Tror du på skjebnen?
Ja, som tittelen sier: tror dere på at alt som skjer på jorden, i universet allerede «skrevet»? så klart har vi fri vilje, men er det vi velger allerede bestemt av en høyere makt?
Jeg personlig tror ja, våre valg, alt vi gjør er jo et produkt av den personen vi er og det vi har opplevd, så hvis vi sier vår fortid er «skrevet» fordi det allerede har skjedd, og vi husker det, og vi kan ikke forandre det, hvorfor er ikke vår framtid også «skrevet»?
vår fortid leder jo opp til vår framtid, og jeg tror alt som skal skje kommer til å skje. Så den eneste forskjellen jeg kan se mellom fortid og framtid, er at fortiden kan vi se, mens hva framtiden bringer er enda ukjent for oss, men ikke for universet / en høyere makt.
La oss si at om en time ringer det på døren, universet vet dette kommer til og skje, men for meg er det enda ukjent. Om en time legger jeg ut denne tråden, om den blir «flama» er allerede «skrevet», de personene som enda ikke har lagt seg, skriver innlegg på den måten de gjør, på grunn av de personene de er, og det de har opplevd gjennom livet, universet vet dette…
Om sirka en time, vet jeg det også, hadde jeg spolt tilbake i tid, og gjort akkurat det samme en gang til, hadde jeg fått akkurat den samme responsen, hadde jeg venta til i morgen, hadde jeg kanskje forandret framtiden drastisk, men jeg har jo ikke noe tidsmaskin, og jeg tror universet / gud, vet at jeg kommer til å poste den i natt.
Jeg tror alle organismer, alle bakterier, alt fra store til små ting i universet utvikler seg / går mot et allerede bestemt punkt. Vi har frie valg, men jeg tror de valgene vi tar, allerede er bestemt, at vi i det hele tatt ble født, har vært bestemt i milliarder av år. ingen kan regne ut dette kompliserte mattestykket, med alle menneskene og alt de har i hodet sitt, alle organismene på jorden, alle faktorene, alle egenskapene / følelsene osv. til alt på denne jord. Eller alle molekylene i hele universet, men jeg tror det er bestemt hva framtiden vil bringe for hvert enkelt sandkorn til hvert menneske på denne jorden.
På samme måte vi kan regne ut at en asteroide kommer til å treffe jorden om et par år. Kort oppsummert mener jeg, alt som kommer til og skje, er bestemt av det som allerede har skjedd. Alle små / store ting som har skjedd, har ledet opp til her vi nå er, på samme måte som det som skjer nå, leder opp til det som kommer til å være om 100 år. Jeg tror alt skjer for en grunn.

(Jeg er veldig intresert i andres synspunkter på dette temaet)

Jeg tror kanskje på skjebnen...
Jeg tror at fra partiklene i universet begynte å bevege seg etter the big bang så hadde de ikke noen annen vei å gå en den veien de nå går.. Derfor ser universet ut som det gjør... Altså, hvis jeg kaster en stein i verdensrommet så kommer den til å gå den veien den må gå, man kan regne det ut med matte, men å kalle det "steinens skjebne" syns jeg er litt rart..

På samme måte så fra den første livsformen kom til livet på jorda så kunne man, om man hadde nok informasjon, bruke matte til å regne ut at jeg kom til å svare på denne tråden, og at det jeg kom til å svare var akkurat dette... Altså, hvis jeg putter en sulten løve i ett bur med en sau så kommer den sauen til å dø og bli til bæsj, men å kalle det "sauens skjebne" syns jeg er litt rart. Det er jo "enkelt" å regne seg frem til om man har nok informasjon..

Så jeg tror også at ting skjer for en grunn, men jeg tror grunnen er så enkel som at 1+1=2 Altså, om jeg kaster en stein mot nord så kommer den ikke til å gå sørover, og det er det en grunn til, men den grunnen er så enkel som at 1+1=2...

Nei.


