Jeg blåggggggget litt om dette tidligere. Kan like gjerne poste det her.
De 7 dødssyndene får i dag akkurat den pressedekningen Schau forventet. Norge i dag oppfordret til boikott av programmet samt at annonsørene skulle presses til å trekke sponsormidlene gjennom trusler om boikott. Alt dette på grunn av at programmet angivelig driver harselas med synden og Jesus. Da disse menneskene, som så gjerne ønsker å regulere andre menneskers medietilbud, har forstått at å rope på sensur på religiøse grunnlag er tabu etter Muhammedstriden (hvor Norge i dag ikke hadde de helt store problemer med å tilpasse seg synet som ytringsfrihetsabsolutister fordi det passet med deres islamnegative syn), har de valgt å omfavne markedskreftene i stedet. Sensurkåthet er sensurkåthet - programmet går sent på kvelden og man velger selv om man vil se på det. Det moderne pluralistiske samfunnet skal være åpne for alle mulige uttrykksformer, inkludert Schau sine. Men det de gjør ligger helt greit innenfor det jeg mener bør være lovens rammer for sensur - å oppfordre til boikott og kontakt av annonsører er tross alt en utvidelse av ytringsfriheten det også. Jeg liker bare ikke sensurkåtheten som åpenbart ligger under overflaten. Særlig formuleringene på idag.no som oppfordrer [de kristne leserene] til å stikke kjepper under beina for et program de aldri har sett og neppe ville kommet til å se, er urovekkende:
TV-programmet driver grov harselas med synden, og dens konsekvenser. Den gjør narr av Jesu lidelse på korset, og er en samling vulgære handlinger. Ikke hør på dem som sier at programmet "reiser en viktig debatt" og er "et bidrag i debatten om kristendommmen".
Klassisk kontrollerende retorikk - de avfeier alle muligheter om programmets teologiske/samfunnsnyttige relevans og oppfordrer indirekte til å erklære noe som uønsket
uten å noensinne ha sett det. Hvis programmet er så pokkers ille, hadde det kanskje vært like greit å oppfordre folk til å se en episode, som uten tvil hadde sendt til rasende til telefonen for å klage til annonsører og TV2 Virkemidlene minner meg om et klassisk autoritært regime, selv om det faller pent og pyntelig innenfor ytringsfrihetens grenser - det er lite tvil om hva slags samfunn det hadde vært, hvis idag-redaksjonens smaksvariant av kristendom hadde dominert styresmaktene. Hadde folk faktisk sett programmet, så spørs det om de hadde vært like klare for å kjempe for å få det av lufta.
Nye tider, nye virkemidler. Det er spennende å se hvordan en tradisjonelt konservativ gruppe har tilpasset seg moderne tider hvor ytringsfriheten har blitt normen. Å gå etter annonsørene er et interessant grep - fordi det gjør nok et spørsmål synlig: Hvilken rolle skal pengene spille i ytringsfriheten? Profittbaserte media som TV2 ville aldri kunnet vise noe som var kontroversielt, som tvang folk til å revurdere synspunkter, og Gud forby, religiøse dogmer hvis det var en tilstrekkelig stor gruppe som var klar til å true sponsorer ved første overflødige pulsslag på lørdagskvelden (eller her - torsdagskvelden). De store firmaene har selvsagt ingen moralsk samvittighet i praksis. Maksimering av profitt er først og fremst hovedagendaen til de store, mangegrenede firmaene som Coca-Cola. Dette betyr at ved en tilstrekkelig mengde trusler om boikott, så vil de trekke seg. Forbrukermakt går her utover ytringsfriheten i kommersielle kanaler, hvis dette går for langt. Rasjonell debatt spiller ingen rolle, så lenge en tilstrekkelig stor folkemengde klarer å hisses opp til å sende boikottmeldinger vil programmet gå av lufta i en verden hvor alle firmaer er livredde for å trampe på tær. Ironisk nok går det ikke an å glede alle, siden det nå oppfordres til boikott 'av firmaene som trakk seg[/i]. I noe tilfelle spørs det ikke om det ikke blir mest med kranglingen her - boikott har skjelden fungert som virkemiddel utover trusselen om boikott. Kruttet er brent opp og Schau får enda flere seere på grunn av oppstyret.
