanedannende medisiner det er snakk om.

Hvis du likevel absolutt vil ha noe dempende så vil jeg råde deg til å ikke virke «masete» eller desperat.
Går du i behandling? I så fall kan du si at beroligende medisiner kunne ha hjulpet deg til å gjennomføre behandlingen. Si at du vil leve et friskt og medisinfri liv på sikt, men at for å holde ut slik det er nå så må du ha noe for å dempe intensiteten nør det står på som verst.

Har du prøvd noen form for antidepressiva?

Ellers vil jeg råde deg til mest mulig fysisk aktivitet. Det kan hjelpe mer enn du aner. Spesielt turer i skogen for eksempel. Da får du i tillegg andre inntrykk og fokus bort fra indre kaos.

Husk å ha tro på at dette vil bli bedre. Det tar tid, men en dag vil du tenke at det var verdt det og ha er bedre liv

Ønsker deg lykke til og alt godt

Hvis du har ærlige grunner til at du fortjener å få medisinene du er ute etter så vil du, etter å ha tenkt igjennom det, kunne stille med argumentasjon som bygger på din oppfatning av situasjonen. Du kan jo godt spørre her inne, men det er jo til syvende og sist bare du som kjenner på følelsene du kjenner på.

Sett deg ned å tenk igjennom hva det er som gjør at du har som mål å få justert medisinene dine, ikke bare konkluder med at du har for mye angst og uro; men gå dypt i deg selv og reflekter nøye igjennom hva det er som gjør det uhåndterbart; er det legitimt så vil du kunne stille med gode grunner til at du trenger medisinene det er snakk om. - Vær mottagelig for en åpen samtale om fordeler og ulemper, lytt til hva som blir sagt og vis en genuin interesse for din egen helse. De prøver å hjelpe deg, så ikke gå inn i rommet med en oppfatning av at de slemme legene på DPS ikke vil skrive ut medisinene du trenger/vil ha.

Du vil ikke alltid få svarene du håper på, og det er akkurat derfor vi har folk som dedikerer liv og arbeid til å veilede deg igjennom prosessen for at du skal få det bedre. - Generelt sett vet de faktisk bedre enn deg, og hvis du lytter etter å ha spurt om hvorfor det ikke lar seg gjøre kan du komme til bunns i den tanken du har hengt deg opp i om at alle andre får piller kasta i trynet mens du går glipp av festen.

Det er vanlig å føle at man trenger beroligende men husk at det bare er en flukt og ikke behandling. Legen og dps er behandlere og skal ikke hjelpe deg å flykte. Når man bruker ting for å flykte utvikler det seg i tillegg raskt en avhengighet og eskalert misbruk og gateway misbruk.

Legen og dps ønsker deg det beste, selvom de ikke kan gi deg noe til ta vekk det vonde du går med. Det er det kun behandling som kan.