[color=white]10tegn[/color]

Fri vilje er en menneskeskapt illusjon. Alle våre tanker og handlinger er resultater av allerede utført nerveaktivitet i hjernen. Så en absolutt fri vilje eksisterer ikke, da valget allerede er tatt før vi velger å gjøre det. Hva individet ellers legger i fri vilje kommer an på personens generelle tilnærming til livet og omgivelsene sine. Jeg tror på ingen måte at historien (fremtiden) er skrevet og at alt skjer i henhold til en eller annen mesterplan. Alt som hender er resultater og konsekvenser av valg man tar og tilfeldigheter som rammer en. At det er "skjebnen" som vil at noe skal skje er kun en tankegang som enkelte individer velger å tenke, og er mer eventyr enn noe annet.

Dersom du introdueserer en allmektig entitet, så har vi ikke fri vilje - hvis noen vet nøyaktig hva vil gjøre, og med overlegg har skapt oss akkurat slik at vi vil gjøre nettopp det, så er våre valg tatt av skaperen, ikke oss selv. Dette er et av de største ballesparkene du kan gi kristendommen og islam.
Klassisk fysikk tilsier at det er umulig å forutsi universet analytisk på grunn av mangelegemeproblemet. Så, om alt i prinsippet var skrevet i sten fra universets begynnelse, så ville ingen noensinne kunne forutsi alt da det ville kreve mer regnekraft enn universet kunne inneholde. Det er et alvorlig skudd for baugen for idéen om en skjebne. Så kom kvantemekanikken og henrettet idéen i alles påsyn: ikke bare ville det være umulig å vite alt i et determiniustisk univers, men universet er ikke deterministisk. Tvert imot, på sitt mest grunnleggende nivå er universet preget av genuine tilfeldigheter og usikkerhetsrelasjonen.

Nå, å innføre en gud/skjebne/bevissthet/whatever inn i denne røra er bare å flytte problemet. For hva med guden selv? Vår forståelse av kosmos tilsier at vi mennesker oppstod ved en tilfeldighet i en ubetydelig avkrok av en uanseelig liten galakse. Og dette universet vi bor i, det oppstod av seg selv og vil bli tvunget i kne av termodynamikkens ubønnhørlige lover om noen skarve milliarder års tid. Alt i alt er fremtidsutsiktene dystre og tilværelsen synes nokså meningsløs fra fysikkens perspektiv. Det er da man må ty til filosofien, og å innføre overnaturlige finurligheter for å få et penere svar på visse spørsmål, det er ingenting annet enn intellektuell latskap.

Jo, men allvitenhet, allmektighet og fri vilje er faktisk gjensidig utelukkende. Anta at en allmektig gud finnes og at han skaper universet slik som han føler for. Han sørger for at du blir skapt, og at du blir skapt akkurat slik. Alle de forhold som vil forme deg som personlighet legger han til rette. Han vet, lenge før hjan skaper deg, akkurat hvilke situasjoner du vil havne i i løpet av livet og hvordan du vil handle. Hvis han ville, så kunne han ha skapt det bittelitt annerledes slik at du hadde reagert på en annen måte. Men det ville han ikke; han ville at du skulle handle slik du gjorde, derfor skapte han deg akkurat slik. Og se! Du gjorde akkurat det!

I en slik sammenheng har du ikke fri vilje. Guden har gjort alle dine valg for deg. Du blir som et dataprogram; du utfører instrukser slavisk. Datamaskinen vet ikke hva neste linje er før den kommer,den bare gjør det den er programmert til å gjøre. Dersom det finens en allmektig skaper, så er vi alle sammen bare ferdigprogrammerte roboter. Vi tror vi tenker selv, men det er guden som har plantet alle våre tanker, og hadde han villet ha noe annet, vel, så fikk han skape det. Universet blir en opptrukken klokke. Man kan fint ha en skaper og likevel ha fri vilje, men da kan ikek skaperen være allvitende, og man har mulighet til å gjøre noe skaperen ikke hadde forestilt seg.