Og nu - til selve programmet. De sju dødssyndene er fantastisk. Serien virker på flere nivåer:
Det mest åpenbare er klovnen Kristoffer. Kristoffer virker på meg som en meget real fyr, ikke spesielt skummel eller aggressiv. Selv om det ikke alltid kommer helt til syne, har mannen en fin balanse av fandenivold-holdning og intellektuelle aspirasjoner. Når denne fyren utsetter seg for alt mulig rart, så blir det rett og slett bare hylende morsomt. Når Schau er livredd for å vise en latekskopi av penisen sin til kamera, ler jeg like mye av sympati som av den absurde situasjonen hvor han utvider kroppsoppfatningen sitt til en plastbit. Mye av det som gir latterkick er harmløst fra et moralsk perspektiv, enkle øyeblikk hvor kjemien på skjermen stemmer perfekt og Kristoffer som en stadig mer motvillig forsøkskanin formidler hvordan han føler situasjonen.
På et dypere plan virker serien også svært godt. Vi konfronteres med den gamle oppfattelsen av synd som fremdeles eksisterer hos mange mennesker. Her er det mange måter å se på seriens eskapader: Det kan ses på som et angrep på kirken fordi den har blitt for svak, fordi synden har forsvunnet fra Statskirken, hvor bare de positive aspektene av kristendom presenteres, hvor norske prester ikke lenger tror på helvete og homofile ekteskap er på vei inn (har personlig ikke noe imot denne utviklingen, siden jeg ikke er kristen, men å kalle alle som er skeptiske fundamentalister blir feil). Den kan sees på som en nådesløs kritikk av det moderne samfunnet, hvor de sju dødssyndene er noe de fleste, uavhengig av religion, kan se på som allmenne moralske rettesnorer: Det er lite tvil om at f.eks. overdrevent fråtseri fører til problemer her på jorden, såvel som (mer kontroversielt) i etterlivet. Særlig det amerikanske samfunnet fikk her i første episode så pukkelen passet. I tillegg kan den sees på som, i høyeste grad, religionskritikk. Den hevnefulle Gud presenteres gjennom faktabiter som bla. tar for seg Sodom/Gomorra og serien stiller spørsmål om ikke noen av syndene ikke burde være å anse for synder (er det virkelig problematisk at menn kler seg ut som kvinner? Den konservative agendaen er tross alt ganske dogmatisk). Seeren tvinges dermed til å spørre seg selv om kristendommen virkelig, enn om i utvannet form, ikke burde kastes på hodet ut av landet. Spørsmålene som oppstår mens man ser på Schau støpe plastpenis og operere haka varierer veldig basert på seerens eget utgangspunkt. Programmet er fremdeles først og fremst for de som liker Schau og hans prosjekter, men det er på ingen måte blottet for intellektuell verdi.
I tillegg er Schau sjokkerende fordi han går såpass langt. Han gjør permanente inngrep på kroppen sin, han erklærer sin egen sjel for fortapt, han filmer sine mest intime øyeblikk - ting som kan sies å være hellige selv i et sekulært samfunn - for underholdning. Er det dog ikke akkurat disse tingene vi alle sammen gjør? De fleste gjør ting som i følge ordtro religion kan fordømme oss, de fleste er misfornøyde med sider av seg selv og svært mange tar plastiske operasjoner for å fikse på disse fysiske bagatellene som under overflaten er isberg-massive mentale floker og nevroser. De mest intime øyeblikk er offentlige i dag, med facebook og blogger som de mest naturlige ting. Enten du vil eller ikke, så havner du på offentlig beskuelse gjennom andres innlegg og bilder.
I kveld er han tilbake på TV og jeg trenger vel neppe å si annet enn at jeg gleder meg som en unge. Død over sensuren.
jobba 3 år med den serien xD
, ny episode og greier.. 