Nå, grunnen til at idéen om fri vilje og en allmektig skaper er et ballespark mot de store religionene er at disse også har en idé om helvete. Så, guden skaper deg slik du er, han vet at du kommer til å handle "slemt" og han kunne ha unngått det ved å skape deg litt annerledes. Du har aldri noen sjanse til å ikke havne i helvete, for din skjebne er å bli "slem". Skjønner du? Det er en heslig, grusom og grotesk vrangforestilling som kun forkvalede mennesker kan godta. De troende velger derfor å ikke tro på det det tror på! Det er en fantastisk selvmotsigelse, men istedene for å følge tanken til sin logiske konsekvens, så finner de opp noe vissvass og setter seg fast på halvveien med en konklusjon som ikke er logisk stringent. Men, så lenge de ikke tenker for hardt på akkurat det, så slipper de å komme til den ubehagelige konklusjonen (enten tar de feil, eller så er guden deres en syk jævel) og alt er såre vel. Altså, et ballespark, og bare en mental kastrasjon kan redde dem fra uløkka.

Du har jo rett i at alt som har skjedd før nå, har ledet opp til der vi er nå, og at det vi gjør nå, kommer til å ha konsekvenser for mennesker om 100 år, men det er vel ikke nødvendigvis skjebnen? Jeg tror ikke noe skjer for en grunn, og hvis du ikke tror på en høyere makt, så har du heller ikke noe grunn til å tro det. Og alt det med at man kan regne ut at en asteroide kommer til å passere jorda har jo hvert fall ingen ting med skjebnen å gjøre, det har jo med fysikk og matematikk å gjøre. Det er det samme som å tro på skjebnen fordi vet du får besøk av en venn du har avtalt skal komme på besøk.

Universet og naturen er den høyere makten i mitt hode hvertfall, ikke noe gud eller lignende.
Men on topic, så tror jeg ikke på skjebnen. Tror alt er en eneste stor smørje av tilfeldigheter, everywhere.

Nei jeg tror ikke på skjebnen, jeg tror at alt "sett utenfra" er tilfeldig, men at når man "ser på ting innefra" så er det ikke tilfeldig. Eller sagt litt annerledes, jeg tror at om man kunne spolt hele universet tilbake til før start, og satt det hele igang på nytt, så tror jeg at universet ville blitt annerledes. Annerledes på den måten at at livet slik vi kjenner det i dag fortsatt ville ta form, men ikke på samme sted og tid, men under like forutsetninger.

Så nok en gang nei, ikke skjebnen, men det som skjer, skjer fordi det vil skje når forholdene ligger til rette. Akkurat som snøen vil smelte når det blir varmere i luften, det finnes en naturlig forklaring på alt, selv om vi ikke kan forklare alt enda.

Umulig å forutsi, ja, enig, det krever som du sier umulige mengder informasjon. At det ikke er deterministisk må jeg si meg uenig i, kan ikke se for meg at noe skjer bare av seg selv. Hva mener du med genuin tilfeldighet og usikkerhetsrelasjonen?

http://en.wikipedia.org/wiki/Uncertainty_principle
Jeg skrev litt om dette i en tidligere tråd;
http://freak.no/forum/showthread.php...highlight=kaos

Bottom line: stikk i strid med populære oppfatninger er universet ikke grunnleggende deterministisk. Det ville ha vært determinsitisk, men kaotisk hvis Newtons mekanikk var det som lå til grunn, men slik er det ikke. Man kommer ikke utenom kvantemekanikken, og da er det tilfeldigheter med i spill. Ikke slike kvasietilfeldigheter som oppstår fordi vi mangler regnekraft til å forutsi fremtiden godt nok, men ekte tilfeldigheter som tilsier at vi ikke kan vite svaret på forhånd fordi spørsmålet er meningsløst.

Besvarte det spørsmålet ditt?